1 Proposisjonens hovedinnhold

Fiskeridepartementet legger med dette frem forslag om ny lov om retten til å delta i fiske og fangst (deltakerloven). Forslaget innebærer at alle regler om adgangen til å drive ervervsmessig fiske og fangst (konsesjonslovgivningen) samles i én lov. Forslag om lov om retten til å delta i fiske og fangst vil komme til erstatning for følgende lover:

Lov 5. desember 1917 nr. 1 om registrering og merking av fiskefartøyer.

Lov 16. juni 1939 om fangst av hval.

Lov 20. april 1951 om fiske med trål.

Lov 14. desember 1951 om fangst av sel.

Lov 16. juni 1972 nr. 57 om regulering av deltagelsen i fisket.

Ved å samle disse lovene i én lov vil regelverket fremstå som lettere tilgjengelig og mer oversiktlig.

I NOU 1992:32 om bedre struktur i lovverket anbefalte Lovstrukturutvalget at ovennevnte lover burde slås sammen med lov 3. juni 1983 nr. 40 om saltvannsfiske m.v. Fiskeridepartementet finner det foreløpig hensiktsmessig å holde saltvannsfiskeloven som omhandler utøvelsen av fiske og fangst, adskilt fra konsesjonslovgivningen. Etter departementets oppfatning vil en sammenslåing som foreslått av utvalget, kreve omfattende utredninger, noe som ville forsinke revisjonen av deltakerlovgivningen. Departementet vil senere vurdere en slik sammenslåing av fiskerilovgivningen.

Lovutkastet følger opp noen endringsforslag som har vært fremmet i andre dokumenter og vært gjenstand for offentlig debatt. Dette gjelder for eksempel den foreslåtte skjerpingen av kravet for å få ervervstillatelse, fra aktiv fiskerivirksomhet i 3 av de siste 10 år, til 3 av de siste 5 år. Ellers er grunntanken bak lovforslaget begrenset til å foreta en teknisk, juridisk oppdatering av deltakerlovgivningen. Lovforslaget innevarsler derfor i seg selv ingen vesentlige endringer i dagens fiskeripolitikk, og kommentarene til den enkelte lovbestemmelse bærer preg av dette siktemålet.

Den bestemmelsen som sier noe om hvilken fiskeripolitikk man ønsker å føre, vil være lovens formålsbestemmelse. Denne er utformet på grunnlag av den alminnelige debatt, særlig slik debatten har kommet til uttrykk i St. meld. nr. 58 (1991-92) om struktur- og reguleringspolitikk overfor fiskeflåten (Strukturmeldingen), og debatten etter fremleggelsen av denne meldingen. Også denne bestemmelsen er imidlertid utformet med sikte på at den skal kunne tillate endringer i fiskeripolitikken, innenfor rammen av de generelle målsettinger som kan trekkes ut av regjeringens fiskeripolitikk.

I deltakerloven av 1972 er utgangspunktet at det er tilstrekkelig å ha et merkeregistrert fartøy for å kunne delta i fisket. Kongen er imidlertid gitt fullmakt til å etablere spesielle konsesjonsordninger for enkelte fiskerier. Dette er gjort for eksempel for ringnotfiske, reketrålfiske m.fl. Trålloven av 1951 tar det motsatte utgangspunkt, idet lovens § 1 slår fast at ingen må drive trålfiske med norsk fartøy uten å ha fått tillatelse til dette.

I det foreliggende lovforslags § 12 foreslår departementet at trållovens prinsipp skal gjøres allment gjeldende, og det skal i utgangspunktet ikke være tillatt å drive fiske med trål, reketrål, ringnot, fangst av hval eller fangst av sel, med mindre man har fått spesiell tillatelse til å drive disse former for fiske eller fangst. Men dagens begrensninger i konsesjonsplikten for ringnotfiske og reketråling vil, med hjemmel i unntaksbestemmelser, likevel bli foreslått videreført. I tillegg blir det foreslått at Kongen skal kunne innføre ytterligere konsesjonsordninger, mens departementet i enkelte tilfeller skal kunne fastsette årlige begrensninger i deltakelsen i enkelte fiskerier.

Det eksisterende forskriftsverket som er gitt i medhold av de lover som foreslås opphevet, vil i første omgang bli videreført. Departementet tar sikte på en gjennomgang av disse forskriftene, med sikte på å harmonisere bestemmelsene så langt det er mulig eller ønskelig.