§ 1 Lovens og helseforetakenes formål

Lovens formål er å bidra til å oppfylle de målsettinger som er nedfelt i spesialisthelsetjenesteloven § 1-1 og pasientrettighetsloven § 1-1, ved

1. at det opprettes regionale helseforetak som etter eiers retningslinjer skal planlegge og organisere spesialisthelsetjenesten og legge til rette for forskning og undervisning,

2. at det legges til rette for at de regionale helseforetakene kan organisere sine sykehus og andre helseinstitusjoner som helseforetak.

Helseforetakenes formål er å yte gode og likeverdige spesialisthelsetjenester til alle som trenger det når de trenger det, uavhengig av alder, kjønn, bosted, økonomi og etnisk bakgrunn, samt å legge til rette for forskning og undervisning.

Merknad til § 1

Formålsbestemmelsen har to dimensjoner. For det første angir den helsepolitiske målsettinger innenfor spesialisthelsetjenesten. For det andre fastsetter den forholdet mellom disse målsettingene og organiseringen av spesialisthelsetjenesten. Henvisningen til formålsbestemmelsene i spesialisthelsetjenesteloven og pasientrettighetsloven viser at de overordnede helsepolitiske målsettingene ligger fast. Denne loven gjelder først og fremst organisatoriske rammer for statens eierskap til spesialisthelsetjenesten. Den angir hvordan statens spesialisthelsetjeneste skal organiseres for å oppnå de målsettingene som er satt for den. Henvisningen til pasientrettighetsloven og spesialisthelsetjenesteloven viser at det vesentligste av den offentligrettslige reguleringen er å finne i disse lovene. Foretakenes formål er å yte spesialisthelsetjenester til de som trenger det når de trenger det samt å drive forskning og undervisning.

Angivelsen av de politiske målsettingene vil virke styrende på statens utøvelse av sitt eierskap til sykehusene og de andre delene av spesialisthelsetjenesten. Bestemmelsen angir de regionale helseforetakenes og helseforetakenes overordnede oppdrag. Likhetsverdier, pasienters stilling og rettigheter i forhold til helsetjenesten, målet om høy kvalitet, samt god ressursutnyttelse skal prege de regionale helseforetakenes disposisjoner og prioriteringer. Foretakene skal drive sin virksomhet på en måte som er egnet til å fremme disse målene.

Loven legger et organisatorisk grunnlag som samler ansvaret for spesialisthelsetjenesten og de forskjellige styringsvirkemidlene knyttet til denne. Dette legger til rette for overordnet nasjonal styring med den offentlige spesialisthelsetjenesten. Det offentlige oppdraget som de overordnede helsepolitiske målsettingene danner grunnlag for, kan dermed løses av en helhetlig og samordnet spesialisthelsetjeneste som benytter de tilgjengelige ressursene der de gir størst uttelling.

Sykehus med universitetsklinikk-, forsknings- og utdanningsfunksjoner vil videreføre disse funksjonene innen rammen av helseforetaket, og på uendrede vilkår. Det er etter § 1 nr. 1 fastsatt at det er et viktig formål med loven at de regionale helseforetakene etter eiers retningslinjer legger til rette for forskning og undervisning. Dette gjelder både forskning og undervisning i egen regi og forskning og undervisning som universiteter og høgskoler driver i foretak som har universitetsklinikk- eller andre utdanningsfunksjoner. Vedtektene for foretaket skal inneholde nærmere regler om foretakets plikter overfor universitetet og/eller høgskolen, se utkast til §§ 10 og 11 nedenfor.

Når det spesielt gjelder eiendommer som disponeres til universitets- og høgskoleformål, vil departementet fremheve følgende:

Staten har gjennom en årrekke finansiert utbygging av de nødvendige forsknings- og undervisningslokaler i sykehus med universitetsklinikkfunksjoner, mot at universitetene var sikret disposisjonsretten så lenge det ble drevet undervisning og forskning i lokalene. Departementet viser i denne forbindelse til de prinsipielle retningslinjer for statens medvirkning ved anlegg og drift av universitetsklinikker, jf. St.meld. nr. 49 (1969 - 70), Innst. S. nr. 288 (1969 - 70) og bestemmelsen i sykehusloven 19. juni 1969 nr. 57, § 10, 3. ledd (nå opphevet). Når det gjelder utdanningene ved de tidligere fylkeskommunale helsefaghøgskoler ble lokalene - med unntak av lokaler som var integrert i andre fylkeskommunale bygninger, helseinstitusjoner eller lignende - overført vederlagsfritt til staten i forbindelse med at staten overtok ansvaret for helsefagutdanningen, jf. St. prp. nr. 1 (1985-86) og Budsjett-Innst. S. nr. 12 (1985-86).

Departementet viser dessuten til avtaleverket mellom staten og sykehuseierne slik de er nedfelt i eksempelvis St. prp. nr. 50 (1965-66), jf. Innst. S. nr. 97 (1965-66) om godkjenning av avtale med Oslo kommune (med senere endringer), St. prp. nr. 169 (1976 - 77) og Innst. S. nr. 389 (1976-77) når det gjelder Haukeland og Sandviken sykehus, St. prp. nr. 124 (1980-81) og Innst. S. nr. 282 (1980-81) vedrørende statens medvirkning og drift av universitetsklinikken i Tromsø, og St. prp. nr. 1, tillegg nr. 4 (1999-2000) og Budsjett-Innst. S. nr. 11 (1999-2000) vedrørende ny universitetsklinikk i Trondheim - RiT 2000, samt forutsetningene som ligger til grunn for dimensjonering av sykehus- og universitetsarealene i Rikshospitalet. For bygninger og lokaler som ikke ble overført til staten i forbindelse med overføring av de fylkeskommunale helsefaghøgskoler til staten, jf. St. prp. nr. 1 (1985-86) er det etablert avtaler som sikrer høgskolene disposisjonsrett. Disse og liknende avtaler forutsettes lagt til grunn for vedtektsbestemmelsene, jf. §§ 10 og 11 nedenfor.

Vedtektene for det enkelte foretak skal inneholde en klargjøring av universitetets eller høgskolens rettigheter, slik disse bl.a. fremkommer i de stortingsdokumentene som er nevnt ovenfor. Sosial- og helsedepartementet og Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet vil i fellesskap utforme de aktuelle vedtektsbestemmelsene. Vedtektsbestemmelsene forutsettes å legge til grunn gjeldende avtaler mellom staten og de nåværende sykehuseiere, inklusive gjensidig aksepterte endringer samt de forutsetninger og vilkår som er stilt i forbindelse med bl.a. finansieringen av undervisnings- og forskningsvirksomheten ved sykehusene.

Arealer, utstyr m.v. som staten ved universitetet eller en høgskole i dag eier, overføres ikke til helseforetakene som ledd i reformen, og vil derfor fortsatt eies av vedkommende universitet eller høgskole.

§ 2 Lovens virkeområde

Denne loven gjelder for regionale helseforetak og helseforetak.

Regionalt helseforetak er virksomhet som eies av staten alene og som er opprettet i medhold av § 8. Regionalt helseforetak legger til rette for eller yter spesialisthelsetjenester, forskning, undervisning og andre tjenester som står i naturlig sammenheng med dette.

Helseforetak er virksomhet som eies av regionalt helseforetak alene og som er opprettet i medhold av § 9. Helseforetak yter spesialisthelsetjenester, forskning, undervisning og andre tjenester som står i naturlig sammenheng med dette.

Loven gjelder ikke på Svalbard og Jan Mayen. Kongen kan bestemme at den helt eller delvis skal gjelde på Svalbard og Jan Mayen og kan fastsette nærmere regler under hensyn til de stedlige forhold, herunder regler som fraviker bestemmelser i denne lov.

Merknad til § 2

Bestemmelsen angir lovens materielle og geografiske virkeområde.

Første ledd fastsetter at loven gjelder for regionale helseforetak og helseforetak.

Annet og tredje ledd gir nærmere bestemmelser om hva regionale helseforetak og helseforetak er. Bestemmelsen medfører at begrepene regionalt helseforetak og helseforetak bare omfatter foretak opprettet etter henholdsvis §§ 8 og 9. Kongen og styret i det regionale helseforetaket er de eneste som kan opprette henholdsvis regionale helseforetak og helseforetak, jf. §§ 8 og 9.

Det fastsettes i annet og tredje ledd at det bare er staten som kan eie regionale helseforetak, og at helseforetak bare kan ha ett regionalt helseforetak som eier. Dette er ikke til hinder for at et helseforetak eier flere sykehus eller andre virksomheter. Helseforetak kan imidlertid ikke eies av flere regionale helseforetak. Dersom de regionale helseforetakene skal eie et sykehus eller en annen virksomhet sammen må disse organiseres i henhold til bestemmelsen i § 43 og merknaden til denne. Det samme gjelder dersom to helseforetak ønsker å eie en virksomhet sammen.

Det er bare virksomheter som yter eller legger til rette for spesialisthelsetjenester, forskning, undervisning og andre tjenester som står i naturlig sammenheng med dette, som kan etableres som regionale helseforetak. Virksomheten må yte spesialisthelsetjenester, forskning, undervisning eller tjenester som står i naturlig sammenheng med dette, for å kunne etableres som helseforetak. En rekke helseinstitusjoner har som en av sine sentrale oppgaver å legge til rette for å drive forskning og utdanning av helsepersonell. Begrepet «spesialisthelsetjenester» er ikke definert i loven. Det er heller ikke gitt en legaldefinisjon i spesialisthelsetjenesteloven. I Ot.prp. nr. 10 (1998-99) Om lov om spesialisthelsetjenesten m.m. sies det på side 24 at:

«Spesialisthelsetjenesten er en samlebetegnelse på den type helsetjenester som man ikke har funnet det hensiktsmessig å legge på det kommunale nivå».

Dersom det er tvil om hva som er spesialisthelsetjenester kan departementet avgjøre det med hjemmel i spesialisthelsetjenesteloven § 1-2 annet ledd.

«Tjenester som står i naturlig sammenheng med» spesialisthelsetjenester, forskning og undervisning kan omfatte en rekke forhold. Når det gjelder spesialisthelsetjenesten skal formuleringen fange opp virksomhet som kan sies å falle utenfor kjerneområdet for spesialisthelsetjenesten i to retninger. For det første driver sykehus og andre helseinstitusjoner en rekke delvirksomheter som ikke i seg selv er spesialisthelsetjeneste. Dette kan være drift av kantiner, kiosker vaskerier, utleie av personalboliger og lignende. Slike tjenester som er til nytte for kjernevirksomheten på en eller annen måte kan de regionale helseforetakene og helseforetakene drive som del av sin virksomhet. For det andre åpner formuleringen for å drive virksomhet av helsefaglig karakter, organisert i de regionale helseforetakene og i egne helseforetak som faller utenfor kjernen av det som ligger i begrepet spesialisthelsetjeneste. Dette gjelder både helsetjenester som kan ligge i grenselandet mot primærhelsetjenestens ansvarsområde eller i utgangspunktet ligger inn under primærhelsetjenesten, og virksomhet som ikke yter helsetjenester, men støttefunksjoner som er av betydning for helseinstitusjonene.

Kongen oppretter regionale helseforetak. Dette følger av § 8. Staten kan ikke drive institusjoner som yter spesialisthelsetjenester som en del av forvaltningen eller benytte andre selskapsformer til å organisere sitt eierskap til disse, jf. § 4 annet ledd. For de regionale helseforetakene er det i utgangspunktet ikke obligatorisk å etablere helseforetak. Dette følger av § 9. Dersom et regionalt helseforetak ønsker å organisere institusjoner de eier alene og som yter tjenester innenfor kjerneområdet til spesialisthelsetjenesten som egne rettssubjekt, må de benytte selskapsformen helseforetak.

Bestemmelsens fjerde ledd fastsette at loven ikke gjelder for Svalbard og Jan Mayen. Kongen kan imidlertid bestemme at loven skal gjelde for institusjoner innenfor spesialisthelsetjenesten på Svalbard og Jan Mayen. Det er åpnet for at det i såfall kan gis spesialregler for Svalbard og Jan Mayen, i tillegg til lovens bestemmelser eller bestemmelser som fraviker fra loven. Forutsetningen er at spesialreglene er begrunnet i de spesielle rettslige og samfunnsmessige behov som gjelder Svalbard og Jan Mayen.

§ 3 Definisjoner

I denne lov menes med:

1. foretak: regionale helseforetak og helseforetak

2. eier: staten ved departementet i regionale helseforetak og staten ved regionale helseforetak i helseforetak.

Merknad til § 3

Når loven benytter betegnelsen foretak vises det både til regionale helseforetak og helseforetak.

Når loven benytter betegnelsen «eier» vises det til staten ved departementet i regionale helseforetak og staten ved regionale helseforetak i helseforetak.

§ 4 Helseregioner

Riket inndeles i så mange helseregioner som Kongen bestemmer. I hver helseregion skal det være ett regionalt helseforetak.

Staten skal organisere sitt eierskap til virksomheter som yter spesialisthelsetjeneste og tjenester som står i naturlig sammenheng med dette etter denne loven.

Merknad til § 4

Bestemmelsen fastsetter at riket skal være delt inn i helseregioner og at hver region skal ha ett regionalt helseforetak. Bestemmelsen har sammenheng med spesialisthelsetjenesteloven § 2-1 a som sier at regionale helseforetak skal sørge for at personer med fast bopel eller oppholdssted i helseregionen tilbys spesialisthelsetjenester. Bestemmelsen pålegger Kongen plikt til å opprette et regionalt helseforetak i hver region. Videre innebærer bestemmelsen forbud mot opprettelse av flere regionale helseforetak enn det er helseregioner. Se også § 2 og § 8 og merknadene til disse.

Annet ledd fastsetter at den organisasjonsform som loven etablerer er obligatorisk for statens eierskap til spesialisthelsetjeneste. Det vil si at staten ikke kan organisere sitt eierskap til spesialisthelsetjenesten som forvaltningsorganer, statsforetak, aksjeselskaper og så videre. Dette gjelder ikke statens eierskap knyttet til virksomheter som driver forskning og undervisning. Det vises for øvrig til § 43 som setter rammer for foretakenes eierskap til virksomheter.

§ 5 Forholdet til annen lovgivning

Forvaltningsloven gjelder for foretakenes virksomhet. I saker om ansettelse, oppsigelse eller andre personalsaker kommer likevel bare forvaltningslovens kapittel 2 og 3 til anvendelse. Departementet er klageinstans for enkeltvedtak truffet av foretakene, når ikke særskilt klageinstans er fastsatt i lov eller forskrift. Departementet kan gi forskrift om hvem som skal være klageinstans for enkeltvedtak fattet av foretakene.

Offentlighetsloven gjelder for foretakenes virksomhet.

Lov 18. juli 1958 nr. 2 om offentlige tjenestetvister og lov 4. mars 1983 nr. 3 om statstjenestemenn m.m. gjelder ikke for foretak.

Konkurs og gjeldsforhandling etter konkursloven kan ikke åpnes i foretak. Foretakenes eiendeler kan ikke være gjenstand for utlegg eller arrest.

Foretakene regnes som offentlige organer etter lov 4. desember 1992 nr. 126 om arkiv § 2 bokstav g.

Merknad til § 5

Bestemmelsen unntar foretak fra virkeområdet til enkelte lover og presiserer at andre lover skal gjelde for deler av virksomheten.

Første ledd angår forvaltningslovens anvendelse på foretakenes virksomhet. Som utgangspunkt gjelder ikke forvaltningsloven for virksomhet som er organisert som eget rettssubjekt, se forvaltningsloven § 1. Bestemmelsene presiserer at loven kommer til anvendelse for foretakenes virksomhet.

Første ledd annet punktum gjør et unntak fra hovedregelen om forvaltningslovens anvendelse på foretakenes virksomhet. I personalsaker gjelder bare forvaltningslovens kapittel 2 og 3.

Første ledd tredje punktum sier at departementet er klageinstans for enkeltvedtak fattet av foretakene. Dette gjelder i tilfeller hvor ikke annen klageinstans er fastsatt i lov eller forskrift. Regionale helseforetak er ikke klageinstans for vedtak fattet av helseforetak. Med dette reduseres ikke de regionale helseforetakenes adgang til å instruere helseforetaket eller omgjøre dets vedtak i foretaksmøtet, se § 16. Departementet gis i første ledd fjerde punktum myndighet til å gi forskrift om at et annet organ enn departementet skal være klageinstans i disse sakene.

Den samme tvil som knytter seg til anvendelsesområdet for forvaltningsloven, vil også kunne gjøre seg gjeldende for offentlighetsloven, se offentlighetsloven § 1. Det er derfor presisert i annet ledd at offentlighetsloven gjelder for foretakene.

Tredje ledd presiserer at tjenestetvistloven og tjenestemannsloven ikke gjelder for ansatte i foretakene. Foretakenes ansatte vil uansett falle utenfor lovenes virkeområde, se tjenestetvistloven § 1 og tjenestemannsloven § 1. Presiseringen i bestemmelsen her er likevel tatt inn av pedagogiske hensyn og for å oppheve tvil knyttet til spørsmålet. Tilsvarende bestemmelse er gitt i statsforetaksloven § 4 første ledd annet punktum.

