3 Gjeldende rett
3.1 Sprøyteromsloven, sprøyteromsforskriften og kommunehelsetjenesteloven
Det rettslige grunnlaget for etablering av sprøyteromsordninger er midlertidig lov 2. juli 2004 nr. 64 om prøveordning med lokaler for injeksjon av narkotika (sprøyteromsloven). Loven er en fullmaktslov som gir Kongen myndighet til å bestemme at det som sådan kan etableres en prøveordning med sprøyterom (sprøyteromsordning), jf. lovens § 1.
Nærmere regler om sprøyteromsordningens utforming og gjennomføring er gitt i forskrift 17. desember 2004 nr. 1661 om prøveordning med lokaler for injeksjon av narkotika (sprøyteromsordning), heretter kalt «sprøyteromsforskriften». Forskriften er hjemlet i sprøyteromsloven § 6, og gir regler om prøveordningens formål, adgangsregulering, hvilke narkotiske stoffer som kan brukes i sprøyterommet, krav til kommunen og personalet, brukernes personvern, forholdet til politi og påtalemyndighet og godkjenning av prøvekommune.
Myndighet til å bestemme om den enkelte kommune kan etablere en prøveordning med sprøyterom er tillagt Helse- og omsorgsdepartementet, jf. sprøyteromsforskriften § 15. Departementets godkjenningsmyndighet er delegert til Helsedirektoratet.
Sprøyteromsordning som er etablert i medhold av sprøyteromsloven er å anse som en kommunehelsetjeneste, jf. kommunehelsetjenesteloven § 1-3 fjerde ledd annet punktum. Det er opp til den enkelte kommune å avgjøre om den ønsker å søke om å få etablere en sprøyteromsordning, jf. kommunehelsetjenesteloven § 1-3 fjerde ledd tredje punktum. En sprøyteromsordning er således ikke en obligatorisk tjeneste for kommunene.
3.2 Begrepsbruk
I sprøyteromsloven og sprøyteromsforskriften benyttes begrepene «sprøyterom», «sprøyteromsordning» og «sprøyteromslokalene». Begrepene er ikke definert i loven eller forskriften, men forstås ut fra sammenhengen i reglene.
En sprøyteromsordning skal inneholde et separat rom for injisering (som utgjør sprøyterommet), et venterom og et samtalerom/rådgivningsrom, jf. sprøyteromsforskriften § 6 første ledd første punktum. Disse tre rommene utgjør sprøyteromslokalene, jf. Ot.prp. nr. 56 (2003-2004) punkt 5.2 side 15. I tillegg skal sprøyteromsordningen ha tilgang til et behandlingsrom, jf. sprøyteromsforskriften § 6 første ledd annet punktum.
3.3 Formål
Sprøyteromslovens formål er å legge til rette for at en tidsbegrenset prøveordning med sprøyterom skal kunne gjennomføres. Lovens formål fremgår ikke uttrykkelig av loven selv, men er kommet til uttrykk i lovens forarbeider, jf. Ot.prp. nr. 56 (2003-2004).
Formålet med sprøyteromsordningen er nærmere utdypet i sprøyteromsforskriften § 1. Det fremgår av bestemmelsens første ledd at formålet er å legge til rette for et erfaringsgrunnlag for å kunne vurdere effekten av straffrihet for besittelse og bruk av narkotika på et nærmere avgrenset område. En evaluering av sprøyteromsordningen skal gi grunnlag for å vurdere om, og eventuelt hvordan, sprøyterom bør etableres som en permanent ordning. Slik evaluering er gjennomført av Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS), som fremla sin rapport i november 2007.
Sprøyteromsordningen har flere målsettinger, og må ses i et skadereduserende perspektiv. Det fremgår av sprøyteromsforskriften § 1 annet ledd at sprøyteromsordningen skal
bidra til økt verdighet for tungt belastede narkotikamisbrukere,
gi økt mulighet for kontakt og samtaler mellom rusmiddelmisbrukerne og hjelpeapparatet,
bidra til å forebygge infeksjoner og smitte og
bidra til å redusere antallet overdoser og overdosedødsfall.
