5 Særskilte problemer knyttet til håndheving til sjøs

5.1 Forslaget i høringsnotatet

Håndhevelsen av promillereglene og til dels også avholdspliktregelen, vil kunne skje til dels langt til sjøs. Det ligger derfor i sakens natur at håndhevelsen reiser særskilte praktiske problemstillinger. Dette ble det redegjort nærmere for i høringsnotatet side 23-25:

«Måling av alkoholpåvirkning skjer i dag ved bruk av alkotester, utåndingsprøver, blodprøve og kliniske undersøkelser. Klinisk undersøkelse foretas ved mistanke om påvirkning av andre stoffer enn alkohol og når andre særlige grunner taler for det.

Småbåtloven § 33, jf. § 36 har regler om utåndingsprøve, blodprøve og klinisk undersøkelse. Departementet foreslår i punkt 5 en mindre endring i disse reglene. Forholdet mellom bruken av alkotester, utåndingsprøve og blodprøve er nærmere kommentert i Ot.prp. nr. 51 (1997-98) Om lov om fritids- og småbåter (s. 27):

'Det vil bli nødvendig å sikre politiets sjøtjeneste et tilstrekkelig antall alkometre. Det må trolig anskaffes ca 25 nye alkometre, ett for hver båt, enten av typen SL-2 (som er den som i dag vanligvis brukes for å håndheve promillegrensen på land) eller av en annen type. Et slikt innkjøp vil beløpe seg til ca kr 200 000,-.

På grunnlag av resultatet av alkometerprøven avgjøres det bl a om føreren må avgi blodprøve eller gjennomføre utåndingsprøve. For å gjennomføre kontroll av promilleinnholdet i blod eller åndedrett kan politiet bruke de samme apparatene som ved den tilsvarende kontrollen av motorvognførere. De berørte politikamrene vil besitte slike apparater uansett om det innføres en fast promillegrense til sjøs, og innføringen av en slik promillegrense vil derfor ikke medføre ekstrakostnader til anskaffelse av slikt utstyr.'

Alkotest gir mao. bare en foreløpig indikasjon på hvorvidt vedkommende er påvirket eller ikke. På bakgrunn av resultatet av denne testen bestemmes det om det er nødvendig å pålegge vedkommende å avlegge utåndingsprøve eller blodprøve. Utåndingsprøve og blodprøve gir pålitelige angivelser av påvirkningsgraden, og en av testene er nødvendig for domfellelse, jf. høyesterettsavgjørelsene inntatt i Rt. 2000 s. 1035 og Rt. 2001 s. 173.

Innbringelse av personer på større skip til prøvetaking på land kan medføre ikke ubetydelige praktiske problemer for skipet. Skipet kan ofte ikke seile videre uten den personen det skal tas prøve av, blant annet fordi det da ofte kan bli vanskelig for vedkommende å ta seg tilbake til skipet etter prøvetakingen. Problemene kommer på spissen hvis personen har en helt sentral stilling om bord. Dette vil naturligvis også kunne gjøre seg gjeldende for småbåter, men av flere grunner ikke i en slik grad som for større skip. Større skip vil kunne befinne seg lenger fra land - reglene foreslås å gjelde også på det åpne hav for så vidt gjelder norske skip. Dessuten er større skip gjennomgående skip i næring med et forutbestemt seilemønster. For disse skipene vil det derfor kunne bety et ikke ubetydelig økonomisk tap å måtte gjøre uventede avbrekk for å få gjennomført en kontroll.

Løsningen synes å være at man setter kontrollmyndigheten i stand til å ta de nødvendige prøvene umiddelbart i forbindelse med kontrollen. Dette er sammenfallende med Straffelovrådets vurdering, jf. følgende sitat hentet fra NOU 1993: 21 (s. 35):

'På den annen side vil man stå overfor store håndhevelsesproblemer vis á vis skip utenfor territorialgrensen og ellers i fjernere farvann. Å sikre at promillegrensen etterleves må derfor skje ved internkontroll om bord i skipet ved skipets fører og/eller øvrige offiserer.'

Kontroll på skipet kan gjøres på to vis - enten ved at Kystvaktens skip utrustes med apparater som tar utåndingsprøver som kan brukes som bevis, eller at blodprøver kan tas om bord av personer som har hjemmel til å ta slike prøver, for eksempel av en lege som arbeider på det aktuelle skipet. En utåndingsprøve gir umiddelbart svar. For blodprøver tar det normalt flere dager før resultatet foreligger. Prøven skal sendes til Statens rettstoksikologiske institutt for analyse. Rekvirenten vil få en skriftlig tilbakemelding innen 3 uker etter at saken ble mottatt ved instituttet.

