6 Politidirektoratet

6.1 Kapittelets innhold

Kapittelet behandler oppgavene, de organisatoriske hovedtrekkene og ledelses- og styringsformene i Politidirektoratet. Hensikten med kapittelet er å orientere om de organisasjonsprinsipper som det er viktig å få avklaret, før etableringsfasen.

6.2 Politidirektoratets oppgaver

Politidirektoratets hovedoppgaver og hovedfunksjoner fastlegges i denne proposisjon. Den detaljerte og endelige organisasjonsstrukturen, oppgaveporteføljen og de styrings- og beslutningssystemer som direktoratet vil få, skal - på samme måte som for Politiavdelingen - utformes gjennom en bredt anlagt organisasjonsprosess der både den nye direktoratsledelsen, departementet, politidistriktene, særorganene og organisasjonene vil delta.

Politidirektoratet blir et forvaltningsorgan underlagt Justisdepartementet. Denne tilknytningsformen og de juridiske og administrative retningslinjene som departementet vil utarbeide, vil gi justisministeren den ønskede politiske styring og kontroll med politiets virksomhet, utenfor påtalemyndighetens arbeidsområde.

Viktige oppgaver som skal ivaretas av Politidirektoratet er:

• Internasjonalt politisamarbeid

• Kriminalpolitiske oppgaver

• Etatstyringsoppgaver

• Støtte- og tilsynsoppgaver

• Forvaltningsoppgaver mv.

Internasjonalt politisamarbeid

I dag er Norges internasjonale engasjement på politisektoren spredt på en rekke instanser. Den politiske betydningen av internasjonalt politisamarbeid er økende. Med utgangspunkt i utfordringene knyttet til bekjempelsen av den organiserte og grenseoverskridende kriminaliteten er det behov for en klarere organisatorisk markering og oppgradering av det faglige nivået på Norges deltakelse i internasjonalt politisamarbeid. De politifaglige premissene for det politiske arbeidet må bringes til veie gjennom den sentrale politiledelsen. Opprettelse av Politidirektoratet vil åpne for et langt kraftigere faglig trykk i oppfølging av de politiske krav og ønsker. Grunnlaget for den politiske kontrollen vil også bli bedre, samtidig som rammene for direktoratets politifaglige ansvar vil bli klarere. På fagnivå må Politidirektoratet først og fremst ivareta rollen som nasjonalt kompetansesenter, og dertil fungere som både pådriver og koordinator.

Det er naturlig at sentrale oppgaver knyttet til Norges deltakelse i internasjonalt politisamarbeid blir samordnet og ivaretatt av Politidirektoratet.

Kriminalpolitiske oppgaver

Politidirektoratet forutsettes å være regjeringens og Justisdepartementets fagorgan og støtte under planlegging og iverksetting av viktige deler av kriminalpolitikken. Bekjempelse av kriminalitet vil inngå som en sentral oppgave for Politidirektoratet.

Det vil bli lagt strategiske samordningsoppgaver til Politidirektoratet. Utarbeidelse av strategier, blant annet basert på styringssignaler fra departementet og informasjon fra særorganene og politidistriktene, vil sette direktoratets virksomhet inn i et helhetlig og langsiktig perspektiv. Klare målsettinger og en aktiv dialog fra Politidirektoratets side, vil dessuten gi politidistriktene viktig informasjon til deres lokale arbeid.

Som et ledd i samordningsarbeidet skal Politidirektoratet også fungere som et senter for andre aktører i kriminalitetsbekjempelsen. Riksadvokaten, ØKOKRIM, Kriminalpolitisentralen, Politiets overvåkingstjeneste og Oslo politidistrikt er allerede sentrale i det nasjonale kriminalitetsbekjempende arbeidet og vil kunne fungere i en rådgivnings- og planleggingsgruppe, sammen med Politidirektoratet. For å virkeliggjøre disse intensjonene om samarbeid vil departementet plassere Politidirektoratet i en sentral rolle når det gjelder å videreutvikle arbeidet med utgangspunkt i Det sentrale koordineringsorgan (SKO) hvor de nevnte instanser er representert.

Etatstyringsoppgaver

Som etatsleder og Justisdepartementets utøvende organ for iverksetting og oppfølging av gjeldende kriminalpolitikk må Politidirektoratet sikre at politidistriktene og særorganene bidrar til oppnåelse av de politiske mål.

