Ot.prp. nr. 59 (2003-2004)

Om endringer i straffeloven, straffeprosessloven og sjøloven mv. (fast promillegrense og avholdspliktregler for større skip, et eget straffebud mot tortur, forklaringsplikt for ansatte i finansinstitusjoner mv.)

Til innholdsfortegnelse

4 Avholdspliktregler for større skip

4.1 Bør anvendelsesområdet for avholdsplikten utvides?

4.1.1 Gjeldende rett

Personer som tjenestegjør på norske skip med passasjersertifikat, er i dag underlagt regler om avholdsplikt, jf. avholdspliktloven § 9 og nærmere regler nedfelt i avholdsforskriften. Forbudet gjelder i tjenestetiden samt i et tidsrom av 8 timer før tjenestetiden begynner.

Hvilke skip dette er, ble omtalt slik i høringsnotatet side 17:

«Hva som regnes som 'skip', er ikke klart definert i norsk rett. I juridisk teori og praksis har det likevel utkrystallisert seg en festnet oppfatning av hva som går inn under begrepet, nemlig flytende innretninger beregnet på og i stand til å bevege seg på eller gjennom vannet, av en viss størrelse og hvor formålet er transport. Skipsbegrepet volder få problemer i forholdet til avholdspliktloven, ikke minst på grunn av avholdsforskriften og det bakenforliggende formålet - sikkerhet ved passasjerbefordring.

Hvilke skip som er norske, er regulert i sjøloven § 1 første ledd. Et skip regnes som norsk når '... det ikke er innført i et annet lands skipsregister ...' og det i grove trekk er en overvekt av norske eierinteresser i skipet. Norske skip med største lengde 15 meter eller mer skal registreres i skipsregisteret eller i norsk internasjonalt skipsregister, jf. sjøloven § 11 annet ledd første punktum. Man kan legge til grunn at et skip av en slik størrelse er norsk dersom det er registrert i et av de to nevnte registrene.

Kravet om passasjersertifikat gjelder som hovedregel for alle skip med mer enn 12 passasjerer, jf. forskrift 15. juni 1987 nr. 506 om besiktelse for utstedelse av sertifikater til passasjer-, lasteskip og lektere og om andre besiktelser m.m. (sertifikatforskriften) § 6, gitt i medhold av sjødyktighetsloven. Kravet gjelder dessuten visse fartøyer med 12 passasjerer og mindre, jf. sertifikatforskriften § 6 annet ledd. Sertifikatforskriften har også regler om andre typer sertifikater for retten til å drive passasjerbefordring. I avholdspliktlovens forstand må trolig også sikkerhetssertifikat for passasjerskip, jf. sertifikatforskriften § 7, fartstillatelse, jf. sertifikatforskriften § 8, og tillatelse til begrenset passasjerbefordring, jf. sertifikatforskriften § 41, likestilles med passasjersertifikat.»

Om hvem avholdsplikten gjelder for uttalte departementet:

«Avholdspliktloven § 9 første ledd åpner for å gi regler om avholdsplikt for 'dem som tjenestegjør' på skipet. Det skilles således ikke mellom de som har tjeneste av vital betydning for sikkerheten til sjøs, for eksempel kapteinen, og de som ikke har en tjeneste av slik betydning, for eksempel rengjøringspersonalet. Ønsket om å øke edrueligheten blant skipets mannskaper synes å begrunne regelens personelle virkeområde, jf. Ot.prp. nr. 54 (1936) Om (ny) lov om pliktmessig avhold fra alkoholnytelse i visse stillinger s. 9.»

Om de øvrige betingelser for avholdsplikten, het det i høringsnotatet:

«Avholdsplikten gjelder i tjenestetiden i sjøen, ikke for opphold mens skipet ligger i havn. Den gjelder også i en periode på 8 timer før tjenesten begynner. Alkoholinntak før dette tidspunktet kan også rammes, jf. avholdsforskriften § 2. Det er da et vilkår at alkoholkonsentrasjonen i blodet overstiger 0,5 promille, eller at en har en alkoholmengde i kroppen som kan føre til en så stor alkoholkonsentrasjon.

Forbudet omfatter alkohol eller annet berusende eller bedøvende middel, unntatt øl som ikke inneholder over 2,5 volumprosent alkohol, jf. avholdsforskriften § 1 første ledd.