Ved mistanke om påvirkning av andre stoffer enn alkohol, skal det som nevnt foretas en klinisk undersøkelse. Denne må gjennomføres av en lege. I slike tilfeller er det derfor nødvendig å bringe vedkommende inn til nærmeste havn hvor man kan få slik bistand. Metoder for å foreta tester tilsvarende alkotest er i dag under utprøving. Hvis slike tester kommer på markedet, vil de kunne fungere som indikatorer for påvirkning på linje med alkotester, og gi grunnlag for å bringe personer som ikke kan utelukkes fra å være påvirket, til nærmeste havn for klinisk undersøkelse.

Vi legger etter dette til grunn at det praktiske i forbindelse med promillekontroll av personer på større skip, vil være å ta utåndingsprøver. Blodprøver kan være aktuelt i stedet eller som et supplement, beroende på hva som kan gjennomføres uten at kontrollen får for store praktiske konsekvenser for skipet.»

5.2 Høringsinstansenes syn og departementets vurdering

Hålogaland lagmannsrett og Nordisk Skibsrederforening har ingen innvendinger. Det har heller ikke Nasjonalt folkehelseinstitutt. Instansen forutsetter imidlertid «... at prøver tatt ved mistanke om alkoholpåvirkning hos båtførere, følger tilsvarende rutine med hensyn til prøvetaking og bevissikringskjede, herunder de samme krav til analysemetoder som gjelder for overtredelse av veitrafikkloven».

Folkehelseinstituttet uttaler videre:

«Forslaget omfatter også rutiner ved mistanke om påvirkning av andre rusmidler enn alkohol hos båtføreren, hvor det også anbefales tilsvarende retningslinjer som i veitrafikksaker. I denne forbindelse omtales det i høringsnotatet en pågående utprøving av tester som kan gi indikasjon på inntak av andre rusmidler, tilsvarende som et alkometer (s. 25), samt mulighet for å ta i bruk slike hvis de kommer på markedet. Det må her presiseres at aktuelt utstyr som bl.a. vil bli utprøvd i samarbeid med norsk politi i et kommende EU-finansiert prosjekt, hvor også flere andre europeiske land deltar, på det nåværende tidspunkt kun dekker et fåtall stoffer. Etter det vi kjenner til er utstyret ikke spesielt egnet til å avdekke inntak av viktige legemidler som kan føre til påvirkning (eks. benzodiazepiner, som bl.a. omfatter virkestoffene i Valium, Vival, Rohypnol). Dersom slikt utstyr blir tatt i bruk, er det viktig at de personer som skal vurdere mulig påvirkning av andre rusmidler enn alkohol, kjenner til utstyrets begrensninger, samt har kunnskap om andre kjennetegn som kan indikere mulig påvirkning, selv om den aktuelle test ikke gir utslag.»

Den Norske Advokatforening og Motorbåtførernes Avholdsforbund slutter seg til departementets forslag. Det gjør også Norges Rederiforbund som uttaler:

«Vi finner det positivt at det foreslås innføring av bestemmelser om alkotest, utåndingsprøve og blodprøve. Vi kan her nevne at mange rederier har egne bestemmelser om utåndingsprøve og blodprøve i rederivise bestemmelser gitt i medhold av rederiets 'Drug and alcohol policy'. Rederiet kan ikke pålegge den enkelte å ta utåndingsprøve eller blodprøve, men det er klart at manglende vilje til å ta slike tester vil kunne få bevismessig betydning i forhold til spørsmålet om det skal foretas tjenstlige reaksjoner. Vi legger til grunn at lovforslaget ikke kan tolkes slik at rederiene ikke fortsatt kan praktisere 'Drug and alcohol policy' som nevnt.»

Departementet foreslår håndheving i tråd med det som ble foreslått i høringsnotatet. Det legges opp til at prosedyren for prøvetaking skal være lik den som i dag følges ved kontroll med promillebestemmelsene i småbåtloven og vegtrafikkloven, jf. utkastet til sjøloven § 145 og særmerknadene til denne. Lovforslaget vil ikke skape problemer for rederiinterne regler såfremt det ikke oppstår motstrid.