3 Oversikt over gjeldende rett

3.1 Straffebestemmelser mot kapring, fare- og skadeforvoldelse, legemsbeskadigelse og drap

Begrepet terrorisme er ikke definert eller benyttet i straffelovgivningen, og med unntak for de midlertidige reglene i den provisoriske anordningen 5. oktober 2001, har vi i dag ingen straffebestemmelser som direkte retter seg mot terrorisme. Likevel er terrorhandlinger normalt straffbare. En rekke bestemmelser i straffeloven er aktuelle. Noen er vedtatt eller endret for å følge opp folkerettslige konvensjoner til bekjempelse av terrorisme, se §§ 150, 151 a og 151 b i kapittel 14 om allmennfarlige forbrytelser. Men straffebudene som kan få anvendelse ved terrorisme, har ofte et mer generelt anvendelsesområde, for eksempel reglene om drap, trusler eller kidnapping.

Paragraf 150 rammer blant annet det å anbringe hindring i skipsfarvann og å forstyrre drift av skip, jernbane, luftfartøy eller innretninger og anlegg på kontinentalsokkelen. Handlingen må, for å være straffbar, medføre fare for brann, sammenstyrtning, sprengning, oversvømmelse, sjøskade eller ulykke med fly eller jernbane. Straffen for fareforvoldelsen er fengsel inntil 6 år. Hvis ulykken skjer, heves strafferammen opp til 12 år. Medvirkning er straffbart, jf. første ledd bokstav f.

Paragraf 151 a setter straff for flykapring, kapring av skip og den som «tiltvinger seg kontroll» over innretninger og anlegg på kontinentalsokkelen. Strafferammen er fengsel fra 2 til 21 år. Medvirkning straffes på samme måte, jf. annet ledd. Typiske kapringer vil dessuten ofte rammes av § 222 om tvang og § 223 om ulovlig frihetsberøvelse.

Paragraf 151 b rammer den som ved å ødelegge, skade eller sette ut av virksomhet informasjonssamling eller anlegg for energiforsyning, kringkasting, telekommunikasjon eller samferdsel, volder omfattende forstyrrelse i den offentlige forvaltning eller i samfunnslivet for øvrig. Strafferammen er fengsel inntil 10 år. Medvirkning straffes på samme måte, jf. tredje ledd. Dersom «forstyrrelse[n] i den offentlige forvaltning eller i samfunnslivet for øvrig» ikke er «omfattende», rammes handlingene etter omstendighetene av §§ 291 eller 292 om skadeverk.

Paragraf 148 rammer blant annet den som volder alvorlig «ildebrann, sammenstyrtning, sprengning, oversvømmelse, sjøskade, jernbaneulykke eller luftfartsulykke», og kan bli anvendt ved for eksempel bombeattentater. Medvirkning er straffbart, og strafferammen er fengsel fra 2 til 21 år. Forgiftning av drikkevann rammes av § 152, mens forgiftning av for eksempel næringsmidler rammes av § 153. Spredning av farlig og smittsom sykdom rammes av § 154. For overtredelse av alle disse tre bestemmelsene er medvirkning straffbart, og strafferammene er fengsel inntil 21 år.

Paragraf 86 i kapittel 8 om forbrytelser mot statens selvstendighet og sikkerhet, rammer den som «svekker Norges motstandsevne ved å ødelegge, skade eller sette ut av bruk anlegg eller gjenstander av betydning for rikets krigsinnsats», jf. første ledd nr. 3. Om bestemmelsen kan anvendes på terrorhandlinger er likevel noe usikkert, og må avgjøres konkret, fordi § 86 krever at den straffbare handlingen skal være foretatt i krigstid eller «med krigstid for øye».

Ved terrorhandlinger som forårsaker legemsskade eller død, kan bestemmelsene i straffeloven kapittel 22 om forbrytelser mot liv, legeme og helbred (særlig §§ 229 til 233), gi grunnlag for straff. Medvirkning til legemsbeskadigelse og drap er straffbart, og strafferammene går opp til fengsel inntil 21 år.

3.2 Straffebestemmelser mot forberedelseshandlinger

Hovedregelen i norsk rett er at forberedelse til straffbare handlinger ikke er straffbart. Ved forbrytelser inntrer straffbarheten normalt først når det foreligger forsøk, jf. straffeloven § 49 første ledd, ved forseelser i utgangspunktet først ved fullbyrdet overtredelse, jf. § 49 annet ledd. En del enkeltbestemmelser rammer handlinger som det kan være naturlig å betrakte som forberedelser til andre straffbare handlinger, som for eksempel når terrorister forfalsker pass eller anskaffer falske pass for senere å kunne gå uhindret om bord i et fly som skal kapres. Allerede forfalskningen eller anskaffelsen av falske pass, eller medvirkning til dette, utgjør da en forbrytelse, jf. § 185.

Paragraf 161 gjør det straffbart å anskaffe, tilvirke eller oppbevare sprengstoff eller særlige redskaper for tilvirkning eller anvendelse av sprengstoff, i den hensikt å begå en forbrytelse. Straffen er fengsel inntil 6 år. Medvirkning straffes på samme måte. I Ot.prp. nr. 58 (2001-2002) som inneholder forslag om tiltak mot ulovlig bruk av kniv og skytevåpen, er det foreslått å utvide bestemmelsen til også å ramme befatning med skytevåpen og ammunisjon.

