8 Departementets generelle merknader

Departementets lovforslag er i stor utstrekning i samsvar med det som ble foreslått i høringsnotatet av 11. november 1994. Blant annet på bakgrunn av de merknader som er avgitt i høringsrunden, har en foretatt en del endringer dels av materiell og dels av redaksjonell karakter. Videre har departementet tatt hensyn til merknader som er avgitt av Fiskeridirektøren. Det vises i den forbindelse til merknader til de enkelte paragrafer i lovforslaget.

Departementet har funnet å ville foreta en del redaksjonelle endringer i forhold til høringsnotatet når det gjelder rekkefølgen av de enkelte bestemmelser i loven. I tillegg har en etter tilråding fra Justisdepartementets lovavdeling, funnet å ville supplere lovforslaget med en del bestemmelser som en i høringsnotatet foreslo å ta inn i den såkalte ervervsforskriften. Begrunnelsen for dette er at de sentrale vilkår og hensyn som det her er tale om, bør fremgå direkte av lovteksten. Omredigeringen av det opprinnelige forslaget har medført at lovforslaget nå har 30 paragrafer mot 16 paragrafer i departementets høringsnotat. Det vises i den forbindelse til vedlagte lovforslag. I eget vedlegg til proposisjonen er det dessuten inntatt en oversikt over hvor bestemmelsene i høringsutkastet er tatt inn i det endelige lovforslaget.

I departementets høringsnotat ble det foreslått å legge kompetansen i lovforslagets § 3 (nå § 22) om registrering av fiskefartøy, til Kongen. Denne paragrafen gir bl.a. hjemmel for å gi regler om merking av fiskefartøy, avgift for registrering i merkeregisteret og administrasjon av registeret. Etter departementets oppfatning er dette regler på et slikt detaljnivå at det synes mest hensiktsmessig at slike bestemmelser blir fastsatt av departementet. Det foreslås derfor at kompetansen i § 22 legges til departementet.

I høringsnotatet forutsatte departementet videre at vedtak etter lovforslagets § 5 femte ledd skulle være enkeltvedtak, mens § 5 siste ledd bl.a. ble foreslått brukt for i forskrift å følge opp Strukturmeldingens forutsetning om å sette noe lempligere krav for erverv av fartøy under en viss størrelse. Departementet finner å ville foreslå endret ordlyd i § 6 tredje ledd første punktum i forhold til det som ble foreslått i lovforslagets § 5 i høringsnotatet. I § 6 tredje ledd annet punktum foreslås det at Kongen bl.a. ved forskrift kan gjøre unntak fra kravet om tidligere deltakelse for fartøy under en viss størrelse. Det vises i den forbindelse til merknader til de enkelte paragrafer i lovforslaget.

I § 8 annet ledd (nå § 14) i høringsnotatet ble det foreslått hjemmel for å kunne gjøre innskrenkninger i konsesjonsplikten for fiske og fangst «til bestemte tider, for bestemte kvantum eller for bestemte anvendelser av fangsten». Forslaget stammer fra NOU 1981:3 Konsesjoner i fiske. Spesiell tillatelse til enkelte former for fiske og fangst vil normalt gjelde for et ubegrenset antall år, mens fordeling av kvoter på de deltakende fartøyer vil bli fastsatt årlig i medhold av saltvannsfiskeloven. Etter departementets oppfatning er det ikke nødvendig å ha hjemmel for å gjøre unntak fra konsesjonsplikten «til bestemte tider, for bestemte kvantum eller for bestemte anvendelser av fangsten» i deltakerloven. Dersom det i løpet av et år skulle vise seg at det ikke er behov for begrensninger i et fiske, kan en oppheve de fastsatte reguleringer i medhold av saltvannsfiskeloven. Det vises i denne forbindelse til lovforslagets § 14.

I departementets høringsnotat var det i § 13 første ledd (nå § 27) foreslått at ved overskridelse av den fangstmengde pr. tur som er fastsatt i den enkelte tillatelse eller annen fangstmengde som er fastsatt i eller i medhold av loven her, tilfaller merfangsten eller dens verdi vedkommende salgsorganisasjon. Siden begrensninger i fangstmengde vil bli fastsatt i medhold av saltvannsfiskelovens §§ 4 og 5, finner departementet ikke grunnlag for å ta med alternativet om annen fangstmengde som er fastsatt i eller i medhold av deltakerloven. I § 13 fjerde ledd ble det foreslått hjemmel for å fastsette regler om vederlag for omkostninger ved ilandføring av fangst når det er åpenbart at merfangsten ikke var tilsiktet. Den foreslåtte bestemmelse svarer til forskriftshjemlene i saltvannsfiskelovens § 7 og § 11. Etter departementets oppfatning synes det å være mindre aktuelt å gi slike regler i medhold av deltakerloven. Departementet finner derfor ikke å ville opprettholde forslaget om slik hjemmel i loven her. Det vises til lovforslagets § 27.