§ 1 første ledd første punktum skal lyde:

Offentlig godkjente sykepleiere ansatt i privat, fylkeskommunal eller statlig virksomhet omfattet av lov 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten m.m . og lov... om helseforetak m.m., skal være medlemmer i pensjonsordningen for sykepleiere.

Merknad til § 1 første ledd første punktum

Bestemmelsen i § 1 første ledd første punktum er endret slik at pensjonsordningen også omfatter ansatte i statlig virksomhet, herunder regionale helseforetak og helseforetak etter lov om helseforetak m.m.

§ 49 første ledd første punktum skal lyde:

Kongen kan bestemme at regionale helseforetak og kommunale og fylkeskommunale myndigheter i det område et atomanlegg er eller blir oppført, eller i fareområdet omkring, skal samarbeide med innehaveren om sikringstiltak til vern for befolkningen i området.

Merknad til § 49 første ledd første punktum

Hjemmelen i § 49 første ledd første punktum er utvidet til også å omfatte de regionale helseforetakene.

§ 14 første ledd første punktum skal lyde:

Regionale helseforetak skal organisere sykehustjenesten slik at kvinnen innen helseregionentil enhver tid kan få utført svangerskapsavbrudd, jf. lov om spesialisthelsetjenesten m.m. § 2-1a.

Merknad til § 14 første ledd første punktum

Bestemmelsen i § 14 første ledd første punktum er endret slik at plikten til å organisere sykehustjenesten slik at kvinner kan få utført svangerskapsavbrudd, påhviler de regionale helseforetakene og slik at plikten gjelder kvinner innenfor den enkelte helseregion. Henvisningen til spesialisthelsetjenesteloven er endret i tråd med endringene i spesialisthelsetjenesteloven.

§ 1-4 femte ledd skal lyde:

Kommunen skal samarbeide med fylkeskommune, regionalt helseforetak og stat slik at helsetjenesten i landet best mulig kan virke som en enhet.

Merknad til § 1-4 femte ledd

Bestemmelsen i § 1-4 femte ledd er endret slik at kommunen i tillegg til fylkeskommune og stat, også plikter å samarbeide med regionale helseforetak.

§ 5-1 tredje ledd skal lyde:

Departementet kan gi forskrift om at kommunen på nærmere fastsatte vilkår skal dekke utgifter for pasienter som er ferdigbehandlet, men som oppholder seg i sykehus eid av foretak etter lov...om helseforetak m.m. i påvente av et kommunalt tilbud.

Merknad til § 5-1 tredje ledd

Bestemmelsen i § 5-1 tredje ledd er endret slik at forskriftshjemmelen gjelder kommunens plikt til å dekke utgifter for pasienter som er ferdigbehandlet, men som oppholder seg i sykehus eid av regionale helseforetak eller av helseforetak.

§ 2-1 første ledd nr. 10 skal lyde:

Regionalt helseforetak og helseforetak, jf. lov ... ...om helseforetak m.m.

Nåværende § 2-1 første ledd nr. 10 blir ny nr. 11.

Merknad til § 2-1 første ledd nr. 10

Forslaget til endringer i § 2-1 første ledd nr. 10 fastslår at regionalt helseforetak og helseforetak er registreringspliktige.

Overskriften til § 3-9 skal lyde:

statsforetak, regionalt helseforetak og helseforetak

Innledningen til § 3-9 første ledd skal lyde:

For statsforetak, regionalt helseforetak og helseforetak skal registeret inneholde opplysninger om:

Merknad til innledningen til § 3-9 første ledd

Forslaget til endring i 3-9 første ledd fastslår hvilke opplysninger som skal registreres om regionalt helseforetak og helseforetak.

§ 3-9 nytt annet ledd skal lyde:

For helseforetak skal registeret dessuten inneholde opplysninger om hvilket regionalt helseforetak som eier foretaket.

Merknad til § 3-9 nytt annet ledd

Forslaget til § 3-9 nytt annet ledd fastslår at eier av helseforetak dessuten skal registreres.

§ 4-4 bokstav a skal lyde:

Bekreftet gjenpart av stiftelsesdokument og bekreftet utskrift av protokollen fra generalforsamlinger som viser meldte opplysninger i aksjeselskap, allmennaksjeselskap, annet selskap med begrenset ansvar, forening og annen innretning; stiftelsesavtalen i ansvarlig selskap, kommandittselskap og europeisk økonomisk foretaksgruppe, selskapsavtalen for interkommunalt selskap, for stiftelser den disposisjonen som danner grunnlaget for stiftelsen og bekreftet gjenpart av vedtak om opprettelse av regionalt helseforetak og helseforetak.

Merknad til § 4-4 bokstav a

Forslaget til endring i § 4-4 bokstav a fastslår at opprettelsesvedtaket skal ligge ved førstegangsregistreringen.

§ 4-4 bokstav e første punktum skal lyde:

Erklæring fra revisor om at de opplysninger som er gitt om innbetaling av aksjekapital, selskapskapital i kommandittselskap, jf. § 3-3 nr. 6 og 7, grunnkapital i stiftelse og innskuddskapital i statsforetak, interkommunalt selskap, regionalt helseforetak og helseforetaker riktige.

Merknad til § 4-4 bokstav e første punktum

Forslaget til endring i § 4-4 bokstav e første punktum fastslår at revisorerklæring skal ligge ved førstegangsmeldingen om registering.

§ 2-2 ellevte ledd skal lyde:

Firma for regionalt helseforetak skal inneholde ordene regionalt helseforetak eller forkortelsen RHF. Firma for helseforetak skal inneholde ordene helseforetak eller HF.

Nåværende ellevte ledd blir nytt tolvte ledd.

Merknad til § 2-2 ellevte ledd

Forslaget til endringer i § 2-2 ellevte ledd fastslår hva firma for regionalt helseforetak og helseforetak skal inneholde.

§ 2-4 Fylkeskommunens og det regionale helseforetakets ansvar skal lyde:

Fylkeskommunen er ansvarlig for at de oppgaver som den er pålagt etter §§ 7-1til 7-4 blir utført.

Regionalt helseforetak er ansvarlig for at de oppgaver som statens spesialisthelsetjeneste er pålagt etter kapittel 6A blir utført.

Merknad til § 2-4

Bestemmelsen i § 2-4 er endret slik at det regionale helseforetaket er ansvarlig for at de oppgaver som spesialisthelsetjenesten er pålagt etter lovens kapittel 6A, blir utført.

§ 2-5 annet ledd første punktum skal lyde:

Departementet kan kreve at kommunale og fylkeskommunale organer som hører under denne loven samt regionale helseforetak og helseforetak som utfører tjenester som hører under denne loven, uten hinder av taushetsplikten gir de opplysninger og meldinger som er nødvendige for at departementet kan utføre sine oppgaver etter første ledd.

Merknad til § 2-5 annet ledd første punktum

Bestemmelsen i § 2-5 annet ledd første punktum er endret slik at hjemmelen for departementet til å kreve opplysninger og meldinger og unntaket fra taushetsplikten, også gjelder overfor regionale helseforetak og helseforetak som utfører tjenester som omfattes av sosialtjenesteloven.

§ 6A-6 første ledd annet punktum skal lyde:

Statens spesialisthelsetjeneste skal bistå ved utformingen og gjennomføringen av tiltakene.

Merknad til § 6A-6 første ledd annet punktum

Bestemmelsen i § 6A-6 første ledd annet punktum er endret slik at det er statens spesialisthelsetjeneste som skal bistå ved utformingen og gjennomføringen av tiltakene.

§ 6A-7 første ledd annet punktum skal lyde:

Vedtaket skal samtidig sendes statens spesialisthelsetjeneste, verge eller hjelpeverge og pårørende som kan avgi uttalelse til fylkesmannen.

Merknad til § 6A-7 første ledd annet punktum

Bestemmelsen i § 6A-7 første ledd annet punktum er endret slik at vedtaket også skal sendes statens spesialisthelsetjeneste.