Paragraf 153 a gjør det straffbart å utvikle, fremstille, lagre eller på annen måte skaffe seg eller inneha bakteriologiske eller biologiske våpen mv. Strafferammen er fengsel inntil 10 år, og medvirkning straffes på samme måte, jf. annet ledd. Tilsvarende gjelder for kjemiske våpen. Anskaffelse av slike våpen i strid med kjemivåpenkonvensjonen straffes med fengsel inntil 5 år, jf. lov 6. mai 1994 nr. 10 § 5, jf. § 1. Befatning med skytevåpen og ammunisjon reguleres av våpenloven 9. juni 1961 nr. 1.

Enkelte forberedelseshandlinger kan dessuten være straffbare fordi gjerningsbeskrivelsen inkluderer forsøk på en svært vidtfavnende måte. For eksempel rammer § 98 enhver som «søker å bevirke eller medvirke til» å forandre rikets statsforfatning ved ulovlige midler. Under visse skjerpende omstendigheter er straffen fengsel inntil 21 år.

Videre er det straffbart å inngå avtale («forbund») om å utføre en del nærmere bestemte forbrytelser, jf. for eksempel § 159 som rammer den som i hensikt å «bevirke eller medvirke til» forbrytelser som nevnt i §§ 148, 151 a, 151 b første ledd, 152 annet ledd, 153 første, annet eller tredje ledd eller 154, inngår forbund med noen. (Henvisningen til § 151 b første ledd ble tatt inn ved lov 3. desember 1999 nr. 82, jf. like nedenfor.) Med andre ord rammer bestemmelsen blant annet forbund om bombeattentater, kapring, enkelte former for kvalifiserte grove skadeverk (§ 151 b første ledd), alvorlig drikkevannsforgiftning, næringsmiddelforgiftning og sykdomsspredning. Strafferammen er fengsel inntil 10 år. Medvirkning straffes på samme måte.

Etter § 223 tredje ledd er det straffbart med inntil 10 års fengsel å inngå forbund om langvarig eller særlig alvorlig frihetsberøvelse, jf. annet ledd. Paragraf 233 a rammer forbund om å begå drap eller grov legemsbeskadigelse, jf. §§ 231 og 233. Strafferammen er også her fengsel inntil 10 år. Disse reglene ble innført ved lov 3. desember 1999 nr. 82, og bygger blant annet på Sikkerhetsutvalgets utredning i NOU 1993: 3, jf. Ot.prp. nr. 64 (1998-99) s. 131-133. Paragraf § 94 retter seg mot den som inngår forbund om å overtre § 86 første ledd nr. 3 (se nærmere om denne bestemmelsen ovenfor). Strafferammen er fengsel inntil 10 år. Medvirkning er straffbart, og det er straffbart å «offentlig oppfordre» til en slik forbrytelse, jf. henholdsvis annet ledd nr. 5 og annet ledd nr. 1.

Etter § 140 er det straffbart offentlig å oppfordre til, forherlige eller tilskynde til iverksettelsen av «en strafbar Handling». Det samme gjelder det å offentlig tilby å utføre straffbare handlinger eller offentlig tilby bistand til utførelse av straffbare handlinger. Strafferammen er fengsel inntil 8 år. Den tilsvarende bestemmelsen i § 160 rammer enkelte særlige tilfeller med en strafferamme på fengsel inntil 10 år. Medvirkning er både i § 140 og i § 160 likestilt med fullbyrdet overtredelse.

3.3 Særlig om straffeloven §§ 104 a og 330

Paragraf 104 a er blitt til etter mønster av den danske straffeloven § 114 (i Danmark ofte kalt «terrorismeparagrafen», se nedenfor om dansk rett). Første ledd rammer den som danner eller deltar i privat «organisasjon» av «militær karakter». Straffen er fengsel inntil 2 år, men i en del tilfeller inntil 6 år, for eksempel dersom organisasjonen har våpen eller sprengstoff. Dannelse eller deltagelse i en terrororganisasjon vil etter omstendighetene omfattes av denne bestemmelsen. I så fall rammes også den som «støtter» organisasjonen, for eksempel ved å finansiere den.

Paragraf 104 a annet ledd setter på samme måte straff for den som danner eller deltar i forening eller sammenslutning som har til formål «ved sabotasje, maktanvendelse eller andre ulovlige midler å forstyrre samfunnsordenen eller oppnå innflytelse i offentlige anliggender». Dette vil kunne gjelde en terrororganisasjon som ikke er av «militær karakter». En viss begrensning ligger i at foreningen eller sammenslutningen må ha «tatt skritt for å realisere formålet med ulovlige midler». Men er vilkårene ellers oppfylt, rammes også den som «støtter» en slik forening eller sammenslutning, for eksempel ved å finansiere den.

Paragraf 104 a bør ses i sammenheng med den mildere bestemmelsen i § 330, som oppstiller straff av bøter eller fengsel inntil 3 måneder for den som stifter eller deltar i en forening som er forbudt ved lov, eller «hvis Formaal er Forøvelse af eller Opmuntring til strafbare Handlinger» eller hvor medlemmene forplikter seg til ubetinget lydighet mot noen.

3.4 Strafferammer og straffeutmåling

Som gjennomgåelsen over viser, har norsk straffelovgivning vide strafferammer for terrorhandlinger, og for medvirkning til eller forsøk på slike handlinger. Reglene om konkurrens, jf. straffeloven § 62, vil etter omstendighetene utvide strafferammene ytterligere. I norsk strafferett er det ikke tradisjon for å gi detaljerte direktiver om straffutmålingen i loven. Men innenfor de vide strafferammene kan retten i hvert enkelt tilfelle legge tilbørlig vekt på straffskjerpende momenter i saken. Terrorhandlinger vil typisk kjennetegnes ved straffskjerpende momenter, som gir grunnlag for å utmåle straffen i den øvre delen av strafferammen. Slik kan det ved straffutmålingen tas hensyn til hvor alvorlige de aktuelle handlingene er.