Fjerde ledd bestemmer at gjeldsforhandlinger og konkurs ikke kan åpnes i regionalt helseforetak og helseforetak. Tilsvarende bestemmelse er gitt i statsforetaksloven § 4 annet ledd. Det videre fastsatt at foretakenes eiendeler ikke kan være gjenstand for utlegg og arrest.

Bestemmelsens siste ledd fastsetter at foretakene skal regnes som offentlig organ i arkivloven §§ 5, jf. 2 g. Det betyr at foretakene er underlagt arkivloven sine regler om offentlige arkiv.

Kapittel 2 Partsstilling og ansvar

§ 6 Partsstilling

Foretaket har selv rettigheter og plikter, er part i avtaler med private og offentlige myndigheter og har partsstilling overfor domstoler og andre myndigheter.

Merknad til § 6

Bestemmelsen fastslår at foretakene har de rettigheter og plikter som selvstendige rettssubjekt vanligvis har. Det vil si at rettigheter og plikter legges til det enkelte regionale helseforetak eller helseforetak, og ikke til staten. Dette innebærer at det enkelte foretak selv er part i avtaler med private, offentlige myndigheter og andre offentlige foretak. I situasjoner hvor foretaket er involvert i rettssaker som saksøker eller saksøkt er det foretaket som sådan som har partsstilling. Det samme gjelder hvor foretaket er involvert i forvaltningssaker, også her vil foretaket selv være part.

Foretakene har sin egen formue som disponeres av foretakenes ledelse innenfor rammen av loven, vedtektene og andre rammevilkår som er fastsatt for foretaket. Foretakenes ledelse disponerer foretakets inntekter. Foretakene omfattes altså ikke av statens budsjett- og bevilgningssystem.

§ 7 Ansvar for foretakets forpliktelser

Eier hefter ubegrenset for foretakets forpliktelser.

En fordringshaver må først gjøre krav gjeldende mot foretaket. En fordringshaver som har krevd foretaket for klar og forfalt gjeld som ikke er betryggende sikret, kan gjøre kravet gjeldende mot eieren. For å gjøre kravet gjeldende mot eieren må fordringshaveren tidligst fire uker etter første påkrav sende ytterligere et påkrav til den opprinnelige skyldneren med betalingsfrist på minst fire uker, og betaling må ikke være mottatt innen utløpet av fristen.

Merknad til § 7

Spesialisthelsetjenesten er grunnleggende i helse- og velferdspolitikken, slik at staten vanskelig kan fri seg for det økonomiske ansvaret for tjenesten. Staten er derfor sikret kontroll over situasjonen dersom et foretak kommer i økonomiske vanskeligheter, jf. § 5 fjerde ledd som fastslår at konkurs og gjeldsforhandling ikke kan åpnes i foretakene. Som en konsekvens av dette er staten, eventuelt gjennom et regionalt helseforetak, pålagt et økonomisk ansvar for foretakets forpliktelser. Dette er fastslått i bestemmelsens første ledd.

Annet ledd bestemmer vilkårene for å rette krav mot staten eller det regionale helseforetaket som eier av helseforetak. Vilkårene bygger på selskapsloven § 2-4, men avviker også en del fra denne. For det første må det gjelde klar og forfalt gjeld. For det andre kan ikke fordringshaver kreve sin fordring dekket av eier umiddelbart. Etter forfall må fordringshaver først sette fram påkrav med en betalingsfrist på fire uker. Dersom foretaket ikke har dekket gjelden når fire uker er gått etter første forfall, må kreditor sette fram nytt påkrav med fire ukers betalingsfrist. Når disse fire ukene har gått uten at kreditor har fått dekning fra foretaket, kan kreditor gjøre kravet gjeldende mot eier. Det vil si at det går minst åtte uker fra ordinært forfall til kravet kan gjøres gjeldende mot foretakets eier.

Kapittel 3 Stiftelse og vedtekter

§ 8 Opprettelse av regionale helseforetak

Kongen i statsråd treffer vedtak om å opprette regionalt helseforetak. Vedtaket skal uttrykkelig benevne foretaket som regionalt helseforetak og inneholde foretakets vedtekter. Det skal dessuten inneholde bestemmelser om:

1. hvem som skal være medlemmer av styret, herunder styrets leder og nestleder,

2. hvem som skal være foretakets revisor,

3. statens innskudd, herunder hvilke sykehus og andre institusjoner foretaket skal overta ved opprettelsen.

Det regionale helseforetaket er stiftet når Kongen har truffet vedtak etter første ledd.

Merknad til § 8

Vedtak om opprettelse av regionale helseforetak skal fattes av Kongen i statsråd. Kongen skal opprette et regionalt helseforetak med ansvar for hver helseregion, jf. § 4 og merknaden til denne. Det er ikke anledning til å opprette flere eller færre regionale helseforetak enn det er helseregioner. Hvilken helseregion det enkelte foretak har ansvar for fastsettes i det regionale helseforetakets vedtekter.

Stiftelsesvedtaket skal benevne det regionale helseforetaket som regionalt helseforetak. Det skal inneholde det regionale helseforetakets vedtekter. Hva vedtektene i det minste skal inneholde bestemmelser om, er angitt i lovens § 10. Det skal bestemmes hvem som er styres leder, nestleder og styrets øvrige medlemmer. Hvem som er foretakets revisor skal også fastsettes i stiftelsesvedtaket. Endelig skal statens innskudd beskrives.

Det følger av annet ledd at helseforetaket er stiftet når vedtak om opprettelsen er fattet.

§ 9 Opprettelse av helseforetak

Styret selv i regionalt helseforetak kan treffe vedtak om å opprette helseforetak. Vedtaket skal uttrykkelig benevne foretaket som helseforetak og inneholde foretakets vedtekter. Det skal dessuten inneholde bestemmelser om:

1. hvem som skal være medlem av styret, herunder styrets leder og nestleder,

2. hvem som skal være foretakets revisor,

3. eierens innskudd.

Helseforetaket er stiftet når styret i det regionale helseforetaket har truffet vedtak etter første ledd.

Merknad til § 9

Vedtak om opprettelse av helseforetak fattes av styret i det regionale helseforetaket. Når loven sier «styret selv» betyr det at kompetansen til å stifte helseforetak ikke kan delegeres. Opprettelse av helseforetak er ikke obligatorisk. Dette markeres ved at bestemmelsen sier at styret i det regionale helseforetaket kan treffe vedtak om opprettelse av helseforetak. Regionale helseforetak står fritt til å drive deler av virksomheten den eier som del av egen virksomhet. Det er opp til styret i det regionale helseforetaket å organisere helseforetakene og bestemme hvilke tjenester disse skal utføre. Det vil være naturlig å skille ut iallfall de større institusjonene innen spesialisthelsetjenesten som helseforetak. Når enheter som eies av et regionalt helseforetak alene og som yter spesialisthelsetjenester eller tjenester som står i en naturlig sammenheng med dette, skilles ut fra det regionale helseforetaket som eget rettssubjekt, er imidlertid selskapsformen helseforetak obligatorisk, se § 2 og merknaden til denne.

Stiftelsesvedtaket skal benevne helseforetaket som helseforetak. Det skal inneholde helseforetakets vedtekter. Hva vedtektene i det minste skal inneholde bestemmelser om, er angitt i lovens § 11. Det skal bestemmes hvem som er styres leder, nestleder og styrets øvrige medlemmer. Det skal bestemmes hvem som er foretakets revisor. Det regionale helseforetakets innskudd skal beskrives.

Helseforetaket er stiftet når vedtak om opprettelse er fattet av styret i det regionale helseforetaket.

§ 10 Vedtekter for regionale helseforetak

Regionalt helseforetak skal ha vedtekter som i det minste skal angi:

1. det regionale helseforetakets navn,

2. den helseregion det regionale helseforetaket omfatter,

3. det regionale helseforetakets formål,

4. den kommune der det regionale helseforetaket skal ha sitt hovedkontor,

5. antall styremedlemmer, eller laveste og høyeste antall styremedlemmer,

6. helsepolitiske, utdanningspolitiske og forskningspolitiske målsettinger og hovedoppgaver, samt nærmere bestemmelser om universitets- eller høgskolens rettigheter i tilknytning til disse oppgavene,

7. rammer for låneopptak, jf. § 33,

8. hvilke saker eller typer av saker som skal forelegges departementet, jf. § 30,

9. nærmere regler om melding til departementet om foretaket og foretakets virksomhet, jf. § 34.

Alle foretakene skal ha en og samme arbeidsgivertilknytning. Kongen i statsråd bestemmer hvilken arbeidsgivertilknytning foretakene skal ha. Vedtektene skal angi hvilken arbeidsgivertilknytning Kongen har bestemt at foretakene skal ha.

Merknad til § 10

Stiftelsesvedtaket skal inneholde foretakets vedtekter, se § 8. Det vil si at Kongen fastsetter foretakets vedtekter ved stiftelsen. Senere endringer i vedtektene gjøres av foretaksmøtet, se § 12. Bestemmelsen angir minimumskrav til hva et regionalt helseforetaks vedtekter skal regulere. Vedtektene må holde seg innenfor de rammer som er satt i lov og forskrifter. Bestemmelsen begrenser ikke området for hva vedtektene kan gi bestemmelser om.

Vedtektene vil utgjøre et sentralt ledd i statens eierstyring av de regionale helseforetakene. Her fastsetter staten som eier, overordnede rammer for foretakets virksomhet. Spesialisthelsetjenestens sentrale rolle i velferdssamfunnet og behovet for helhetlig nasjonal styring, gjør at kravet til vedtektenes innhold er omfattende.

Vedtektene skal avklare en del administrative forhold. Slik som det regionale helseforetakets navn, hvilken region det regionale helseforetaket har ansvar for, hvor det regionale helseforetaket skal ha sitt hovedkontor, og hvor mange styremedlemmer det regionale helseforetaket kan ha.

Vedtektene skal angi det regionale helseforetakets formål. Helsepolitiske, utdanningspolitiske, og forskningspolitiske målsettinger og hovedoppgaver skal beskrives. Formålsbestemmelsen i helseforetaksloven sin henvisning til pasientrettighetsloven § 1-1 og spesialisthelsetjenesteloven § 1-1 vil gi sterke føringer på vedtektenes innhold på dette punkt. Vedtektene må holde seg innenfor de helsepolitiske målsettinger som er fastsatt i disse bestemmelsene.

Forholdet mellom staten som eier og de regionale helseforetakene er blant annet regulert i lovens §§ 30, 33 og 34. I vedtektene skal det gis nærmere regler om praktiseringen av disse reglene. Rammen for låneopptak som settes for det regionale helseforetaket gjelder for hele helseforetaksgruppen, det vil si for det regionale helseforetaket selv og alle helseforetakene det eier.

Statens innskudd i det regionale helseforetaket skal angis i vedtektene. Herunder skal det bestemmes hvilke sykehus og helseinstitusjoner, samt andre eiendeler, det regionale helseforetaket skal ha.

Alle foretakene skal ha en og samme arbeidsgivertilknytning. Dette gjelder både de regionale helseforetakene og helseforetakene. Kongen i statsråd skal bestemme hvilken arbeidsgivertilknytning dette skal være. Vedtektene skal angi hvilken arbeidsgivertilknytning Kongen har bestemt at foretakene skal ha. På dette punkt må alle de regionale helseforetakenes vedtekter være likelydende og gi de regionale helseforetakene plikt til å benytte den samme arbeidsgivertilknytningen ved opprettelse av helseforetak. Loven pålegger altså eier å benytte en og samme arbeidsgivertilknytning for alle de regionale helseforetakene og helseforetakene. Når det gjelder vedtektsfesting av pensjonsordning vises det til pkt. 2.13.

§ 11 Vedtekter i helseforetak

Helseforetak skal ha vedtekter som i det minste skal angi:

1. foretakets navn,

2. det regionale helseforetak som eier helseforetaket,

3. foretakets virksomhet, herunder hvilke helsetjenester som skal ytes, og hvilke undervisningsoppgaver og forskningsoppgaver helseforetaket skal ha, samt nærmere bestemmelser om universitets- eller høgskolens rettigheter i tilknytning til disse oppgavene,

4. den kommune der helseforetaket har sitt hovedkontor,

5. antall styremedlemmer, eller laveste og høyeste antall styremedlemmer,

6. helsepolitiske, utdanningspolitiske og forskningspolitiske målsettinger og oppgaver,

7. nærmere regler om rapportering til eieren om foretaket og foretakets virksomhet,

8. rammer for låneopptak, jf. § 33,

9. hvilke saker eller typer saker som skal forelegges departementet, jf. § 30,

10. hvilken arbeidsgivertilknytning helseforetaket skal ha, jf. § 10 annet ledd.

Merknad til § 11

Bestemmelsen angir minstekravene til helseforetakets vedtekter. Styret i det regionale helseforetaket fastsetter helseforetakets vedtekter i forbindelse med stiftelsen av helseforetaket, se § 9. Senere endringer av vedtektene vedtas av foretaksmøtet, se § 12. På samme måte som § 10 setter ikke bestemmelsen grenser for hvilke områder vedtektene kan regulere.

Helseforetakets vedtekter skal ha administrative bestemmelser som langt på vei tilsvarer de regionale helseforetakenes vedtekter, se § 10 og merknaden til denne. Det må fastsettes hva helseforetaket skal hete, hvilket regionalt helseforetak som er eier, hvor helseforetaket skal ha hovedkontor samt bestemmes hvor mange styremedlemmer helseforetaket kan ha.

Vedtektene skal bestemme hvilke virksomheter helseforetaket skal drive. Dette må omfatte hovedgruppen av helsetjenester og tjenester som har naturlig tilknytning til dette, samt hvilke forsknings- og undervisningsoppgaver helseforetaket eventuelt skal ha. De helsepolitiske, utdanningspolitiske og forskningspolitiske målsettinger og oppgaver helseforetaket skal ivareta skal være angitt.

Nærmere bestemmelser om praktiseringen av lovens § 30, og om rapportering til eier fastsettes i vedtektene. Det samme gjelder rammer for låneopptak etter § 33. Når det regionale helseforetaket fastsetter lånerammer for helseforetakene det eier, skal det se til at den totale lånerammen for helseforetaksgruppen, det vil si det regionale helseforetaket og alle dets helseforetak, holder seg innenfor den rammen for låneopptak som er satt i det regionale helseforetakets vedtekter.

Bestemmelsen i nr. 10 er en videreføring av § 10 annet ledd. Det regionale helseforetaket har ikke frihet til å bestemme hvilken arbeidsgivertilknytning helseforetaket skal ha. Det skal videreføre Kongens beslutning i henhold til § 10 annet ledd. Når det gjelder vedtektsfesting av pensjonsordning vises det til pkt. 2.13.

§ 12 Vedtektsendringer

Endringer i vedtektene vedtas av foretaksmøtet.

Merknad til § 12

Foretakenes vedtekter fastsettes i stiftelsesvedtaket, se §§ 10 og 11. Endringer i vedtektene fastsettes av foretaksmøtet etter bestemmelsen her. Foretaksmøtet kan ikke endre bestemmelsen om hvilken arbeidsgivertilknytning foretakene skal ha med mindre Kongen har endret sin beslutning etter § 10 annet ledd.

§ 13 Registrering i Foretaksregisteret

Foretak skal meldes til Foretaksregisteret senest tre måneder etter at vedtak om å opprette foretak er truffet.

Merknad til § 13

Bestemmelsen fastsetter at foretakene skal være meldt til foretaksregisteret senest tre måneder etter at stiftelsesvedtaket er fattet. Foretaksregisterloven § 4-2 første ledd nr. 2 pålegger styret meldeplikten. Plikten påviler hvert enkelt styremedlem, som også skal underskrive førstegangsmeldingen, jf. foretaksregisterloven § 4-3.

Kapittel 4 Foretakets kapital

§ 14 Foretakets egenkapital

Foretaket skal ha en egenkapital som står i forsvarlig forhold til foretakets virksomhet.

Hvis det må antas at foretakets egenkapital er lavere enn forsvarlig ut fra risikoen ved og omfanget av virksomheten, skal styret straks behandle saken. Styret skal innen rimelig tid varsle eieren, og gi denne en redegjørelse for foretakets økonomiske stilling, og foreslå tiltak som vil gi foretaket en forsvarlig egenkapital.

Merknad til § 14

Bestemmelsen fastsetter at foretaket skal ha en egenkapital som står i forsvarlig forhold til foretakets virksomhet, og pålegger styret en aktivitetsplikt dersom egenkapitalen synker under dette nivået. Det kreves i så fall at styret handler straks. Bestemmelsen presiserer styrets ansvar for foretakets kapitalgrunnlag, se også § 28 tredje ledd om styrets generelle ansvar for foretakets økonomi. Styrets plikt består i å selv behandle saken. Det skal videre varsle eier innen rimelig tid, redegjøre for foretakets økonomiske stilling overfor eier samt foreslå tiltak som vil gjenopprette foretakets økonomi og bringe egenkapitalen opp til et forsvarlig nivå.