Det gjelder ikke et generelt medvirkningsansvar etter avholdsforskriften. Visse former for medvirkning er imidlertid skilt ut som selvstendige straffbare handlinger, jf. avholdsforskriften § 4 annet ledd som gir avholdspliktloven § 8 tilsvarende anvendelse. Avholdspliktloven § 8 rammer den som under utøvelse av næring ved å drive herberge eller bevertningssted, eller den som tjenestegjør der, medvirker til overtredelse av forskriften.

Både forsettlig og uaktsom overtredelse av avholdsplikten er straffbar. Når det gjelder kravet om kjennskap til at tjeneste forestår, er det likevel et krav om forsett.

Avholdsforskriften inneholder strafferettslige regler for norske skip. I mangel av en særregel om reglenes geografiske virkeområde, skal straffeloven § 12 legges til grunn, jf. straffeloven § 1 første ledd.»

4.1.2 Fremmed rett

Verken i Danmark, Finland eller Sverige har man særskilte regler om avholdsplikt for personer som tjenestegjør til sjøs.

Om internasjonale regler om avholdsplikt til sjøs, se punkt 3.3.2.

4.1.3 Forslaget i høringsnotatet

Avholdspliktloven forbyr flere yrkesgrupper å nyte alkohol i tjenestetiden. Av forarbeidene går det frem at det ble vurdert å nedfelle avholdsplikten for dem som tjenestegjør om bord på norske passasjerskip i loven selv, samt å utvide anvendelsesområdet til å gjelde alle norske skip. Dette ble imidlertid ikke foreslått. Man ønsket først å høste erfaringer med et forbud nedfelt i forskrift gitt med hjemmel i avholdspliktloven. De fleste høringsinstansene var negative til en slik forskrift. I Ot.prp. nr. 54 (1936) Om (ny) lov om pliktmessig avhold fra alkoholnytelse i visse stillinger side 9 heter det:

«De innhentede uttalelser gikk forøvrig i det vesentlige ut på at edruelighetsforholdene ombord på våre passasjerskib stort sett er meget gode. Praktisk talt alle rederier har for besetningen på sine passasjerskib utferdiget instrukser om et visst avhold fra alkoholnytelse, de fleste endog absolutt forbud. Disse bestemmelser, hvis overholdelse kontrolleres nøie, har i praksis vist sig å funksjonere meget tilfredsstillende. Det må videre antas at en instruks fra rederiets side, hvis overtredelse regelmessig vil ha tap av stilling til følge, virker med sterkere press på besetningen og vil bli respektert mere enn et lovfestet forbud, hvis overholdelse vanskelig kan kontrolleres.

Forholdene om bord på et passasjerskib kan heller ikke uten videre sammelignes med forholdene i landtransporten. En sjømann må opholde sig ombord og være ferdig til tjeneste døgnet rundt. Forbudet vil for ham gjelde ikke bare hans egentlige arbeidstid, men også hele hans fritid og derfor medføre et langt større inngrep i den personlige frihet enn for en tilsvarende tjenestemann på land.»

Ved kongelig resolusjon 12. november 1937 ble det gitt en forskrift om pliktmessig avhold for den som gjør tjeneste om bord på et norsk passasjerskip. Forskriften ble 11. oktober 1963 erstattet av avholdsforskriften. Siden har det ikke vært gjort regelendringer på dette området. Departementet ga i høringsnotatet 20. august 2003 uttrykk for at hensynet til sikkerheten til sjøs kan tilsi at avholdsplikten nå bør lovfestes og utvides til å gjelde alle skip som brukes i næring. Også lasteskip og fiske- og fangstfartøy vil kunne representere en betydelig fare for miljøet og for andre skip.

4.1.4 Høringsinstansenes syn og departementets vurdering

Flesteparten av de høringsinstansene som har merknader til reglene om avholdsplikt, uttrykker generell støtte til departementets forslag. Det er Nærings- og handelsdepartementet, Hålogaland lagmannsrett, Riksadvokaten, Den Norske Advokatforening, Fiskebåtredernes Forbund, Norges Fiskarlag og Norges Rederiforbund.

Sunnmøre og Romsdal Fiskarlag går mot forslaget. Når promillegrensen settes så lavt som 0,2, mener fiskarlaget at det ikke samtidig er behov for regler om avholdsplikt.