3.4 Straffrihet
3.4.1 Besittelse og bruk av narkotika
Besittelse og bruk av narkotika er forbudt og straffbart etter legemiddelloven § 24 første ledd, jf. § 31 første og annet ledd. I sprøyteromsloven § 2 er det gjort unntak fra legemiddellovens bestemmelser. Etter sprøyteromsloven § 2 første ledd bokstav a kan den som har lovlig adgang til et godkjent sprøyterom, straffritt injisere narkotika i sprøyterommet. Videre kan den som har lovlig adgang til et godkjent sprøyterom straffritt besitte én brukerdose narkotika til eget bruk i sprøyterommet eller tilstøtende venterom, samtalerom eller behandlingsrom, jf. sprøyteromsloven § 2 første ledd bokstav b.
Straffriheten for besittelse og bruk av narkotika i sprøyteromsordningen er gitt i form av en unnskyldningsgrunn. Det vil si at besittelsen og bruken er straffri, men fremdeles ulovlig. Med dette understrekes myndighetenes holdning om at befatning med narkotika fremdeles er uønsket i samfunnet, og derfor ikke rettmessig, men at straffeforfølgning ikke skal iverksettes overfor brukere av sprøyteromsordningen. Straffrihetsregelen innebærer at brukeren har et absolutt krav på straffrihet når lovens vilkår er oppfylt, det vil si når vedkommende har lovlig adgang til sprøyterommet. Avgjørelsen er ikke overlatt til rettens skjønn. Besittelse og bruk av narkotika utenfor de anviste lokalene vil imidlertid fortsatt være gjenstand for straff.
3.4.1.1 Type og mengde narkotisk stoff
Straffriheten i sprøyteromsordningen omfatter bare besittelse og bruk av heroin, og ikke andre narkotiske stoffer, jf. sprøyteromsforskriften § 5 første ledd. Videre er kun besittelse og bruk av én brukerdose omfattet av straffriheten, jf. sprøyteromsloven § 2 første ledd bokstav b. Dette fremgår også av sprøyteromsforskriften § 5 annet ledd. Grensen for hva som utgjør én brukerdose i sprøyteromsordningen kan være vanskelig å trekke. I særmerknaden til sprøyteromsloven § 2, jf. Ot.prp. nr. 56 (2003-2004) side 45, er det uttalt følgende:
«Mengden som i påtalemyndighetens praksis regnes som en brukerdose/salgsdose, kan ikke uten videre legges til grunn. En brukerdose heroin for en «ikke-tilvendt» person beregnes vanligvis til 0,1 gram. Målgruppen for sprøyterommet er de tyngste misbrukerne med lang injeksjonspraksis. En brukerdose for denne målgruppen må forventes å ligge høyere. På den annen side er begrensningen til en brukerdose viktig for å hindre at sprøyteromslokalene blir et sted for spredning av narkotika. I vurderingen av hva som utgjør en brukerdose i forhold til sprøyteromsordningen, er det derfor av betydning å se på hvilken mengde denne brukergruppen med rimelighet må forventes å benytte selv.»
Det må således ses hen til brukergruppen og hvilken mengde denne gruppen med rimelighet må forventes å benytte når grensen for hva som utgjør én brukerdose i sprøyteromsordningen skal trekkes. Besittelse og bruk av mer enn én brukerdose vil være gjenstand for straff.
Begrensningen til én brukerdose er imidlertid ikke til hinder for at en registrert bruker benytter sprøyterommet mer enn én gang i løpet av samme dag, så lenge vedkommende ikke har med seg mer enn tillatt brukerdose ved hvert besøk. Etter sprøyteromsforskriften § 5 tredje ledd skal heroin til bruk i sprøyterommet alltid fremvises for personalet.
3.4.1.2 Inntaksmåte og lokaler for straffri besittelse og bruk
Straffriheten i sprøyteromsordningen omfatter bare injisering av heroin, og ingen andre inntaksmåter, som for eksempel røyking, jf. sprøyteromsloven § 2 første ledd bokstav a. Med injeksjon av heroin menes heroin som settes med sprøyte - enten intravenøst, under huden eller intramuskulært, jf. Ot.prp. nr. 56 (2003-2004) side 45.