Styret må løpende vurdere om egenkapitalen holder et forsvarlig nivå. Hva som til en hver tid kan anses som forsvarlig egenkapital, vil bero på en skjønnsmessig vurdering utfra omfanget av, og risikoen ved, virksomheten.

§ 15 Disponering av foretakets midler

Disponering av foretakets midler besluttes av foretaksmøtet etter forslag fra styret, eller med styrets samtykke.

Merknad til § 15

Det er foretaksmøtet som har kompetanse til å treffe beslutning om disponering av foretakets midler, det vil si overføring av verdier fra helseforetaket til det regionale helseforetaket eller fra et regionalt helseforetak til staten. Målsetingen med driften er ikke økonomisk inntjening og overskudd, men økt helse og velferd. Det kan av flere grunner være aktuelt å trekke ut midler av et foretak. Skjev budsjettering og skjev utvikling av egenkapitalen i helseforetakene kan på denne måten rettes opp. Det kreves ikke at de verdiene som overføres til eier, er et regnskapsmessig overskudd av driften. Overføring av midler kan altså skje midt i regnskapsåret.

Kompetansen til å vedta overføring av midler er lagt til foretaksmøtet. I tillegg til kompetanseregelen gir bestemmelsen prosessuelle regler. Styret kan ta initiativ til at det foretas overføring av midler fra foretaket til eier. Initiativet behøver imidlertid ikke å komme fra styret. Eier kan i foretaksmøte ta initiativ til overføring. Styret må i så fall samtykke i overføringen. Samtykket skal omfatte både at overføring finner sted og størrelsen på overføringen. Foretaksmøtet kan bestemme at det ikke skal foretas overføring av midler når forslag om dette kommer fra styret. Vedtak om overføring kan omfatte et mindre beløp enn styret har foreslått.

Styrets vetorett i disse sakene har sammenheng med det ansvar som styret har for foretakets økonomi, se § 28.

Kapittel 5 Foretaksmøtet

§ 16 Foretaksmøtets myndighet mv.

Eieren utøver den øverste myndighet i foretaket i foretaksmøtet. Eieren kan ikke utøve eierstyring i foretaket utenom foretaksmøtet.

Departementet kan utenfor foretaksmøtet sette vilkår for bevilgninger til regionale helseforetak.

Merknad til § 16

Bestemmelsen fastslår at eier bare kan utøve eierstyring i foretaksmøtet og at foretaksmøtet er foretakets øverste organ.

I det regionale helseforetakets foretaksmøte er det departementet som representerer staten som eier. Departementet fatter dermed foretaksmøtets beslutninger. I helseforetaket utøves denne eierstyringen av den som representerer det regionale helseforetaket. Normalt vil dette være det regionale helseforetakets styre eller daglige leder. Skal andre enn styret representere det regionale helseforetaket som eier i helseforetakets foretaksmøtet, må vedkommende være utpekt av styret.

Bestemmelsen bygger på den rollefordelingen mellom eier og foretaksledelse som er gjennomgående i selskaps- og foretakslovgivningen. Eier har ikke noe direkte ansvar for den løpende driften av foretaket. Eierens rolle er å etablere foretaket, tilføre foretaket forsvarlig kapitalgrunnlag, fastsette vedtekter, andre rammer og mål for virksomheten og velge et styre som på vegne av eier skal forvalte foretaket. I tillegg ligger det i eierrollen å følge opp foretakenes drift og resultater i forhold til fastsatte krav og i nødvendig utstrekning iverksette korrektive tiltak. Det er foretaksledelsens ansvar å sørge for at de mål eier setter for virksomheten realiseres best mulig med grunnlag i de ressurser som er stilt til rådighet for foretaket.

Det ligger i foretaksmøtets overordnede myndighet at det kan gi styret instrukser og omgjøre styrets vedtak. Dette bør imidlertid være rettigheter av latent karakter, og bare benyttes når det er nødvendig for å ivareta eiers overordnede ansvar og interesser. Dersom denne myndigheten benyttes for hyppig vil det kunne bidra til å viske ut rolle- og ansvarsfordelingen mellom eier og foretakets ledelse, og dermed bryte med lovens ordning.

Skal eier utøve styring av foretaket i kraft av sin posisjon som eier må dette gjøres i foretaksmøtet. Dersom eier gir styringssignaler i kraft av sin eierposisjon utenfor foretaksmøtet er ikke dette bindende for foretakets ledelse. Saksbehandlingsreglene for foretaksmøtet i §§ 17- 19 må følges.

Det kan reises tvil om departementet yter bevilgninger til de regionale helseforetakene i kraft av sitt eierskap eller som myndighetsorgan. Spørsmålet om vilkår som departementet setter for bevilgninger til regionale helseforetak utenfor foretaksmøtet er bindende for foretakets ledelse vil dermed kunne være tvilsomt. Bestemmelsen i annet ledd er tatt inn for å avklare dette. Departementet kan sette bindende vilkår for bevilgninger til regionale helseforetak uten at dette gjøres i foretaksmøtet. Det behov foretakets ledelse har for notoritet knyttet til pålegg fra departementet for å sikre en klar ansvarsdeling mellom eier og foretaksledelse, er ivaretatt ved vedtak om tildeling av midler. Foretakets styre vil kunne vurdere om det er villig til å bære ansvar i forhold til vilkårene som settes.

Lovens bestemmelser om foretaksmøtet er, med unntak av annet ledd som bare gjelder i relasjonen mellom departementet og regionale helseforetak, like for regionale helseforetak og helseforetak. Eierstyringen vil likevel kunne arte seg annerledes i relasjonen mellom departementet og de regionale helseforetakene enn den gjør i relasjonen mellom det regionale helseforetaket og helseforetaket. Det vil trolig være nærmere og mer løpende kontakt mellom det regionale helseforetaket og helseforetakene enn det er mellom departementet og det regionale helseforetaket. Slike kontaktsopplegg bør kunne utvikles med utgangspunkt i praksis som generelt er utviklet i konsernforhold. Men det er viktig at det ikke utvikles en praksis som strider mot lovens forutsetning om myndiggjøring og klart ansvar for helseforetaket.

§ 17 Ledelsens rett og plikt til å være til stede i foretaksmøtet

Styreleder og daglig leder skal være til stede i foretaksmøtet. Ved forfall skal det utpekes en stedfortreder. Andre styremedlemmer kan være til stede i foretaksmøtet.

Styremedlemmer og daglig leder har rett til å uttale seg i foretaksmøtet.

Merknad til § 17

Bestemmelsens første ledd fastsetter hvem i foretakets ledelse, som foruten eiers representant, har rett og hvem som har plikt til å være til stede under foretaksmøtet. Møteplikten som er pålagt styreleder og daglig leder er en personlig rett og plikt som følger vervet og stillingen. Plikten kan ikke pålegges andre personer uten at det foreligger gyldig forfall. For styrets leder skal det ved forfall utpekes en stedfortreder, normalt styrets nestleder. For daglig leder skal det utpekes en representant fra administrasjonen, normalt daglig leders nærmeste underordnede. Når revisor skal være tilstede bestemmes i § 18. Riksrevisjonen har rett til å være tilstede i foretaksmøte, jf. § 46 annet ledd.

Annet ledd gir foretakets ledelse rett til å uttale seg i foretaksmøtet. Retten til å uttale seg innebærer ikke rett til å fremsette forslag. Retten omfatter heller ikke rett til å kreve avstemning i helseforetakets foretaksmøte når det regionale helseforetaket representeres av styret.

§ 18 Innkalling til foretaksmøtet

Eieren innkaller til foretaksmøte og bestemmer innkallingsmåten. Innkallingen skal skje med minst en ukes varsel, med mindre kortere frist i særlige tilfeller er nødvendig. Til møtet innkalles daglig leder, styrets medlemmer og dessuten revisor som reviderte foretakets årsregnskap dersom de saker som skal behandles er av en slik art at revisors nærvær kan være ønskelig. Revisor skal ellers innkalles når Riksrevisjonen krever det. Etter innkalling har revisor plikt til å møte i foretaksmøtet.

Innkallingen skal klart angi de saker som skal behandles i foretaksmøtet. Forslag om å endre vedtektene skal gjengis i innkallingen.

Foretaksmøtet kan ikke treffe vedtak i andre saker enn de som er nevnt i innkallingen, med mindre samtlige av de som har rett til å være tilstede etter § 17 samtykker i det. Det kan ikke gis samtykke til å vedta andre endringer i vedtektene enn de forslagene til endringer som er gjengitt i innkallingen.

Merknad til § 18

Bestemmelsen sikrer at styret og daglig leder gjennom innkallingen får forhåndsvarsel om eiers styring i foretaket, og får anledning til å forberede seg til saksbehandlingen i foretaksmøtet.

Første ledd bestemmer at det er eier som har kompetansen til å innkalle foretaksmøtet. Det vil i denne sammenheng si departementet i de regionale helseforetakene og det regionale helseforetakets styre, eller den det utpeker i helseforetaket. Vanligvis skal innkallingen skje med en ukes varsel. Dersom det er nødvendig i særlige tilfeller kan innkallingen skje med kortere varsel.

Revisor skal innkalles dersom det er ønskelig at han eller hun er tilstede av hensyn til de saker som skal behandles. Revisor skal dessuten innkalles når Riksrevisjonen krever det. Revisor har plikt til å møte når hun eller han er innkalt.

Den som innkaller foretaksmøtet bestemmer innkallingsmåten. I annet ledd angis det at innkallingen skal inneholde et sakskart som nevner de sakene som skal behandles. Forslag til vedtektsendring skal i tillegg gjengi innholdet i forslaget til nye vedtekter. Dette taler sterkt i retning av at innkallingen skal være skriftlig. Det bør foreligge gode grunner til å ikke benytte skriftlig innkalling. At det foreligger særlige grunner som tilsier at det er nødvendig å innkalle foretaksmøtet med kortere frist enn uke, er ikke alene tilstrekkelig til at det velges noen annet enn skriftlig innkalling.

Foretaksmøtet kan etter tredje ledd avgjøre saker som ikke er nevnt i innkallingen dersom alle som har rett til å være tilstede i henhold til § 17 samtykker til det. Dette gjelder ikke endring av vedtektene. Andre vedtektsendringer enn de som er angitt i innkallingen kan ikke foretas.

§ 19 Saksbehandlingen i foretaksmøtet

Foretaksmøtet ledes av styrets leder.

Møtelederen skal sørge for at det føres protokoll for foretaksmøtet. Foretaksmøtets beslutninger skal gjengis i protokollen. Protokollen skal undertegnes av møtelederen og en annen person som velges blant de tilstedeværende. Er noen av de som etter § 17 har rett til å være til stede uenig i eierens beslutning, skal deres oppfatning føres inn i protokollen.

Merknad til § 19

Bestemmelsen gir regler om saksbehandlingen i foretaksmøtet. Første ledd fastsetter at foretaksmøtet ledes av styrets leder.

Annet ledd pålegger møteleder å sørge for at det føres protokoll for foretaksmøtet. Den skal gjengi de vedtak som fattes og undertegnes av møtelederen og en annen av de tilstedeværende.

Annet ledd tredje punktum fastsetter at det skal protokolleres dersom noen av de møtende fra foretakets ledelse er uenig i de beslutninger som treffes av eier. Protokollasjonsplikten må sees i sammenheng med at protokollen fra foretaksmøtet i det regionale helseforetaket kan være et viktig dokument for Riksrevisjonens kontroll med departementets utøvelse av eieransvaret i regionale helseforetak. I den forbindelse kan det være av betydning om representanter for foretaksledelsen har vært uenig i de beslutninger som ble tatt.

Kapittel 6 Foretakets styre og daglig ledelse

§ 20 Foretakets ledelse

Et foretak ledes av et styre og en daglig leder.

Merknad til § 20

Bestemmelsen fastsetter at både regionalt helseforetak og helseforetak skal ha et styre og en daglig leder. Det følger av bestemmelsen at både styre og daglig leder er obligatoriske organer som ethvert foretak organisert etter lovforslaget må ha.

Det følger av forslaget til endring i § 3-9 i foretaksregisterloven at både styre og daglig leder i regionalt helseforetak og i helseforetak skal registreres i Foretaksregisteret.

§ 21 Styrets sammensetning mv.

Styret skal ha minst fem medlemmer. I helseforetak skal styret ha minst syv medlemmer når de ansatte har representasjon i henhold til § 23 annet ledd.

Foretakets daglige leder kan ikke være medlem av styret. Daglig leder av et helseforetak kan ikke være medlem av styret i det regionale helseforetaket som eier helseforetaket.

Styremedlemmene velges av foretaksmøtet med de unntak som følger av §§ 22 og 23. I regionalt helseforetak skal styremedlemmene som velges av foretaksmøtet, ha tilknytning til den regionen som foretaket hører under. Styremedlemmenes godtgjørelse fastsettes av foretaksmøtet.

Styret skal ha en leder og en nestleder som velges av foretaksmøtet. Det kan bestemmes i vedtektene at styret velger leder og nestleder blant de styremedlemmene som foretaksmøtet har valgt.

Merknad til § 21

Bestemmelsen inneholder regler om styrets sammensetning og hvem som velger styret.

Første ledd fastsetter at styret i regionalt helseforetak og helseforetak skal være kollegialt og ha fem medlemmer eller flere. Minimumsantallet på fem medlemmer er det totale antall. Det vil si at de medlemmer som eier velger og de medlemmer som velges av de ansatte, jf. lovforslaget § 22 og 23, til sammen må være minst fem. Når de ansatte har representasjon etter § 23 annet ledd skal styret i helseforetak ha minst syv medlemmer. Det er ikke fastsatt noen øvre grense for hvor mange medlemmer styret totalt kan ha. Dette er opp til eier selv å bestemme.

Bestemmelsen fastsetter enkelte valgbarhetsregler. I annet ledd fastsettes at daglig leder i regionalt helseforetak ikke kan være medlem av styret i det regionale helseforetaket. Likeledes kan daglig leder i helseforetak ikke være styremedlem i helseforetaket. Begrensningen er foreslått av hensyn til styrets kontroll med den daglige ledelsen. Etter lovforslaget § 26 annet ledd har imidlertid daglig leder som hovedregel rett til å være til stede og til å uttale seg på styremøtene.

Bestemmelsen i annet ledd er ikke til hinder for at daglig leder i regionalt helseforetak er medlem av styret i et helseforetak som det regionale helseforetaket eier. Dette kan være et ledd i helhetsledelsen av det regionale helseforetaket. Daglig leder i et helseforetak kan imidlertid ikke være medlem av styret i det regionale helseforetaket som eier helseforetaket. Det fremgår av annen setning i annet ledd. Begrensningen er foreslått av hensyn til at rollene som eier og foretaksledelse ikke skal blandes sammen. Bestemmelsenes annet ledd regulerer kun valgbarhet innenfor samme helseregion. Den er ikke til hinder for at for eksempel daglig leder i ett regionalt helseforetak velges som styremedlem i et annet regionalt helseforetak, eller at daglig leder i et helseforetak velges som styremedlem i et regionalt helseforetak som ikke eier det helseforetaket han er daglig leder i.

Bestemmelsen fastsetter ingen plikt til å motta valg som styremedlem i regionalt helseforetak eller helseforetak.

Bestemmelsens tredje ledd fastsetter at det er foretaksmøtet som velger de styremedlemmer som ikke er de ansattes representanter. Når det gjelder regionalt helseforetaks første styre, gjelder det unntak at styret velges av Kongen i forbindelse med stiftelsen av regionalt helseforetak, jf. lovforslaget § 8. Når styret i regionalt helseforetak velges av foretaksmøtet, medfører det at departementet som representerer statens eierinteresser i regionalt helseforetak får fullt herredømme over sammensetningen av flertallet i styret, det vil si de medlemmene som ikke velges av de ansatte, og dermed over det regionale helseforetakets ledelse. Dette har sammenheng med statsrådens ansvar overfor Stortinget og må ses i sammenheng med foretaksmøtets adgang etter lovforslaget § 25 annet ledd til når som helst å fjerne ett av disse styremedlemmene fra styret.

At foretaksmøtet velger styremedlemmer, vil for helseforetaks vedkommende si at de velges av styret i det regionale helseforetaket som eier vedkommende helseforetak. Valget skjer i foretaksmøtet i det regionale helseforetaket. Lovforslaget har ikke bestemmelser om hvorledes regionalt helseforetaks styre skal gjennomføre valg av styremedlemmer til et helseforetak. Det er opp til det velgende styret selv å bestemme fremgangsmåten med mindre eier av regionalt helseforetak har fastsatt den, f.eks. i regionalt helseforetaks vedtekter.