Departementet foreslår regler som i hovedsak samsvarer med det som ble foreslått i høringsnotatet.

Forskjellen mellom å ha 0,2 i promille og ikke å være påvirket overhode vil riktignok normalt være relativt liten. I motsetning til promillegrensen gjelder imidlertid avholdsplikten 8 timer før tjenesten tiltres, samt under utøvelse av tjenesten. Den holdningsskapende effekten og derved innvirkning på sjøsikkerheten som avholdspliktregelen antas å ha, bør heller sees som et verdifullt supplement til promilleregelen.

4.2 Nærmere om avholdsplikten

4.2.1 Hvilke typer av skip bør avholdsplikten gjelde for?

4.2.1.1 Forslaget i høringsnotatet

Departementet drøftet på side 19-20 i høringsnotatet hvilke typer av skip avholdsplikten bør gjelde for:

«I dag gjelder avholdsplikten grovt sett bare for dem som tjenestegjør på skip med mer enn 12 passasjerer. Ut fra formålet om å styrke sikkerheten til sjøs bør etter departementets syn flere skip være omfattet. Spørsmålet er om alle båttypene bør omfattes eller bare noen.

En mulighet er å trekke en grense mellom skip som brukes i næring og skip som brukes i fritidsøyemed. En avgrensning av avholdsplikten mot fritidsskip vil harmonere med andre avholdspliktregler. Departementet viser til at avholdsplikten i andre samferdselsgrener bare gjelder for yrkessjåfører, (...). For førere av fritidsskip foreslås det derfor ingen avholdsplikt i tillegg til promillegrensen på 0,2.

Skal avholdsplikten gjelde for alle båter i næring, vil man også ramme enkelte som i dag faller inn under betegnelsen småbåter. Det gjelder både de som faller innenfor promillegrensen på 0,8 og de som faller utenfor denne grensen, dvs. båter som ikke har motor som fremkomstmiddel, typisk robåter, og de minste seilbåtene, jf. småbåtloven § 33. For den sistnevnte gruppen gjelder bare det generelle kravet i småbåtloven § 32 om skikkethet. Spørsmålet er om alle småbåter som brukes i næring, bør omfattes av avholdsplikten.

Skadepotensialet er større for småbåter som brukes til passasjertransport enn annen næringsvirksomhet. Ikke bare andres liv og helbred utsettes for fare, men også båtens egne passasjerer. Gjeldende avholdspliktregler synes også å bygge på at sikkerhetsbehovet til sjøs er særlig stort ved passasjertransport.

At enhver småbåt som brukes til passasjerbefording skal omfattes, synes likevel for strengt. Departementet går derfor inn for å avgrense i forhold til de båtene som har et meget beskjedent skadepotensial og således ikke omfattes av promilleregelen i småbåtloven § 33. For disse båtene antas det generelle kravet om skikkethet å være tilstrekkelig for å ivareta sikkerheten til sjøs - selv ved bruk i næring.

De fleste båtene vil nok enten tilhøre næringsflåten eller fritidsflåten. Det kan imidlertid ikke ses bort fra at enkelte skip som brukes i næringsvirksomhet, også brukes til rekreasjonsformål, for eksempel mindre fiskebåter og småbåter som brukes til passasjertransport. Departementet legger til grunn at bruken i det enkelte tilfellet må være avgjørende for hvorvidt avholdsplikten skal gjelde.»

4.2.1.2 Høringsinstansenes syn og departementets vurdering

Fiskeridepartementet og Motorbåtførernes Avholdsforbund stiller seg positive til den foreslåtte avgrensningen. Det gjør også Politidirektoratet og Nordisk Skibsrederforening. De to sistnevnte peker imidlertid på at bestemmelsen som angir hvilke småbåter som omfattes, bør gis tilføyelsen «i næring».

Departementet går inn for å videreføre forslaget i høringsnotatet. Lovteksten foreslås imidlertid presisert i samsvar med merknaden fra Politidirektoratet og Nordisk Skibsrederforening.

4.2.2 Avholdspliktens personelle virkeområde

4.2.2.1 Forslaget i høringsnotatet

Om avholdspliktens personelle virkeområde uttalte departementet i høringsnotatet side 20:

«Som tidligere nevnt er formålet med avholdspliktloven å styrke sikkerheten til sjøs. Plikten bør derfor minst omfatte dem som har en funksjon av betydning for sikkerheten.

