7 Fiskeridirektørens uttalelse

Fiskeridepartementets høringsnotat ble også forelagt Fiskeridirektoratet til uttalelse. Fiskeridirektoratet på sin side har innhentet uttalelse fra fiskerisjefene i det enkelte fylke.

Fiskeridirektøren uttaler i brev av 3.03.1995 bl.a. følgende:

«Til § 2 Virkeområde: I annet ledd tredje punktum er det inntatt en regel om at et fartøy regnes for å bli brukt til ervervsmessig fiske og fangst når fartøyeieren driver ervervsmessig fiske og fangst. Det er uklart hva som menes med denne regelen, og den er ikke nærmere kommentert i høringsutkastet.

For at et fartøy skal kunne registreres som fiskefartøy må det nyttes til ervervsmessig fiske eller fangst, jfr. utkastets § 3. Den nevnte regel synes å innebære at det er nok at eieren driver ervervsmessig fiske, men ikke nødvendigvis med det aktuelle fartøyet.»

Fiskeridirektoratet peker videre på at regelen kan skape uklarhet i forhold til lovutkastets §§ 3 og 11.

«Til § 4 Ervervstillatelse: I henhold til annet ledd skal ikke registrering i merkeregisteret eller i skipsregisteret kunne foretas før det foreligger tillatelse etter loven her. Regelen skal også gjelde alle endringer i ett eller annet forhold knyttet til fartøyet som er av en slik art at dette fordrer tillatelse fra myndighetene. En er av den oppfatning at denne uttalelsen trolig er noe for generell og kan misforstås dithen at alle endringer som krever godkjenning fra fiskerimyndighetene føres som endring i skipsregisteret. Etter det en forstår blir således ikke endringer i aksjonærsammensetningen i et selskap registrert hverken i skipsregisteret eller ved Brønnøysundregistrene. En endring i sammensetningen i et partrederi vil derimot bli registrert i Foretaksregisteret. Videre vil en endring av fartøyparametrene, for eksempel ved ombygging, ikke bli registrert i de nevnte registre. Imidlertid vil alle de nevnte forhold kreve godkjenning fra fiskerimyndighetene og registreres her. Ved omdanning av eierforhold fra for eksempel partrederi til aksjeselskap vil imidlertid dette ikke kunne registreres i skipsregisteret før det foreligger godkjenning fra fiskerimyndighetene. Dette vil formelt være en eierovergang til ny juridisk person. En forutsetter at sjøloven gir hjemmel for nekting av registrering av eierendring dersom det ikke er gitt ervervstillatelse etter dette lovutkastets § 4.

Til § 5 Vilkår for ervervstillatelse: I høringsnotatet side 29, annet avsnitt sies det at det vil også være grunnlag for å være tilbakeholden med tildeling av ervervstillatelser dersom søker tidligere har overtrådt bestemmelser i loven eller øvrig fiskerilovgivning. Dette er imidlertid ikke kommet til uttrykk i selve lovteksten. Dersom nekting av tillatelse skal skje ut fra slike vurderinger, er en av den klare oppfatning at grunnlaget må komme til uttrykk i selve lovteksten.

I utkastets fjerde ledd sies det at ervervstillatelse ikke kan gis til andre enn fiskefartøyets reelle eier. Dette må sees i sammenheng med uttalelsen til høringsnotatets § 4, siste avsnitt på side 27. Det gis her uttrykk for at det kan settes vilkår i forbindelse med ervervstillatelsen for å sikre at eierfordelingen forblir i samsvar med regelverket om at fiskere skal ha kontroll over storparten av eierinteressene. Slik dette oppfattes er det selve styringsfunksjonen som vil være det vesentlige i denne sammenheng. Det forekommer at en søker er et aksjeselskap der eierne av A-aksjene er aktive fiskere, mens eierne av B-aksjene, som normalt ikke har stemmerett, kan ha skutt inn størstedelen av kapitalen. Det avgjørende bør vel være om selskapsoppbyggingen er forenlig med lovens formål. Det vesentlige må være at fiskerne ikke mister styringen over virksomheten, slik departementet også har gitt uttrykk for i brev hertil av 16. oktober 1986. Det innebærer at for å sikre at kravet i utkastets § 5 fjerde ledd blir oppfylt bør en kontrollere/godkjenne selve selskapsavtalen. I tillegg kan det også tenkes at det foreligger egne aksjonæravtaler som regulerer forholdet innbyrdes mellom ulike aksjonærer.

