1 Hovedinnholdet i proposisjonen

Å bekjempe terrorisme er en stor utfordring for verdenssamfunnet. Terroristene utnytter samfunnets sårbarhet slik at uskyldige personer rammes. Den teknologiske utviklingen gir terroristene flere og mer effektive redskaper til å begå terrorhandlinger. Terrornettverk nyter også godt av finansiell støtte fra ulike hold.

Terrorhandlinger har en særlig internasjonal dimensjon. Handlingene begås i dag ofte av internasjonale nettverk med baser i flere land. Nettverkene er gjerne organisert slik at terrorens bakmenn kan befinne seg langt unna stedet der terrorhandlingen begås.

Siden terrorismen er internasjonal, må også kampen mot terrorisme skje på tvers av nasjonale grenser. Det må etableres lovhjemler som gjør det mulig å ramme terrornettverkenes bakmenn og støttespillere der de befinner seg. Særlig viktig er det å kutte pengestrømmene som finansierer terrorhandlinger, og som terrornettverkene er avhengige av.

Terrorisme kan bare bekjempes gjennom en bred og langsiktig satsning, der mange virkemidler tas i bruk. Norge er i dag en pådriver for å utvikle globale rettslige og økonomiske virkemidler for å bekjempe internasjonal terrorisme, ikke minst som medlem i FNs sikkerhetsråd 2001-2002.

Proposisjonen inneholder lovforslag som gjennomfører FN-konvensjonen 9. desember 1999 om bekjempelse av finansiering av terrorisme (terrorfinansieringskonvensjonen) og FNs sikkerhetsråds resolusjon 1373 28. september 2001 i norsk rett. Forslagene bidrar til en mer effektiv bekjempelse av internasjonal terrorisme, legger til rette for et bedre internasjonalt samarbeid og uttrykker solidaritet med nærstående land som trenger hjelp for å bekjempe terrorisme.

Forslagene er i korthet som følger:

Departementet foreslår et nytt straffebud i straffeloven § 147 a, som uttrykkelig retter seg mot terrorhandlinger. Formålet med bestemmelsen er å markere klart i loven at slike handlinger anses som svært samfunnsskadelige, og at de skal straffes strengt. Definisjonen av terrorhandlinger avgrenser dessuten virkeområdet for de andre lovtiltakene mot terrorisme. Uten en definisjon hadde det vært nødvendig å gi mer generelle regler. Departementet mener dét ville favne for vidt og være for lite målrettet. Definisjonen gjør at lovtiltakene mot terrorhandlinger ikke får et videre nedslagsfelt enn formålet tilsier.

Departementet har tatt på alvor innvendinger som flere høringsinstanser ga uttrykk for under høringen. Forslaget til definisjon er gjort mer presist og mindre vidtfavnende enn forslaget som ble sendt på høring. Etter det nye forslaget anses bestemte særlig grove straffbare handlinger som terrorhandlinger, dersom de utføres med et særlig forsett. For eksempel regnes flykapring, bombeattentater eller drap som terrorhandlinger, dersom gjerningspersonen har til forsett å tvinge myndighetene til å handle mot sin vilje i viktige saker. Det samme gjelder der slike særdeles grove og samfunnsskadelige handlinger utføres med det forsett å skape alvorlig frykt i befolkningen, eller for å sette funksjoner av grunnleggende betydning i samfunnet - som for eksempel den lovgivende myndighet - ut av spill. Departementet har snevret inn definisjonen av terrorhandlinger i forhold til utkastet som ble sendt på høring. Grovt skadeverk (straffeloven § 292) skal ikke lenger kunne utgjøre en terrorhandling, og grov legemsbeskadigelse (straffeloven § 231) skal bare kunne anses som en terrorhandling dersom det foreligger særdeles skjerpende omstendigheter som nevnt i straffeloven § 232. Også straffeloven § 161 om anskaffelse av bl.a. sprengstoff for å begå en forbrytelse er tatt ut av listen over handlinger som skal anses som terrorhandlinger dersom kravene til terrorforsett er oppfylt. Å true med å begå en terrorhandling er tatt ut av oppregningen av mulige terrorhandlinger, og regulert i et eget ledd med en lavere strafferamme. Også henvisningene til ulike allmennfarlige forbrytelser er strammet inn. Departementet følger ikke opp forslaget om en generell kriminalisering av planlegging og forberedelse av terrorhandlinger, men foreslår i stedet at det gjøres straffbart å inngå forbund (avtale) om å begå slike handlinger. De særskilte forbundsreglene som ifølge forslaget som ble sendt på høring skulle kunne utgjøre en terrorhandling, er derfor tatt ut av listen over mulige terrorhandlinger.