§ 6A-10 annet ledd annet punktum skal lyde:

Rapporten sendes fylkesmannen, statens spesialisthelsetjeneste, verge eller hjelpeverge og pårørende.

Merknad til § 6A-10 annet ledd annet punktum

Bestemmelsen i § 6A-10 annet ledd annet punktum er endret slik at rapporten også skal sendes statens spesialisthelsetjeneste.

§ 6A-12 Regionalt helseforetaks plikter skal lyde:

Regionalt helseforetak plikter å sørge for at spesialisthelsetjenestenhar den kompetansen og bemanningen som er nødvendig for å yte forsvarlig bistand til kommunene ved tiltak etter dette kapitlet.

Merknad til § 6A-12

Bestemmelsen i § 6A-12 er endret slik at de regionale helseforetakene har ansvar for at spesialisthelsetjenesten har den nødvendige kompetansen og bemanning for å kunne yte forsvarlig bistand til kommunene ved vedtak etter dette kapitlet.

§ 6A-13 Statens spesialisthelsetjeneste skal lyde:

Reglene i dette kapitlet gjelder tilsvarende for ansatte i statens spesialisthelsetjenestenår de deltar i tiltak etter kommunale vedtak etter § 6A-6.

Som ledd i spesialisthelsetjenestens utførelse av oppgaver etter § 6A-6, kan statens spesialisthelsetjeneste treffe vedtak om bruk av tvang og makt i medhold av reglene i dette kapitlet. Saksbehandlingsreglene i dette kapitlet gjelder så langt de passer.

Merknad til § 6A-13

Bestemmelsen i § 6A-13 er endret slik at reglene i kapittel 6A gjelder tilsvarende for ansatte i statens spesialisthelsetjeneste når disse deltar i tiltak etter kommunale vedtak etter § 6A-6. Etter bestemmelsens annet ledd kan statens spesialisthelsetjeneste treffe vedtak om bruk av tvang etter bestemmelsene i kapittel 6A som ledd i deres utførelse av oppgaver etter § 6A-6.

Overskriften til § 1-2 skal lyde:

Krav mot staten, fylkeskommuner, kommuner, interkommunale selskaper, regionale helseforetak og helseforetak.

§ 1-2 annet ledd skal lyde:

Pengekrav mot en kommune, fylkeskommune, et interkommunalt selskap, regionalt helseforetak eller helseforetak kan ikke tvangsfullbyrdes etter kapittel 7 eller sikres etter kapittel 14, jf. kommuneloven § 52, lov om interkommunale selskaper § 23 og lov ......om helseforetak m.m. § 5.

Merknad til § 1-2 annet ledd

Forslaget til endringer i § 1-2 annet ledd er en følge av lovforslaget § 5 om at regionalt helseforetaks og helseforetaks eiendeler ikke kan være gjenstand for utlegg eller arrest og at det ikke kan åpnes konkurs eller gjeldsforhandlinger i regionalt helseforetak eller helseforetak. Forslaget gir overensstemmelse mellom tvangsfullbyrdelsesloven og lov om helseforetak m.m.

§ 4-2 annet ledd skal lyde:

Vedtak etter første ledd skal gjøres av kommunelegen sammen med legen som det regionale helseforetakethar utpekt etter § 7-3 tredje ledd.

§ 5-8 første ledd første punktum skal lyde:

Hastevedtak etter § 5-2 kan gjøres av kommunelegen sammen med den legen som det regionale helseforetaket har utpekt etter § 7-3 tredje ledd.

Merknad til §§ 4-2 annet ledd og 5-8 første ledd første punktum

Bestemmelsene i §§ 4-2 annet ledd og 5-8 første ledd første punktum er endret slik at det er det regionale helseforetaket som skal utpeke den legen som sammen med kommunelegen skal fatte vedtak etter § 4-2 første ledd og hastevedtak etter § 5-2.

§ 6-1 første ledd annet punktum skal lyde:

Smittevernhjelp er å anse som en del av rett til nødvendighelsehjelp fra kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten, jf. pasientrettighetsloven § 2-1 første og annet ledd.

Merknad til § 6-1 første ledd annet punktum

I bestemmelsen i § 6-1 første ledd annet punktum er henvisningen til reguleringen av rett til nødvendig helsehjelp rettet, slik at det henvises til reglene i pasientrettighetsloven § 2-1 første og annet ledd.

§ 7-3 Det regionale helseforetakets ansvar skal lyde:

Det regionale helseforetaketskal sørge for at befolkningen i helseregionen med hensyn til smittsom sykdom er sikret nødvendig spesialistundersøkelse, laboratorieundersøkelse, poliklinisk behandling og sykehusbehandling, forsvarlig isolering i sykehus, og annen spesialisthelsetjeneste.

Det regionale helseforetaket skal utarbeide en plan om det regionale helseforetakets tiltak og tjenester for å forebygge smittsomme sykdommer eller motvirke at de blir overført.

Det regionale helseforetaket skal utpeke en sykehuslege som kan gjøre vedtak etter §§ 4-2 og 5-8 sammen med kommunelegen.

Merknad til § 7-3

Ansvaret for å sørge for spesialisthelsetjenester innen smittevernet er etter endringer i § 7-3 første ledd overført til de enkelte regionale helseforetakene. De regionale helseforetakene skal etter bestemmelsen i annet ledd utarbeide en plan for tiltak og tjenester innenfor smittevernet. De regionale helseforetakene er etter bestemmelsens tredje ledd tillagt kompetansen til å utpeke en lege som skal fatte vedtak etter § 4-2 og § 5-8.

§ 7-11 Forskrifter om organisering, samarbeid, oppgaver, utgiftsfordeling og smittevernberedskap skal lyde:

Departementet kan i forskrift gi bestemmelser om samarbeid, og om hvilket ansvar og hvilke oppgaver kommuner, fylkeskommuner og regionale helseforetak skal ha etter denne loven, kommunehelsetjenesteloven og lov om spesialisthelsetjenesten m.m. i forbindelse med smittsomme sykdommer.

Departementet kan bestemme at lov 23. juni 2000 nr. 56 om helsemessig og sosial beredskap helt eller delvis skal gjelde på tilsvarende måte når det er påkrevd av hensyn til smittevernet, bl.a. for å kunne pålegge kommuner, fylkeskommuner, regionale helseforetak og helsepersonell nødvendig smittevernberedskap. Departementet kan i forskrift fastsette nærmere bestemmelser om beredskap og beredskapsplaner i forbindelse med et alvorlig utbrudd av en allmennfarlig smittsom sykdom.

Merknad til § 7-11

Forskriftshjemmelen i § 7-11 er utvidet slik at den også omfatter de regionale helseforetakene.

§ 5-4 annet ledd første punktum skal lyde:

Stønad til legehjelp gis bare dersom legen har fastlegeavtale med kommunen, jf. kommunehelsetjenesteloven § 5-1, eller avtale om driftstilskott med regionalt helseforetak, jf. lov 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten m.m. § 2-1a tredje ledd.

§ 5-7 annet ledd skal lyde:

Stønad til psykologhjelp gis bare dersom psykologen har avtale om driftstilskott med regional helseforetak, jf. lov 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten m.m. § 2-1 a tredje ledd.

Merknad til §§ 5-4 og 5-7 annet ledd

Bestemmelsene i §§ 5-4 annet ledd første punktum og 5-7 annet ledd er endret slik at stønad utbetales dersom legen/psykologen har driftsavtale med et regionalt helseforetak.

§ 5-16 første ledd annet punktum skal lyde:

Det samme gjelder når et medlem må reise til en helsestasjon eller et familievernkontor, og når et medlem må reise i forbindelse med en helsetjeneste som omfattes av lov 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten m.m. og som dekkes av et foretak etter lov...om helseforetak m.m.