Til § 7 Årlige begrensninger i adgangen til å delta i enkelte fiskerier: Innledningsvis vil en peke på at utformingen og ordlyden i § 7 på side 45 i høringsnotatet ikke er overensstemmende med utkastet til lov i kap. 7. En antar at formuleringen på side 45 er den som skal nyttes.

På side 46 i høringsnotatet sies det at departementet fortsatt ser at det i forskjellige fiskerier vil være behov for årlige adgangsbegrensninger. Fiskeridirektoratet er enig med departementet i at den omtalte reguleringsmetode er en hensiktsmessig ordning i de tilfeller departementet angir. Ordningen gir muligheter for fleksible løsninger i de årlige reguleringer der ressurssituasjonen vil kunne variere fra år til år. Ordlyden i § 7 første ledd bør derfor forstås slik at deltakelsesvilkårene gjelder for ett år om gangen, men utelukker ikke at de samme vilkårene kan være like for flere år etter hverandre, avhengig som nevnt av ressurssituasjonen og ønsket strukturtilpassing av flåten.

Dagens lovs § 8 inneholder vilkår som kan settes om faglige og tekniske forutsetninger, herunder fartøy og utstyr, i forbindelse med reguleringer. Selv om lovutkastet ikke kan sies direkte å være til hinder for at man kan fastsette lignende begrensninger om det viser seg nødvendig, vil det likevel være å foretrekke at dette uttrykkes i lovteksten. De nevnte vilkår vil likevel være så vanlige og viktige at en vil foreslå at første ledd får et nytt punktum som lyder:

«Videre kan det stilles krav til faglige og tekniske forutsetninger, herunder fartøy og utstyr og til eiers og mannskaps avhengighet av å kunne drive fiske.»

Til § 10 Antall spesielle tillatelser: Regelen omhandler nytildelinger og tildeling av tillatelser ved utskiftning av fartøy. For å klargjøre dette noe vil en foreslå at tredje ledd første punktum omformuleres til: «Bestemmelsene i denne paragraf er ikke til hinder for at enkelttillatelse kan gis ved utskiftning og ved erverv av fartøy for fortsatt drift, så lenge dette ikke....»

Til § 11 Tilbakekall av tillatelser: Første ledd omhandler tilbakekall av spesiell tillatelse for et bestemt fiske. En forutsetter at det med dette er ment at for en tillatelse som inneholder retten til å delta i flere fiskerier, kan tilbakekallet avgrenses til å omfatte ett eller flere av disse fiskeriene. En antar at dette også kan forstås som at tilbakekall kan innebære en spesifikk geografisk avgrensning av tillatelsen. Det vil likevel være formålstjenlig å la dette komme til uttrykk i lovteksten. En vil derfor foreslå at ordlyden i første ledd blir som følger: «Kongen kan avgrense eller kalle tilbake de spesielle tillatelser som er gitt til et bestemt fiske.»

Til § 16 Ikrafttredelse: «Det er forutsetningen at bl.a. lov av 5. desember 1917 nr. 1 om registrering og merking av fiskefartøy skal oppheves fra det tidspunkt den nye deltakerloven trer i kraft. En vil imidlertid vise til at merkeloven inneholder en del materielle regler som ikke er dekket av det nye lovutkastet. Disse delene av merkeloven, som i hovedsak vil være § 3 følgende, må fortsatt gjelde inntil nye forskrifter som dekker disse områdene er vedtatt. Videre må bestemmelser gitt i medhold av mellombels lov av 29. juni 1956 nr. 8 fortsatt gjelde inntil de oppheves eller avløses av bestemmelser gitt i medhold av den nye deltakerloven.»