Dette er først og fremst den som fører skipet - på større skip kapteinen og navigatørene. Kapteinen styrer skipet i alle vanskelige situasjoner, for eksempel inn og ut av havner. Han har da kommandoen over navigeringen, og er her også overordnet losen. Muligheten for at kapteinen må 'på broen' gjelder hele døgnet, og da må han være raskt på plass. Han må trolig anses for å være i tjeneste døgnet rundt.

Dersom skipet har los om bord, bør også han være underlagt avholdspliktloven. Det vises til at formålet med avholdsplikten i store trekk er sammenfallende med formålet med lostjenesten, jf. lov 16. juni 1989 nr. 59 om lostjenesten m.v. § 1 som lyder:

«Formålet med loven er å sikre en effektiv lostjeneste, som kan bidra til å trygge ferdselen på sjøen og derigjennom verne om miljøet, samt medvirke til at Forsvaret kan løse sine oppgaver.»

Også andre om bord utfører tjeneste av betydning for sikkerheten til sjøs. De som utfører tjeneste som navigatører, har hånd om navigeringen av skipet, også selve styringen av det. På store skip utgjør dette flere personer - som regel tre (overstyrmann, førstestyrmann og annenstyrmann). Styrmennene har da normalt økter med fire timer vakt og åtte timer hvile. En åttetimers avholdsplikt vil dermed være det samme som en totalavholdsregel.

I høringsnotatet viste departementet videre til følgende tjenester (side 20-21):

«Maskinistens rolle er i dag å sørge for at skipets maskin fungerer, for eksempel ved å smøre maskinen og følge med om alt er i orden. På moderne store skip oppholder han seg normalt ikke i maskinrommet, men må komme seg raskt ned dit om noe inntreffer. Hans rolle fremstår som så sentral og betydningsfull for sikkerheten til sjøs at avholdsplikten også bør gjelde for denne yrkesgruppen.

Dekksmannskapet har ulike arbeidsoppgaver. Enkelte har større betydning for sikkerheten enn andre, for eksempel å passe maskinen og å ha vakter 'på broen'. I den grad dette er tilfellet, bør en avholdsplikt også gjelde for dem.

For øvrige yrkesgrupper om bord på skipet, synes ikke en avholdsplikt umiddelbart nødvendig av hensyn til sikkerheten til sjøs. Det gjelder for eksempel stuerten. På den annen side kan en generell regel bidra til å høyne arbeidsmoralen og hindre at de som utfører tjeneste av betydning for sjøsikkerheten, utsettes for fristelser. Det kan imidlertid stilles spørsmål om straffebestemmelser bør brukes bare for å høyne arbeidsmoralen.

I en særstilling står personell på passasjerskip som ikke utfører tjeneste av betydning for sjøsikkerheten. Disse utgjør ikke sjelden brorparten av dem som tjenestegjør på skipet, typisk på et cruiseskip. Departementet kjenner til at det har vært kritisert at avholdsplikten om bord på passasjerskip gjelder alle ombord - fra rengjøringspersonalet til kapteinen. Et ytterligere forhold som kan begrunne avholdsplikt for alle som tjenestegjør på passasjerskip, er den betydning de kan ha i en ulykkessituasjon. Hvert medlem av besetningen kan da spille en avgjørende rolle for passasjerenes sikkerhet.

Straffebestemmelser bør imidlertid bare brukes når det er klart behov for det. Straff er samfunnets sterkeste reaksjon og bør derfor brukes med varsomhet. På denne bakgrunn går departementet inn for at avholdsplikten bare skal gjelde for dem som har tjeneste som er av vesentlig betydning for sikkerheten til sjøs, herunder los. Hva som vil være av 'vesentlig betydning for sikkerheten til sjøs', må bero på en konkret vurdering i det enkelte tilfellet. At skipet driver passasjerbefordring, er et forhold som generelt sett bør føre til at en noe større personkrets omfattes av avholdsplikten.

Det særskilte medvirkningsansvaret for hotell- og restaurantbransjen foreslås ikke videreført. Når det ikke gjelder noe medvirkningsansvar for eksempel for personer om bord på skipet, bør det heller ikke gjelde for personer med liten eller ingen tilknytning til skipet. Departementet ber likevel om høringsinstansenes syn.»