Videre er injiseringen bare straffri i selve injiseringsrommet, altså det som betegnes som sprøytrommet, jf. sprøyteromsloven § 2 første ledd bokstav a. Dette fremgår også av sprøyteromsforskriften § 5 annet ledd. Injisering i de øvrige lokalene i eller tilknyttet sprøyteromsordningen (tilstøtende venterom, samtalerom/rådgivningsrom eller behandlingsrom) er ikke straffritt. I disse lokalene er det kun besittelsen av én brukerdose heroin som er omfattet av straffriheten. Besittelse i andre rom eller lokaler enn sprøyteromslokalene og tilstøtende behandlingsrom er ikke omfattet av straffriheten. Det betyr at besittelse av en brukerdose heroin på vei til sprøyteromslokalene vil være straffbart. Det vil også være straffbart å besitte narkotika i lavterskel helsetiltak som er samlokalisert med sprøyteromsordningen. I sprøyteromslovens forarbeider er det imidlertid forutsatt at politiet og påtalemyndigheten vil utvise en lojal håndhevingspraksis overfor brukere med lovlig adgang til sprøyterommet og som er på vei til eller fra sprøyteromslokalene eller den samlokaliserte lavterskel helsetjenesten, jf. Ot.prp. nr. 56 (2003-2004) side 45.
3.4.2 Medvirkning
Medvirkning til bruk og besittelse av narkotika er forbudt og straffbart etter legemiddelloven § 31 fjerde ledd første punktum, jf. første og annet ledd, jf. § 24 første ledd. Sprøyteromsloven § 2 annet ledd gjør unntak fra legemiddellovens bestemmelser, og gjør det klart at personalets konkrete og individuelle rådgivning til brukerne i forbindelse med injiseringen er tillatt.
Straffunntaket er gjennomført som en rettmessighetsgrunn. Dette betyr at handlingen ikke bare er straffri, men også lovlig. I konkret og individuell rådgivning ligger at personalet kan gå så langt som å gi råd om injeksjonssted, men ikke fysisk bistå med selve injiseringen. Det betyr at personalet verken kan sette sprøyten for brukeren eller hjelpe vedkommende med å føre sprøyten mot injeksjonsstedet, jf. Ot.prp. nr. 8 (2004-2005) side 20.
Medvirkning til sprøytesetting av andre brukere av sprøyterommet vil ikke være straffbart etter legemiddelloven § 31 fjerde ledd første punktum, jf. første og annet ledd, jf. § 24 første ledd. En vanlig språklig forståelse av bestemmelsene tilsier at i den utstrekning hovedgjerningen (egen bruk) ikke er straffbar, er heller ikke medvirkning til slik handling straffbar. Straffunntaket for brukernes medvirkning vil her - som ved egen bruk - bety at handlingen fortsatt er urettmessig, selv om den er straffri, jf. Ot.prp. nr. 8 (2004-2005) punkt 3.2 side 8.
3.5 Adgangsregulering
Som nevnt gjør sprøyteromsloven § 2 første ledd, jf. sprøyteromsforskriften § 5, unntak fra legemiddellovens bestemmelser om straffansvar for besittelse og bruk av én brukerdose heroin. Straffrihetsunntaket gjelder for dem som har «lovlig adgang til sprøyterommet». Lovlig adgang til sprøyteromsordningens tjenester forutsetter lovlig adgang til sprøyterommet. De nærmere kriteriene for lovlig adgang til sprøyterommet fremgår av sprøyteromsforskriften § 2.
3.5.1 Målgruppe
Sprøyteromsordningens målgruppe er «tungt belastede narkotikamisbrukere», jf. formålsbestemmelsen i sprøyteromsforskriften § 1 annet ledd.
For å bli registrert som bruker av sprøyterommet må personen være en «tungt belastet heroinmisbruker», jf. sprøyteromsforskriften § 2 annet ledd bokstav a, og «ha fylt 18 år», jf. bokstav b. Hvorvidt disse kriteriene er oppfylt eller ikke, forutsetter et skjønn fra personalets side. I vurderingen skal det legges vesentlig vekt på om brukeren definerer seg selv som tungt belastet heroinmisbruker, jf. Ot.prp. nr. 8 (2004-2005) punkt 4.2 side 14. Dersom det er tvil om en person er fylt 18 år, kan det kreves legitimasjon eller annet aldersbevis, jf. sprøyteromsloven § 2 første ledd og sprøyteromsforskriften § 3 annet ledd.