Merknad til § 5-16 første ledd annet punktum

Bestemmelsen i § 5-16 første ledd annet punktum er endret slik at reiseutgifter dekkes dersom et medlem må reise i forbindelse med en helsetjeneste som dekkes av et regionalt helseforetak eller et helseforetak, enten som eier av virksomheten eller etter avtale med andre tjenesteytere. Bestemmelsen omfatter også helsetjenester som dekkes av et regionalt helseforetak etter spesialisthelsetjenesteloven § 5-2 annet ledd.

§ 5-20 første ledd skal lyde:

Trygden dekker de godkjente driftsutgiftene til enkelte institusjoner som ikke inngår i plan utarbeidet av regionalt helseforetak etter lov... om helseforetak m.m. § 34.

Merknad til § 5-20 første ledd

Bestemmelsen i § 5-20 er endret slik at den gjelder institusjoner som ikke inngår i de planene som de regionale helseforetakene skal utarbeide i henhold til helseforetaksloven § 34.

§ 18-8 første ledd første punktum skal lyde:

Bestemmelsene i denne paragrafen gjelder for barn som mottar pensjon, og som har rett til fri forpleining under langtidsopphold i en helseinstitusjon under statlig ansvar.

Merknad til § 18-8 første ledd første punktum

Henvisningen i § 18-8 første ledd første punktum til helseinstitusjoner under fylkeskommunalt ansvar er strøket slik at bestemmelsen nå bare gjelder helseinstitusjoner under statlig ansvar.

§ 2-30 bokstav g nytt nr. 7 skal lyde:

Regionalt helseforetak og helseforetak

Merknad til § 2-30 bokstav g nytt nr. 7

Endringen medfører at regionale helseforetak og helseforetak ikke blir skattepliktige.

§ 1-2 første ledd skal lyde:

Loven gjelder for spesialisthelsetjenester som tilbys eller ytes i riket av staten og private, når ikke annet følger av de enkelte bestemmelser i loven.

Merknad til § 1-2 første ledd

Bestemmelsen regulerer lovens virkeområde. Departementet foreslår endringer i gjeldende § 1-2 første ledd ved at ordet «fylkeskommunen» tas ut. Ved statlig overtakelse av spesialisthelsetjenesten vil det være staten eller private som tilbyr eller yter spesialisthelsetjeneste.

Begrepet spesialisthelsetjeneste er viktig ved fastleggingen av lovens saklige virkeområde. Begrepet svarer ikke til et presist medisinsk begrep. Spesialisthelsetjeneste er et samlebegrep på den type helsetjenester man ikke har funnet det hensiktsmessig å legge ansvaret for på det kommunale nivå. Hva som er hensiktsmessig i denne sammenheng, vil kunne forandre seg over tid, både på grunn av den medisinske utvikling og endring i organisering av helsetjenestene. Oppgaver har i årenes løp blitt definert enten som spesialisthelsetjeneste eller som primærhelsetjeneste og begrepet må derfor ses i sammenheng med den faktiske oppgavefordeling mellom nivåene. Videre vil lovens øvrige paragrafer bidra til å klargjøre hva som er spesialisthelsetjeneste. Etter forslaget overtar staten ansvaret for den spesialisthelsetjeneste som fylkeskommunen i dag er ansvarlig for, og som omtales nærmere i kapittel 2 i denne proposisjonen. Det vises til at departementet i tvilstilfelle kan benytte hjemmelen i § 1-2 annet ledd til i forskrift eller i det enkelte tilfelle å bestemme hva som er spesialisthelsetjeneste.

Bestemmelsen i fjerde ledd foreslås opphevet.

§ 2-1 Statens ansvar for spesialisthelsetjenester skal lyde:

Staten har det overordnede ansvar for at befolkningen gis nødvendig spesialisthelsetjeneste.

Merknad til § 2-1

Forslaget om å overføre sektoransvaret for spesialisthelsetjenesten innebærer at staten vil ha det overordnede ansvaret for å sørge for at befolkningen tilbys spesialisthelsetjeneste. De regionale helseforetakene som opprettes etter lov om helseforetak m.m. blir pålagt å sørge for at befolkningen innen helseregionen tilbys spesialisthelsetjeneste, jf. lovutkastet § 2-1a. Statens overordnede ansvar innebærer blant annet at staten skal sette de regionale helseforetakene i stand til å oppfylle sine plikter til å sørge for spesialisthelsetjeneste til befolkningen innen sine helseregioner. Videre blir staten ansvarlig for å fastsette de overordnede helsepolitiske målsettingene og for å gi de regionale helseforetakene rammebetingelser som gjør det mulig for dem å iverksette disse målsettingene. Statens ansvar begrenses dog ikke til å legge til rette for at de regionale helseforetakene skal kunne oppfylle sine forpliktelser. Staten har gjennom det overordnede ansvaret som fastslås i § 2-1, også et innholdsmessig ansvar for at de regionale helseforetakene oppfyller sine forpliktelser av juridisk og konstitusjonell karakter.

§ 2-1a De regionale helseforetakenes ansvar for spesialisthelsetjenester skal lyde:

De regionale helseforetakene skal sørge for at personer med fast bopel eller oppholdssted innen helseregionen tilbys spesialisthelsetjeneste i og utenfor institusjon, herunder

1. sykehustjenester,

2. medisinske laboratorietjenester og radiologiske tjenester,

3. akuttmedisinsk beredskap og

4. medisinsk nødmeldetjeneste, luftambulansetjenesteog ambulansetjeneste med bil og eventuelt med båt.

Det regionale helseforetaket plikter å yte hjelp ved ulykker og andre akutte situasjoner i helseregionen.

Tjenester som nevnt i første ledd kan ytes av de regionale helseforetakene selv, eller ved at de inngår avtale med andre tjenesteytere.

Departementet kan i forskrift stille krav til tjenester som omfattes av denne loven.

Merknad til § 2-1a

Første ledd

Bestemmelsen i gjeldende lov § 2-1 regulerer fylkeskommunens ansvar for å sørge for spesialisthelsetjeneste til personer med fast bopel eller oppholdssted i fylket. Det foreslås endringer i bestemmelsen som følge av at statens sektoransvar for spesialisthelsetjenesten utøves gjennom at staten oppretter regionale helseforetak som får ansvar for å sørge for at befolkningen i helseregionen tilbys spesialisthelsetjeneste jf. forslag til lov om helseforetak m.m. § 1. Ordene «fylkeskommunen» og «fylket» i første punktum erstattes med «de regionale helseforetakene» og «helseregionen». Bestemmelsen i § 2-1a nr. 4 innebærer at fylkeskommunenes ansvar for å sørge for medisinsk nødmeldetjeneste og ambulansetjeneste med bil og eventuelt med båt overføres til de regionale helseforetakene. Bestemmelsen innebærer videre enkelte språklige endringer i forhold til gjeldende § 2-1 annet ledd. I § 2-1 a nr. 4 foreslås videre en materiell endring i forhold til gjeldende § 2-2, slik at ansvaret for luftambulansetjenesten legges til de regionale helseforetakene. De regionale helseforetakene får etter § 2-1a et ansvar for å sørge for at befolkningen i helseregionen får tilgang til nødvendige helsetjenester i henhold til overordnede helsepolitiske målsettinger og beslutninger. Dette innebærer at de regionale helseforetakene får et ansvar for å fremskaffe best mulig helsetjenester innen de tildelte ressurser i forhold til behovet i helseregionen. De regionale helseforetakene kan oppfylle plikten ved å yte helsetjenestene selv eller ved å inngå avtaler med andre tjenesteytere, for eksempel private helseinstitusjoner, private laboratorier og røntgeninstitutt eller privatpraktiserende spesialister jf. den foreslåtte bestemmelsen i § 2-1a tredje ledd. De regionale helseforetakene kan imidlertid ikke organisere seg bort fra sitt ansvar for å sørge for et nødvendig og forsvarlig spesialisthelsetjenestetilbud. De regionale helseforetakene har ansvar for at helsetjenestetilbudet organiseres i samsvar med overordnede fordelingspolitiske mål. De må blant annet sørge for at de alminnelige prinsipper for prioritering av helsetjenester følges i helsetjenesten. Dette innebærer at pasientene gis lik tilgang til helsetjenester. Videre følger det av forsvarlighetsprinsippet og av forskrift 1. desember 2000 om prioritering av helsetjenester og rett til helsehjelp at de alvorligst syke skal prioriteres først. Dette er grunnleggende krav som må oppfylles uavhengig av hvordan de regionale helseforetakene velger å organisere tilbudet i helseregionen. Ved kjøp av tjenester vil de regionale helseforetakene ha en plikt til å ivareta at det ikke er kommersielle hensyn som styrer tilbudet på bekostning av kravet om forsvarlig virksomhet.

