3 Formål og rettslig plassering av uttak i merverdiavgiftsregelverket
Formålet med uttaksbestemmelsene i merverdiavgiftsloven
Merverdiavgiften er en generell avgift på innenlands forbruk av varer og tjenester som omfattes av merverdiavgiftsloven. Det vil i hovedregel være omsetning av slike varer eller tjenester som utløser plikt til å beregne merverdiavgift. Men i visse tilfeller skal det også beregnes merverdiavgift uten at det foreligger ekstern omsetning, nærmere bestemt når en vare eller tjeneste tas ut av en avgiftspliktig virksomhet til bruk privat eller til andre formål som faller utenfor loven.
De hensynene som ligger til grunn for bestemmelsene om avgiftsberegning ved uttak, er at den registrerte næringsdrivende gjennom uttaket anses som forbruker av varer eller tjenester som tas ut av virksomheten. For at det prinsipielt skal bli lik avgiftsbelastning på alt innenlands forbruk av varer og tjenester, må også forbruk som dekkes ved uttak avgiftberegnes på lik linje med kjøp eller innførsel.
Foruten å sikre at alt forbruk blir belastet med merverdiavgift, skal uttaksmerverdiavgiften også sikre konkurransenøytralitet. Dersom det ikke hadde foreligget plikt til å betale merverdiavgift ved uttak, ville en virksomhet som driver delvis innenfor og delvis utenfor merverdiavgiftsloven, hatt et lavere kostnadsnivå enn andre når den delen av virksomheten med omsetning utenfor loven benytter ytelser som er anskaffet, produsert eller fremstilt i den delen av virksomheten som driver innenfor loven. Bakgrunnen for dette er fradragsretten i den avgiftspliktige delen av virksomheten medfører at den aktuelle ytelsen som overføres ikke er belastet med merverdiavgift. Siden forutsetningen for fradragsretten faller bort ved uttak, gjenoppretter uttaksbestemmelsene nøytraliteten i regelverket gjennom beregning av utgående merverdiavgift eller ved tilbakeføring av fradragsført inngående merverdiavgift.
Rettslig plassering av uttaksbestemmelsene
Hovedbestemmelsen om uttak fremgår av merverdiavgiftsloven § 14. Det følger av bestemmelsen at det skal betales merverdiavgift når en registreringspliktig næringsdrivende tar ut vare eller tjeneste av virksomheten til bruk privat eller til andre formål som faller utenfor loven. Det er også gitt særlige uttaksbestemmelser i § 10 fjerde ledd, § 11 annet ledd, § 21 tredje ledd, § 23 annet punktum og forskrift 24. januar 1989 om beregning av merverdiavgift på personkjøretøyer som er anskaffet eller uttatt til bruk i yrkesmessig utleievirksomhet eller persontransportvirksomhet (forskrift nr. 90). Videre er det gjort unntak fra plikten til å betale merverdiavgift ved uttak i enkelte tilfeller i merverdiavgiftsloven. Det er også gitt enkelte administrative unntak med hjemmel i merverdiavgiftsloven § 70.
Plikten til å betale merverdiavgift ved uttak er nært knyttet opp til fradragsretten for inngående merverdiavgift. Det er særlig fradragsretten på anskaffelser til bruk i avgiftspliktig virksomhet som gjør det nødvendig å etablere plikt til å beregne merverdiavgift ved uttak.
Merverdiavgiftsloven fastsetter for øvrig to måter å behandle merverdiavgiften på ved uttak. Hovedregelen er at det skal foretas fullt fradrag for inngående merverdiavgift, samtidig som det beregnes utgående merverdiavgift på uttaket basert på omsetningsverdien på uttakstidspunktet. Ved uttak av fast eiendom etter merverdiavgiftsloven § 21 tredje ledd og ved uttak av personkjøretøy fra yrkesmessig utleievirksomhet, skal det imidlertid skje en tilbakeføring av inngående merverdiavgift. Måten uttaksforpliktelsen skal gjennomføres på, vil kunne ha store avgiftskonsekvenser på grunn av denne forskjellen i beregningsgrunnlaget.
Det gis en nærmere gjennomgang av regelverket i tilknytning til de enkelte temaene som behandles.