12 Økonomiske og administrative konsekvenser

Etter dagens regelverk er fartøy under 50 fot (15,68 meter) unntatt fra kravet om ervervstillatelse. Ved utgangen av 1997 var det ca. 13. 600 fartøyer i merkeregisteret. Kravet om ervervstillatelse omfatter i dag i underkant av 1.100 fartøyer. Det er i dag utstedt omlag 720 konsesjoner (spesiell tillatelse). En god del fartøyer innehar mer enn én konsesjon.

I lovforslaget er det lagt opp til at det skal gis ervervstillatelse før et fartøy føres inn i merkeregisteret. Etter lovens § 6 kan det i forskrifter fastsettes unntak fra de generelle kravene til ervervstillatelse for fartøy under en viss størrelse. Det som her særlig er aktuelt, er unntak fra kravet om at erververen må ha drevet fiske eller fangst minst tre av de siste fem år (aktivitetskravet). De økonomiske og administrative konsekvenser av lovendringen vil være svært avhengig av hvor denne grensen settes og hvilke krav som stilles for erverv av fartøy under grensen.

Lovforslaget legger opp til at en ervervstillatelse eller en spesiell tillatelse skal tilbakekalles dersom fartøyeier ikke oppfyller kravene til nasjonalitet eller aktivitet. Dersom fartøyet ikke har vært benyttet i ervervsmessig fiske eller fangst i en viss tid, når fartøyet eller fartøyeieren ikke lenger fyller vilkårene som er fastsatt eller når forutsetningene som tillatelsen er bygget på, er vesentlig endret osv, jfr. § 11 annet ledd kan det skje tilbakekall. Det er i utgangspunktet departementets målsetting at disse bestemmelsene skal brukes aktivt for å sikre at merkeregisteret blir et register over aktive fartøyer, men det er klart at prioriteringen av dette må avveies mot andre arbeidsoppgaver.

Departementet regner med at behandling av søknader om ervervstillatelse for alle fartøy og jevnlig kontroll av at vilkårene til enhver tid er oppfylt vil medføre noe merarbeid for fiskeriforvaltningen.

Det er truffet vedtak om å omorganisere og effektivisere fiskeriforvaltningens ytre etat. Forslaget innebærer bl.a. at fiskerinemnd/fiskeristyre vil bli nedlagt. Omorganiseringen vil frigjøre ressurser hos bl.a. fiskerisjefene. Departementet ser det som aktuelt å delegere ansvar for enkelte saksområder til ytre etat. En tar derfor sikte på å delegere kompetansen til å behandle søknader om ervervstillatelse for fartøy uten spesiell tillatelse til fiskerisjefene. Departementet finner det mest hensiktsmessig at Fiskeridirektoratet fortsatt behandler søknader om ervervstillatelse for fartøy med spesiell tillatelse.

Lovforslaget inneholder hjemmel til å fastsette et gebyr for innføring i merkeregisteret, samt et årlig gebyr så lenge fartøyet står i registeret. Når det gjelder gebyr for innføring i merkeregisteret, har inntekten de senere år vært mellom kr. 800.000 og kr. 1.000.000. Satsene ble endret den 30.01.1998, jfr. punkt 6.2.1. ovenfor. Dette vil medføre en inntekt på 3,2 millioner kroner pr. år. Departementet har foreløpig ikke tatt stilling til hvor stor det årlige gebyret skal være. Som nevnt under pkt. 6.2.4, vil en komme tilbake til spørsmålet om gebyrets størrelse ved fastsettelsen av ervervsforskriften. Administrasjon av den foreslåtte gebyrordning ventes ikke å medføre særlig økt merarbeid.

Departementet legger til grunn at de økonomiske og administrative konsekvenser av lovforslaget ikke i særlig grad vil overstige de ressurser som i dag nyttes på dette området. Eventuelt merarbeid vil bli dekket gjennom omorganisering, effektivisering og delegasjon innenfor gjeldende budsjettrammer når loven trer i kraft.