Annet ledd

Ved lov 23. juni 2000 nr. 56 om helsemessig og sosial beredskap er det vedtatt et nytt fjerde ledd i spesialisthelsetjenesteloven § 2-1, som fastsetter at fylkeskommunen plikter å yte hjelp ved ulykker og andre akutte situasjoner i fylket. Bestemmelsen i forslaget til § 2-1a annet ledd innebærer at de regionale helseforetakene gis en tilsvarende plikt til å yte hjelp ved ulykker og akutte situasjoner i helseregionen som fylkeskommunene er pålagt etter den vedtatte bestemmelsen i nåværende § 2-1 fjerde ledd.

Tredje ledd

Etter gjeldende rett kan fylkeskommunen oppfylle sitt ansvar for å sørge for at befolkningen tilbys spesialisthelsetjeneste ved å yte tjenesten selv eller ved å inngå avtale med andre tjenesteytere. Av forslaget til endringer i tredje ledd følger at dette vil gjelde også i forhold til de regionale helseforetakene. De regionale helseforetakenes overordnede målsetting blir å fremskaffe best mulige helsetjenester for de tildelte ressurser basert på behovet i helseregionen. I valget mellom å tilby befolkningen statlige tjenester eller å inngå avtaler med private aktører om levering av tjenester, må det legges vekt på hvilke løsninger som på en mest mulig effektiv måte gir befolkningen tilbud om tjenester av tilstrekkelig høy kvalitet.

Fjerde ledd

Bestemmelsen innebærer en videreføring av nåværende § 2-1 femte ledd.

§ 2-1b Beredskapsplan skal lyde:

Det regionale helseforetaket skal utarbeide beredskapsplan etter lov 23. juni 2000 nr. 56 om helsemessig og sosial beredskap for institusjoner og tjenester som det regionale helseforetaket skal sørge for, jf. § 2-1 a i denne lov. Beredskapsplanen skal samordnes med kommunenes, fylkeskommunenes og de andre regionale helseforetakenes beredskapsplaner.

Merknad til § 2-1b

Bestemmelsen erstatter nåværende § 2-1a, som er vedtatt ved lov 23. juni 2000 nr. 56 om helsemessig og sosial beredskap. Det følger av bestemmelsen at fylkeskommunen skal utarbeide beredskapsplan for de tjenester fylkeskommunen skal sørge for etter spesialisthelsetjenesteloven § 2-1. Denne plikten følger også av lov om helsemessig og sosial beredskap § 2-2. Bestemmelsen i spesialisthelsetjenesteloven er tatt inn for å synliggjøre fylkeskommunens plikt. Tilsvarende bestemmelser er gitt i andre lover på helse- og sosialområdet. Forslaget til ny § 2-1b første punktum innebærer endringer i forhold til den vedtatte § 2-1a første punktum, slik at plikten til å utarbeide beredskapsplaner legges til de regionale helseforetakene. Ettersom de regionale helseforetakene etter forslaget skal organisere spesialisthelsetjenesten, er de nærmest til å utarbeide planer for hvordan det skal ageres ved ulykker og akutte situasjoner. Annet punktum medfører endringer i forhold til nåværende § 2-1b annet punktum ved at ansvaret for å samordne planene legges til de regionale helseforetakene.

§ 2-1c Bistand ved ulykker og andre akutte situasjoner skal lyde:

Dersom forholdene tilsier det, skal helsetjenesten til det regionale helseforetaket yte bistand til andre regionale helseforetak ved ulykker og andre akutte situasjoner. Anmodning om bistand fremmes av det regionale helseforetaket som har bistandsbehovet.

Det regionale helseforetaket som mottar bistand etter første ledd, skal yte kompensasjon for utgifter som pådras til det regionale helseforetaket som bidrar med hjelp, med mindre noe annet er avtalt.

Merknad til § 2-1c

Bestemmelsen erstatter nåværende § 2-1b. Bestemmelsen er vedtatt ved lov 23. juni 2000 nr. 56 om helsemessig og sosial beredskap og pålegger fylkeskommunene, etter anmodning, å bistå hverandre ved kriser og andre akutte situasjoner. Bistandsplikten foreslås videreført i § 2-1c første ledd med de regionale helseforetakene som pliktsubjekt. I § 2-1c annet ledd videreføres bestemmelsen i nåværende § 2-1b annet ledd med språklige endringer, slik at det fremgår at oppgjør skal skje mellom de regionale helseforetakene.

§ 2-1d Det regionale helseforetakets adgang til å disponere helsepersonell i enkelte akutte situasjoner skal lyde:

Ved ulykker og andre akutte situasjoner som forårsaker ekstraordinær pågang av pasienter, kan det regionale helseforetaket pålegge helsepersonell som tjenestegjør i det regionale helseforetaket og institusjoner som det regionale helseforetaket eier, å utføre nærmere tilvist arbeid.

Departementet kan pålegge lege å delta i lokal redningssentral.

Merknad til § 2-1d

Bestemmelsen erstatter gjeldende § 2-1c, som er vedtatt ved lov 23. juni 2000 nr. 56 om helsemessig og sosial beredskap.

Første ledd

Forslaget innebærer endringer i forhold til nåværende § 2-1d første ledd ved at adgangen til å pålegge helsepersonell å utføre nærmere tilvist arbeid legges til det regionale helseforetaket, og at den omfatter helsepersonell som tjenestegjør i det regionale helseforetaket og de institusjonene det regionale helseforetaket eier.

Annet ledd

Forslaget innebærer en videreføring av nåværende § 2-1d annet ledd.

Merknad til § 2-2

Forslaget innebærer at bestemmelsen i gjeldende § 2-3 videreføres.

§ 2-3 Departementets bestemmelser om lands- og flerregionale funksjoner og markedsføring av spesialisthelsetjenester skal lyde:

Departementet kan ved forskrift eller i det enkelte tilfelle gi bestemmelser om:

1. lands- og flerregionale funksjoner og

2. markedsføring av tjenester som omfattes av denne loven, herunder forbud mot visse former for markedsføring.

Merknad til § 2-3

Bestemmelsen innebærer endringer i forhold til gjeldende § 2-4. § 2-4 gir departementet myndighet til ved forskrift eller i det enkelte tilfellet å gi bestemmelser om oppgaver for og oppgavefordeling mellom sykehus, anskaffelse og bruk av medisinsk-teknisk utstyr ved sykehus, bruk av metoder for undersøkelse og behandling ved sykehus og markedsføring av tjenester som omfattes av loven, herunder forbud mot visse former for markedsføring. Departementet foreslår å videreføre hjemmelen i nummer 1 når det gjelder lands- og flerregionale funksjoner og hjemmelen i nummer 4 om markedsføring av helsetjenester. Bestemmelsene gjelder både offentlige og private institusjoner.