Lovforslaget bygger på en forutsetning om at styret skal settes sammen på en slik måte at det til sammen innehar den nødvendige kompetanse til å ivareta det oppdrag og det ansvar styret pålegges i lovgivningen og av eier, jf. § 1. Det foreslås ikke lovbestemmelser som fastsetter kvalifikasjonskrav til styrets sammensetning, verken i regionalt helseforetak eller helseforetak. Foretaksmøtet vil imidlertid være forpliktet til å sørge for at styret i foretaket har den sammensetning av personer som er nødvendig for til sammen å besitte den brede kompetanse og evne til å lede foretaket som er nødvendig. De regionale helseforetakene skal, innenfor den rammen eier setter for virksomheten gjennom vedtekter, instrukser og øvrig overordnet styring, gjennomføre eierens nasjonale helsepolitikk innenfor sin region. Styret i regionalt helseforetak må derfor ikke minst besitte tilstrekkelig kompetanse om pasientrollen og pasientenes interesser, og om primærhelsetjenesten. Tilsvarende gjør seg gjeldende i forhold til kompetanse og forståelsen av forskning og utdanning.

Selv om lovforslaget ikke stiller formelle krav til hvorledes foretaksmøtet skal komme frem til personsammensetningen i styret, inneholder det to forslag som angår representasjon. Det er foreslått i §§ 22 og 23 at de ansatte skal ha representasjonsrett i styret i både regionalt helseforetak og helseforetak. Dessuten fastsetter bestemmelsens tredje ledd at de medlemmene som ikke er valgt av de ansatte til regionalt helseforetaks styre, skal ha tilknytning til den regionen som det regionale helseforetaket er tillagt sektoransvaret for. Når styret i regionalt helseforetak har fem medlemmer velges to av dem av de ansatte etter bestemmelsen i § 22. Det vil si at foretaksmøtet bare velger tre av de fem styremedlemmene. Bestemmelsens tredje ledd krever ikke at de medlemmene som skal ha tilknytning til regionen, velges gjennom en lokal eller regional prosess. Det kreves ikke at de representerer et politisk flertall i regionen eller velges av organisasjoner som virker i regionen. Lovforslaget overlater til foretaksmøtet å finne frem til personer med slik tilknytning til regionen at styret sikres tillit og legitimitet blant brukerne av det regionale helseforetakets tjenester. Selv om det ikke kreves eller forutsettes at styremedlemmene skal representere regionale politiske organisasjoner eller andre interessegrupper, er det forutsatt at det regionale helseforetakets virksomhet sikres regional forankring og legitimitet gjennom de foreslåtte reglene om sammensetning av styret.

Lovforslaget fastsetter ikke bestemmelser om varamedlemmer til styret. Det er derfor opp til foretaksmøtet å beslutte om det skal velge varamedlemmer og om de i så fall skal være personlige varamedlemmer, med mindre eier har gitt bestemmelser om det.

Hvorledes gjennomføringen av valget skal ordnes er opp til foretaksmøtet selv å bestemme, hvis ikke eier har gitt bestemmelser om det.

Det er ikke tatt inn bestemmelser om kjønnsmessig representasjon i lovforslaget. Når henholdsvis departementet og styret i regionalt helseforetak velger styremedlemmer og eventuelt varamedlemmer, må de følge bestemmelsen i likestillingsloven § 21 som krever at hvert kjønn skal være representert i styret med minst 40 pst. av henholdsvis medlemmene og varamedlemmene. Dersom departementet eller styret i regionalt helseforetak bare skal velge tre styremedlemmer, er det tilstrekkelig at det velges ett medlem som er av annet kjønn enn de to andre.

§ 22 Ansattes styrerepresentasjon i regionalt helseforetak

Inntil en tredel, og minst to av styrets medlemmer med varamedlemmer skal velges av og blant de ansatte i regionalt helseforetak og helseforetak som regionalt helseforetak eier.

Kongen kan gi forskrift om valget, herunder om vilkår for stemmerett og valgbarhet, valgmåten og om avgjørelse av tvister om valget, samt om bortfall av vervet som styremedlem.

Merknad til § 22

Bestemmelsens første ledd fastsetter at de ansatte har en ubetinget rett og plikt til å være representert i regionalt helseforetaks styre, uansett hvor mange ansatte regionalt helseforetak har. De ansatte skal velge representantene. Representantene skal velges blant de ansatte i helseforetaksgruppen i regionen. Det foreslås ikke at Kongen skal ha myndighet til å gjøre unntak fra denne bestemmelsen. De ansatte skal selv velge sine representanter. Det er ikke bare de ansatte i regionalt helseforetak som skal være representert i regionalt helseforetaks styre, men også de ansatte i helseforetak som regionalt helseforetak eier. Derfor skal styrerepresentantene velges av og blant de ansatte både i det regionale helseforetaket og eventuelle helseforetak som det eier. De styremedlemmer som er valgt av de ansatte, blir likeverdige styremedlemmer på linje med de som er valgt av foretaksmøtet, og får samme rettigheter og ansvar som disse.

Bestemmelsens tredje ledd fastsetter hjemmel til å gi forskrifter om hvilke regler som skal gjelde for valgene av ansattes representanter og hvordan valgene skal gjennomføres.

§ 23 Ansattes styrerepresentasjon i helseforetak

I helseforetak som har flere enn 30 ansatte, kan et flertall av de ansatte kreve at inntil en tredel og minst to av styrets medlemmer med varamedlemmer velges av og blant de ansatte.

Har helseforetaket flere enn 200 ansatte, skal de ansatte velge ett styremedlem og varamedlem i tillegg til den representasjon som følger av første ledd. Det kan inngås avtale mellom helseforetaket og fagforening som omfatter to tredeler av de ansatte eller et flertall av de ansatte, om at de ansatte i stedet for dette styremedlemmet skal velge to observatører og varamedlemmer.

Kongen kan gi forskrift om beregningen av antall ansatte, herunder om bruk av gjennomsnittstall. § 22 annet ledd gjelder tilsvarende.

Merknad til § 23

Bestemmelsens første ledd gir de ansatte i helseforetak som har mer enn 30 ansatte, et betinget krav på styrerepresentasjon. Et flertall av de ansatte kan kreve representasjon. De kan kreve å velge minst to styremedlemmer. Dersom styret skal ha flere enn seks medlemmer totalt, kan de ansatte kreve å velge inntil en tredel av styremedlemmene. Representantene for de ansatte skal velges blant de ansatte i helseforetaket. Bestemmelsen svarer til reglene om ansattes representasjonsrett i aksjeloven § 6-4 annet ledd og gir de ansatte mer omfattende rettigheter enn den tilsvarende bestemmelsen i statsforetaksloven § 20 første ledd.

Bestemmelsens annet ledd svarer til reglene om ansattes representasjon i aksjeloven 6-4 tredje ledd og gir tilsvarende rett som statsforetaksloven § 20 tredje ledd.

I motsetning til i statsforetaksloven § 20 første og tredje ledd overlater bestemmelsens tredje ledd den nærmere beregningen av antall ansatte etter første og annet ledd til forskrifter.

Bestemmelsens tredje ledd tilsvarer statsforetaksloven § 20 femte ledd femte punktum og fastsetter hjemmel for å gi forskrifter om hvilke regler som skal gjelde for valgene av ansattes representanter og hvordan valgene skal gjennomføres.

§ 24 Tjenestetid

Styremedlemmene velges for to år. I vedtektene kan det fastsettes kortere eller lengre tjenestetid, likevel ikke lengre enn fire år. Kortere tjenestetid kan fastsettes ved suppleringsvalg.

Et styremedlem blir stående inntil nytt styremedlem er valgt selv om tjenestetiden er utløpt.

Merknad til § 24

Bestemmelsens første ledd fastsetter at et styremedlem velges for to år. Foretaksmøtet kan i vedtektene til foretaket fastsette både lengre og kortere tjenestetid, men ikke lengre enn fire år. Denne begrensningen er ikke til hinder for at et styremedlem kan gjenvelges for nye perioder. I vedtektene kan det også gis regler om hvor mange ganger et medlem kan gjenvelges. Bestemmelsen svarer til statsforetaksloven § 20 første ledd første og annet punktum og aksjeloven § 6-6 første ledd.

Bestemmelsens annet ledd fastslår at styremedlem må bli sittende i vervet til nytt styremedlem er valgt, selv om tjenestetiden er over. Bestemmelsen svarer til statsforetaksloven § 20 annet ledd og aksjeloven § 6-6 tredje ledd.

§ 25 Opphør av styreverv før tjenestetiden er utløpt

Når særlige forhold foreligger, har et styremedlem rett til å tre tilbake før tjenestetiden er ute. Styret og den som har valgt styremedlemmet skal gis rimelig forhåndsvarsel.

Et styremedlem kan avsettes av den som har valgt styremedlemmet. Dette gjelder ikke et styremedlem som er valgt etter §§ 22 eller 23.

Merknad til § 25

Bestemmelsens første ledd gir et styremedlem rett til å tre tilbake før valgperioden er utløpt. I kravet om «særlige forhold» ligger en forutsetning om at det normale er at et styremedlem sitter ut tjenestetiden, men at styremedlemmet likevel skal ha mulighet til å trekke seg før tiden dersom det inntrer særlige forhold som gir grunn til det. Bestemmelsen tilsvarer aksjeloven § 6-7 annet ledd.

Bestemmelsens annet ledd fastsetter at foretaksmøtet når det ønsker det, når som helst kan avsette ett eller flere medlemmer av styret. Det kreves ingen bestemt grunn for en slik beslutning av foretaksmøtet. Medlemmer som de ansatte har valgt, kan foretaksmøtet derimot ikke avsette. Bestemmelsen tilsvarer aksjeloven § 6-7 annet ledd.

§ 26 Styremøter

Styrets leder sørger for at styret holder møter så ofte som det trengs. Medlem av styret og daglig leder kan kreve at styret sammenkalles.

Med mindre styret i det enkelte tilfellet bestemmer noe annet, har daglig leder rett og plikt til å være til stede og rett til å uttale seg på styremøter.

Styremøter ledes av lederen, eller i hans fravær, av nestlederen. Er ingen av disse til stede, velger styret selv sin møteleder.

Ved styremøter skal det føres protokoll som underskrives av samtlige tilstedeværende styremedlemmer. Styremedlem eller daglig leder som er uenig i styrets beslutning, kan kreve sin oppfatning innført i protokollen.

Merknad til § 26

Bestemmelsens første ledd fastsetter at det er styrets leder som har ansvar for at det avholdes styremøter når det er behov for det. I praksis vil styret normalt ha regelmessige møter etter en møteplan som gjelder dersom det ikke blir besluttet noe annet. Det kan oppstå spesielle situasjoner som gjør det nødvendig å ha styremøter utenom en slik fastsatt møteplan. Enkeltmedlemmer og daglig leder har rett til å kreve at styret kalles sammen.

Bestemmelsens annet ledd fastsetter at daglig leder har møteplikt i styremøtene. Styret kan for enkeltstående tilfeller oppheve daglig leders møteplikt. Daglig leder har møte- og talerett i styret. Bestemmelsen må ses i sammenheng med at daglig leder ikke kan velges til styremedlem, jf. lovforslaget § 21 annet ledd. For enkeltstående tilfeller kan styret oppheve daglig leders møte- og talerett.

Bestemmelsens tredje ledd fastsetter at styrets leder er møteleder. Nestleder er kun møteleder dersom leder har forfall.

Bestemmelsens fjerde ledd fastsetter at det skal føres protokoll/møtebok fra styremøtene og at den skal underskrives av alle de styremedlemmene som er tilstede i det aktuelle møtet. Foretaksmøtet kan fastsette bestemmelser om protokollering i tillegg til lovens bestemmelser. Bestemmelsen gir daglig leder og de enkelte styremedlemmene rett til å kreve protokollert at de er uenige i styrets avgjørelse. Dette er en mindretallsrett som ses i sammenheng med styrets og daglig leders ansvar etter lovforslaget § 50.

§ 27 Vedtaksførhet og flertallskrav

Styret har vedtakskompetanse når mer enn halvparten av samtlige styremedlemmer er til stede. Styret kan ikke treffe beslutning med mindre alle medlemmer av styret så vidt mulig er gitt mulighet til å delta i behandlingen av saken. Har et styremedlem forfall og det finnes varamedlem, skal varamedlemmet gis mulighet til å møte.

Som styrets beslutning gjelder det som flertallet av de møtende har stemt for, dersom ikke annet er fastsatt i vedtektene. Ved stemmelikhet er møtelederens stemme avgjørende. De som stemmer for et forslag, må likevel utgjøre mer enn en tredel av samtlige styremedlemmer for at forslaget skal anses som vedtatt.

Ved valg og ansettelser anses den valgt eller ansatt som får flest stemmer. Styret kan på forhånd bestemme at det skal holdes ny avstemning dersom ingen får flertall av de avgitte stemmene. Står stemmetallet likt ved valg av styreleder, nestleder eller møteleder, avgjøres valget ved loddtrekning.

Merknad til § 27

Bestemmelsens første ledd fastsetter at dersom færre enn halvparten av det totale antall valgte styremedlemmer er til stede på styremøtet, kan styret ikke treffe beslutninger.

Bestemmelsens annet ledd fastsetter at styret treffer beslutninger ved simpelt flertall, men at det kan fastsettes i vedtektene at avgjørelser må treffes med kvalifisert flertall (eventuelt enstemmighet), generelt eller i gitte typer saker. Dersom flertallet i et aktuelt styremøte ikke svarer til mer enn en tredel av samtlige styremedlemmer (ikke antall fremmøtte, men det totale antall valgte styremedlemmer), kan avgjørelsen ikke anses som vedtatt. Ved stemmelikhet har den som er møteleder dobbeltstemme.

Bestemmelsens tredje ledd fastsetter at når det gjelder valg av personer, herunder ansettelse, er det tilstrekkelig til å bli valgt eller ansatt å få flest stemmer. Dersom styret beslutter det før avstemningen gjennomføres, kan det kreve simpelt flertall for at noen skal anses valgt i første valgomgang og at noen først kan anses valgt ved å få flest stemmer i annen valgomgang. Er det stemmelikhet ved personvalg, avgjøres valget ved loddtrekning, ikke ved møtelederens dobbeltstemme.

Kapittel 7 Styrets oppgaver og kompetanse. Rådsorganer

§ 28 Styrets oppgaver

Forvaltningen av foretaket hører under styret som har ansvar for en tilfredsstillende organisering av foretakets samlede virksomhet.

Styret skal fastsette budsjett og planer for foretakets virksomhet.

Styret skal holde seg orientert om foretakets virksomhet og økonomiske stilling. Det skal føre tilsyn med at virksomheten drives i samsvar med målene som er nedfelt i § 1, foretakets vedtekter, vedtak truffet av foretaksmøtet og vedtatte planer og budsjetter.

I regionalt helseforetak omfatter styrets plikter etter tredje ledd også helseforetak som foretaket eier.

Styret skal sørge for at bokføring og formueforvaltning er gjenstand for betryggende kontroll.

Merknad til § 28

Bestemmelsens første ledd legger ansvaret for forvaltningen av virksomheten i regionalt helseforetak og helseforetak på de respektive styrer. Styret i regionalt helseforetak har ansvaret for organiseringen av den totale spesialisthelsetjenesten i regionen. Dessuten har det forvaltnings- og driftsansvaret for den virksomheten i regionen som ikke er organisert som selvstendige helseforetak.

Med forvaltningen av foretaket menes ledelsen av foretakets virksomhet i vid betydning og ansvaret for at de ressurser som staten stiller til disposisjon anvendes i samsvar med formålet.

Ved opprettelsen av et regionalt helseforetak eller et helseforetak er det de respektive styrers ansvar at virksomheten startes opp i samsvar med formålet og de øvrige forutsetningene ved stiftelsen. Styret har både ved opprettelsen og senere et ansvar for at det etableres rutiner og administrative organisasjonsformer som gjør det mulig for dem som står for den daglige driften å drive foretaket i samsvar med de forutsetninger og vilkår som er lagt til grunn i vedtektene og instrukser fra foretaksmøtet og styret. Styrets ansvar er således et overordnet ansvar, og det omfatter så vel driftsmessige aspekter som økonomiske aspekter. Styret må sørge for å tilpasse at de virkemidler det tar i bruk, blant annet når det gjelder rapporterings- og andre administrative rutiner og organisasjonsmåter internt i virksomheten, svarer til de behov virksomheten har.

Bestemmelsens tredje ledd pålegger styret ansvaret for at de helsepolitiske målene nås på en mest mulig rasjonell måte innenfor rammen av de tilgjengelige ressurser, og at ressursene blir utnyttet mest mulig effektivt. Styrets arbeid skal fremme foretakenes formål, det vil si å tilby likeverdige spesialisthelsetjenester av høy kvalitet til alle i befolkningen som trenger det, når de trenger det, jf. § 1. Styret må holde seg orientert om utviklingen innen helsesektoren for å kunne være i stand til å vurdere om formålet oppnås på den beste mulige måten. Styret må påse at foretakets midler disponeres innenfor rammen av de vedtatte budsjetter, slik at foretaket kan ha tilstrekkelig utstyr og kvalifisert personell til å løse de oppgavene det er pålagt. Styret har også et overordnet ansvar for at foretaket overholder helselovgivningen og følger veiledning og pålegg fra Statens helsetilsyn og fylkeslegene.

