8 Forslagets administrative og økonomiske konsekvenser

8.1 Kapittelets innhold

Kapittelet inneholder en redegjørelse for forslagets administrative og økonomiske konsekvenser. Det gjelder kostnader knyttet til etableringen og driften, spørsmålene om Politidirektoratets lokalisering og om de tilsattes stilling og medvirkning under omstillingsprosessen.

8.2 Konsekvenser for budsjetterminen 2000- 2001

Et nytt politidirektorat vil medføre økonomiske og administrative konsekvenser knyttet til etablering og drift. Opprettelsen av direktoratet vil også kreve omdisponering av ressurser fra eksisterende virksomheter innenfor politiet. Departementet legger til grunn at en stor andel av ressursbehovet kan omdisponeres innenfor Justisdepartementets rammer. Det vil imidlertid bli behov for tillegg ut over rammene, spesielt i etableringsperioden.

8.2.1 Etableringsutgifter

Under etableringsfasen som er planlagt å ville pågå i år 2000, er det behov for ca. 8 millioner kroner. Disse utgiftene vil i det vesentlige bestå av lønns- og driftsutgifter til ansettelse av ledere i Politidirektoratet, prosjektansatte, innleid personell, og i noen grad til forberedende innflytting i nye lokaler. Midlene er inkludert i Justisdepartementets budsjettforslag for år 2000.

Justisdepartementet vil måtte komme nærmere tilbake til etableringsutgiftene hva angår selve opprettelsen av direktoratet. Departementet regner i dag med at utgiftene vil bli fordelt på hhv. år 2000 og 2001. Utgiftene gjelder blant annet datautstyr, opplæring, møbler, kopimaskiner, telefaxer, telefoner, arkiv etc. Det vil også kunne påløpe noe husleieutgifter allerede i år 2000. Utgiftene vil bli postert under kapittel 440 Politi- og lensmannsetaten.

I tillegg vil det i en overgangsperiode på et til to år, regnet fra år 2001, påløpe kostander på grunn av «overlappende bemanning» både i departementet og i direktoratet. Det skyldes følgende forhold: Behovet for stillinger i Politidirektoratet anslås i etableringsfasen til ca. 100-120 personer. Dette er tenkt dekket blant annet ved overføring av stillinger fra Politiavdelingen i Justisdepartementet, ved omdisponeringer som følge av omorganiseringer i andre deler av politi- og lensmannsetaten og ved nyrekruttering. Inndragning og omdisponering av stillinger i departementet og i politi- og lensmannsetaten vil i hovedsak bli gjort ved ledighet i stillingene. En omorganisering av et slikt omfang vil i tillegg til rene personalrokkeringer også innebære behov for tilførsel av ny kompetanse, noe som vil medføre behov for overlappende bemanning i en overgangsperiode. Etter departementets vurdering vil det i etableringsfasen være et behov for anslagsvis 50-70 nye stillinger. Det vil gi en årlig kostnad eksklusive husleie på ca 20-30 millioner kroner.

De nevnte bemannings- og dimensjoneringsspørsmålene er komplekse og fordrer dessuten organisasjonenes medvirkning. Spørsmålene vil bli løpende vurdert og løst under etableringsfasen i år 2000. Det legges opp til et nært samarbeid med berørte departementer og organisasjoner.

8.2.2 Driftsutgifter etter etableringsperioden

De årlige kostnader knyttet til husleie og drift av Politidirektoratets lokaler anslås foreløpig til ca. 6 millioner kroner. Brutto driftsutgifter for anslagsvis 100-120 stillinger eksklusive husleie anslås til 45-55 millioner kroner. De budsjettmessige konsekvensene når det gjelder etablerings- og driftskostnader vil det bli redegjort for under den ordinære budsjettbehandlingen.