Nr. 1

Bestemmelsen i gjeldende § 2-4 nr. 1 gir i prinsippet departementet hjemmel til å gi bestemmelser om funksjoner som ikke er høyspesialiserte. Med høyspesialiserte funksjoner menes landsfunksjoner, flerregionale funksjoner og regionsfunksjoner. Kompetansesenterfunksjoner omfattes av begrepene landsfunksjoner og flerregionale funksjoner. Forslaget innebærer således en endring i forhold til gjeldende rett ved at departementet kun gis myndighet til å gi bestemmelser om lands- og flerregionale funksjoner. Dette innebærer at departementets styringshjemmel begrenses til funksjonsfordeling på tvers av de regionale helseforetakene, mens funksjonsfordeling innad i de regionale helseforetakene skjer gjennom de regionale helseforetakenes eierstyring og gjennom avtaler med private institusjoner. Når det gjelder funksjoner innad i de regionale helseforetakene, vises til at funksjonsfordelingen vil fremgå av de regionale helseforetakenes planer for virksomheten, jf. lov om helseforetak m.m. § 34 annet ledd annet punktum.

Bestemmelsen innebærer videre endringer i forhold til gjeldende rett ved at det ikke lenger fremgår at departementets myndighet er knyttet til funksjonsfordeling mellom «sykehus». Bestemmelsen vil kunne benyttes også til å styre funksjonsfordeling mellom andre helseinstitusjoner enn sykehus. Dette vil særlig kunne være aktuelt i forhold til psykiatriske institusjoner.

Nr. 2

Bestemmelsen innebærer en videreføring av bestemmelsen i gjeldende § 2-4 nr. 4.

§ 2-4 Ventelisteregistrering skal lyde:

Departementet kan gi forskrifter om

1. føring av ventelister over pasienter som søker og har behov for helsehjelp som omfattes av denne loven,

2. ansvar for å skaffe registrerte pasienter innenfor visse prioriterte pasientgrupper helsehjelp på offentlig institusjon, samt pasienters rett til selv å skaffe slik helsehjelp.

3. regionale helseforetaksrapporteringsplikt for aktivitetstall.

Merknad til § 2-4

Forslaget innebærer endringer i forhold til bestemmelsene i gjeldende § 2-5 nr. 1 og nr. 2 slik at disse ikke angir hvem som er pliktsubjekt. Dette vil reguleres i en eventuell forskrift.

Forslaget innebærer videre en endring i forhold til gjeldende § 2-5 nr. 3 ved at departementet gis hjemmel til å gi forskrift om «regionale helseforetaks» rapporteringsplikt for aktivitetstall, mens forskriftshjemmelen etter gjeldende rett gjelder fylkeskommunens rapporteringsplikt.

§ 2-5 Individuell plan skal lyde:

Det regionale helseforetaket skal utarbeide en individuell plan for pasienter med behov for langvarige og koordinerte tilbud. Det regionale helseforetaket skal samarbeide med andre tjenesteytere om planen for å bidra til et helhetlig tilbud for pasientene.

Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om hvilke pasientgrupper plikten omfatter, og om planens innhold.

Merknad til § 2-5

Forslaget innebærer endringer i forhold til gjeldende § 2-6 ved at fylkeskommunens plikt etter første ledd første punktum til å utarbeide individuell plan legges til det regionale helseforetaket. Tilsvarende endring foreslås i første ledd annet punktum, slik at plikten til å samarbeide med andre tjenesteytere legges til det regionale helseforetaket.

§ 3-1 annet ledd

Regionale helseforetak skal utpeke det nødvendige antall helseinstitusjonereller avdelinger i slike institusjoner innen helseregionen med tilsvarende plikt overfor pasienter som trenger psykiatrisk helsehjelp.

Merknad til § 3-1 annet ledd

Forslaget innebærer at fylkeskommunenes plikt til å utpeke helseinstitusjoner eller avdelinger i slike institusjoner som skal ha plikt til å yte øyeblikkelig hjelp overfor pasienter som trenger psykiatrisk helsehjelp, overføres til de regionale helseforetakene. Videre foreslås endringer i ordlyden slik at det ikke lenger fremgår at det skal utpekes minst en helseinstitusjon eller avdeling i slik institusjon, men at det regionale helseforetaket skal utpeke «det nødvendige antall» helseinstitusjoner eller avdelinger i slike institusjoner.

§ 3-5 Om deltakelse i undervisning og opplæring skal lyde:

De regionale helseforetakene skal sørge for at behovet for undervisning og opplæring av helsefaglige elever, lærlinger, studenter, turnuskandidater og spesialister dekkes innen helseregionen.

Departementet kan gi forskrifter om plikten til å delta i undervisning og opplæring, herunder om private helseinstitusjoners plikt.

Merknad til § 3-5

Første ledd

Bestemmelsen i første ledd innebærer endringer i forhold til gjeldende rett, ved at plikten til å delta i undervisning og opplæring ikke lenger legges på den enkelte helseinstitusjon. Dette innebærer også at private helseinstitusjoner ikke direkte i lovbestemmelsen gis plikt til å delta i undervisning og opplæring. Bestemmelsen innebærer at de regionale helseforetakene får ansvar for å sørge for at behovet for opplæring av helsefaglige elever, lærlinger, studenter, turnuskandidater og spesialister i helseinstitusjonene dekkes i helseregionen. Dette må blant annet ses i forhold til føringer fra departementet i forbindelse med fordeling av stillinger i henhold til bestemmelsen om legefordeling i lovforslaget § 4-2. Videre vil de regionale helseforetakene etter bestemmelsen ha et ansvar for at det samlede undervisnings- og opplæringstilbudet innen helseregionen er av en kvalitet som sikrer at de grupper som har behov for undervisning og opplæring oppnår tilstrekkelig kompetanse.

Annet ledd

Det følger av bestemmelsen at departementet kan stille krav til undervisningens innhold og omfang. Bestemmelsen innebærer endringer i forhold til gjeldende rett, ved at private helseinstitusjoners plikt til å delta i undervisning og opplæring foreslås regulert gjennom forskriftsbestemmelser.

§ 3-10 Opplæring, etterutdanning og videreutdanning skal lyde:

Virksomheter som yter helsetjenester som omfattes av denne loven, skal sørge for at ansatt helsepersonell gis slik opplæring, etterutdanning og videreutdanning som er påkrevet for at den enkelte skal kunne utføre sitt arbeid forsvarlig.

Merknad til § 3-10

Bestemmelsen i § 3-10 erstatter gjeldende § 2-7. Forslaget innebærer en videreføring av gjeldende rett med den justering at plikten pålegges virksomheten i stedet for eier.

§ 3-11 Om informasjon skal lyde:

Helseinstitusjoner som omfattes av denne loven, har plikt til å gi videre den informasjon som er nødvendig for at allmennheten skal kunne ivareta sine rettigheter, jf. lov om pasientrettigheter § 2-1, § 2-2, § 2-3, § 2-4og § 2-5.

Helseinstitusjoner som omfattes av denne loven, har plikt til å gi slik informasjon som pasienten har rett til å motta etter lov om pasientrettigheter § 3-2 siste ledd.

Departementet kan gi forskrift om det nærmere innhold i informasjonsplikten etter første og annet ledd.

Merknad til § 3-11

Bestemmelsen i § 3-11 erstatter gjeldende § 2-8. Forslaget innebærer en videreføring av gjeldende rett med den justering at plikten pålegges helseinstitusjonen i stedet for eier.

§ 4-1 tredje ledd

Ved vurderingen av om godkjenningen skal gis, kan det blant annet legges vekt på om samfunnsmessige eller faglige hensyn taler for at helseinstitusjonen eller helsetjenesten godkjennes, om helseinstitusjonen eller helsetjenesten er omfattet av planer utarbeidet av regionale helseforetak, jf. lov... om helseforetak m.m. § 34, og om de tjenester som skal ytes pasientene synes forsvarlige.