4.2.2.2 Høringsinstansenes syn

Nærings- og handelsdepartementet og Politiembetsmennenes Landsforening gir sin generelle støtte til den avgrensningen av personkretsen som ble foreslått i høringsnotatet.

Siden bestemmelsen om pliktmessig avhold legger opp til den samme personelle avgrensingen som promilleregelen, har flere høringsinstansen også avgitt felles merknad til disse to punktene. Det er Fiskeridepartementet, Politidirektoratet, Det norske maskinistforbund, Nordisk Skibsrederforening, Norges Rederiforbund og Norsk Losforbund. Departementet viser til redegjørelse for deres synspunkter i punkt 3.5.2.

Den Norske Advokatforening uttaler at «avholdsplikten på passasjerskip bør omfatte alt personell som er påmønstret samt los». Advokatforeningen er imidlertid mer usikker på om dette skal gjelde om bord på cruiseskip i internasjonalt farvann.

4.2.2.3 Departementets vurdering

Departementet fastholder den personelle avgrensningen som ble foreslått i høringsnotatet og viser til nærmere redegjørelse ovenfor under punkt 4.2.2.1. Denne avgrensningen støttes av en rekke av høringsinstansene.

4.2.3 Regelens virkeområde i tid

4.2.3.1 Forslaget i høringsnotatet

Om avholdspliktregelens virkeområde i tid uttalte departementet i høringsnotatet side 21-22:

«Avholdsplikten gjelder i tjenestetiden samt i et tidsrom av 8 timer før tjenesten begynner. Går det 8 timer mellom hver arbeidsøkt, er man i realiteten underlagt avholdsplikt hele tiden.

Under henvisning til at det i dag er en slik tidsgrense for skip samt at en tilsvarende tidsgrense også gjelder for luft-, veg- og jernbanetransport, foreslås dagens 8 timers grense videreført.

Bestemmelsen inneholder en minstestandard og må ikke oppfattes som et hinder for strengere rederiinterne regler. Departementet er kjent med at en betingelse som går igjen i visse typer fraktavtaler, er at det skal gjelde et totalforbud mot alkohol om bord. Der det går lengre tid enn 8 timer mellom vaktene, innebærer følgelig dette en skjerpelse i forhold til lovforslaget.

Avholdsplikten regnes etter gjeldende rett bare i forhold til tjenestetiden i sjøen. Avgrensningen kan synes vilkårlig siden man da risikerer at en del arbeid av betydning for sikkerheten til sjøs, som for eksempel lasting og vedlikehold av maskinen, faller utenfor avholdsplikten. Utelatelsen av dette vilkåret innebærer også rettstekniske fordeler. Man unngår derved å måtte ta stilling til vanskelige vurderingstemaer som når skipet var i sjøen, og hva de avholdspliktige visste eller burde visst om dette. Det foreslås derfor ikke å videreføre dette kriteriet.»

4.2.3.2 Høringsinstansenes syn

Fiskebåtredernes Forbund har «... ingen innvendinger mot forslaget om pliktmessig avhold minimum 8 timer før tjenesten begynner». Det norske maskinistforbundet skriver at forbundet «... er (...) enig i at 8-timersregelen videreføres».

Nordisk Skibsrederforening ser problemer knyttet til praktiseringen av denne regelen i situasjoner hvor personell beordres til «umiddelbar vakttjeneste». Instansen skriver:

«Vi finner det prinsipielt betenkelig dersom personell som utenom foreliggende vaktordning blir beordret til umiddelbar tjeneste, kan bli kriminalisert hvis de har konsumert alkohol før beordringen skjer. Det subjektive straffbarhetsvilkåret forsett vil ikke foreligge i et slikt tilfelle. Mannskapet som beordres til umiddelbar tjeneste vil etter omstendighetene heller ikke kunne bebreides etter alminnelige culpa-betraktninger (...).»

4.2.3.3 Departementets vurdering

Departementet fremmer et lovforslag i tråd med det som ble foreslått i høringsnotatet. Departementet viser til den siterte begrunnelsen fra høringsnotatet samt til at ingen høringsinstanser går mot forslaget.

