6 Økonomiske og administrative konsekvenser

Ved statlig overtakelse av spesialisthelsetjenesten må finansieringsgrunnlaget for administrasjon og drift av denne tjenesten overføres fra fylkeskommunene til staten. Det overordnede prinsippet er at fylkeskommunene etter reformen skal være i stand til å utføre de oppgaver fylkeskommunene har igjen etter at spesialisthelsetjenesten overføres til staten. Likeledes skal helseforetakene kunne drive sine oppgaver på forsvarlig måte. Det vil bli tatt utgangspunkt i regnskapstall for 1999 og/eller 2000 og faktiske kostnader knyttet til spesialisthelsetjenesten og øvrig tjenesteproduksjon i fylkeskommunene, ved fordelingen av inntektsrammen for dagens fylkeskommune. Fylkeskommunenes avlastning mht. behov for sentraliserte funksjoner på helsesjefenes, fylkesbyggesjefenes m.fl. sine kontorer må også tas med ved omfordeling av utgifter fra fylkeskommunene til de nye helseforetakene. Utgangspunktet har vært at oppgjøret mellom staten og fylkeskommunene i seg selv ikke får betydning for de samlede driftsutgiftene for det offentlige. Regjeringen vil komme tilbake til fordeling av dagens inntektsramme i Kommuneproposisjonen for 2002 og Statsbudsjettet for 2002.

6.1 Omstillings- og overgangskostnader

Denne reformen er omfattende, både fordi den omfatter overføringer av store virksomheter og verdier, men også fordi det legges opp til foretaksorganisering.

Helseforetakene skal underlegges Regnskapsloven. Dette betyr bl.a. at kapitalutstyr blir aktivert og deretter kostnadsberegnet ved årlige avskrivninger, noe som innebærer at verdiforringelser og slitasje på eiendom og utstyr kommer fram på utgiftssiden i budsjett og regnskap. Dette legger grunnlaget for en bedre håndtering av verdiene i bygg og utstyr enn det man ser i dag, bl.a. ved at bruken av kapital som innsatsfaktor avveies mot bruken av andre innsatsfaktorer. Et viktig mål med sykehusreformen er å legge til rette for en bedre ivaretagelse av de verdier som ligger investert i kapital, samt å sikre en bedre ressursbruk ved at foretakene får ansvar for å se drifts- og kapitalressursene i sammenheng.

Det må imidlertid påregnes et ressursbehov knyttet til selve omorganiseringen og eierskifte både i 2001 og 2002. Det er nødvendig å legge inn midler i 2001 for at foretakene skal være etablert i 2002. Det er lagt til grunn at de fem regionale foretakene skal overta ansvaret for om lag 250 institusjoner/administrative enheter innen spesialisthelsetjenesten og at disse vil bli organisert i et hensiktsmessig antall foretak. Omstillingskostnadene vil være engangskostnader som ikke vil medføre permanent høyere driftsutgifter i helsesektoren.

Det mest ressurskrevende vil være å etablere såkalte «åpningsbalanser» i både de regionale helseforetakene og i helseforetakene. Dette innebærer at alle eiendeler i virksomhetene verdsettes. Arbeidet omfatter bl.a. nødvendig etablering og oppgradering av internkontroll og rutiner for å kunne føre regnskap i henhold til regnskapslovens krav. Det er nødvendig med opplæringsprogram rettet mot ledere og medarbeidere innen økonomi og regnskapsføring mv. Oppbyggingen av fem nye regionale helseforetak starter allerede i 2001, fordi disse må være fullt operative allerede fra 1. januar 2002. Dette vil derfor representere en merkostnad i 2001. Drift av de regionale helseforetakene etter 2001 skal dekkes av uttrekket fra fylkeskommunenes inntektsrammer.

Regjeringen vil komme tilbake med ressursbehovet knyttet til omstilling og etablering i 2001 og 2002 ifm. revidert nasjonalbudsjett 2001 og Statsbudsjettet for 2002.

6.2 Vederlag for overtakelse av bygninger og driftsmidler

Når staten skal overta driften av spesialisthelsetjenesten fra fylkeskommunen, må den også overta produksjonsmidlene for å ivareta dette driftsansvaret. Det vil i praksis si all realkapital knyttet til virksomhetene. Det tas sikte på at staten overtar sykehus og andre typer virksomheter som yter aktuelle helsetjenester. Det tas i utgangspunktet sikte på at staten overtar offentlige eierposisjoner i produksjonsmidler.

Spørsmålet om godtgjøring til fylkeskommunene ved statlig overtakelse bør ta utgangspunkt i at det er tale om en samfunnsvirksomhet som i økonomisk sammenheng preges av to forhold. For det første er disse aktiva forutsatt brukt til helseformål, slik at en økonomisk verdsetting ikke kan baseres på hva som ville være verdien ved alternativ anvendelse. For det andre er virksomhetene finansiert ved fylkeskommunenes skatteinntekter eller overføringer fra staten. Dette tilsier at staten ikke skal betale godtgjørelse ved overtakelsen av virksomhetene. Det legges imidlertid opp til at staten også overtar de økonomiske forpliktelsene som er knyttet til virksomhetene, herunder gjeldsforpliktelsene.

6.3 Annet

Som hovedprinsipp vil ikke fylkeskommunenes budsjettdisponeringer for 2001 påvirke fordelingen av inntektsrammen mellom helseforetakene og fylkeskommunene for 2002.

Det legges til grunn at sykehusene og fylkeskommunene i utgangspunktet må ta ansvar for den økonomiske situasjonen ved overtakelsestidspunktet. Eventuelt mislighold av de verdier som det er foreslått at staten skal overta vil bli vurdert i forbindelse med det økonomiske oppgjøret med fylkeskommunene, herunder mot omfanget av gjeldsforpliktelsene som staten skal overta.

Regjeringen vil komme tilbake til avgrensinger når det gjelder gjeld og andre økonomiske forpliktelser som skal inngå i gjeldsoppgjøret ifm. Kommuneproposisjonen og Statsbudsjettet for 2002. Det legges til grunn at fylkeskommunene har gjort opp økonomiske forpliktelser knyttet til allerede opptjente pensjonsrettigheter før den statlige overtakelsen.

Regjeringen vil komme nærmere tilbake med en beskrivelse av prinsipper for håndtering av overgang og økonomiske oppgjør i Kommuneproposisjonen for 2002 og Statsbudsjettet for 2002.

I forbindelse med opptrappingsplanen for psykisk helse 1999-2006 vil ordningen med øremerkede tilskudd bli videreført innenfor de fastsatte økonomiske rammene, jf. St.prp. nr. 63 (1997-98). Tilskuddsordningen for investeringskostnader vil bli justert blant annet som følge av at ordningen med kapitalrefusjon bortfaller for nye prosjekter.