Styret har således et spesielt ansvar for at det gjennomføres betryggende kontroll med foretakets måloppnåelse og økonomi, og med ressursbruk. Styret må sørge for at det etableres interne kontrollsystemer som sikrer denne kontrollen. Dette er en viktig del av internkontrollen i foretaket. Styret kan organisere internkontrollen etter prinsippene om forvaltningsrevisjon. Lovforslaget gir foretaket frihet til å bestemme hvilke kontrollordninger som skal etableres. Dersom foretaksmøtet ønsker det, kan det for eksempel gjennom vedtektene eller i instruks, bestemme at det skal etableres en forvaltningsrevisjon. Foretaksmøtet kan også pålegge den revisor det velger å utføre forvaltningsrevisjon.

Styret er underordnet foretaksmøtet som er foretakets høyeste myndighet, og må rette seg etter instrukser og pålegg fra foretaksmøtet dersom annet ikke fremgår av lovforslagets bestemmelser eller vedtektene. Foretaksmøtet har ingen instruksjonsrett overfor enkelt medlemmer av styret. Enkeltmedlemmer av styret har heller ikke instruksrett overfor daglig leder.

Dersom styret opptrer i strid med instrukser og pålegg fra foretaksmøtet, men ellers holder seg innenfor de rammer for styrets myndighet som trekkes opp i lovforslaget og vedtektene, vil det ikke nødvendigvis kunne påberopes overfor en aktsom, godtroende tredjemann at styret opptrådte i strid med foretaksmøtets instrukser eller pålegg. Det blir et spørsmål om styret hadde legimitet utad. Dette må ses i sammenheng med lovforslaget § 41.

Bestemmelsens fjerde ledd pålegger regionalt helseforetaks styre et ansvar for å føre tilsyn med virksomheten og den økonomiske situasjonen i helseforetak som regionalt helseforetak eier og dermed er foretaksmøte for. Et regionalt helseforetaks styre skal også føre tilsyn med at helseforetaks virksomhet drives i samsvar med helseforetakets vedtekter, foretaksmøtets vedtak og vedtatt budsjett og plan. Regionalt helseforetak har et helhetlig ansvar for å sørge for spesialisthelsetjenester innenfor sin region. Dette ansvaret ligger på regionalt helseforetak etter spesialisthelsetjenesteloven uansett hvorledes regionalt helseforetak organiserer tjenesten. Selv om deler av tjenesten er organisert som selvstendige rettssubjekter, sykehus organiseres f.eks. som helseforetak, vil regionalt helseforetaket beholde det overordnede ansvaret for den virksomhet som drives av helseforetaket. Dette ansvaret er foreslått lovfestet som et konkretisert tilsynsansvar i bestemmelsens fjerde ledd.

Bestemmelsenes femte ledd pålegger styret ansvaret for at økonomiforvaltningen og kontrollen av den, herunder bokføring, er tilfredsstillende. Styret må se til at foretakets virksomhet drives i samsvar med årsbudsjettet og at bevilgende myndigheters vilkår blir etterlevd.

§ 29 Styrets tilsyn med daglig leder

Styret skal føre tilsyn med daglig leder og kan fastsette instruks for denne.

Merknad til § 29

Styrets overordnede ansvar innebærer at det har instruksjons- og omgjøringsrett i forhold til daglig leders disposisjoner. Etter bestemmelsen skal styret føre tilsyn med daglig leders ledelse av foretakets virksomhet. Dersom styret har mistanke om at daglig leder svikter, har styret plikt til å gripe inn. Forutsetningen for å omgjøre daglig leders disposisjoner, er at foretaket ikke er blitt bundet overfor tredjemann.

§ 30 Saker av vesentlig betydning

Foretaksmøtet i regionalt helseforetak treffer vedtak i saker som antas å være av vesentlig betydning for foretakets virksomhet eller løsningen av fastsatte målsettinger eller oppgaver. Det samme gjelder andre saker som antas å ha prinsipielle sider av betydning eller som antas å kunne ha vesentlige samfunnsmessige virkninger. Hvilke saker foretaksmøtet i regionalt helseforetak skal fatte vedtak i etter denne bestemmelsen fastsettes det nærmere bestemmelser om i vedtektene.

I helseforetak skal saker som nevnt i første ledd forelegges departementet, som eier, av styret i det regionale helseforetak som eier helseforetaket.

Merknad til § 30

Bestemmelsen innebærer en begrensning i styrets kompetanse. Den fastsetter at foretaksmøtet fatter vedtak i en del saker. Dette gjelder foruten saker som er av vesentlig betydning for foretakets egen virksomhet, også saker som er av vesentlig betydning for å ivareta politiske målsettinger, og saker av vesentlig prinsipiell eller samfunnsmessig betydning. Det skal foretas en nærmere regulering av hvilke saker dette gjelder i vedtektene til det enkelte foretak.

Hvilke saker som er av vesentlig betydning, må vurderes konkret i den enkelte sak. Vurderingen vil variere etter hvorledes forholdet mellom eier og foretak er organisert i det enkelte tilfellet, for eksempel hvor detaljerte vedtekter foretaket har. Slike saker kan være salg eller utskilling av større deler av virksomheten, vedtak som vil endre virksomhetens karakter, deltagelse i omfattende samarbeidsvirksomhet som vil påføre foretaket omfattende ansvar, avtaler med tredjemann som får vesentlig betydning for foretaket eller andre større omlegginger av driften. Beslutning om nedleggelse av sykehus kan være et eksempel på vedtak som skal fattes av foretaksmøtet i regionalt helseforetak i henhold til bestemmelsen.

Etter bestemmelsens annet ledd er ansvaret for å forelegge saker som angår helseforetak, lagt på det regionale helseforetaket som er eier av helseforetaket. Saken vil dermed bli behandlet i styret i regionalt helseforetak før saken kommer til foretaksmøtet.

Denne bestemmelsen avviker fra regelene som gjelder for statsforetak. Begrunnelsen er at foretakene etter lovforslaget ikke utøver næringsvirksomhet, men ivaretar ansvaret for virksomheter innenfor en sektor som er av grunnleggende betydning for velferden i samfunnet. Det er derfor nødvendig at departementet som eier har mer omfattende overordnet tilsyn og kontroll med virksomheten enn det statsforetaksloven legger opp til. Viktigheten av dette kan synliggjøres med at omfattende endringer i sykehusstrukturen i regionene kan ha stor innflytelse på behovsdekningen og hverdagen til mange pasienter og andre brukere. Forslag til slike tiltak bør derfor besluttes av foretaksmøtet i regionalt helseforetak.

§ 31 Salg av foretakets faste eiendommer mv.

Vedtak om å pantsette eller avhende fast eiendom treffes av foretaksmøtet etter forslag fra styret.

Når foretaksmøtet i helseforetak skal fatte vedtak etter denne bestemmelsen, skal saken legges fram for foretaksmøtet i det regionale helseforetaket før vedtak fattes. Det kan i vedtektene gjøres unntak fra denne bestemmelsen i tilfeller hvor eiendommens verdi ikke overstiger et nærmere bestemt beløp.

Merknad til § 31

Bestemmelsens første ledd fastsetter at foretaksmøtet selv må treffe beslutninger som går ut på at faste eiendommer skal pantsettes eller avhendes. Denne bestemmelsen er en begrensning av styrets kompetanse etter § 28.

For mange virksomheter i spesialisthelsetjenesten vil bygninger og tomt være en forutsetning for virksomhetens nåværende og fremtidige drift. Dessuten vil en vesentlig del av virksomhetens egenkapital ligge i den faste eiendommen. Salg av dette driftsmidlet kan dermed være av så grunnleggende betydning at det foreslås at eier selv skal treffe avgjørelsen. Pantsetting medfører en fare for senere salg, så de samme hensyn vil gjøre seg gjeldende her.

På samme måte som når det gjelder andre saker av vesentlig betydning, jf. § 30 annet ledd, skal saker som angår helseforetak forelegges for departementet av styret i regionalt helseforetak før vedtak treffes. Det kan vedtektsfestes at kun saker om eiendommer over en verdi som vedtektene fastsetter, skal forelegges departementet.

Etter konstitusjonell praksis kreves det i utgangspunktet samtykke fra Stortinget for å kunne selge statens eiendommer. Det samme gjelder pantsettelse. Stortinget kan i tillegg til å gi samtykke i den enkelte sak, gi et generelt samtykke til salg og pantsettelse innenfor et avgrenset område. Hvor salget inngår som et naturlig ledd i bestyrelsen av statens eiendommer, kan Kongen med hjemmel i Grunnloven § 19 foreta salg uten Stortingets samtykke. Det kan likevel være tvil om hva som inngår som et naturlig ledd i bestyrelsen av statens eiendommer. Det forutsettes at man i saker der salg eller pantsettelse kan komme til å berøre areal av betydning for universitets- og høgskoleformål, på forhånd tar opp saken med undervisningsinstitusjonen og Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet, og at eiendommer uansett ikke selges i strid med undervisningsinstitusjonens rettigheter. Bestemmelsen innebærer et forhåndssamtykke fra Stortinget til salg og pantsettelse.

§ 32 Salg av sykehusvirksomhet

Sykehusvirksomhet kan ikke selges uten Stortingets samtykke.

Merknad til § 32

Med «sykehusvirksomhet» menes i bestemmelsen sykehus i drift. Sykehus er virksomheter som er godkjent i henhold til spesialisthelsetjenesteloven § 4-1. Bestemmelsen regulerer salg av den delen av sykehuset som har kliniske funksjoner samt medisinske og andre helsefaglige servicefunksjoner.

Salg av sykehusvirksomhet er av så stor betydning for utviklingen av spesialisthelsetjenesten og muligheten for å nå de politiske målsettingene, at saken må undergis en betryggende demokratisk behandling. Bestemmelsen fastsetter derfor at Stortinget må samtykke til salg av sykehusvirksomhet.

Bestemmelsen regulerer salg av sykehusvirksomhet til andre enn regionale helseforetak og helseforetak. Formålet med bestemmelsen er, i tillegg til å sikre en betryggende demokratisk behandling av saken, å sette en prosessuell sperre mot privatisering av sykehusvirksomhet. Stortinget skal ha det avgjørende ord i spørsmål om salg av sykehusvirksomhet. Det er derfor ikke nødvendig i henhold til denne bestemmelsen å fremme saken for Stortinget i situasjoner hvor det er aktuelt å overføre et sykehus fra et helseforetak til et annet, eller fra det regionale helseforetaket til et helseforetak. Planlegging og organisering av spesialisthelsetjenesten, herunder å etablere en struktur av helseforetak i regionen, faller inn under det regionale helseforetakets ansvar. Overføring av sykehus mellom helseforetak regnes heller ikke som salg av sykehusvirksomhet i lovforslaget § 32 sin forstand. Dette kan for eksempel være aktuelt ved justering av grensene mellom helseregionene. Overføring av sykehusvirksomhet mellom foretakene kan gjøres i henhold til reglene i forslaget § 51.

Forslag om salg av sykehus bør fremmes for Stortinget i forbindelse med nasjonal helseplan, se § 34 og merknaden til denne. Departementet kan likevel fremme slikt forslag som egen sak eller sammen med en annen sak den hører naturlig sammen med.

§ 33 Lån og garantier

Foretak kan ikke ta opp lån, med mindre det er særskilt fastsatt i vedtektene at det skal ha slik adgang. Vedtektene skal fastsette ramme for låneopptak.

Foretaket kan ikke stille garanti eller pantsette sine eiendeler til sikkerhet for andres økonomiske forpliktelser.

Merknad til § 33

Bestemmelsens første ledd fastsetter at regionalt helseforetak og helseforetak i utgangspunktet ikke kan ta opp lån. Med mindre eier positivt har gitt adgang til det ved at slik fullmakt er tatt inn i vedtektene, må foretaksmøtet vedta budsjett som ikke forutsetter finansiering gjennom lånopptak. I særskilte situasjoner kan foretaksmøtet vedta budsjett med underskudd, men da skal det foreligge planer som over flere år gir samlet driftsbudsjett i balanse. Når vedtektene gir fullmakt til lånopptak, skal vedtektene også fastsette en låneramme, jf. § 10 nr. 7 og § 11 nr. 8 som også fastslår at låneramme skal fremgå av vedtektene. Når foretaksmøtet godkjenner en slik ramme, kan det sette nærmere vilkår om låneformål, lånevilkår, mv. Rammen kan fastsettes i form av ramme for konkret angitte låneprosjekter eller det kan settes en totalramme for en periode, for eksempel et budsjettår.

Foretaksmøtet skal fastsette lånerammen i samsvar med helsepolitikkens prioriteringer og foreta en vurdering av foretakets fremtidige økonomiske situasjon og hvilken lånebelastning foretakets økonomi totalt kan forventes å ville tåle. Normalt bør rammen ligge innenfor verdien av foretakets eiendeler, jf. statsforetaksloven § 5 første ledd. Det kan være vanskelig å fastsette verdien av eiendelene til en virksomhet som yter helsetjenester, fordi det sjelden vil være noe marked for slike eiendeler. Et sykehus kan for eksempel ha en høy egenkapital men lav inntjeningsevne. Balansetallene vil ikke nødvendigvis gi noe godt uttrykk for et foretaks økonomiske evne til å betjene lånopptak. Når regionalt helseforetak fastsetter lånerammer for helseforetakene i regionen, må det sørge for at rammene for hele regionen totalt ligger innenfor den lånerammen det selv har fått av sitt eget foretaksmøte. Det regionale helseforetaket kan ikke samlet videredelegere større samlete lånefullmakter enn det selv har fått.

Bestemmelsens annet ledd er til hinder for at et foretak kan ta den økonomiske risiko som kan ligge i å stille sikkerhet for at andre personer, herunder juridiske personer, oppfyller sine økonomiske forpliktelser. Økonomiske forpliktelser kan være lån, erstatning, misligholdsansvar mv. Et helseforetak kan heller ikke stille garanti for sin eiers forpliktelser.

Statsforetaksloven § 5 fjerde ledd har en bestemmelse om at låneavtaler som statsforetak har inngått uten å ha adgang til det, ikke er bindende for foretaket med mindre medkontrahenten var i aktsom god tro da avtalen ble inngått. Det er ikke tatt inn en tilsvarende bestemmelse i lovforslaget i og med at det fremgår av loven at fullmakten skal fremgå av vedtektene. Dersom medkontrahenten ikke har undersøkt innholdet av fullmakten i vedtektene vil han ikke kunne være i god tro.

§ 34 Årlig melding om virksomheten mv. i regionalt helseforetak

Regionalt helseforetak skal hvert år utarbeide en melding om foretaket og foretakets virksomhet som forelegges departementet. Meldingen skal også omfatte de helseforetak som det regionale helseforetaket eier.

Meldingen skal blant annet redegjøre for virksomheten i det foregående år, herunder skal det redegjøres for gjennomføringen av krav departementet har stilt til virksomheten. Meldingen skal inneholde en plan for virksomheten i de kommende år.

Nærmere regler om meldingens innhold og frist for å forelegge den for departementet fastsettes i vedtektene.

Merknad til § 34

Denne bestemmelsen fastsetter en plikt for regionalt helseforetak til å orientere departementet om virksomheten i regionene, både om virksomheten i det regionale helseforetaket og i helseforetakene. Bestemmelsen formaliserer en informasjonsplikt som er løpende og automatisk, og som ikke utløses av at det har oppstått spesielt vanskelige situasjoner som eier må orienteres om. Denne plikten henger, liksom plikten etter § 30 til å forelegge eier enkeltsaker av vesentlig betydning, sammen med at foretakene ivaretar sektoransvaret på et viktig velferdsområde og at eier derfor har større behov for informasjon om virksomheten enn for næringsdrivende virksomheter som har økonomisk inntjening som formål. Statsforetaksloven har ikke noen tilsvarende bestemmelse om informasjonsplikt.

Etter bestemmelsens første ledd skal departementet hvert år motta en melding om regionens totale virksomhet.

Bestemmelsens annet ledd fastsetter at meldingen skal være en årsmelding. I tillegg til å omtale foregående år, skal meldingen inneholde virksomhetenes plan for de kommende år. Planen skal legge til rette for politisk styring av foretakets langsiktige utvikling. Bestemmelsen regulerer en oppadgående informasjonsplikt, ikke en rett eller plikt for departementet som sektormyndighet til å godkjenne planen. Den pålegger heller ikke departementet som eier en plikt til å foreta godkjenning av planen. Departementet kan imidlertid om det er ønskelig behandle planen i foretaksmøtet og gi instrukser om endringer.

§ 35 Rådsorganer

Regionale helseforetak skal ha et regionalt rådsorgan. Rådet skal ha rådgivende funksjon for regionale helseforetak i utarbeidelse av plan i henhold til § 34 annet ledd annet punktum.