Personalet har adgang til å avvise personer som de mener klart faller utenfor målgruppen, blant annet for å unngå at personer som ønsker å prøve ut heroin for første gang under trygge omgivelser, gis tilgang til sprøyterommet. Kriteriet «tungt belastet heroinmisbruker» medfører ikke at heroinmisbrukere som (også) er blandingsmisbruker, utelukkes adgang til sprøyterommet. Men straffritt kan brukerne bare injisere én brukerdose heroin i sprøyterommet, jf. sprøyteromsloven § 2 første ledd og sprøyteromsforskriften § 5 første ledd.
3.5.2 Registrering
Lovlig adgang til sprøyterommet og sprøyteromsordningen for øvrig påkrever at vedkommende er registrert som bruker av sprøyterommet, jf. sprøyteromsforskriften § 2 første ledd første punktum. Registrering kan bare skje etter samtykke fra vedkommende, jf. sprøyteromsforskriften § 2 første ledd annet punktum. Sprøyteromsloven § 3 gir kommuner som etablerer en godkjent sprøyteromsordning, hjemmel til å føre helseregister, se nærmere punkt 3.9.
For å bli registrert som bruker av sprøyterommet, må personen være tungt belastet heroinmisbruker og ha fylt 18 år, jf. sprøyteromsforskriften § 2 annet ledd. Personalet i sprøyteromsordningen avgjør om kriteriene for registrering er oppfylt, jf. forskriftens § 3 første ledd første punktum. Lederen for sprøyteromsordningen avgjør om en person skal nektes registrering, jf. forskriftens § 3 første ledd annet punktum. Det er ingen begrensninger i adgangen til å søke om igjen dersom man først har fått avslag, jf. Ot.prp. nr. 56 (2003-2004) side 46. Dersom en person oppholder seg i sprøyteromslokalene eller tilstøtende behandlingsrom og rent faktisk oppfyller kriteriene for adgang, men ikke er registrert, omfattes vedkommende ikke av straffriheten, jf. Ot.prp. nr. 56 (2003-2004) side 46.
3.5.3 Avgjørelse om adgang
En avgjørelse om adgang til bruk av sprøyteromslokalene er ikke enkeltvedtak etter forvaltningsloven, jf. sprøyteromsloven § 4 første ledd. Adgang til bruk av sprøyteromslokalene er heller ikke nødvendig helsehjelp etter kommunehelsetjenesteloven § 2-1 første ledd og pasientrettighetsloven § 2-1 første ledd annet punktum, jf. sprøyteromsloven § 4 tredje ledd første punktum. Sprøyteromsordningen er således ikke en ytelse som borgerne har rettskrav på. Avgjørelse om adgang til bruk av sprøyteromslokalene kan ikke påklages etter kommunehelsetjenesteloven § 2-4 eller pasientrettighetsloven § 7-3, jf. sprøyteromsloven § 4 tredje ledd annet punktum.
3.6 Regler for opptreden i sprøyteromslokalene
Etter sprøyteromsforskriften § 4 første ledd første punktum plikter kommunen å gi regler for brukernes opptreden i sprøyteromslokalene. Reglene skal forelegges departementet (godkjenningsmyndigheten er delegert til Helsedirektoratet) i forbindelse med søknad om etablering av sprøyteromsordning, jf. forskriftens § 4 første ledd annet punktum.
En bruker kan bortvises fra sprøyteromsordningen for den tid lederen av sprøyteromsordningen bestemmer dersom brukerens opptreden er i strid med gjeldende lovgivning eller reglene gitt av kommunen, jf. sprøyteromsforskriften § 4 annet ledd første punktum. Dette innebærer at straffbare handlinger som for eksempel besittelse og bruk av annet narkotisk stoff enn heroin i sprøyterommet, kan føre til bortvisning. Besittelse og bruk av annet stoff enn heroin i sprøyteromslokalene bør som hovedregel føre til bortvisning, uten at slike handlinger automatisk skal føre til bortvisning, jf. Ot.prp. nr. 8 (2004-2005) punkt 4.10 side 18. Ved spørsmål om bortvisning, er personalet gitt anledning til å utøve en viss grad av skjønn, jf. bestemmelsens utforming som en «kan»-regel. En avgjørelse om bortvisning fra sprøyteromsordningen er ikke enkeltvedtak etter forvaltningsloven, jf. sprøyteromsforskriften § 4 annet ledd annet punktum.