Politidirektoratet skal fordele ressursene slik at de utnyttes i henhold til fastsatte krav om produktivitet og kvalitet i etaten. Politidirektoratet må også sikre at politiets virksomhet foregår innenfor de lover, regler og rammer som er satt for virksomheten (legalitetskontroll). Politidirektoratet vil videre ha et hovedansvar for å føre tilsyn og kontroll med økonomiforvaltningen i etaten.

En effektiv ledelse av politi- og lensmannsetaten forutsetter at både Politiavdelingen og Politidirektoratet er dimensjonert, og har en organisasjon som sikrer at rapporteringen og styringen mellom nivåene skjer effektivt og kan brukes til å følge opp, lede og kontrollere etaten. Den funksjonelle inndelingen og de styrings- og rapporteringsordninger som det legges opp til for Politidirektorates sin del, skal sikre en bedre dialog med ytre ledd og en bedre håndtering av det alt for store kontrollspennet man har i dag. Forbedringsmulighetene i styringsdialogen er derfor i høy grad også knyttet til en reduksjon i antall politidistrikter som departementet og det nye direktoratet vil arbeide videre med.

Støtte- og tilsynsoppgaver

Hovedtyngden av politiets operative virksomhet vil også i fremtiden finne sted i politidistriktene og i de operative særorganene. Politidirektoratet skal være et støtte- og koordineringsorgan for de operative enhetene i politiet, slik at disse bedre skal kunne ivareta sine ulike primærfunksjoner. I dette ligger at Politidirektoratet både gjennom sin overordnede etatsledelse og i konkrete enkeltsaker skal understøtte politiet og opptre i en hjelpefunksjon.

En annen sentral oppgave for Politidirektoratet i denne sammenheng vil være å medvirke til fastsettelse og utvikling av effektive systemer for internkontroll i ytre ledd. Gjennom systemrevisjoner, verifikasjoner og stikkprøvekontroller vil Politidirektoratet kunne forvisse seg om at systemene blir fulgt i praksis. Gjennomføring av etatsinspeksjoner vil, ved siden av krav om innsendelse av nødvendig dokumentasjon, være den praktiske måte å gjennomføre tilsynet på.

Politidirektoratet skal også føre kontroll med etatens regnskapsførsel og resultatrapportering. Dette skal inngå som den normale oppfølging av virksomheten. Hvilke kontroller som skal utføres og hvilket omfang og hyppighet de skal ha, må i utgangspunktet vurderes av Politidirektoratet ut fra dets faglige kunnskap blant annet med grunnlag i rapporter som Politidirektoratet mottar. Det fullmaktsregistereret som vil bli utarbeidet, bør inneholde delegasjoner fra departementet til Politidirektoratet og delegasjoner fra Politidirektoratet til ytre etat.

Forvaltningsoppgaver mv.

Ansvaret for behandlingen av klagesaker innen de fleste sakskategorier vil bli delegert til Politidirektoratet. Dette vil utgjøre et saksvolum på flere tusen enkeltsaker årlig. Funksjonen som klagebehandler for forvaltningsavgjørelser truffet av politi- og lensmannsetaten vil skje i samarbeid med Justisdepartementet som fremdeles vil ha ansvar for lov- og regelverk. Politirettslige spørsmål vil imidlertid stå sentralt i den juridiske delen av Politidirektoratets virksomhet. Andre juridiske oppgaver, herunder generell rådgivning overfor politi- og lensmannsetaten og utredningsarbeid, skal også ivaretas av direktoratet. Bredden, kompleksiteten og volumet på de juridiske spørsmål som skal behandles i Politidirektoratet, nødvendiggjør juridisk spisskompetanse og at det juridiske element er tilstrekkelig dimensjonert. Ansvars- og oppgavefordelingen mellom Justisdepartementet og Politidirektoratet innen det juridiske området vil bli fastlagt i løpet av etableringsperioden.

Kort oppsummering av Politidirektoratets oppgaver:

• Politidirektoratet (POD) skal innenfor sitt ansvarsområde lede utviklingen av politiet med basis i de strategiske og ressursmessige rammer som gis av departementet.

• POD skal utvikle hensiktsmessige styringsvirkemidler tilpasset politiforvaltningen.

• POD skal utvikle nødvendig styrings- og ledelseskompetanse i ytre ledd.

• POD skal initiere, understøtte og sørge for at etaten har hensiktsmessig kompetanse innen ledelse, organisasjonsutvikling og politifaglige disipliner.