Merknad til § 4-1 tredje ledd

I bestemmelsen gis en oversikt over hensyn som departementet kan legge vekt på ved vurderingen av om godkjenning skal gis. Formålet med bestemmelsen er å presisere hvilke hensyn som er relevante. Etter gjeldende § 4-1 tredje ledd fremgår det at departementet blant annet kan legge vekt på om helseinstitusjonen eller helsetjenesten er tatt inn på «regional helseplan, jf. § 5-3...». Ordningen med regionale helseplaner opphører når staten overtar sektoransvaret for spesialisthelsetjenesten. Etter lov om helseforetak § 34 skal de regionale helseforetakene utarbeide årlige meldinger om foretaket og foretakets virksomhet. Meldingen skal inneholde en plan for virksomheten i de kommende fire år. Forslaget innebærer en endring i ordlyden slik at det fremgår at det kan legges vekt på om helseinstitusjonen eller helsetjenesten er omfattet av «planer utarbeidet av helseforetak, jf. lov om helseforetak § 34...».

§ 4-2 Legefordeling skal lyde:

Departementet kan hvert år fastsette:

1. antall nye spesialistlegestillinger innen hver medisinsk spesialitet som kan opprettes ved helseinstitusjoner og helsetjenester som mottar tilskudd til drift og vedlikehold fra et regionalt helseforetak eller fra staten,

2. antall nye hjemler for avtaler om drift av privat spesialistpraksis som kan opprettes av hvert enkelt regionale helseforetak og

3. antall nye spesialistlegestillinger innen hver medisinsk spesialitet som kan opprettes ved statlige helseinstitusjoner og helsetjenester.

Antall nye stillinger og avtalehjemler som nevnt i første ledd angis som en samlet ramme for hver enkelt helseregion fordelt på de ulike medisinske spesialiteter.

De regionale helseforetakene fordeler stillingene som nevnt i første ledd. Departementet kan sette vilkår for fordelingen.

Departementet kan ved forskrift gi nærmere regler til utfylling og gjennomføring av denne bestemmelsen.

Merknad til § 4-2

Bestemmelsen erstatter gjeldende § 5-5. Etter gjeldende rett kan departementet fastsette årlige rammer for antall nye spesialistlegestillinger som kan opprettes ved institusjoner og tjenester som inngår i den enkelte regionale helseplan og antall nye driftsavtaler med privatpraktiserende spesialister som kan opprettes innen hver enkelt helseregion. Departementet fastsetter også rammer for nye spesialistlegestillinger som kan opprettes innen statlige institusjoner og tjenester. Antall nye stillinger innen statlige institusjoner og tjenester angis som en del av rammen til den aktuelle helseregion. Den videre fordeling av stillingene og avtalehjemlene foretas av de regionale helseutvalgene.

Forslaget innebærer endringer i forhold til gjeldende rett som følge av at de regionale helseforetakene, jf. utkastet § 2-1a, gis ansvar for å sørge for spesialisthelsetjeneste til befolkningen i helseregionen.

Første ledd nr. 1

Etter gjeldende § 5-5 første ledd nr. 1 vil institusjoner som er inntatt på regional helseplan være omfattet av legefordelingsordningen. Det følger av bestemmelsen i § 5-3, jf. § 6-1, at institusjoner og tjenester som får dekket utgifter til drift og vedlikehold av fylkeskommunen, skal inntas i regional helseplan. Ettersom det vil være de regionale helseforetakene som inngår slike avtaler, foreslås endringer i bestemmelsen slik at det fremgår at helseinstitusjoner og helsetjenester som mottar tilskudd til drift og vedlikehold fra et regionalt helseforetak, vil være omfattet av ordningen. Videre foreslås at også helseinstitusjoner og helsetjenester som mottar tilskudd til drift og vedlikehold fra staten omfattes av ordningen. Etter gjeldende § 5-5 første ledd nr. 3 er statlige institusjoner og tjenester omfattet av ordningen. Denne bestemmelsen er blitt tolket slik at den omfatter institusjoner og tjenester som får dekket utgifter til drift og vedlikehold av staten. Ordlyden «institusjoner og tjenester» etter gjeldende rett foreslås endret til «helseinstitusjoner og helsetjenester».

Dersom helseforetakene inngår omfattende avtaler om kjøp av tjenester fra private tjenesteytere, vil de regionale helseforetakene kunne stille vilkår om at disse etterlever legefordelingsordningen.

Første ledd nr. 2

Forslaget innebærer en endring i forhold til ordlyden etter gjeldende 5-5 første ledd nr. 2 som følge av at de regionale helseforetakene vil være part i avtaler om drift av privat spesialistpraksis.

Første ledd nr. 3

Bestemmelsen innebærer en videreføring av bestemmelsen i gjeldende § 5-5 nr. 3. Formuleringen statlige «institusjoner og tjenester» foreslås endret til statlige «helseinstitusjoner og helsetjenester».

Annet ledd

Forslaget innebærer endringer i forhold til gjeldende § 5-5 annet ledd første punktum ved at det fremgår at stillinger og avtalehjemler som nevnt i «første ledd» angis som en samlet ramme for hver enkelt helseregion. Dette medfører at også spesialistlegestillinger til statlige helseinstitusjoner og helsetjenester inngår i rammen. Bestemmelsen i annet punktum etter gjeldende rett foreslås derfor opphevet.

Tredje ledd

Forslaget innebærer endringer i forhold til gjeldende § 5-5 tredje ledd ved at myndigheten til å viderefordele stillinger legges til de regionale helseforetakene. Også bestemmelsen i annet punktum om at departementet kan sette vilkår for fordelingen innebærer en endring i forhold til gjeldende rett. Bestemmelsen er tenkt benyttet blant annet dersom det i forhold til enkelte tjenesteytere oppstår et særlig behov for å sikre at disse tildeles stillinger.

Fjerde ledd

Forslaget innebærer en videreføring av bestemmelsen i gjeldende § 5-5 fjerde ledd.

§ 5-1 Pasientens bostedsregion skal lyde:

Som bostedsregion skal regnes den helseregion der pasienten har sin faste bopel. Dersom pasienten ikke har fast bopel, skal den helseregion hvor vedkommende har sitt faste oppholdssted regnes som bostedsregion.

For pasient som oppholder seg i institusjon eller privat forpleiningssted hvor oppholdsutgiftene helt eller delvis dekkes av det offentlige etter denne loven, skal forholdene på den tid da vedkommende ble mottatt i institusjon eller forpleiningssted legges til grunn.

Inntil et barn fyller 16 år har barnet samme bostedsregion som foreldrene eller som den av foreldrene barnet lever hos eller senest levde hos. For barn som fyller 16 år under opphold i institusjon eller forpleiningssted som nevnt i annet ledd, skal det ved fortsatt opphold legges til grunn samme bostedsregion som før barnet fylte 16 år.

Departementet avgjør i tvilstilfeller hvor en pasient har bostedsregion.

Merknad til § 5-1

Bestemmelsen innebærer en videreføring av gjeldende § 6-5 om pasientens bostedsfylke, med den endring at forslaget regulerer pasientens bostedsregion mens gjeldende bestemmelse regulerer hva som skal regnes som pasientens bostedsfylke. Bestemmelsen må ses i sammenheng med bestemmelsen i § 5-2 om det økonomiske oppgjøret. Som følge av at de regionale helseforetakene får ansvar for å sørge for spesialisthelsetjenestetilbudet til befolkningen i helseregionen, vil det økonomiske oppgjøret skje mellom de regionale helseforetakene. I forhold til bestemmelsene i § 5-2 vil det være avgjørende i hvilken helseregion pasienten hører til.

§ 5-2 Refusjonskrav mot det regionale helseforetaket i pasientens bostedsregion skal lyde:

Det regionale helseforetakets behandlings- og forpleiningsutgifter skal dekkes av det regionale helseforetaket i pasientens bostedsregion, jf. § 5-1. Det samme gjelder utgifter til behandling og forpleining som ytes av andre tjenesteytere etter avtale med det regionale helseforetaket i pasientens bostedsregion, jf. § 2-1 a. Til gjennomføring av psykisk helsevern dekkes også andre utgifter av det regionale helseforetaket i pasientens bostedsregion.