Sametinget oppnevner et råd som skal ha en rådgivende funksjon for foretakene i utarbeidelse av plan i henhold til § 34 annet ledd annet punktum. Dette rådet skal uttale seg om spørsmål vedrørende spesialisthelsetjenesten som berører den samiske befolkningen.

Departementet kan gi forskrift om rådsorganenes funksjon, oppnevning og sammensetning.

Merknad til § 35

Bestemmelsen pålegger regionalt helseforetak en plikt til å innhente råd i forbindelse med planarbeidet. Bestemmelsen formaliserer innhentingen av slike råd ved at det skal opprettes et rådsorgan. Rådet skal ha representanter fra politisk valgte organer i regionene. Dette skal sikre at de politiske organer som har ansvar for tjenester som samarbeider tett med spesialisthelsetjenesten skal kunne øve innflytelse på planens utforming. Behovet for generell regionalpolitisk innflytelse på spesialisthelsetjenesten skal også ivaretas. Rådet har en rådgivende funksjon i forhold til planarbeidet. Det har ingen rolle i forbindelse med implementering av planene. Her utgjør eiers styring de retningslinjene foretakets ledelse skal følge.

Bestemmelsens annet ledd bestemmer at det skal opprettes et eget råd for å ivareta samenes særlige interesser. Sametinget oppnevner rådet som skal fungere som rådsorgan for alle de regionale helseforetakene. Det som er sagt om de regionale rådenes rolle, vil gjelde også for dette rådet. Bestemmelsens siste ledd gir departementet hjemmel til å gi forskrifter om oppnevning og sammensetning av rådsorganene og om deres funksjon.

§ 36 Pasienters og andre brukeres innflytelse

Regionalt helseforetak skal sørge for at representanter for pasienter og andre brukere blir hørt i forbindelse med utarbeidelse av plan i henhold til § 34 annet ledd annet punktum.

Regionalt helseforetak skal sørge for at virksomheter som yter spesialisthelsetjenester og andre tjenester som hører naturlig sammen med dette, etablerer systemer for innhenting av pasienters og andre brukeres erfaringer og synspunkter.

Merknad til § 36

Bestemmelsen fastsetter det viktige prinsipp at pasienter og andre brukere skal høres og ha innflytelse på planlegging og drift av spesialisthelsetjenesten. Første ledd gjelder innflytelse i regionale helseforetaks arbeid med planene etter § 34 annet ledd. Det regionale helseforetaket har plikt til å sikre at pasienter og andre brukere blir hørt ved utarbeidelse av planen. Denne plikten påhviler styret som bestemmer hvordan pasienter og andre brukere skal utøve innflytelse på planarbeidet. Det kan tenkes flere gode måter å gjøre dette på. Styret må i valg av fremgangsmåte ta hensyn til de rådende forhold i regionene, herunder de forskjellige etniske gruppene det regionale helseforetaket skal betjene.

Annet ledd gjelder den løpende virksomheten i sykehus og andre institusjoner som yter spesialisthelsetjenester. Det er styret i det regionale helseforetaket sin plikt å sørge for at den enkelte virksomhet etablerer systemer for å innhente pasienters erfaringer og synspunkter. En rekke sykehus har i dag innført forskjellige ordninger for å få tilbakemeldinger fra pasienter og andre brukere. Det vil bli opp til virksomhetene å utarbeide ordninger som sikrer dette.

Kapittel 8 Daglig leder

§ 37 Daglig leder

Foretaket skal ha en daglig leder som tilsettes av styret, som også fastsetter daglig leders lønn. Styret treffer vedtak om å si opp eller avskjedige daglig leder.

Merknad til § 37

Bestemmelsen fastsetter at både regionalt helseforetak og helseforetak skal ha en daglig leder. Daglig leder tilsettes, sies eventuelt opp og avskjediges av styret. Det er ikke adgang til å ta inn i vedtektene at foretaksmøtet skal ha denne myndigheten. Dersom daglig leder skulle ansettes av foretaksmøtet, kunne det oppstå uklarheter omkring styrets overordningsforhold til daglig leder. «Daglig leder» er lovens betegnelse på den som har ansvar for den daglige ledelsen av foretaket. Loven er ikke til hinder for at det i praksis brukes andre betegnelser, så som sykehusdirektør i helseforetak hvor dette er aktuelt.

§ 38 Daglig leders myndighet

Daglig leder forestår den daglige ledelsen av foretaket og skal følge de retningslinjer og pålegg som styret har gitt.

Daglig leder i regionalt helseforetak skal også føre tilsyn med helseforetak som det regionale helseforetaket eier, og skal påse at virksomheten der er i samsvar med det regionale helseforetakets vedtekter og vedtak truffet av foretaksmøtet og styret.

Den daglige ledelsen omfatter ikke saker som etter foretakets forhold er av uvanlig art eller av stor betydning. Slike saker kan daglig leder bare avgjøre når styret i den enkelte sak har gitt daglig leder myndighet til det, eller når styrets beslutning ikke kan avventes uten vesentlig ulempe for foretakets virksomhet. Styret skal i så fall snarest underrettes om saken.

Daglig leder skal sørge for at foretakets registrering og dokumentasjon av regnskapsopplysninger er i samvar med lov og forskrifter og at formueforvaltningen er ordnet på betryggende måte.

Merknad til § 38

Bestemmelsens første ledd fastsetter daglig leders oppgaver og ansvar. Gjennom sin daglige ledelse av foretaket har leder gjennomføringsansvaret for at virksomheten drives i samsvar med foretakets formål, lovgivning, vedtekter, årsbudsjett, foretaksmøtets avgjørelser, instrukser og andre retningslinjer. Daglig leder er underlagt styrets instruksjonsmyndighet. Styret kan omgjøre daglig leders avgjørelser, med mindre hensynet til tredjemann er til hinder for det. Daglig leder er tillagt et særlig ansvar for regnskapsarbeidet og formueforvaltningen. At styret også har en overordnet tilsynsplikt følger av § 28 tredje ledd.

Bestemmelsens annet ledd pålegger daglig leder i regionalt helseforetak et særlig tilsynsansvar for helseforetak som regionalt helseforetak eier.

Bestemmelsens tredje ledd gir en negativ avgrensing av daglig leders ansvarsområde. Daglig leder har ikke avgjørelsesmyndighet i saker som er av uvanlig art eller av stor betydning. Slike saker hører normalt under styrets myndighet. Om sakene er av en slik karakter må vurderes etter selskapsrettslig praksis. Dessuten må det foretas en konkret vurdering i forhold til det enkelte foretaks størrelse, virksomhetens omfang og hvor vide fullmakter daglig leder generelt har fått. Selv om en sak i seg selv synes å være av uvanlig art eller av stor betydning, kan den likevel ligge innenfor daglig leders kompetanseområde dersom det går klart frem av foretakets budsjett hvilke avgjørelser foretaket skal ta. Styret kan delegere avgjørelsesmyndighet til daglig leder i saker som er av uvanlig art eller av stor betydning, men delegasjonen kan ikke være av generell karakter. Den må omfatte en konkret sak, ikke en viss type saker.

Bestemmelsen gir daglig leder hastekompetanse i saker som er av uvanlig art eller av stor betydning. Dersom det vil medføre ulempe eller skade for foretakets virksomhet at daglig leder skal avvente styrets behandling av saken, kan daglig leder treffe avgjørelsen. I slike saker må ulempen ved å utsette avgjørelsen veies opp mot ulempen ved at styret ikke får vurdert saken selv. Hastebestemmelsen gir ikke grunnlag for å fravike bestemmelsen i § 30 om at saker av vesentlig betydning skal forelegges departementet. Dersom daglig leder går utenfor sin normale kompetanse i hastesaker, pålegger bestemmelsen ham en orienteringsplikt overfor styret. Dersom daglig leder ellers har gått utenfor sin vanlige kompetanse ved inngåelse av avtaler med tredjemann, vil det avhenge av alminnelige avtale- og selskapsrettlige regler om avtalen kan gjøres gjeldende mot foretaket. Se også § 41 og merknadene til denne.

Bestemmelsen svarer innholdsmessig til statsforetaksloven § 27 når unntas annet ledd.

§ 39 Daglig leders rapportering til styret

Daglig leder skal minst hver fjerde måned gi styret skriftlig underretning om foretakets virksomhet. I regionalt helseforetak skal underretningen også omfatte virksomheten til de helseforetak som det regionale helseforetaket eier. Det skal særlig redegjøres for foretakets stilling og utvikling i forhold til vedtatte planer og budsjetter.

Merknad til § 39

Bestemmelsen formaliserer en informasjonskanal mellom den daglige ledelsen og det ansvarlige ledelsesorganet innen regionalt helseforetak og helseforetak som skal sikre at styret regelmessig får den informasjon og de styringsdata som er nødvendig for at det skal utøve en aktiv og ansvarlig ledelse av virksomheten, og for at det på en god måte skal kunne følge opp det ansvaret som pålegges i lovforslaget § 28. Informasjonen skal være skriftlig. Denne plikten til regelmessig rapportering erstatter ikke daglig leders vanlige varslingsplikt overfor styret dersom de driftsmessige forutsetningene endrer seg foruroligende, f.eks. fordi det oppstår store avvik i forhold til fastsatte helsepolitiske mål eller fordi det oppstår en vesentlig svikt i inntektene eller en vesentlig økning i utgiftene i forhold til budsjettet. Styret er i § 28 tredje ledd pålagt et uttrykkelig, overordnet ansvar for budsjettstyring av virksomheten. Det er derfor viktig at styret får den tertialvise informasjonen som er nødvendig for å føre til tilsyn med den økonomiske utviklingen og oppfølgning av budsjettet. I og med at virksomhetens målsetting ikke er økonomisk inntjening, men ytelse av helsetjenester av tilstrekkelig kvalitet, er det ikke tilstrekkelig at styret blir informert om den økonomiske utviklingen. Styret må i tillegg informeres om oppfølgning av styrets og foretaksmøtets vedtak og oppfølgning av virksomhetsplaner og saker som kan være av helsepolitisk og samfunnsmessig betydning.

I lovforslaget § 28 fjerde ledd er styret i regionalt helseforetak pålagt et tilsvarende tilsynsansvar for virksomheten i de helseforetak som regionalt helseforetaket eier, som for regionalt helseforetakets egen virksomhet. Bestemmelsens annet punktum fastsetter derfor at styret i det regionale helseforetaket skal få samme informasjon av styret i helseforetaket om helseforetakets virksomhet.

Statsforetaksloven fastsetter ikke en tilsvarende bestemmelse. Derimot har den nye aksjeloven innholdsmessig tilsvarende bestemmelser i §§ 6-15 første ledd og 6-16 første ledd med unntak av at daglig leder ikke forpliktes til å gi skriftlig informasjon etter § 6-15 første ledd.

Kapittel 9 Foretakets representasjon utad

§ 40 Foretakets representasjon

Styret representerer foretaket utad og tegner dets firma.

Styret kan gi styremedlem eller daglig leder rett til å tegne foretakets firma. Vedtektene kan begrense styrets myndighet etter forrige punktum og også selv gi bestemmelser om fullmakt som der nevnt.

Daglig leder representerer foretaket utad i saker som faller inn under dennes myndighet etter § 38.

Merknad til § 40

Bestemmelsens førte ledd fastsetter at styret i regionalt helseforetak og helseforetak har generell kompetanse til å representere de respektive foretak utad. Styret kan binde foretaket ved å inngå avtaler med tredjemann, for eksempel ved å inngå driftsavtaler med private eller andre offentlige helsevirksomheter eller helseforetakets styre kan inngå avtaler med regionalt helseforetak.

Bestemmelsens annet ledd fastsetter at det er styret som tegner foretakets firma. Styret kan gi enkeltmedlemmer av styret eller daglig leder rett til å tegne firma. Styret kan gi nærmere instrukser for bruk av tegningsfullmakten. Gjennom vedtektsbestemmelser kan foretaksmøtet begrense styrets myndighet etter første punktum og selv gi nærmere instrukser for bruk av tegningsfullmakten dersom det er hensiktsmessig.

Bestemmelsens tredje ledd fastsetter også daglig leder sin kompetanse til å representere foretaket utad. Men i motsetning til styrets generelle kompetanse, omfatter daglig leders kompetanse kun området daglig ledelse.

Statsforetaksloven har en tilsvarende bestemmelse i § 31.

§ 41 Overskridelse av representasjonsretten

Har noen som representerer foretaket utad etter reglene i § 40 ved disposisjon på selskapets vegne gått utover sin myndighet, er disposisjonen ikke bindende for foretaket når foretaket godtgjør at medkontrahenten forsto eller burde ha forstått at myndigheten ble overskredet, og det ville stride mot redelighet å gjøre disposisjonen gjeldende.

Merknad til § 41

Bestemmelsen regulerer rettsvirkningen av at noen går ut over sin myndighet når de handler på vegne av regionalt helseforetak eller helseforetak. Disposisjonen blir bare bindende for foretaket i de tilfellene medkontrahenten er i aktsom god tro og i de tilfellene det ikke ville stride mot redelighet at medkontrahenten gjør disposisjonen gjeldende selv om han ikke er i aktsom god tro.

I motsetning til statsforetaksloven § 32 legger bestemmelsen uttrykkelig ansvaret for å godtgjøre at medkontrahenten forsto eller burde ha forstått at myndigheten ble overskredet, på foretaket. Bestemmelsen tilsvarer derimot § 6-33 i aksjeloven.

Kapittel 10 Organisering av samarbeid med andre mv.

§ 42 Samarbeid med andre

Foretak skal samarbeide med andre når dette er nødvendig for å fremme foretakets formål eller det er pålagt eller forutsatt i lovgivningen. Foretaket kan også samarbeide med andre når dette er egnet til å fremme de oppgaver og målsettinger foretaket skal ivareta.

Merknad til § 42

Bestemmelsen pålegger foretak et ansvar for å samarbeide med andre. Samarbeidsansvaret omfatter ansvaret for å samarbeid med andre helseforetak og tjenester innen regionalt helseforetaket som ikke er organisert som egne foretak. Målet er å etablere gode helsetjenester til beste for de pasientene som regionen har ansvaret for. Ansvaret omfatter også ansvaret for å etablere gode samarbeidsrelasjoner i forhold til primærhelsetjenesten og kommunehelsetjenesten og for å arbeide for at behandlingskjeden sett under ett skal bli av tilstrekkelig god kvalitet. Regionalt helseforetak har også i denne sammenheng et særlig ansvar for god utnyttelse av de totale ressursene i regionen, både de faglige og de økonomiske ressursene.

Det vil være foretakets vedtekter og de oppgaver og ansvar eier har lagt på det enkelte foretak, som trekker opp rammen for innholdet av det enkelte foretaks initiativansvar og resultatansvar når det gjelder samarbeid med andre. Regionalt helseforetaks ansvar vil omfatte et tilsynsansvar for at helseforetakene samarbeider på områder der det vil gagne den totale helsetjenesten i regionen, ikke bare det ansvaret for helsetjenester som direkte er pålagt i lovverket. På de områder der det ikke er etablert foretak og regionalt helseforetaket selv har et daglig gjennomføringsansvar, får regionalt helseforetak selv initiativansvar for å samarbeide med andre. Aktuelle samarbeidspartnere, i tillegg til primærhelsetjenesten, vil være frivillige organisasjoner, herunder brukerorganisasjoner og andre private som arbeider innenfor samme oppgaveområde og med samme formål som foretaket.

§ 43 Ansvarsform for virksomhet eid av foretak

Foretak kan ikke eie hele eller deler av virksomhet som yter spesialisthelsetjenester og som er organisert med begrenset ansvar.

Foretak kan ikke eie virksomhet som yter spesialisthelsetjenester sammen med andre enn foretak. Dersom flere foretak eier virksomhet som yter spesialisthelsetjenester sammen, skal virksomheten organiseres som et ansvarlig selskap i medhold av selskapsloven.

Når det er egnet til å fremme foretakets formål, kan foretaket eie virksomheter som ikke yter spesialisthelsetjenester alene eller sammen med andre. Slike virksomheter skal organiseres som selskaper med begrenset ansvar.

Merknad til § 43

Det fremgår av lovforslaget § 7 at foretak ikke kan organiseres med begrenset ansvar.

Bestemmelsens første ledd fastslår at foretak ikke har full adgang til å skille fra deler av kjernevirksomheten og organisere de fraskilte delene som aksjeselskap. Forbudet mot å organisere deler av virksomheten med begrenset ansvar, gjelder virksomhet som yter spesialisthelsetjeneste, det vil si kliniske funksjoner og medisinske og andre helsefaglig service funksjoner. Foretak kan heller ikke eie alle aksjene i et aksjeselskap som driver slik virksomhet.