3.7 Bemanning
3.7.1 Krav om helsefaglig og sosialfaglig personell
Sprøyteromsordning som er etablert i medhold av sprøyteromsloven er å anse som en kommunehelsetjeneste, jf. kommunehelsetjenesteloven § 1-3 fjerde ledd annet punktum. Personell med autorisasjon eller lisens etter helsepersonelloven § 48 eller § 49, og personell i helsetjenesten som yter helsehjelp, er helsepersonell med ansvar og plikter etter helsepersonelloven, jf. helsepersonelloven § 3 første ledd nr. 1 og 2. Med helsetjenesten menes primærhelsetjenesten, spesialisthelsetjenesten og tannhelsetjenesten, jf. pasientrettighetsloven § 1-3 bokstav d. Kommunehelsetjenesten er en sentral primærhelsetjeneste. Dette innebærer at alle ansatte i sprøyteromsordningen som utfører handlinger som har forebyggende, diagnostisk, behandlende, helsebevarende, rehabiliterende eller pleie- og omsorgsformål, jf. helsepersonelloven § 3 tredje ledd sammenholdt med pasientrettighetsloven § 1-3 bokstav c, er å anse som helsepersonell etter helsepersonelloven § 3 første ledd nr. 2, uavhengig av om vedkommende har autorisasjon eller lisens som helsepersonell.
I sprøyteromsforskriften § 7 er det stilt nærmere krav til sprøyteromsordningens personale. Sprøyteromsordningen skal etter dette bemannes både med personer med helsefaglig utdanning og personer med sosialfaglig utdanning, jf. første ledd første punktum. Til lederen av sprøyteromsordningen stilles det krav om helsefaglig utdanning som minst tilsvarer høyskolenivå, jf. første ledd annet punktum.
Sprøyteromsordningen skal til enhver tid være forsvarlig bemannet, det vil si at det må være tilstrekkelig med bemanning til samtidig å kunne foreta adgangskontroll, observere under injisering, gi individuell og konkret rådgivning i forbindelse med injiseringen, gi individuell helsehjelp og kontrollere forholdene i venterommet, jf. sprøyteromsforskriften § 7 fjerde ledd.
Alle ansatte i sprøyteromsordningen plikter regelmessig å gjennomgå opplæring i førstehjelp og krisehåndtering for å kunne håndtere eventuelle overdosesituasjoner som kan oppstå i sprøyterommet, jf. sprøyteromsforskriften § 7 annet ledd. Kommunen må sørge for at slik opplæring blir gjennomført. I tillegg må kommunen sørge for at de ansatte gis adekvat veiledning for å forebygge belastningsskader ved den følelsesmessige påkjenningen som arbeidet i sprøyterommet innebærer, og for å sikre kompetanseutvikling i virksomheten, jf. sprøyteromsforskriften § 7 tredje ledd.
3.7.2 Forholdet til helsepersonelloven § 4 om forsvarlighet
Helsepersonell som arbeider i sprøyterom er underlagt plikt- og ansvarsreglene i helsepersonelloven og dens forskrifter, herunder kravet til forsvarlig yrkesutøvelse, jf. helsepersonelloven § 4.
Sprøyteromsloven § 5 gjør det klart at utførelse av de oppgaver som er tillagt personalet i sprøyteromsordningen etter sprøyteromsloven og sprøyteromsforskriften, ikke er å anse som uforsvarlig yrkesutøvelse i strid med helsepersonelloven § 4. Dette omfatter blant annet utdeling av rent brukerutstyr, overvåkning av sprøytesettingen, individuell og konkret rådgivning til den enkelte bruker under injiseringen samt veiledning om god hygiene, injeksjonspraksis og egenomsorg for å forebygge smitte og for å redusere risikoen for skade som følge av bruken av narkotika.