• POD skal utvikle informasjonsstrategier for politiet, forestå intern og ekstern profilering, i samarbeid med politidistriktene og særorganene.

• POD skal bidra til at politilovgivningens bestemmelser blir fulgt opp i etaten, blant annet gjennom regelverk, tilsyn, kontroll, informasjon og veiledning.

• POD skal koordinere og fremme politifaglige synspunkter overfor andre direktorater, institusjoner og berørte organisasjoner.

• POD skal videreutvikle det politioperative sentrale beredskaps- og krisehåndteringapparatet.

• POD skal foreta analyser, drive metodeutvikling (utenfor påtalemyndighetens fagområde), kartlegge og evaluere politiets operative virksomhet. Ta initiativ til større regionale og nasjonale aksjoner, basert på blant annet statistisk materiale og kriminaletteretning.

• PODs operative funksjoner skal som hovedregel kanaliseres gjennom og ledes av ett politidistrikt som utpekes av Politidirektoratet.

• POD skal samordne og koordinere særorganenes virksomhet.

• POD skal tildeles et spesielt ansvar for å legge planer og gjennomføre operasjoner/tiltak innenfor organisert kriminalitet. Oppgaven skal løses gjennom nært samarbeid med blant annet Politiets overvåkingstjeneste, ØKOKRIM og Kriminalpolitisentralen og utvalgte politidistrikter.

• POD skal koordinere og følge opp Norges engasjement som deltaker i internasjonale politistyrker.

• POD skal samordne og ivareta Norges deltakelse i internasjonalt politisamarbeid.

6.3 Politidirektoratets organisatoriske hovedtrekk.

6.3.1 Politidirektoratets ledelsesapparat

Styre.

Et styre for en statlig virksomhet er et kollegialt organ på nivå over den administrative ledelsen, med fullmakter fra regjering og departement om å utøve styring overfor den administrative ledelsen, og med ansvar for å utøve kontroll. I Sverige ledes Rikspolisstyrelsen av et styre på 8 personer. At denne konstruksjonen er valgt i Sverige må blant annet ses i sammenheng med at den svenske justisministeren ikke er parlamentarisk ansvarlig for rikspolitisjefens disposisjoner.

Politidistriktutvalget har avvist tanken om at Politidirektoratet skal ledes av et styre. Departementet slutter seg til utvalget konklusjon og viser til at

• Et styre, mellom et direktorat og overordnet departement er en ledelsesform som ikke er hensiktsmessig der nær politisk styring og kontroll av direktoratets virksomhet er ønskelig.

• Et styre kan medføre at det politiske og konstitusjonelle ansvar for Politidirektoratets og politiets virksomhet blir uklart.

• Et styre svekker direktøren for Politidirektoratets ansvar og styringsmuligheter.

• Bruk av styreformen i norske direktorater er mindre vanlig.

Direktøren som leder

Etter tjenestemannsloven § 23 kan det i lov, forskrift eller reglement fastsettes at direktøren, eventuelt nøkkelpersonell på lavere nivå, skal beskikkes av Kongen i statsråd.

Forskriftene til tjenestemannsloven § 3 nr. 3 fastsetter nærmere regler for slike åremålsstillinger. Det heter her i første ledd:

«Den øverste administrative leder for en virksomhet kan tilsettes på åremål når lederoppgavene krever at vedkommende i særlig grad må ha evner og muligheter for faglig eller administrativ nyorientering. Åremål nyttes ikke når virksomheten i hovedsak har kontrollerende funksjoner overfor arbeids- og næringsliv, eller hvor det forøvrig er særlig viktig at lederen har en uavhengig stilling.»

Forskriften åpner også for at man ved lov eller Stortingets plenumsvedtak kan bruke åremålstilsetting også i andre situasjoner. Åremålsperioden skal være 6 år, med mindre særlige grunner taler for kortere eller lengre tidsrom. Åremålstilsetting kan bare gjentas en gang for hver tjenestemann.

Som nevnt i 2.2 har politi- og lensmannsetaten en særstilling for såvidt som den har rett og plikt til å anvende fysisk makt i fredstid. Politidirektoratets øverste leder vil, som en følge av dette, være i særstilling i forhold til andre direktoratsledere. Etter departementets syn bør dette, sammen med hensynet til demokratisk kontroll, tillegges vekt ved fastleggelsen av tilsettingsmåten. Sistnevnte hensyn er av samme karakter som ble tillagt vekt når man valgte å tilsette overvåkingssjefer på åremål.