8.3 Lokaliseringsspørsmålet

Det er regjeringens politikk at nye statlige arbeidsplasser som hovedregel skal lokaliseres utenfor Oslo. Ved spørsmålet om lokalisering av Politidirektoratet er det tungtveiende hensyn som tilsier lokalisering i Oslo. Politidirektoratet vil i sin funksjon som sentral politiledelse ha behov for et nært samarbeid med såvel Justisdepartementet og andre departementer som riksadvokaten, politiets særorganer og Oslo politidistrikt med sine landsdekkende funksjoner. De fleste av disse samarbeidspartnere er lokalisert i det sentrale østlandsområdet.

I en overgangsfase vil det skje en gradvis oppgaveoverføring fra Justisdepartementet til Politidirektoratet. Denne prosessen nødvendiggjør fysisk nærhet mellom de involverte.

Etableringen av Politidirektoratet vil innebære at arbeidsplasser/stillingshjemler i Justisdepartementet og fra enkelte særorgan vil bli overført til Politidirektoratet. Det vil i mindre grad være tale om opprettelse av «nye» statlige arbeidsplasser.

Det er lagt til grunn at Politidirektoratet skal være etablert og i drift fra 1. januar 2001. Politidirektoratets saksfelt krever spesiell kompetanse som i dag i stor grad finnes i Justisdepartementet og sentralt plasserte politienheter.

Etter departementets vurdering er det av stor betydning for det videre reformarbeidet at Politidirektoratet kan tre i funksjon som del av den sentrale politiledelsen fra 1. januar 2001.

Ut fra overstående har man funnet det riktig å lokalisere Politidirektoratet i Oslo.

8.4 De tilsattes stilling under omstillingsprosessen

Hovedavtalen. Medbestemmelse

Hovedavtalen i staten og Justisdepartementets tilpasningsavtale samt tilpasningsavtalen for Politiavdelingens ytre etater danner grunnlaget for de tilsattes medbestemmelse ved opprettelse av et politidirektorat.

Tjenestemannsorganisasjonenes tillitsvalgte og de tilsatte vil bli trukket inn i prosessen så tidlig som mulig. Fortløpende informasjon er grunnlaget for at de tilsatte er i stand til å ivareta sine interesser. Det vil mellom partene bli avklart et informasjonsopplegg både i forhold til de tilsatte og til organisasjonene.

Etter et vedtak om opprettelse av et politidirektorat, vil det raskt bli avklart hvilke deler av den praktiske gjennomføringen som er politisk, og hvilke deler som er gjenstand for medbestemmelse gjennom drøftinger og forhandlinger etter hovedavtalens regelverk.

De tilsattes stillingsvern

En formell omorganisering av politiets sentrale ledelse fra Politiavdelingen i Justisdepartementet til et politidirektorat vil i utgangspunktet ikke gi grunnlag for oppsigelse av de tilsatte. De tilsattes rettigheter reguleres av tjenestemannslovens bestemmelser. Som arbeidsgiver vil staten ha et særlig ansvar for sine arbeidstakere under en slik omorganiseringsprosess.

De tilsatte vil i forbindelse med overføring til et politidirektorat ha rett til å fortsette sitt arbeid, men vil som følge av arbeidsgivers styringsrett være forpliktet til å akseptere endringer i arbeidsoppgaver og omorganisering av virksomheten, herunder omplassering til annen likeverdig stilling i virksomheten eller annen statlig virksomhet, jf. tjenestemannsloven § 12 første og annet punktum.

I den grad omorganiseringen medfører endring av arbeidsoppgavene knyttet til den enkelte stilling, slik at arbeidet vedkommende utfører faller bort, og vilkårene for oppsigelse etter tjenestemannsloven §§ 9 og 10 er til stede, kan vedkommende pålegges å overta annen likeverdig stilling i virksomheten eller stå til rådighet for spesielle oppdrag i henhold til tjenestemannsloven § 12 annet pkt. En slik omplassering er mulig selv om den ikke kan utledes av den individuelle arbeidsavtalen.