Dette betyr imidlertid ikke at forsvarlighetskravet etter helsepersonelloven § 4 ikke gjelder for helsepersonell som arbeider i sprøyteromsordningen. Kravet til forsvarlig yrkesutøvelse gjelder fortsatt for helsepersonellets konkrete gjennomføring av de enkelte oppgavene. Den konkrete gjennomføringen av de ulike oppgavene kan derfor bli vurdert å ha skjedd på en slik måte at det aktuelle helsepersonell blir ansett for å ha handlet uforsvarlig og i strid med helsepersonelloven § 4. Dette kan for eksempel gjelde tilfeller hvor helsepersonellet i en konkret nødsituasjon ikke har handlet i overensstemmelse med plikten til å gi øyeblikkelig hjelp etter helsepersonelloven § 7, eller har gått utover sine faglige kvalifikasjoner ved gjennomføringen av de enkelte oppgavene.
3.7.3 Forholdet til helsepersonelloven §§ 39 og 40 om dokumentasjonsplikt
Helsepersonelloven § 39 fastsetter en plikt for helsepersonell til å føre journal for den enkelte pasient. Plikten til å føre journal inntrer når helsepersonellet yter helsehjelp. Som helsehjelp anses alle handlinger som har forebyggende, diagnostisk, behandlende, helsebevarende, rehabiliterende eller pleie- og omsorgsformål og som utføres av helsepersonell, jf. helsepersonelloven § 3 tredje ledd sammenholdt med pasientrettighetsloven § 1-3 bokstav c. Etter helsepersonelloven § 40 skal journalen inneholde alle relevante og nødvendige opplysninger om pasienten og helsehjelpen. Krav til journalens innhold er nærmere regulert i forskrift 21. desember 2000 nr. 1385 om pasientjournal (journalforskriften).
Mange av oppgavene som utføres i sprøyteromsordningen vil være helsehjelp, og følgelig medføre en plikt til å føre journal etter reglene i helsepersonelloven og journalforskriften, jf. sprøyteromsforskriften § 8 første ledd.
For at journalføringsplikten ikke skal være for omfattende og dermed komme i konflikt med sprøyteromsordningens lavterskelkarakter, er det med hjemmel i sprøyteromsloven § 6 bokstav h gjort begrensninger i journalføringsplikten for deler av virksomheten i sprøyteromsordningen. Begrensingene er gitt i sprøyteromsforskriften § 8 annet ledd, hvor det fremgår at helsehjelp slik som generelle råd om injeksjonspraksis, hygiene og egenomsorg samt observasjon og konkret rådgivning i forbindelse med injiseringen, er unntatt fra journalføringsplikten
Omfattet av journalføringsplikten er derimot tilbud om enkel individuell helsehjelp, som for eksempel sårstell. Det skal også føres journal når det gis øyeblikkelig hjelp.
3.7.4 Unntak fra lovbestemt taushetsplikt
Personalet i sprøyteromsordningen har taushetsplikt etter helsepersonelloven § 21 og forvaltningsloven §§ 13 til 13 e. I sprøyteromsloven § 4 annet ledd er det gjort et begrenset unntak fra denne taushetsplikten. Bestemmelsen pålegger personalet en plikt til å bekrefte eller avkrefte overfor politiet om en identifisert person er registrert bruker av sprøyterommet eller ikke. Med identifisert person menes en person som politiet enten kan peke ut fysisk for personalet eller navngi, jf. Ot.prp. nr. 56 (2003-2004) side 46.
Det er bare i forbindelse med mistanke om straffbar besittelse eller bruk av narkotika i sprøyteromslokalene at politiet har en begrenset kontrolladgang mot registeret og at unntaket fra taushetsplikten for personalet gjelder. Personalets plikt til å utlevere opplysningene inntrer på politiets begjæring. Politiets adgang til å foreta en slik kontroll er hjemlet i sprøyteromsforskriften § 14 første ledd, se nærmere punkt 3.11.
Unntaket fra taushetsplikten etter sprøyteromsloven § 4 annet ledd omfatter bare opplysningen om at brukeren er registrert som bruker av sprøyterommet eller ikke. Andre taushetsbelagte opplysninger om vedkommende skal ikke gis.
3.8 Sprøyteromsordningens innhold og tjenester
Sprøyteromsforskriften § 6 gir nærmere bestemmelser om sprøyteromsordningens innhold.
En sprøyteromsordning skal inneholde et separat rom for injisering (som utgjør selve sprøyterommet), et venterom og et samtalerom/rådgivningsrom, jf. sprøyteromsforskriften § 6 første ledd første punktum. Disse tre rommene utgjør sprøyteromslokalene, jf. Ot.prp. nr. 56 (2003-2004) punkt 5.2 side 15. I tillegg skal sprøyteromsordningen ha tilgang til et behandlingsrom, jf. forskriftens § 6 første ledd annet punktum.