Departementet foreslår også et nytt straffebud rettet mot finansiering av terrorisme. Forslaget rammer det å skaffe til veie økonomiske midler til finansiering av terrorhandlinger, og det å stille økonomiske midler eller finansielle tjenester til rådighet for terrorister eller terrornettverk. Departementet går inn for at finansieringsforbudet bare skal ramme forsettlig overtredelse.

Det tredje lovtiltaket mot terrorisme er båndlegging av verdier som har tilknytning til terrorvirksomhet. Forslaget innebærer at påtalemyndigheten på nærmere vilkår kan frata siktede rådigheten over formuesgoder. For å trygge rettssikkerheten foreslår departementet obligatorisk domstolskontroll av båndleggingen. For å sikre at informasjon om slike midler blir kjent for påtalemyndigheten, foreslås det å utvide meldeplikten etter finansieringsvirksomhetsloven § 2-17.

Departementet foreslår dessuten å endre straffeloven § 104 a, blant annet slik at den også rammer rekruttering av medlemmer til slike organisasjoner som bestemmelsen omfatter. Endringene bidrar til å innarbeide FNs barnekonvensjon i norsk rett.

For å oppfylle resolusjonen punkt 2 c har Kommunal- og regionaldepartementet foreslått nye utvisningsbestemmelser i utlendingsloven §§ 29, 30 og 58. Utvisningsvilkåret er et utlendingen har overtrådt de nye bestemmelsene i straffeloven §§ 147 a eller 147 b, eller at han gir eller har gitt trygt tilholdssted til noen som har begått slike lovbrudd, og er klar over dette. Etter forslaget skal alvoret i handlingen vurderes opp mot hensynet til utlendingen før utvisning eventuelt kan besluttes. Det er blitt lagt vekt på å utforme forslagene slik at det er hevet over tvil at hensynet til grunnleggende menneskerettigheter er ivaretatt.

Departementet har vurdert om det er behov for å tillate bruk av flere ekstraordinære etterforskningsmetoder, der det er skjellig grunn til mistanke om overtredelse av straffeloven kapittel 8 og 9 om bl.a. rikets selvstendighet og sikkerhet, men har i lys av høringsinstansenes merknader kommet til at spørsmålet bør vurderes som ledd i oppfølgningen av flere utvalgsarbeider på området.

Høringsnotatet 20. desember 2001, som de fleste forslagene i proposisjonen bygger på, inneholdt også enkelte andre forslag om endringer i straffeloven og straffeprosessloven. Forslaget om å utvide straffeloven § 161 til å gjelde anskaffelse av våpen og ammunisjon i den hensikt å begå en forbrytelse, og om å øke strafferammen i knivforbudene i straffeloven §§ 352 a og 385, er allerede fulgt opp i Ot.prp. nr. 58 (2001-2002). Der foreslås det også endringer i politiloven, som vil gi politiet en videre adgang til å visitere personer og kjøretøy for å avdekke våpen.

Enkelte av forslagene som ble sendt på høring 20. desember 2001, har ingen nærmere bestemt tilknytning til terrorisme. Disse forslagene vil departementet komme tilbake til ved en senere anledning. Dette gjelder forslagene om å utvide polititjenestemenns strafferettslige vern under forebyggende arbeid, om å endre straffeloven § 62 om utmåling av straff ved konkurrens, om å endre straffeprosessloven § 210 om saksbehandlingen ved utleveringspålegg, om endringer i reglene om behandling av saker om kommunikasjonskontroll, og om bruk av ekstraordinære etterforskningsmetoder i spritsaker.