Departementet er enig med Nordisk Skibsrederforening i at kravene til subjektiv skyld vil medføre at en person som beordres til å gjøre tjeneste tidligere enn opprinnelig avtalt, ofte ikke vil kunne straffes. Vedkommende vil bare kunne straffes for brudd på pliktavholdsreglene dersom han visste eller burde vite at tjenesten kom til å bli fremskutt i tid. De foreslåtte promillereglene vil imidlertid være anvendelige selv om en person må gjøre tjeneste tidligere enn opprinnelig avtalt. Unntak gjelder dersom det foreligger en nødssituasjon, slik at handlingen er straffri etter straffeloven § 47 om nødrett.

4.2.4 Promillegrensen

Om forholdet mellom promillegrensen og avholdsplikten heter det i høringsnotatetside 22:

«Straffbarhet for føring av skip med største lengde på 15 meter eller mer i alkoholpåvirket tilstand, foreslås ovenfor å inntreffe ved en promille på 0,2 (...). For småbåter inntreffer straffbarheten ved en promille på 0,8, jf. småbåtloven § 33.

For dem som er underlagt regler om pliktmessig avhold, vil promillegrensen supplere avholdsplikten. Promille som følge av alkoholkonsum mer enn 8 timer før tjenesten tok til, vil bare rammes av promillegrensen. Dessuten vil promillegrensen ha bevismessig betydning. Det antas at det gjennomgående vil være enklere å bevise promillen på et tidspunkt enn at alkohol ble konsumert i tjenestetiden eller 8 timer før.»

Fiskeridepartementet bemerker at lovforslaget ikke «... viderefører unntaket i avholdsforskriften av 11. oktober 1963 nr. 3795 i forhold til øl med mindre enn 2,5 volumprosent alkohol, som gjelder for personer som tjenestegjør på skip med passasjersertifikat».

Fiskeridepartementet uttaler videre:

«En regel om pliktmessig avhold for personell på skip med største lengde på 15 meter eller mer uten unntak for lavalkohol drikke kan i utgangspunktet synes noe streng, blant annet som følge av at personell på skip kan ha lang sammenhengende tid til sjøs.»

Departementet holder fast ved forslaget i høringsnotatet og viser til at svært få høringsinstanser har hatt innvendinger.

Unntaket i avholdspliktloven for lavalkoholholdig drikke videreføres ikke. En unntaksfri regel på dette punktet er enklere å forholde seg til. Unntaket ble heller ikke videreført i luftfartsloven § 6-11 da avholdspliktreglene for de som tjenestegjør om bord på luftfartøy, ble overført dit.

4.2.5 Avholdspliktreglenes geografiske virkeområde

Om avholdspliktsreglenes geografiske virkeområde uttalte departementet i høringsnotatet side 22:

«Avholdspliktreglene gjelder i dag bare norske skip. Hensynet til sikkerheten til sjøs tilsier imidlertid at regelen gis et så vidt virkeområde som mulig. Begrensningen til norske skip foreslås derfor opphevet. Anvendelsesområdet vil da følge av straffeloven § 12, jf. § 1 første ledd, og falle sammen med det som gjelder for promillegrensen til sjøs, (...).»

Ingen høringsinstanser har særskilte merknader til denne problemstillingen. Kommentarer til spørsmålet om det geografiske anvendelsesområdet for promilleregelen, har imidlertid relevans også for dette spørsmålet, se punkt 3.9.2.

Departementet legger frem et forslag i tråd med det som ble foreslått i høringsnotatet. Under henvisning til sammenhengen med den tilsvarende problemstillingen for promilleregelen, vises det til punkt 3.9.3.

4.2.6 Plassering av avholdspliktregelen

4.2.6.1 Forslaget i høringsnotatet

Departementet uttalte i høringsnotatet side 22-23 følgende om plasseringen av avholdspliktregelen:

«Avholdspliktloven inneholder i dag regler om avholdsplikt for personer som bl.a. tjenestegjør innenfor forskjellige samferdselssektorer, derunder innen skipsfarten. Trolig vil reglene være lettere tilgjengelig om de plasseres i sektorlovgivningen.

For luftfarten ble dette gjennomført ved lov 4. mai 2001 nr. 18 om endringer i luftfartsloven. Samferdselsdepartementet er nå i ferd med å utrede spørsmålet om å overføre reglene om avholdsplikt for jernbanepersonell fra avholdspliktloven til jernbaneloven. For vegtrafikk vurderes på liknende måte avholdspliktlovens regler overført til vegtrafikkloven.