Sprøyteromsordningen skal i henhold til sprøyteromsforskriften § 6 annet ledd omfatte
tilbud til brukerne om generelle råd om injeksjonspraksis, hygiene og egenomsorg for å forebygge smitte og for å redusere risikoen for skade,
rent utstyr for injisering til hver bruker,
observasjon av brukerne under og etter injiseringen,
tilbud om individuell og konkret rådgivning til hver bruker i forbindelse med injiseringen,
tilbud om enkel individuell helsehjelp, som for eksempel sårstell,
tilbud om rådgivning og informasjon om helsetjenester og sosiale tjenester og
formidling av kontakt med helsetjenesten og/eller sosialtjenesten dersom brukeren ønsker det.
Sprøyteromsordningen skal være samlokalisert med lavterskel helsetjeneste, jf. sprøyteromsforskriften § 6 tredje ledd. Kravet om samlokalisering med lavterskel helsetjeneste skal sikre brukerne lettere tilgang til ytterligere helsehjelp enn den som tilbys i sprøyteromsordningen, herunder tilgang til legehjelp, jf. Ot.prp. nr. 8 2004-2005) punkt 4.9 side 17. Det er ikke påkrevd at den samlokaliserte helsetjenesten skal ha samme åpningstid som sprøyterommet. Sprøyteromsordningen vil kunne benytte behandlingsrom i den samlokaliserte helsetjenesten. Dersom sprøyterommet har åpent utenom den samlokaliserte helsetjenestens åpningstider, må det sikres nødvendig tilgang til behandlingsrom for sprøyteromsordningen også i disse periodene.
Ved lokaliseringen av sprøyteromsordningen skal det tas hensyn til avstanden til og fremkommeligheten for ambulansetjenesten, jf. sprøyteromsforskriften § 6 fjerde ledd.
Den enkelte kommune fastsetter sprøyteromsordningens åpningstider og den nærmere utformingen av sprøyteromslokalene, jf. sprøyteromsforskriften § 6 femte ledd. Kommunen plikter i fastsettelsen å ta hensyn til brukernes behov.
3.9 Helseregister og helseopplysninger
3.9.1 Registrering og annen behandling av helseopplysninger
For å få lovlig adgang til sprøyteromsordningen, må vedkommende som nevnt være registrert bruker av sprøyterommet. For å kunne bli registrert må vedkommende oppgi navn og alder samt opplysninger om sin helsemessige situasjon som bekrefter at vedkommende er «tungt belastet heroinmisbruker». Dette vil være taushetsbelagte opplysninger etter helsepersonelloven § 21.
Sprøyteromsloven § 3 gir kommuner som etablerer en godkjent sprøyteromsordning, hjemmel til å føre helseregister og behandle helseopplysninger. Adgangen gjelder i den grad det er nødvendig for å oppfylle reglene i sprøyteromsloven og forskrifter gitt i medhold av loven. Kommunen er databehandlingsansvarlig.
Helseregisterloven kommer til anvendelse for helseregister opprettet i medhold av sprøyteromsloven § 3, jf. helseregisterloven § 3 om lovens saklige virkeområde. Det fremgår av denne bestemmelsen at helseregisterloven gjelder ved behandling av helseopplysninger i helsetjenesten når opplysningene skal inngå i et register.
Med hjemmel i sprøyteromsloven § 6 bokstav g, er det i sprøyteromsforskriften §§ 10-12 gitt nærmere bestemmelser om hvilke helseopplysninger som kan behandles, formålet med behandlingen og om sletting av opplysningene.
Etter sprøyteromsforskriften § 10 annet punktum kan kommunen, som databehandlingsansvarlig, bare registrere opplysninger om brukerens navn, eventuelt kombinert med bilde, alder, kjønn og tidspunkt for bruk av sprøyterommet. Registrering kan bare skje etter samtykke fra vedkommende, jf. forskriftens § 10 tredje punktum, jf. forskriftens § 2 første ledd annet punktum, jf. helseregisterloven § 5 tredje ledd.