Annet ledd fastslår videre at regionalt helseforetak og helseforetak som i samarbeid med andre foretak vil danne en selvstendig virksomhet som omfatter kliniske funksjoner eller medisinske og andre helsefaglig service funksjoner, og som ønsker å organisere dette samarbeidet som eget rettssubjekt, må organisere denne virksomheten som et ansvarlig selskap. Staten som eier av regionalt helseforetak og regionalt helseforetak som eier av helseforetak, vil dermed bli fullt ut ansvarlig for samarbeidsvirksomhetens forpliktelser. Styrene skal ha et oppfølgende ansvar for at ansvarlige selskaper gis et økonomisk fundament som gjør at de ikke kommer i situasjoner som medfører konkurs, utlegg eller arrest. Ansvarlig selskap kan riktignok i teknisk forstand slås konkurs, men det er upraktisk at en kreditor vil ønske å slå et ansvarlig selskap med kun statlige eiere konkurs, når han kan oppnå full dekning med en gang ved å gå direkte på en likvid eier som staten vil være, jf. lovforslaget § 7 annet ledd. Det samme vil gjelde i forhold til muligheten til å ta utlegg og arrest i virksomhetens eiendeler. Det er nærmest utelukket at staten som eier kan la virksomheter som yter et grunnleggende velferdsgode som helsetjenester gå konkurs. Det ville derfor ikke være noen realitet knyttet til en ansvarsformen med begrenset ansvar i disse tilfellene. Adgangen til å organisere virksomhet som omfatter kliniske funksjoner eller medisinske og andre helsefaglig service funksjoner som ansvarlig selskap, foreligger bare dersom samtlige deltagere er foretak.

Derimot kan ikke-medisinske funksjoner skilles ut og organiseres med begrenset ansvar, se tredje ledd. Dersom foretak skal eie virksomhet som yter slike ikke medisinske servicefunksjoner, samme med private, må virksomheten organiseres med begrenset ansvar. Dette er nødvendig for å sikre at staten ikke blir ansvarlig for privates gjeldsforpliktelser. Det kan i enkelte tilfeller være aktuelt for foretak å eie helseinstitusjoner sammen med kommunale organer. Dersom de aktuelle virksomhetene yter spesialisthelsetjenester vil det ikke være adgang til det etter denne bestemmelsen. Det er antagelig lite praktisk at slike virksomheter yter spesialisthelsetjenester, ettersom kommunen i utgangspunktet ikke har ansvar for slike tjenester. Denne type virksomheter kan imidlertid ligge i grensen mellom primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Departementet kan i så fall benytte hjemmelen det har i henhold til spesialisthelsetjenesteloven til å avgjøre om den aktuelle tjenesten yter spesialisthelsetjenester, se forslaget til endring i spesialisthelsetjenesteloven § 1-2 annet ledd.

Kapittel 11 Regnskap, revisjon og kontroll

§ 44 Regnskap mv.

Regnskapslovens bestemmelser gjelder for foretak.

Årsregnskap og årsberetning skal godkjennes av foretaksmøtet.

Merknad til § 44

Bestemmelsens første ledd fastsetter at regnskapsloven i sin helhet gjelder for regionalt helseforetak og for helseforetak. Herunder at både regionalt helseforetak og helseforetak skal føre regnskap etter regnskapslovens regler og prinsipper. Det medfører blant annet at det etableres en regnskapsmessig balanse der det gis en samlet oppstilling over foretakets eiendeler (aktiva), samt egenkapital og gjeld (passiva). Det etableres et resultatorientert regnskapssystem, til forskjell fra dagens finansielle regnskapssystem i statlige og fylkeskommunale virksomheter. Dette innebærer blant annet at alle eiendeler blir ført i balansen og aktivert, slik at årlige avskrivninger kommer frem. Dette til forskjell fra et finansielt orientert regnskap, der en investering i sin helhet utgiftsføres i anskaffelsesåret.

Overgangen til et resultatorientert regnskapssystem innebærer dessuten at inntekter og kostnader regnskapsføres etter hvert som de oppstår. Dagens kontantprinsipp og anordningsprinsipp i henholdsvis statlig og fylkeskommunal virksomhet vil dermed ikke lenger bli lagt til grunn ved føring av inntekter og kostnader.

Bestemmelsen medfører blant annet at foretakene må følge regnskapslovens bestemmelser for konsern og konsernregnskap. Det vil si at de regionale helseforetakene må avlegge konsoliderte regnskap.

§ 45 Revisjon

Foretak skal ha revisor som velges av foretaksmøtet.

Foretaksmøtet godkjenner revisors godtgjørelse.

Merknad til § 45

Bestemmelsen fastsetter at både regionalt helseforetak og helseforetak skal ha revisor, og at det er eier som velger revisor i foretaksmøte. I og med at det i lovforslaget § 44 første ledd foreslås at regnskapsloven skal gjelde for både regionalt helseforetak og helseforetak, blir foretakene regnskapspliktige etter regnskapsloven § 1-2 nr. 13. Det følger dermed av revisorloven § 2-2, jf. 2-1, at årsregnskaper skal revideres av en registrert revisor eller statsautorisert revisor. Det følger likeledes etter revisorloven § 4-1, jf. 2-1, at foretakets revisor ikke kan være ansatt i foretaket. Revisor skal innkalles til foretaksmøte i både regionalt helseforetak og helseforetak dersom de sakene som behandles tilsier det, jf. lovforslaget § 18 første ledd. Dessuten skal revisor innkalles når Riksrevisjonen krever det, jf. lovforslaget § 18 første ledd. Når det gjelder forvaltningsrevisjon, vises det til merknaden til lovforslaget § 28.

Bestemmelsens første ledd svarer i hovedsak til statsforetaksloven § 43 og aksjeloven § 7-1-første ledd. Annet ledd svarer til aksjeloven § 7-1 annet ledd.

§ 46 Riksrevisjonens kontroll

I regionalt helseforetak, helseforetak og heleide datterselskaper til slike foretak, har Riksrevisjonen rett til å kreve de opplysninger den finner påkrevd for sin kontroll, så vel fra foretaket selv som fra den revisor som reviderer årsregnskapet. Riksrevisjonen kan, i den utstrekning som finnes nødvendig, selv foreta undersøkelser i foretaket. For øvrig kan Stortinget fastsette regler om Riksrevisjonens kontroll med forvaltningen av statens interesser i foretaket og herunder fastsette hvilke dokumenter m.m. som skal sendes Riksrevisjonen.

Riksrevisjonen skal varsles og har rett til å være til stede i foretaksmøte i foretak og tilsvarende møte i heleide datterselskaper.

Merknad til § 46

Bestemmelsen inneholder regler om Riksrevisjonens kontroll med foretak. Formålet med Riksrevisjonens kontroll er å kontrollere statsrådens forvaltning av statens interesser i foretakene. Riksrevisjonens selskapskontroll med foretakene antas i det vesentlige utført på tilsvarende måte som den kontrollen som utføres når det gjelder statsforetak og statlig heleide aksjeselskaper.

Bestemmelsen tilsvarer statsforetaksloven § 45 og i det vesentlige aksjeloven § 20-6.

Kapittel 12 Oppløsning og avvikling

§ 47 Vedtak om oppløsning

Foretaksmøtet treffer vedtak om oppløsning av foretaket.

Merknad til § 47

Bestemmelsen fastsetter at både regionalt helseforetak og helseforetak kan oppløses.

Bestemmelsen krever ikke at visse vilkår må være til stede for at det skal kunne gjennomføres en oppløsning. En slik beslutning er opp til foretaksmøtet. Bestemmelsen krever heller ikke at foretak i visse situasjoner skal oppløses. Men det kan tenkes situasjoner hvor det er en nødvendig følger av andre myndighetsbeslutninger, for eksempel dersom det skulle bli aktuelt å foreta slike strukturendringer i inndelingen i helseregioner at det blir færre regioner enn regionalt helseforetak. Justering av grenser mellom regionene skjer med hjemmel i lovforslaget § 4 og uten at det er nødvendig å oppløse og reetablere de berørte regionale helseforetakene.

Bestemmelsen stiller ingen krav om at foretak som har betalingsvansker skal oppløses. Bestemmelsen gir ingen, heller ikke kreditorer, rett til å kreve oppløsning. Dette henger sammen med at regionalt helseforetak og helseforetak ikke driver næringsvirksomhet eller økonomisk virksomhet i egentlig forstand, men tjenesteproduksjon som gjør at helsepolitiske behov og formål kan tilsi at virksomheten fortsetter selv om økonomien er svak. Eier er fullt ut ansvarlig for foretakets forpliktelser slik at kreditor kan kreve dekning av eier direkte, uten at det er vedtatt oppløsning, jf. lovforslaget § 7. På dette punktet avviker lovforslaget vesentlig fra statsforetakslovens system.

Når de gjelder oppløsning av regionalt helseforetak, treffes vedtaket av departementet. Når det gjelder oppløsning av helseforetak, treffes vedtaket av regionalt helseforetakets styre, men vedtaket kan være av så stor samfunnsmessig betydning at styret i regionalt helseforetaket må forelegge det for departementet før det treffer vedtak selv, jf. lovforslaget § 30 annet ledd. Bestemmelsen krever ikke at regionalt helseforetakets styre treffer oppløsningsvedtak med kvalifisert flertall.

§ 48 Avviklingsstyre mv.

Når foretaksmøtet har truffet vedtak om oppløsning etter § 47, skal det snarest velges avviklingsstyre og gis nærmere regler om avviklingsmåten. Avviklingsstyret velger selv leder og nestleder hvis ikke foretaksmøtet har gjort det.

Når avviklingsstyret er valgt, trer det ordinære styret ut av funksjon.

Beslutning om oppløsning skal straks meldes til Foretaksregisteret. Foretaksregisteret skal samtidig med registrering av meldingen kunngjøre beslutningen og varsle foretakets fordringshavere om at de må melde seg til foretaket innen to måneder. Fristen regnes fra siste kunngjøring. Kunngjøringen skal rykkes inn to ganger med minst en ukes mellomrom i Norsk Lysingsblad og en avis som er alminnelig lest på stedet.

Når varslingsfristen overfor kreditorene er utløpt og foretakets forpliktelser eventuelt er dekket, skal avviklingsstyret legge et skriftlig forslag til avviklingsoppgjør frem for foretaksmøtet til godkjenning.

Når avviklingsoppgjøret er godkjent av foretaksmøtet, skal avviklingsstyret straks melde fra til Foretaksregisteret om at foretaket er avviklet.

Merknad til § 48

Bestemmelsens første ledd fastsetter at så snart det er vedtatt at foretaket skal oppløses, velger foretaksmøtet et avviklingsstyre til å gjennomføre avviklingen. Foretaksmøtet gir avviklingsstyret mandat og fullmakter. Hvor vidtgående fullmakter avviklingsstyret skal ha, er opp til foretaksmøtet.

Bestemmelsens annet ledd fastsetter at det ordinære styret trer ut av funksjon med en gang det særlige avviklingsstyret er valgt. Avviklingsstyret må beslutte om daglig leder skal fortsette i sin stilling, og om det er nødvendig å ha en daglig leder under avviklingen. Dette vil blant annet avhenge av hvorledes avviklingsstyret er sammensatt.

Bestemmelsens tredje ledd fastslår at det straks skal sendes melding til Foretaksregisteret om oppløsningen. Etter foretaksregisterloven § 4-2 har medlemmene av avviklingsstyret plikt til å foreta melding, mens Foretaksregisteret pålegges å offentliggjøre avviklingen og varsle kreditorene gjennom kunngjøring. Av kunngjøringen skal det fremgå at fordringshaverne må melde sine krav på foretaket innen to måneder. Overskridelse av fristen medfører ikke at fordringen faller bort, jf. § 49 første ledd. Bestemmelsens formål er at avviklingsstyret skal få best mulig oversikt over foretakets totale forpliktelser. Dessuten har varslet betydning for foreldelsesfristen etter § 49 annet ledd.

Bestemmelsens fjerde ledd pålegger avviklingsstyret å utarbeide et forslag til avviklingsoppgjør. Det er foretaksmøtet som treffer beslutning om oppgjøret.

Når foretaksmøtets beslutning om avviklingsoppgjøret er truffet, pålegger bestemmelsens femte ledd avviklingsstyret å melde fra til Foretaksregisteret om at foretaket er avviklet. Foretaket kan da slettes fra Foretaksregisteret.

§ 49 Ansvar etter avviklingen

Etter at foretaket er avviklet, svarer i regionalt helseforetak staten og i helseforetak det regionale helseforetaket som eide foretaket, overfor kreditorer som ikke har fått dekning.

Krav som forfaller innen tre år etter det tidspunktet da avviklingen av foretaket ble registrert i Foretaksregisteret, foreldes senest tre år etter registreringen, men likevel ikke tidligere enn seks måneder etter forfall. For øvrig gjelder de alminnelige reglene om foreldelse.

For krav som forfaller etter utløpet av treårsfristen, gjelder foreldelseslovens alminnelige regler.

Merknad til § 49

Bestemmelsens første ledd fastslår at eier av foretak ikke blir fri for sitt ansvar for foretakets forpliktelser gjennom avviklingen. Kreditor som ikke har fått dekning av foretaket, beholder sin rett til å kreve dekning av henholdsvis staten og regionalt helseforetaket også etter at avviklingen er foretatt.

Bestemmelsens annet ledd fastsetter imidlertid en siste foreldelsesfrist for alle foretakets fordringer er tre år regnet fra det tidspunktet da avviklingen blir registrert i Foretaksregisteret. Dersom et krav forfaller like før utløpet av denne foreldelsesfristen, vil kreditor få kort tid til å aksjonere for å få dekning og eventuelt til å gå til sak for å avbryte foreldelsesfristen. Bestemmelsen fastsetter derfor at ingen krav foreldes før tidligst seks måneder etter forfall.

For krav som forfaller etter utløpet av treårsfristen, gjelder foreldelseslovens alminnelige regler.

Kapittel 13 Erstatningsansvar

§ 50 Erstatningsansvar

Styremedlem, daglig leder og medlem av avviklingsstyret plikter å erstatte tap som vedkommende forsettlig eller uaktsomt har voldt foretaket, foretakets eier eller andre under utførelsen av sin oppgave.

Erstatningsansvar etter første ledd kan lempes etter lov 13. juni 1969 nr. 26 om skadeserstatning § 5-2.

Beslutning om at foretaket skal gjøre ansvar gjeldende, treffes av foretaksmøtet.

Merknad til § 50

Bestemmelsens første ledd fastsetter at styremedlemmer, daglig leder og medlem av avviklingsstyret har et personlig ansvar for tap som de forårsaker på grunn av manglende aktsomhet ved utførelsen av deres oppgaver i foretaket.

Etter bestemmelsens annet ledd kan ansvaret lempes dersom ansvaret virker urimelig tyngende for den ansvarlige når det tas hensyn til skadens størrelse, den ansvarliges økonomisk evne, utvist skyld og forholdene ellers. Vurderingen av om ansvaret skal lempes, skal foretas i samsvar med § 5-2 i lov om skadeserstatning.

Bestemmelsens tredje ledd tillegger foretaksmøtet å bestemme om foretaket skal gjøre ansvar gjeldende mot noen av de personene som er nevnt i første ledd.

Bestemmelsene tilsvarer selskapsloven § 2-43 og i hovedsak statsforetaksloven §§ 56 og 57, men kretsen av personer som kan bli erstatningsansvarlige er utvidet.

Kapittel 14 Omdanning

§ 51 Omdanning

Fylkeskommunal og statlig virksomhet eller del av slik virksomhet kan overføres til regionalt helseforetak eller helseforetak ved at eiendeler, rettigheter, herunder offentlige tillatelser, og forpliktelser som er knyttet til virksomheten, overføres som en helhet til foretaket.

Overføring til foretaket av forpliktelser knyttet til fylkeskommunen og staten har frigjørende virkning for denne. Fordringshavere og andre rettighetshavere kan ikke motsette seg overføringen eller gjøre gjeldende at overføringen utgjør en bortfallsgrunn for rettsforholdet.

Det skal ikke betales dokumentavgift etter § 6 i lov 12. desember 1975 nr. 59 om dokumentavgift, omregistreringsavgift etter § 1 i lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende kjøretøy og båter eller rettsgebyr etter §§ 21 og 24 i lov 17. desember 1982 nr. 86 om rettsgebyr i forbindelse med omdanninger i medhold av denne bestemmelsen.

Det som er bestemt i paragrafen her, gjelder tilsvarende ved overføring av virksomhet til foretak etter loven her fra heleid fylkeskommunalt og statlig selskap eller foretak.

Bestemmelsene i paragrafen her gjelder også ved overføring av virksomhet mellom regionalt helseforetak og mellom foretak etter loven her. Forrige punktum medfører ingen begrensninger i ansvaret etter § 7.

Merknad til § 51

Bestemmelsen regulerer eventuelle virksomhetsoverdragelser som skjer etter at de regionale helseforetakene er dannet. Den regulerer ikke den overtakelsen som skjer i og med at sektoransvaret går over på staten og de regionale helseforetak når de foreslåtte endringene i spesialisthelsetjenesteloven trer i kraft. Denne overtakelsessituasjonen foreslås regulert i overgangsbestemmelsene til endringene i spesialisthelsetjenesteloven.