Det regionale helseforetaket i pasientens bostedsregion skal dekke utgifter til behandling og forpleining:

1. når det i henhold til internasjonal overenskomst foreligger rett til å reise til utlandet for å få nødvendig behandling. Dette gjelder også når andre norske myndigheter har forskottert beløpet overfor utenlandsk tjenesteyter,

2. når utgifter til sykehusbehandling i utlandet finansieres av folketrygden etter folketrygdloven § 5-22. Utgiftene dekkes i samme utstrekning som om behandlingen hadde funnet sted i Norge.

Departementet kan gi forskrift om beregning av utgifter som nevnt i første og annet ledd, og kan fastsette samme refusjonssatser for en eller flere grupper av institusjoner.

Utgifter til laboratorie- og røntgentjenester dekkes bare av det regionale helseforetaket i pasientens bostedsregion, jf. § 5-1, dersom dette følger av avtale mellom det regionale helseforetaket i bostedsregionen og den som yter slike tjenester. De regionale helseforetakene skal gjøre kjent hvilke medisinske laboratorier og røntgeninstitutt de har avtale med. Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om finansieringen av laboratorie- og røntgentjenester, herunder overgangsordninger.

Merknad til § 5-2

Bestemmelsen erstatter gjeldende § 6-6, som regulerer bostedsfylkets ansvar for dekning av behandlings- og forpleiningsutgifter. Bestemmelsene i § 6-6 videreføres med endringer som følge av at ansvaret for å dekke behandlings- og forpleiningsutgiftene vil ligge på de respektive regionale helseforetakene, som er gitt i oppgave å sørge for at befolkningen innen sine helseregioner tilbys spesialisthelsetjeneste.

Første ledd

Bestemmelsene i første ledd innebærer at det regionale helseforetaket i pasientens bostedsregion gis det samme ansvar for dekning av behandlings- og forpleiningsutgifter som pasientens bostedsfylke har etter gjeldende rett. Det fremgår av første ledd at de regionale helseforetakenes behandlings- og forpleiningsutgifter skal dekkes av det regionale helseforetaket i pasientens bostedsregion. Hvilken helseregion som er pasientens bostedsregion følger av § 5-1. Det følger av bestemmelsen i annet punktum at i de tilfelle det regionale helseforetaket i pasientens bostedsregion har benyttet seg av private tjenesteytere i Norge eller tjenesteytere i utlandet, jf. lovforslaget § 2-1a tredje ledd, vil det regionale helseforetaket i pasientens bostedsregion være ansvarlig for utgiftene. Etter tredje punktum skal også andre utgifter til gjennomføring av psykisk helsevern dekkes av det regionale helseforetaket i pasientens bostedsregion.

Annet ledd

Forslaget innebærer at det regionale helseforetaket i pasientens bostedsregion får det samme ansvaret for dekning av utgiftene som pasientens bostedsfylke har etter gjeldende rett.

Tredje ledd

Forslaget innebærer en videreføring av bestemmelsen etter gjeldende § 6-6 tredje ledd.

Fjerde ledd

Etter forslaget gis det regionale helseforetaket i pasientens bostedsregion samme ansvar for dekning av utgifter til laboratorie- og røntgentjenester som pasientens bostedsfylke har etter gjeldende rett. Etter annet punktum skal de regionale helseforetakene gjøre kjent hvilke medisinske laboratorier og røntgeninstitutt de har avtale med. Dette tilsvarer fylkeskommunenes plikt etter gjeldende rett. I tredje punktum foreslås å videreføre departementets hjemmel til å gi forskrifter med nærmere bestemmelser om finansieringen.

Merknader til § 5-3

Forslaget innebærer at bestemmelsene i gjeldende § 6-7 videreføres.

Merknader til § 5-4

Forslaget innebærer at bestemmelsene i gjeldende § 6-8 videreføres.

§ 5-5 Pasienters egenbetaling skal lyde:

Departementet kan gi forskrift om:

1. pasienters betaling for poliklinisk behandling ved institusjon, hos legespesialist og spesialist i klinisk psykologi, herunder fritak for betaling ved forsinket behandling/undersøkelse eller kontroll,

2. pasienters betaling for bestilt time som ikke benyttes ved poliklinikk, hos legespesialist og spesialist i klinisk psykologi,

3. adgang til å bestemme at pasienter som oppholder seg i langtidsinstitusjoner helt eller delvis skal dekke 25 prosent av forpleiningsutgiftene når dette finnes rimelig etter pasientens økonomiske kår. Det kan ikke tas refusjon i kontantytelser som pasienten oppebærer etter folketrygdloven og heller ikke i midler som skriver seg fra slike ytelser.

Merknad til § 5-5

§ 5-5 innebærer en videreføring av gjeldende § 6-9, med enkelte nødvendige justeringer i bestemmelsens nr. 3 som følge av overføring av sektoransvaret for spesialisthelsetjenesten til staten.

Nr. 3

Forslaget innebærer at gjeldende § 6-9 nr. 3 første punktum videreføres med den endringen at det ikke lenger følger av bestemmelsen hvilken instans som i den enkelte sak avgjør om det skal kreves betaling av pasienten i henhold til en eventuell forskrift. Gjeldende § 6-9 nr. 3 annet punktum videreføres uten endringer. Som en følge av at det ikke lenger fremgår av bestemmelsen hvilken instans som i den enkelte sak avgjør om det skal kreves betaling av pasienten, oppheves bestemmelsene i gjeldende § 6-9 nr. 3 tredje og fjerde punktum.

§ 5-6 Innhenting av driftsopplysninger skal lyde:

Departementet kan kreve seg forelagt budsjett, regnskap og andre opplysninger om drift av offentlig finansiert spesialisthelsetjeneste.

Merknad til § 5-6

§ 5-6 innebærer en videreføring av bestemmelsen etter gjeldende § 6-2 fjerde ledd med en endring i ordlyden, slik at det presiseres at departementet kan kreve fremlagt opplysninger som omtalt kun fra offentlig finansiert spesialisthelsetjeneste. Det følger av Ot.prp. nr. 10 (1998-99) Om lov om spesialisthelsetjenesten m.m. at gjeldende bestemmelse kun er ment å omfatte offentlig finansiert spesialisthelsetjeneste.

Merknad til § 6-1

Forslaget innebærer at bestemmelsene i gjeldende § 7-1 videreføres.

Merknad til § 6-2

Forslaget innebærer at bestemmelsene i gjeldende § 7-2 videreføres.

§ 6-3 Veiledningsplikt overfor kommunehelsetjenesten skal lyde:

Helsepersonell som er ansatt i statlige helseinstitusjoner som omfattes av denne loven, eller som mottar tilskudd fra regionale helseforetak til sin virksomhet, skal gi kommunehelsetjenesten råd, veiledning og opplysninger om helsemessige forhold som er påkrevet for at kommunehelsetjenesten skal kunne løse sine oppgaver etter lov og forskrift.

Merknad til § 6-3

§ 6-3 innebærer en videreføring av gjeldende § 7-4, med enkelte justeringer. Veiledningsplikten er etter § 7-4 pålagt helsepersonell som er ansatt i offentlige helseinstitusjoner og helsepersonell som mottar tilskudd fra fylkeskommunen. Som følge av at de offentlige helseinstitusjonene etter forslaget vil være eid av staten, foreslås ordlyden «offentlige helseinstitusjoner» endret til «statlige helseinstitusjoner». Videre foreslås endringer i ordlyden slik at veiledningsplikten pålegges helsepersonell som mottar tilskudd fra «regionale helseforetak» til sin virksomhet.

§ 7-1 Pålegg skal lyde:

Dersom helsetjenester som omfattes av denne loven drives på en måte som er i strid med loven eller bestemmelser gitt i medhold av den, og driften antas å kunne ha skadelige følger for pasienter, kan Statens helsetilsyn gi pålegg om å rette forholdene. Dersom Statens helsetilsyn finner det nødvendig, kan det gis pålegg om stenging av helseinstitusjonen.

Pålegg som nevnt i første ledd skal inneholde en frist for når retting skal være utført.

