13 Erstatningsansvar

I sprøyteromsordningen kan det oppstå skader på person som omfattes av lov 15. juni 2001 nr. 53 om erstatning ved pasientskader mv. (pasientskadeloven). Pasientskadeloven gir regler om erstatning til pasienter og andre som har lidt tap på grunn av en pasientskade når skaden skyldes svikt ved ytelse av helsehjelp. Norsk Pasientskadeerstatning (NPE) behandler krav om erstatning og utbetaler eventuell erstatning. NPEs vedtak kan påklages til Pasientskadenemnda.

Pasientskadeloven fastsetter et objektivisert ansvarsgrunnlag. Dette innebærer at det ikke er nødvendig å bevise at noen kan klandres for den svikten ved ytelse av helsehjelpen som har ført til skaden. Det er ikke et vilkår for at erstatningsansvar skal foreligge, slik som etter den alminnelige erstatningsretten, at den som har voldt skaden har opptrådt uaktsomt eller forsettlig.

Pasientskadeloven gjelder ikke for enhver skade på person. Skaden må være en pasientskade. For å bli ansett som en pasientskade må skaden for det første være voldt på bestemte steder (skadested) eller av bestemte yrkesutøvere (skadevolder), jf. pasientskadeloven § 1 første ledd (se bokstav a «i institusjon under spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten», bokstav b «under ambulansetransport», eller bokstav c «av helsepersonell som yter helsehjelp i henhold til offentlig autorisasjon eller lisens, personer som opptrer på vegne av disse, personer som har rett til å utøve yrke som helsepersonell midlertidig i Norge uten norsk autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning eller andre personer som er fastsatt i forskrift»).

For det andre må skaden være voldt under utførelse av bestemte typer handlinger, jf. pasientskadeloven § 1 annet ledd («skader regnes som pasientskader dersom de er voldt under veiledning, undersøkelse, diagnostisering, behandling, ekspedisjon av legemidler fra apotek, pleie, vaksinasjon, prøvetaking, analyse av prøver, røntgen, forebygging av helseskader, medisinsk forsøksvirksomhet samt donasjon av organer, blod og vev»).

Sprøyteromsordning som er etablert i medhold av sprøyteromsloven er å anse som en kommunehelsetjeneste, jf. kommunehelsetjenesteloven § 1-3 fjerde ledd annet punktum. Dette innebærer at eventuelle skader som oppstår under utøvelsen av tjenestene i sprøyteromsordningen, vil etter nærmere vilkår som nevnt over kunne regnes som pasientskader, uavhengig av om skaden er voldt av autorisert helsepersonell eller av andre personellgrupper. Det vises til Ot.prp. nr. 8 (2004-2005) side 10.

For skader som faller utenfor pasientskadelovens virkeområde, gjelder lov 13. juni 1989 nr. 65 om skadeserstatning (skadeserstatningsloven) og alminnelige erstatningsrettslige regler.

Arbeidsgiveransvaret etter skadeserstatningsloven er et objektivt ansvar for arbeidsgiveren dersom en arbeidstaker har opptrådt uaktsomt i tjenesten. For personalet i sprøyteromsordningen som ikke er autorisert helsepersonell eller som opptrer på vegne av disse, vil det altså ikke gjelde et objektivt ansvar for skader som måtte oppstå.

Aktsomhetsvurderingen i arbeidsgiveransvaret er i prinsippet den samme som ved den alminnelige culparegelen. Det skal imidlertid legges vekt på «de krav skadelidte med rimelighet kunne stille til virksomheten eller tjenesten», jf. skadeserstatningsloven § 2-1 nr. 1 første punktum. Dette vilkåret er særlig betydningsfullt når det gjelder utøvelse av forvaltningsmyndighet. For øvrig vil kravene til virksomheten bero på en konkret vurdering av virksomhetens karakter og den funksjon som arbeidstakeren utøver.

Sprøyterommet er ikke en ytelse som borgerne har rettskrav på, jf. sprøyteromsloven § 4 tredje ledd første punktum. Sprøyteromsordningen skal tilby mennesker med langvarig heroinavhengighet og helseskadelig injeksjonspraksis rene og betryggende lokaler for en sprøytesetting som uansett ville ha funnet sted. Sprøyteromsordningen er således et tilbud med begrenset siktemål, og ikke et offentlig høykvalitetstilbud. Det ligger i ordningens natur at kommunen og personalet i sprøyterommet ikke forventes å ha full årvåkenhet i forhold til hver enkelt bruker. Tjenestens egenart og siktemål tilsier at det her vil gjelde en noe mildere aktsomhetsnorm, og at det skal relativt mye til før personalet kan sies å handle uforsvarlig. I et sprøyterom vil det daglig foregå en aktivitet som er sterkt risikopreget. Spørsmålet om eventuelt ansvar for kommunen eller personalet vil måtte vurderes i lys av dette. Det er også av betydning at det særlig er narkotikabruken som er risikopreget og at risikoen normalt er enda større utenfor sprøyterommet enn innenfor. Det vises til tilsvarende vurderinger i Ot.prp. 56 (2003-2004) side 41.