Departementet finner det naturlig at direktøren for Politidirektoratet beskikkes av Kongen på åremål. Dette styrker den demokratiske kontrollen med Politidirektoratets virksomhet.

Når det gjelder spørsmålene om adgang til forlengelse av åremålstilsettingen og åremålsperiodens lengde, gjør både hensynet til kontinuitet i ledelsen og hensynet til ledelsesmessig nytenking seg gjeldende. Hensynet til kontinuitet i ledelsen tilsier mulighet for forlengelse av åremålstilsettingen.

Hovedregelen for åremålsperiodens lengde er 6 år. Etter departementets syn bør denne legges til grunn ved førstegangstilsetting, men at muligheten til forlengelse begrenses til en periode av 3 år. Dette fraviker hovedregelen om like lange perioder. Stillingsinnehaveren kan sies opp etter tjenestemannslovens alminnelige regler.

6.3.2 Organisatoriske hovedtrekk

Direktoratet vil bli bemannet, dels med nåværende ansatte i Justisdepartementet, dels med ansatte fra etaten og særorganene, og dels vil det skje en rekruttering fra det åpne arbeidsmarked. Bemanningsbehovet under det første virkeåret, år 2001, er det naturlig nok noe usikkert å anslå på nåværende tidspunkt. Departementet opererer med et plantall på ca. 100-120 personer. Denne personellmessige dimensjoneringen må ses i sammenheng med at politiets særorganer, i motsetning til hva som er tilfellet i Danmark og Sverige, ikke foreslås integrert i Politidirektoratet. Behovet for bemanning vil imidlertid bli løpende vurdert blant annet ut fra spørsmålene om ivaretakselse av landsdelsfunksjonene, overføring av oppgaver fra Justisdepartementet og særorganenes funksjoner i forhold til Politidirektoratet.

Politidirektoratet vil i hovedsak bli bygd opp funksjonelt, med nødvendige stabs- og støtteelementer. Politidistriktsutvalgets forslag om en regional inndeling i avdelinger er vurdert, men funnet uegnet å gå videre med. Det vises i den forbindelse til at en inndeling i avdelinger med likeartede funksjoner ville nødvendiggjøre oppbygging av tilnærmet samme type kompetanse i flere avdelinger. Denne løsningen vil bli tungrodd, urasjonell og vesentlig mer ressurskrevende enn en funksjonell inndeling. Tverrgående prosjektgrupper og team, sammensatt med representanter for ytre etat, vil imidlertid være arbeidsformer som vil bli vurdert benyttet.

Den funksjonelle inndelingen vil likevel ikke være til hinder for at det etableres enkelte regionale ordninger. Det vises i den forbindelse til 4.7.10.

Departementet mener det både er riktig og nødvendig å vente med fastlegging av organisasjonsstrukturen ut over det som er omtalt. Den endelige organisasjonsmodellen vil bli fastlagt i et samarbeid mellom departementet og ledelsen i Politidirektoratet.

Justisdepartementet mener videre det også er riktig å vente med å fastsette de endelige kompetansekrav. Politidirektoratets ledelse må imidlertid reflektere allsidig kompetanseerfaring fra blant annet politiet, påtalemyndigheten og andre straffesaksetater.

6.4 Politidirektoratets lederskap og styringssystem

6.4.1 Krav til lederskap

Politidirektoratets ledelse forventes å være en drivkraft i å utforme de ledelses- og organisasjonsformer som nå behøves i politi- og lensmannsetaten. Utvikling av riktig kompetanseprofil, både i direktoratet og i de ytre ledd er en sentral utfordring. Dette utviklingsarbeidet må skje i nært samarbeid med Justisdepartementet, med de underordnede ledd som rapporterer til Politidirektoratet og med organisasjonene.