Formålet med behandlingen av helseopplysningene er å kunne foreta en evaluering av prøveordningen, jf. sprøyteromsforskriften § 11 første ledd. Adgangen til å kunne registrere brukerens navn, alder, kjønn og tidspunkt for bruk av sprøyterommet gir mulighet til å hente ut informasjon om antall personer som er registrert som brukere, antall besøk i sprøyterommene og om bruksmønstre, herunder hvor mange brukere som benyttet sprøyterommet i et visst omfang, hvor regelmessig den enkelte brukte sprøyterommet, om sprøyterommet ble brukt over lengre eller kortere perioder og om eventuelle opphold i bruken av sprøyterommet. Dersom personalet i sprøyteromsordningen er i tvil om en person er registrert som bruker av sprøyterommet, kan personalet innhente opplysning om dette fra registeret, jf. sprøyteromsforskriften § 11 annet ledd.
Når helseopplysningene ikke lenger er nødvendige for å gjennomføre formålet med behandlingen av dem, skal opplysningene slettes, med mindre annet følger av arkivloven eller annen lovgivning, jf. sprøyteromsforskriften § 12, jf. helseregisterloven § 27 første ledd.
Datatilsynet fører tilsyn med helseregistre som føres i sprøyteromsordningen, jf. sprøyteromsforskriften § 13, jf. helseregisterloven § 31.
3.9.2 Opplysninger til statistiske formål
Kommunen plikter etter anmodning å avgi helseopplysninger og andre opplysninger til departementet til bruk for statistiske formål og for evaluering av prøveordningen, jf. sprøyteromsforskriften § 9. Plikten innebærer et unntak fra taushetsplikten etter helsepersonelloven § 21 og forvaltningsloven §§ 13 til 13 e. Bestemmelsen er gitt med hjemmel i sprøyteromsloven § 6 bokstav i.
3.10 Tilsyn og internkontroll
Statens helsetilsyn og Helsetilsynet i fylket fører tilsyn med virksomheten i sprøyteromsordningen, jf. lov 30. mars 1984 nr. 15 om statlig tilsyn med helsetjenesten (tilsynsloven).
Etter tilsynsloven § 3 plikter kommunen å ha et internkontrollsystem for sprøyteromsordningen og sørge for at virksomheten og tjenestene i sprøyteromsordningen planlegges, utføres og vedlikeholdes i samsvar med krav fastsatt i eller i medhold av lover og forskrifter. Krav til internkontroll er nærmere regulert i forskrift 20. desember 2002 nr. 1731 om internkontroll i sosial- og helsetjenesten.
3.11 Politiets kontrolladgang og håndheving av den offentlige ro og orden
Politiet kan ved mistanke om straffbar besittelse eller bruk av narkotika i sprøyteromslokalene kreve å få opplysning om hvorvidt en identifisert person er registrert som bruker av sprøyterommet eller ikke, jf. sprøyteromsforskriften § 14 første ledd. Med identifisert person menes en person som politiet enten kan peke ut fysisk for personalet eller navngi, jf. Ot.prp. nr. 56 (2003-2004) side 46. Opplysningene må begjæres av politiet. Personalet plikter da, uten hinder av taushetsplikten etter helsepersonelloven § 21 og forvaltningsloven §§ 13 til 13 e, å bekrefte eller avkrefte overfor politiet om en identifisert person er registrert bruker av sprøyterommet eller ikke, jf. sprøyteromsloven § 4 annet ledd, se punkt 3.7.4.
Politiet kan også gripe inn for å sikre den offentlige ro og orden mv. i samsvar med politiloven § 7, jf. sprøyteromsforskriften § 14 annet ledd. Dette innebærer blant annet at politiet kan gripe inn dersom det er nødvendig for å håndheve den offentlige ro og orden i tilknytning til sprøyteromslokalene, for å ivareta enkeltpersoners eller allmennhetens sikkerhet eller for å avverge eller stanse lovbrudd. Har politiet skjellig grunn til mistanke om straffbare handlinger i sprøyteromslokalene eller tilstøtende behandlingsrom som faller utenfor straffrihetsbestemmelsen i sprøyteromsloven § 2, har politiet adgang til å aksjonere i den utstrekning det er hjemmel for det etter alminnelige straffprosessuelle regler.