3 Gjennomføring av forordningen i norsk rett

EØS-komiteens beslutning nr 34/98 av 30 april 1998 innebærer at regler som tilsvarer forordningens regler innlemmes i EØS-avtalen (vedlegg XIII om transport). Innlemmelse av forordningen i EØS-avtalen medfører at forordningen som sådan skal gjøres til en del av norsk rett, dvs at den skal inkorporeres slik at forpliktelsene ord for ord blir en del av norsk rett, jf EØS-avtalen artikkel 7.

Forordninger på luftfartens område er tidligere gjennomført ved forskrift med hjemmel i luftfartsloven § 16-1. Ansvarsregler som direkte regulerer forholdet mellom luftfartsselskapet og den enkelte passasjer, er imidlertid så sentrale at man normalt vil vente å finne dem i lov og ikke i forskrift. I høringsbrevet 26 januar 1998 ble forordningen derfor foreslått gjennomført direkte i luftfartsloven ved en ny § 10-17 a.

Luftfartsverket reiser spørsmål om hensiktsmessigheten av å ta en henvisning til forordningen direkte inn i loven:

«I forordningens artikkel 7 heter det at man senest to år etter ikrafttreden skal foreta en undersøkelse med sikte på eventuelle revisjoner. Ved at forordningen ikke har preg av permanent løsning, vil vi måtte forvente endringer, herunder i nummereringen. Når denne er tatt inn i loven direkte, vil dette kunne medføre behov for relativt hyppige lovendringer. Vi ser imidlertid det klart hensiktsmessige i at denne type bestemmelser finnes direkte i loven, og støtter synspunktene fremsatt i høringsbrevet ... om at denne type bestemmelser bør finnes i lov og ikke i forskrift, og vil her påpeke spesielt ikke i forskrift gitt med hjemmel i den generelle EØS-fullmakten i luftfartsloven § 16-1. Den vil da kunne bli svært fjern for den enkelte passasjer. På denne bakgrunn støtter Luftfartsverket forslaget til ny § 10-17 a i luftfartsloven, samtidig som vi har i mente eventuelle praktiske problemer knyttet til hyppige lovendringer.»

Forordningen omhandler reglene om ansvarsgrunnlaget, ansvarsgrensene og forskuddsbetaling av erstatningsbeløp som har direkte betydning for passasjerene. Forordningen medfører viktige endringer i de gjeldende reglene i luftfartsloven kapittel 10, samtidig som den regulerer viktige prinsipper for passasjerene som ikke er regulert i norsk rett. Forordningen har et omfattende virkeområde (se punkt 4 nedenfor) slik at den i praksis vil få stor betydning for reisende til, fra og innenfor norsk territorium eller med norsk luftfartøy. Det er derfor etter departementets syn ønskelig å synliggjøre forordningen ved en henvisning direkte i luftfartsloven.