De mange utfordringer som den nye ledelsen i Politidirektoratet vil stå overfor, tilsier en ledergruppe med stor grad av felles oppgaveforståelse og behov for god evne til kommunikasjon med samarbeidende instanser og personer. Statkonsult har i 1997 utgitt rapporten «Direktoratsledere - Om lederskap i statlig forvaltning» der en rekke toppledere i direktorater og etater bringer fram deres erfaringer og synspunkter på ledelse. Statskonsult oppsummerer slik:

«Dersom vi generaliserer direktoratsledernes erfaringer, er dette et viktig budskap: Sørg for å etablere en godt fungerende ledergruppe, med ledere som både tar ansvar for egen enhet og ansvar for samarbeid på tvers og for helheten. Dyktige ansvarsbevisste ledere på nivået under direktoratslederen, ble ansett som en avgjørende faktor for vellykket arbeid. Flere ga uttrykk for at de først hadde satset på å få en god toppledergruppe, og at neste trinn var å arbeide med mellomledernivået og distriktsledernivået.»

Nedenfor listes opp noen ledelesformer som er viktige å ivareta når direktoratet skal etableres:

• Etableringsledelse; ledelse som er gode til å sette i gang nye virksomheter. De skal kunne etablere og drive funksjonelle ledergrupper, utforme en praktisk organisasjonsstruktur, etablere gode relasjoner til andre og foreta ansettelser.

• Driftsledelse; ledelse som sørger for god, løpende drift og kontroll av Politidirektoratets ansvarsområder, kvalitetssikrer løpende saksbehandling samt gir støtte til og styring av underordnede og samarbeidende organer.

• Utviklingsledelse; ledelse som utvikler strategier og planer for Politidirektoratets og etatens utvikling, sikrer at det innarbeides rutiner og praktiske arbeidsmåter for løpende erfaringslæring, sikrer styringsinformasjon og annen kunnskap til Politidirektoratet som behøves for å kunne planlegge og løpende utvikle arbeidsformer og rutiner.

6.4.2 Politidirektoratets styringsform

Politidirektoratets styringsform forutsettes å ligge nær opp til den man har i andre direktorater med distriktsorganisasjoner, f.eks. Direktoratet for arbeidstilsynet. Oppgavefordelingen og ansvarsforhold mellom direktorat og distrikter vil bli ivaretatt gjennom instrukser, plan- og rammeskriv og regelmessige kontaktmøter.

Enkeltsaker og faglige spørsmål vil i stor utstrekning bli vurdert og avgjort i Politidirektoratet, ofte i konsultasjon med distriktene eller særorganene. Prinsipielle saker av politisk viktighet, forutsettes gjort kjent for departementet før beslutning fattes av direktoratet. Denne informasjonspraksis vil for øvrig bli utviklet i tråd med god forvaltningsskikk. I denne sammenheng bør det også ses hen til at Justisdepartementet er klageinstans over vedtak truffet av Politidirektoratet.

Mål- og resultatstyring i sentralforvaltningen har medført at den tradisjonelle regelstyringen i politiet suppleres og tilpasses. De nye styringsmetodene er nødvendige dersom politiet skal kunne evaluere og verdsette sin ressursinnsats på en tilfredsstillende måte. Bruk av statistikk, analyse av data for faktisk og registrert kriminalitet, og koordinering med andre etaters innsats, er viktige saksområder for direktoratet. Dette vil forsterke arbeidet i politiet med analyse, prognoser og langsiktig planlegging.

Justisdepartementet vil, så snart prinsippbeslutningen om å etablere Politidirektoratet er fattet, utarbeide de nødvendige retningslinjer og instrukser for direktoratet og legge de føringer som er nødvendig for at direktoratets styring av og kontroll med de ytre ledd skal fungere etter de prinsipper som for øvrig er lagt til grunn i denne proposisjonen. I styringsdialogen mellom Justisdepartementet og Politidirektoratet vil det bli lagt inn de nødvendige forutsetninger for at den myndighet som delegeres direktoratet, kan etterprøves av departement.

Når det gjelder erfaringene med en slik styringsdialog, nevnes fra den tidligere omtalte Statskonsultrapporten «Direktoratsledere - Om lederskap i statlig forvaltning»:

«Flere (direktoratsledere) føler at departementet ved å styre nedover i direktoratet, dvs. at oppdrag formidles direkte til underliggende ledernivåer og saksbehandlere i direktoratet, undergraver direktoratslederens styringsansvar og styringsmuligheter. Det er således grunn til å understreke, både i direktoratet og i departementet, at det er direktoratslederen som er ansvarlig mottaker av oppdrag fra departementet. Det er et entydig ønske at styringsrelasjonen skal være på samme nivå i departement og direktorat. Flere direktoratsledere uttrykker at de kun godtar skriftlige styringspålegg underskrevet av overordnet leder i departementet.»