På denne bakgrunnen er det etter departementets syn også naturlig å overføre reglene om avholdsplikt for personer som tjenestegjør på skip, som er nedfelt i avholdspliktloven og avholdsforskriften, til sektorlovgivningen.

Sentrale lover for skipsfarten er sjøloven, sjødyktighetsloven og sjømannsloven 30. mai 1975 nr. 18. Departementet antar at reglene ikke bør overføres til sjømannsloven. Sjømannslovens anvendelsesområde er som hovedregel ansatte på norske skip. For å ivareta sikkerheten til sjøs bør avholdsplikten imidlertid ikke undergis en slik begrensning. Tvert imot bør den gis en så vid anvendelse som mulig innenfor de rammer som folkeretten setter. Avholdspliktreglene bør derfor overføres til en av de to andre lovene, og gis det samme geografiske anvendelsesområde som den foreslåtte promillegrensen til sjøs (...). Departementet ber om høringsinstansenes syn på hvilken lov de aktuelle reglene bør plasseres i.»

4.2.6.2 Høringsinstansenes syn

Politidirektoratet støtter forslaget om å overføre avholdspliktreglene til sektorlovgivningen.

Siden det ble foreslått samme plassering av avholdspliktregelen som promilleregelen, har flere høringsinstansen også avgitt felles merknad til disse to punktene. Det er Fiskeridepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Hålogaland lagmannsrett, Den Norske Advokatforening, Norges Fiskarlag og Norsk Losforbund. Departementet viser til redegjørelse for disse synspunktene i punkt 3.7.2.

Nordisk Skibsrederforening går inn for at avholdspliktregelen plasseres i sjødyktighetsloven. Instansen skriver:

«Sjødyktighetslovens oppbygning synes bedre tilpasset denne type regler enn sjøloven. Sjødyktighetsloven inneholder allerede regler om kontroll med passasjerskip i tillegg til alminnelige bestemmelser om skipsførerens og rederens ansvar for sikkerhets- og arbeidsmiljøtiltak om bord. Her bør nevnes at de prosedyrerelaterte håndhevingsreglene bør inkorporeres samme sted som de materielle promille- og avholdspliktsbestemmelsene. Håndhevingsreglene passer også best i sjødyktighetsloven.»

4.2.6.3 Departementets vurdering

Departementet går under tvil inn for at reglene, i alle fall i første omgang, overføres fra avholdspliktloven til sjøloven - som foreslått i høringsnotatet. Det vises til den tilsvarende begrunnelsen for å plassere promillereglene i sjøloven. Begrunnelsen har relevans også for spørsmålet om hvor avholdspliktreglene skal plasseres. I tillegg kommer at de to regelsettene bør være plassert på samme sted.

4.2.7 Håndhevingsorgan

Om håndhevingen uttalte departementet på side 23 i høringsnotatet:

«I punkt 2.4.6 forslår departementet å åpne for at Kystvakten kan føre kontroll med promilleregelen. I den utstrekning dette gjennomføres, bør Kystvakten samtidig føre kontroll med at avholdsplikten overholdes.

Siden avholdsplikten også vil gjelde for småbåter som normalt trafikkerer kystnære områder, er det nok for denne flåten mer naturlig at politiet håndhever avholdsplikten - slik det for øvrig er med promillereglene i småbåtloven. På denne bakgrunnen bør det utarbeides nærmere instrukser for fordelingen av håndhevingsansvaret mellom Kystvakten og politiet.»

Riksadvokaten, Den Norske Advokatforening, Det norske maskinistforbund, Norges Fiskarlag, Norsk Losforbund og Norsk Sjøoffisersforbund sitt syn på dette spørsmålet er det samme som for spørsmålet om hvem som skal håndheve promillereglene. Departementet viser til redegjørelsen i punkt 3.8.2.

Nordisk Skibsrederforening har ingen innvendinger mot forslaget.

Departementet går inn for å åpne for at Kystvakten kan håndheve avholdspliktreglene - i tråd med det som ble foreslått i høringsnotatet og den løsningen som foreslås for promillereglene. De samme hensyn gjør seg gjeldende her, jf. nærmere redegjørelsen for dette i punkt 3.8.3.

Til forsiden