Pålegg som nevnt i første ledd kan påklages til eller omgjøres uten klage etter reglene i forvaltningsloven kapittel VI av det departementet Kongen bestemmer. Klagen skal gis oppsettende virkning, hvis ikke Statens helsetilsyn bestemmer at vedtaket straks skal iverksettes.

Merknad til § 7-1

§ 7-1 erstatter gjeldende § 8-1. Forslaget innebærer endringer i forhold til tredje ledd første punktum etter gjeldende rett, ved at det foreslås at pålegg etter første ledd skal kunne påklages eller omgjøres uten klage «av det departementet Kongen bestemmer».

Merknad til § 8-1

Forlaget innebærer en videreføring av gjeldende § 9-1.

Merknad til § 8-2

Forslaget innebærer en videreføring av gjeldende § 9-2.

§ 8-3 Pasienter i privat forpleining under det psykiske helsevernet skal lyde:

De regionale helseforetakene plikter å opprettholde ordningen med privat forpleining som omtalt i lov om psykisk helsevern av 28. april 1961 nr. 2.

Privat forpleining som tvungent psykisk helsevern kan bare videreføres for den enkelte pasient dersom vilkårene etter § 3-3 og § 3-9 i lov 2. juli 1999 nr. 62 om etablering og gjennomføring av tvungent psykisk helsevern (psykisk helsevernloven) er oppfylt.

Kongen gir nærmere forskrifter om gjennomføringen av den private forpleiningen, herunder bruken av forpleiningskontrakter og ansvaret for den medisinske oppfølgingen av pasientene.

Merknad til § 8-3

Bestemmelsen slår fast at de regionale helseforetakene plikter å opprettholde privatforpleining som deltjeneste. Dette betyr at forpleiningskontrakter som ble inngått mellom fylkeskommunene og private forpleiere med hjemmel i lov om psykisk helsevern 28. april 1961 nr. 2, fortsatt skal gjelde, men slik at ansvaret for kontraktene overtas av de regionale helseforetakene. Bestemmelsen er ikke til hinder for at pasienter som befinner seg i privat forpleining kan motta tjenester fra kommunene. De regionale helseforetakene og kommunene står også fritt til å samarbeide om en overføring av pasienter under privat forpleining til kommunal omsorg i overgangsperioden.

Forslaget innebærer for øvrig at bestemmelsene i gjeldende § 9-3 annet og tredje ledd videreføres uten endringer.

Merknad til § 8-4

Forslaget innebærer en videreføring av gjeldende § 9-4.

§ 3-11 første ledd skal lyde:

Statens helsetilsyn kan etter klage endre kontrollkommisjonens vedtak om ikke å innlegge en person som søkes overført fra annen institusjon eller anstalt. Klageordningen gjelder bare overføringer som søkes for pasienter under tvungent psykisk helsevern og bare for:

1. pasienter i institusjoner for døgnopphold som er godkjent for tvungent psykisk helsevern. Overføring mellom institusjonerfor døgnopphold under samme regionale helseforetak omfattes likevel ikke av klageordningen.

2. innsatte i fengselsvesenets anstalter.

Merknad til § 3-11 første ledd

Bestemmelsen i § 3-11 første ledd bokstav a er endret slik at overføring mellom institusjoner under samme regionale helseforetak ikke omfattes av klageordningen.

§ 5-2 Vedtak om behandlingsansvaret skal lyde:

Det regionale helseforetaket i domfeltes bostedsregion avgjør hvilken institusjon som skal ha behandlingsansvaret for den domfelte. Kongen kan ved forskrift overføre kompetansen etter denne bestemmelsen til en annen myndighet.

Det regionale helseforetaket har ansvaret for at det tvungne psykiske helsevernet settes i verk umiddelbart etter at dommen er rettskraftig.

Merknad til § 5-2

Bestemmelsen i § 5-2 er endret slik at myndigheten til å avgjøre hvilken institusjon som skal ha ansvaret for å ta imot personer som dømmes til psykisk helsevern, ligger til det regionale helseforetaket i domfeltes bostedsregion.

Videre er bestemmelsen i annet ledd endret slik at ansvaret for at det tvungne psykiske helsevernet settes i verk umiddelbart etter at dommen er rettskraftig, legges til det regionale helseforetaket.

§ 2-1 fjerde ledd skal lyde:

Retten til helsehjelp gjelder i offentlig finansiert spesialisthelsetjeneste i riket og andre tjenesteytere i den utstrekning regionale helseforetak eller helseforetakhar inngått avtale med disse om tjenesteyting, og innen de grenser som kapasiteten setter.

Merknad til § 2-1 fjerde ledd

Pasientrettighetsloven § 2-1 fjerde ledd er endret slik at retten til helsehjelp gjelder andre tjenesteytere i den utstrekning regionale helseforetak eller helseforetak har inngått avtale med dem.

§ 8-2 første ledd første punktum skal lyde:

Staten skal sørge for at det er et pasientombud i hvert fylke.

Merknad til § 8-2 første ledd

Bestemmelsen i § 8-2 første ledd er endret slik at ansvaret for pasientombudsordningen overføres fra fylkeskommunene til staten. Etter denne bestemmelsen skal staten sørge for at det er et pasientombud i hvert fylke. Det er ikke gjort endringer i pasientombudets arbeidsområde.

§ 18 første ledd første punktum skal lyde:

Helsepersonell med autorisasjon eller lisens i privat virksomhet skal gi melding til kommune eller regionalt helseforetak når de åpner, overtar eller trer inn i virksomhet som er omfattet av loven.

Merknad til § 18 første ledd første punktum

Bestemmelsen i § 18 første ledd første punktum er endret slik at helsepersonells melding skal gis til kommune/fylkeskommune eller regionalt helseforetak.

§ 1-3 første ledd skal lyde:

Denne lov gjelder for:

1. den offentlige helse- og sosialtjeneste,

2. private som i henhold til lov eller avtale tilbyr helse- og sosialtjenester til befolkningen,

3. private som uten formell tilknytning til kommune, fylkeskommune, regionalt helseforetak eller staten tilbyr helse- og sosialtjenester,

4. næringsmiddelkontrollen, herunder offentlige og private laboratorier,

5. vannverk,

6. apotek, grossister og tilvirkere av legemidler.

Merknad til § 1-3 første ledd

I § 1-3 første ledd bokstav c er regionalt helseforetak tilføyd under opplistingen av de myndigheter/organer som ved lov er pålagt å sørge for et tilbud av tjenester og som private eventuelt kunne hatt avtale med.

§ 2-2 første ledd første punktum skal lyde:

Kommuner, fylkeskommuner, regionale helseforetak og staten plikter å utarbeide en beredskapsplan for de helse- og sosialtjenester de skal sørge for et tilbud av eller er ansvarlige for.

Merknad til § 2-2 første ledd første punktum

Bestemmelsen i § 2-2 første ledd første punktum er endret slik at også de regionale helseforetakene har plikt til å utarbeide beredskapsplaner for de helsetjenester de skal sørge for et tilbud av eller er ansvarlige for.

§ 5-1 annet punktum skal lyde:

Departementet kan videre bestemme at en slik virksomhets ressurser innen helse- og sosialtjenesten, herunder personellressurser, skal stilles til rådighet for en kommune, en fylkeskommune, et regionalt helseforetak eller staten.

Merknad til § 5-1 annet punktum

Bestemmelsen i § 5-1 annet punktum er endret slik at departementet også har fullmakt til ved kriser og katastrofer, å stille ressursene i virksomheter omfattet av loven til disposisjon for regionale helseforetak.

§ 6-1 annet ledd skal lyde:

Departementet kan pålegge kommuner, fylkeskommuner og regionale helseforetak å yte hel eller delvis refusjon av utgifter etter første ledd.

Merknad til § 6-1 annet ledd

§ 6-1 annet ledd er endret slik at departementet også kan pålegge regionale helseforetak å yte hel eller delvis refusjon av utgifter etter første ledd.