Bestemmelsen bygger på et kontinuitetsprinsipp for omdanning og omorganisering. Det regulerer forholdet til fordringshavere og andre rettighetshavere til de forpliktelser som overføres fra en offentlig eid virksomhet til foretak eller mellom foretak. Det er en forutsetning for at dette prinsippet skal gjelde at virksomheten overføres som en helhet, og at ikke enkelte eiendeler eller rettigheter skilles ut. Fordringshavere og andre rettighetshavere må akseptere at det besluttes omdanning, og at dette får betydning for deres egne rettigheter. De kan ikke påberope seg omdanningen som bristende forutsetning for rettsforholdet, men må finne seg i at foretaket trer inn i de samme rettigheter og plikter som virksomheten tidligere hadde, og at de selv får de samme rettigheter og plikter i forhold til foretaket.

Bestemmelsen sikrer en enklest og mest mulig smidig overgang fra tidligere selskapsform til selskapsformen etter lovforslaget, og ved eierskifte mellom foretak etter loven, med minst mulig kostnader og ulemper for det offentlige.

Etter bestemmelsens tredje ledd skal omregistrering av hjemmelsforhold knyttet til eiendeler, rettigheter mv. i offentlige registre skje avgiftsfritt. Dette får blant annet betydning for overføring av hjemmel til en virksomhets faste eiendommer. Det påløper dermed ikke tinglysningsgebyr eller dokumentavgift.

Betegnelsen «fylkeskommunalt og statlig selskap» i fjerde ledd omfatter også statsforetak og andre aktuelle selskapsformer.

Kapittel 15 Ikraftsettings- og overgangsbestemmelser. Endringer i andre lover

§ 52 Ikraftsetting

Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid.

Merknad til § 52

Det foreslås at Kongen kan beslutte delt ikraftsetting.

§ 53 Overgangsbestemmelser

1. Kongen kan gi nærmere overgangsbestemmelser.

2. Dersom regionalt helseforetak opprettes før bestemmelsen om statens ansvar for spesialisthelsetjenester, jf. lov 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten m.m. § 2-1, trer i kraft, skal fylkeskommunene gi staten nødvendig innsyn i og tilgang til fylkeskommunens virksomhet.

3. Tjenestemannsloven § 13 nr. 2 til 6 om fortrinnsrett til annen statsstilling og ventelønn skal ved omdanning av den statlige spesialisthelsetjenesten til statlige helseforetak fortsatt gjelde for arbeidstakere som blir sagt opp på grunn av forhold som nevnt i tjenestemannsloven § 13 nr. 1 bokstavene a, b og c. Fortrinnsrett til annen statsstilling og ventelønn etter første punktum opphører tre år etter omdanning til helseforetak. Første og annet punktum gjør ingen innskrenkninger i rettighetene arbeidstakeren har etter arbeidsmiljøloven §§ 60 nr. 2 og 67.

Merknad til § 53 nr. 3

Departementet foreslår at bestemmelsene om rett til ventelønn og fortrinnsrett til annen statsstilling for de tidligere statsansatte tjenestemenn blir videreført i en overgangsperiode på tre år fra overdragelsestidspunktet. De særskilte rettighetene om ventelønn og fortrinnsrett beholdes dersom de blir sagt opp på grunn av forhold som nevnt i tjenestemannsloven § 13 nr. 1. De nærmere vilkårene for ventelønn og vilkår for bortfall av ventelønn er fastsatt i forskrift til lov om statens tjenestemenn m.m. av 11. november 1983. Disse reglene vil også gjelde for ventelønn etter lovforslaget, se forslagets § 53 nr. 3.

4. Regionale helseforetak trer inn i og overtar fylkeskommunenes rettigheter og plikter etter avtaler som foreligger ved lovens ikraftsetting mellom fylkeskommuner og legespesialister og spesialister i klinisk psykologi, om hel eller delvis godtgjøring av utgifter til drift av privat praksis.

5. Staten dekker delvis utgiftene til renter og avdrag for byggearbeider ved private sykehus som har inngått i en regional helseplan og har mottatt tilskudd til drift og vedlikehold fra en fylkeskommune dersom:

1. byggearbeider anslått til samlet mer enn 50 millioner kroner er godkjent av departementet før lovens ikraftsetting, eller

2. byggearbeider anslått til samlet mindre enn 50 millioner kroner er vedtatt av fylkestinget før lovens ikraftsetting.

Dersom fylkeskommunen har avtale med sykehuset om å dekke tilsvarende utgifter til renter og avdrag som nevnt i første ledd, trer staten inn i denne avtalen i fylkeskommunens sted i stedet for å foreta utbetaling til sykehuset etter bestemmelsene i første ledd.

Kongen kan gi forskrift om beregning og utbetaling av statens tilskudd etter første ledd.

Merknad til nr. 5

Formålet med overgangsbestemmelsen i nr. 3 er å sikre at private sykehus som etter § 6-3 i gjeldende lov om spesialisthelsetjeneste har rett til delvis dekning av renter og avdrag i forhold til byggeprosjekter som har fått statlig godkjenning, fortsatt skal sikres dette etter at spesialisthelsetjenesten er gjort statlig. Med dagens ordning utbetales kapitalrefusjonsmidlene fra staten til fylkeskommunen, uavhengig av om godkjente byggearbeider er i regi av offentlige eller private sykehus. I de tilfeller hvor fylkeskommunen i dag har håndtert dekning av slike renter og avdrag ved private sykehus gjennom økt driftsstøtte, overtakelse av lånekostnader eller gitt tilskudd til byggeprosjekter på annen måte, overtar staten fylkeskommunens forpliktelser ved overgangen til statlig eierskap. Det er således ikke en intensjon å gi private sykehus en særskilt rettighet til å få kapitalrefusjonsordningen som et tillegg til den finansiering de i dag mottar.

6. Fra og med ikraftsettingen av denne loven har staten ved regionale helseforetak, rett og plikt til å overta alle formuesposisjoner som er knyttet til offentlige virksomheter innen spesialisthelsetjenestene somatisk helsevern, psykisk helsevern, rehabiliterings- og habiliteringstjenester, medisinsk nødmeldetjeneste og ambulansetjenester. Videre overtar staten alle formuesposisjoner som er knyttet til virksomhetene offentlige sykehusapotek og alle formuesposisjoner som er knyttet til offentlige tiltak for rusmiddelmisbrukere og som er organisert etter spesialisthelsetjenesteloven. Staten ved regionale helseforetak overtar alle fylkeskommunalt eide formuesposisjoner som er knyttet til universitets- og høgskolefunksjoner. Overtakelsen skal omfatte alle rettigheter og plikter som er knyttet til virksomhetene. Lov 6. april 1984 nr. 17 om vederlag ved oreigning av fast eiendom, får ikke anvendelse på overtakelsen.

Dersom det åpenbart ikke er naturlig sammenheng mellom en virksomhet og rettigheter som er knyttet til virksomheten, kan det besluttes at staten ikke har rett eller plikt til å overta slike rettigheter dersom det er rimelig at fylkeskommunen eller kommunen beholder dem.

Merknad til nr. 6

Første ledd i nr. 6 fastslår at i samme øyeblikk som sektoransvaret for spesialisthelsetjenesten og øvrige helsetjenester som bestemmelsen nevner, går fra fylkeskommunene og over på de regionale helseforetakene, går også de virksomhetene som er knyttet til tjenestene over. Det foreslås at overdragelsen skal skje i og med lovvedtakets ikrafttreden, ikke gjennom en administrativ eller avtalerettslig beslutning. Den statlige overtakelsen skjer gjennom virksomhetsoverdragelser, ikke gjennom overdragelse av de enkelte formuesposisjonene.

Det bestemmelsen fastsetter skal overdras staten ved de regionale helseforetakene, er alt som omfattes av virksomhetene og som således er knyttet til dem. Dette gjelder virksomheter både innenfor kliniske funksjoner, medisinske og helsefaglige funksjoner og dessuten ikke-medisinske servicefunksjoner. Innenfor sykehus og andre institusjoner får staten rett til å overta all fast eiendom og det som følger med, som bygninger og andre lokaler, bygningsteknisk utstyr, verktøy og maskiner, utstyr til administrasjon, som kontormøbler, kontorutstyr, maskiner, IT, rekvisita og lignende, møbler og utstyr til bruk i omsorg, medisinsk undersøkelses- og behandlingsutstyr, medisinsk og annet varelager, biler og andre maskiner til utendørs bruk, ambulanser med garasjer, ambulansebåter, utstyr til forskning, undervisning og opplæring, medisinske samlinger/museer osv.

Foruten sykehus og andre institusjoner, overdras eksempelvis laboratorier, røntgeninstitutter, ambulansetjeneste, pasienthotell, sykehotell, offentlig eide sykehusapotek, kjøkken og vaskeri. Alle funksjonene som det er naturlig å kategorisere under disse virksomhetene overdras, uansett hvorledes de er organisert og plassert rent fysisk, og selv om de er plassert i egne bygg eller utenfor selve sykehusområdet.

Hvilken tilknytningsform fylkeskommunen og kommunen har valgt for virksomheten er ikke avgjørende for at virksomheten overdras. Dersom for eksempel fylkeskommunen har organisert en institusjon som forvaltningsorgan eller eget rettssubjekt, får dette bare betydning for hvilke typer rettigheter som overdras, om det er eiendomsrett til selve institusjonen eller til eierandeler i et selskap eller foretak som eier institusjonen.

Bestemmelsens første ledd nest siste punktum fastsetter direkte at det ikke bare er realkapital eller formuesgjenstander som overdras. Også rettigheter og plikter etter ulike typer avtaler overdras. Det vil si at det regionale helseforetaket trer inn i fylkeskommunens eller kommunens rettigheter og plikter i alle typer kontraktsforhold som er knyttet til virksomheten. Det fremgår også at staten ikke er forpliktet til å yte særskilt godtgjørelse for virksomhetsovertakelsen. Det økonomiske oppgjøret skjer ved at fylkeskommunens og kommunens gjeld og andre forpliktelser knyttet til virksomhetene overdras til staten. Regjeringen vil komme tilbake til avgrensningen for dette i forbindelse med Kommuneproposisjonen og Statsbudsjettet for 2002, jf. drøftingene i 4.22.6.

Bestemmelsen fastsetter en meget vid overdragelse i og med at alt som fylkeskommunen på en eller annen måte har knyttet til virksomhetene overdras, for eksempel ansatteboliger, barnehaver, tomtearealer mv.

Første ledd tredje punktum innebærer en presisering av at også formuesposisjoner som i dag disponeres til universitets- og høyskoleformål, overdras til det regionale foretaket, men slik at de rettigheter og plikter som universiteter og høyskoler i dag har i forhold til fylkeskommunen, videreføres på uendrede vilkår, herunder at retten til å disponere lokaler øremerket for universitets- og høyskoleformål.

Avhengig av hvorledes den (fylkes)kommunale virksomheten er organisert, kan andre aktiva som ikke egentlig har noe med forvaltning av virksomheten å gjøre, være lagt inn under den. I slike tilfeller fastsetter bestemmelsens annet ledd at staten ikke har rett eller plikt til å overta formuesposisjoner som åpenbart ikke er knyttet til virksomheten. Forutsetningen er at det er rimelig at (fylkes)kommunen får beholde dem.

Universiteter og høyskoler beholder eiendomsretten til de aktiva de i dag er i, selv om disse befinner seg på sykehusets område. Det presiseres også at selve den universitets- og forskningsvirksomhet som universiteter og høyskoler i dag driver innenfor sykehusene, skal videreføres av undervisningsinstitusjonene på uendrede vilkår. Dette uendrede ansvaret for de statlige undervisningsinstitusjonene er det ikke nødvendig å fastsette i overgangsbestemmelsen - det følger direkte at overgangsbestemmelsen bare retter seg mot det som staten ved de regionale helseforetakene skal overta fra fylkeskommunene.

7. Dersom det i forbindelse med overføring til staten av rettigheter og plikter, som nevnt i nr. 6 første ledd, overføres gjeld eller andre forpliktelser knyttet til virksomhetene, er det frigjørende for fylkeskommunen og kommunen.

Kreditor og andre rettighetshavere kan ikke motsette seg overføringen eller gjøre gjeldende at den utgjør en bortfallsgrunn for rettsforholdet.

Merknad til nr. 7

Bestemmelsen i nr. 7 regulerer forholdet til fordringshavere og andre rettighetshavere til de forpliktelsene som overføres fra (fylkes)kommunene til staten ved de regionale helseforetakene. Den fastsetter at fordringshavere og andre rettighetshavere må akseptere overdragelsen, og at den får betydning for deres rettigheter. De kan ikke påberope seg overdragelsen som bristende forutsetning for rettsforholdet og må finne seg i at det regionale helseforetaket trer inn i de samme rettigheter og plikter som (fylkes)kommunen hadde tidligere, og at de selv får samme rettigheter og forpliktelser overfor det regionale helseforetaket.

8. Det skal ikke betales dokumentavgift etter § 6 i lov 12. desember 1975 nr. 59 om dokumentavgift, omregistreringsavgift etter § 1 i lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende kjøretøy og båter eller rettsgebyr etter §§ 21 og 24 i lov 17. desember 1982 nr. 86 om rettsgebyr i forbindelse med statens overtakelse av formuesposisjoner som er en direkte følge av denne loven.

Merknad til nr. 8

Bestemmelsen i nr. 8 fastsetter at omregistrering av hjemmelsforhold knyttet til eiendeler, rettigheter mv. til offentlige registre skjer avgiftsfritt. Dette får blant annet betydning for overføring av hjemmel til (fylkes)kommunens faste eiendommer. Det påløper ikke tinglysningsgebyr eller dokumentavgift.

9. Både staten og vedkommende fylkeskommune kan kreve at spørsmål som gjelder nærmere klargjøring og konkretisering av hvilke formuesposisjoner staten har rett og plikt til å overta fra den enkelte fylkeskommune etter nr. 6 første og annet ledd, skal avgjøres av en nemnd. Nemnda vurderer ikke hvilke konkrete gjeldsforpliktelser staten har rett og plikt til å tre inn i. Hvilke regionale helseforetak som skal overta de enkelte formuesposisjoner besluttes av departementet.

Nemnda skal ha syv medlemmer. Departementet oppnevner tre medlemmer og varamedlemmer for disse til nemnda. Kommunenes Sentralforbund oppnevner tre medlemmer og varamedlemmer for disse til nemnda. I tillegg utpeker førstelagmannen i Borgarting leder for nemnda og leders varamedlem. Nemndas leder og leders varamedlem skal ha de egenskapene som er foreskrevet for dommere, se domstolsloven § 53, jf. § 54 annet ledd.

Nemndas avgjørelse, som treffes ved kjennelse, skal være begrunnet.

Utgiftene til nemndas virksomhet fastsettes og dekkes av departementet. Departementet kan gi nærmere regler for nemndas virksomhet.

Merknad til nr. 9

Som det fremgår av nr. 6, foreslås det at det skal treffes vedtak om statens overtakelse av formuesposisjonene ved lovvedtak. For å kunne gjennomføre overdragelsen, må det imidlertid foretas en konkretisering av hvilke enkeltstående formuesposisjoner som loven overdrar. I forbindelse med denne konkretiseringen vil det kunne oppstå tolkningsspørsmål. Dersom staten og den enkelte fylkeskommune ikke kommer til enighet om hva staten har rett og plikt til å overta etter nr. 6, skal spørsmålet avgjøres av en tvistenemnd dersom en av partene krever det. Det er ikke nødvendig å legge frem for nemnda mer enn de konkrete forhold det er uenighet om. Spørsmål som gjelder gjeldsovertakelsen, er unntatt fra nemndas kompetanse. Nemnda vurderer kun hva staten har rett og plikt til å overta, ikke hvilke regionale foretak som skal tre inn i posisjonene på statens vegne. Det besluttes av departementet som eier av de regionale helseforetakene.

For å sikre nemndas vurderinger legitimitet, fastsetter annet ledd at nemnda skal være partssammensatt.

Bestemmelsens fjerde ledd gir departementet adgang til å fastsette nærmere regler om nemndas virksomhet. Blant annet om nemnda skal ha sekretariat, mv.

10. Spørsmål om rettigheter og plikter etter nr. 6 første og annet ledd, kan ikke bringes inn for de alminnelige domstoler før muligheten til å få saken avgjort av nemnd opprettet etter nr. 9 annet ledd, er nyttet.

Merknad til nr. 10

Bestemmelsene fastslår at partene må bringe spørsmål om rekkevidden av statens rett og plikt til å overta virksomheter frem for tvistenemnda, jf. nr. 9, før saken eventuelt kan prøves for domstolene.

11. Klage over beslutninger truffet i medhold av denne loven, gir ikke oppsettende virkning for statens rettigheter og plikter etter nr. 6.

Merknad til nr. 11

Bestemmelsen fastslår at staten har rett til å overta virksomhetene som omfattes av reformen selv om f.eks. eiendomsretten til sykehus og rett og plikt til å tre inn i visse kontraktsforhold ennå ikke er avklart.