6.4.3 Styring gjennom kommunikasjons- og informasjonsstrategi

Informasjonsteknologi er et av de mest sentrale og nødvendigste virkemidler for oppgaveløsning i de fleste organisasjoner og bedrifter, private som offentlige. Justissektoren og politiet er intet unntak.

Justisdepartementets IT-strategi er vurdert i forhold til de rollene som ulike forvaltningsorgan og institusjoner er tiltenkt. Rollene er: styrer, bestiller og leverandør (jf. Statskonsults Rapport 1992:2 om styring, organisering og ansvarsfordeling).

I forbindelse med de endringene i politiets sentrale ledelse som foreslås, må det foretas en vurdering av alle rollene og relasjonene mellom nivåer og enheter.

Styrer

Justisdepartementet har i dag rollen som styrer. Ved etableringen av Politidirektoratet må det skapes forutsetninger for å styrke samordningen. Justisdepartementet bør gis ansvaret for utarbeiding av sektorstrategier som skal sikre tverrgående informasjonsutveksling. Departementet bør ha ansvaret for å avklare de økonomiske rammebetingelser både for de totale IT-budsjettene og for store enkeltprosjekter. Departementet skal vurdere store IT-prosjekter i forhold til etatens strategier og planverk. Departementet skal også følge opp viktige prosjekters framdrift på et overordnet nivå.

Innenfor denne rammen bør IT-funksjoner som ligger i styringsrollen delegeres ved etableringen av Politidirektoratet. Politidirektoratet bør få ansvaret for å utarbeide IT-strategi for etaten og å styre IT-utviklingen på tvers av resultatenhetene. Når det gjelder utarbeidelse av overordnet IT-strategi og godkjennelse av forslag om hvilke satsninger og tiltak som skal prioriteres, må det for straffesaksbehandlingen skje et samarbeid mellom Justisdepartementet, Politidirektoratet og riksadvokaten.

Politidirektoratet må inneha kompetanse som kan utvikle strategier og gi føringer for de informasjonssystemene som tas i bruk innenfor etaten. Det vil gjelde både administrative systemer til eget bruk, operative politisystemer og nettverkssystemer.

Bestiller

Denne rollen innehas i dag av landsdelspolitimestrene, sjefen for Kriminalpolitisentralen og Riksadvokaten. Det er foreslått etablert en bestillergruppe med disse institusjonene som på vegne av brukerne skal fremme begrunnede forslag om hvilke satsingsområder og IT-tiltak som skal prioriteres ut fra politi- og påtalemessige vurderinger. Denne bestillerfunksjonen bør videreføres også etter opprettelsen av Politidirektoratet, både for å sikre brukerne nødvendig innflytelse på prioriteringene og for å hindre tilfeldige innspill fra brukerne gjennom året.

Leverandør

Politiets datatjeneste er i dag politiets interne leverandør av IT. I tillegg er det IT-enheter i Politiets overvåkingstjeneste, Kriminalpolitisentralen, ØKOKRIM og et regionalt apparat, fagtjeneste data, knyttet opp mot landsdelspolitimestrene. De største politidistrikt har også egne IT-enheter. Politiets datatjenestes rolle som etatens leverandør fremstår klart. Leverandør er ansvarlig for det IT-faglige. Leverandør skal levere tjenester innenfor det budsjett og de tidsrammer som Styrer har besluttet og med den funksjonalitet som bestillergruppen ønsker.

Politiets datatjeneste forutsettes å fungere som egen organisasjon når Politidirektoratet er etablert, men vil rapportere til direktoratet. Et ledd i IT-strategien for Politiavdelingens underliggende virksomheter er å utplassere planlagte systemer innen områdene operativ tjeneste, straffesaksbehandling, forvaltningsoppgaver og sivile gjøremål. Videre skal det legges en plan for integrasjon og informasjonsoverføring mellom systemene med sikte på å oppnå effektiv samordning innenfor og mellom politidistriktene, særorganene og høyere påtalemyndighet. Målet er å forbedre arbeidet med kriminalitetsanalyser samt informasjonsutvekslingen i nasjonalt og internasjonalt samarbeid. Politidirektoratet forutsettes å inngå som en sentral aktør i de pågående strategiske IT-prosesser.

Informasjons- og kommunikasjonsteknologi har en sårbarhetsside som det må bygges opp forsvarsverker mot. I dette arbeidet vil Politidirektoratet også spille en sentral rolle.