6 Ansvarsgrunnlaget

Etter Warszawa-konvensjonen artikkel 20 nr 1 er fraktførerens ansvar subjektivt med omvendt bevisbyrde. Det vil si at fraktføreren er ansvarlig med mindre han kan bevise at han selv og hans folk har tatt alle nødvendige forholdsregler for å unngå skaden, eller at det ikke har vært mulig for dem. Passasjerskadeansvaret etter norsk luftfartslovgivning fulgte Warszawa-konvensjonen på dette punkt frem til 1987. Ansvaret ble imidlertid gjort objektivt ved lov 18 desember 1987 nr 94 da Norge ratifiserte Montreal-protokoll nr 3 og 4 av 25 september 1975, som tok sikte på å endre ansvarsgrunnlaget i Warszawa-konvensjonen. Montreal-protokoll nr 3 og 4 har imidlertid ikke blitt ratifisert av et tilstrekkelig antall stater til å tre i kraft.

Forordningen artikkel 3 nr 2 fastsetter at et EF-luftfartsselskap ikke kan avvise eller begrense sitt erstatningsansvar for skader for et beløp på inntil 100 000 SDR ved å bevise at selskapet og dets ansatte har tatt alle nødvendige forholdsregler for å unngå skaden, eller at det var umulig for selskapet eller dets ansatte å ta slike forholdsregler. Med andre ord blir EF-luftfartsselskaps erstatningsansvar for personskade opp til 100 000 SDR rent objektivt.

I høringsbrevet ble det lagt til grunn at forordningen artikkel 3 nr 2 ikke nødvendiggjør lovendringer, ettersom ansvaret for passasjerskader opp til 100 000 SDR etter luftfartsloven er objektivt, jf § 10-17 jf § 10-22.

I høringsbrevet het det videre at det i dag, i og med ansvarsbegrensningen, ikke gjelder noe lovregulert ansvarsgrunnlag for ansvaret for passasjerskader utover 100 000 SDR. Departementet uttalte at heller ikke forordningen har noen uttrykkelig regel om ansvarsgrunnlaget for skader utover 100 000 SDR, men la til grunn at forordningen forutsetter at ansvarsgrunnlaget etter Warszawa-konvensjonen artikkel 20 nr 1 regulerer ansvaret for skader over 100 000 SDR, det vil si et subjektivt ansvar med omvendt bevisbyrde.

På denne bakgrunn ble det i høringsbrevet foreslått å lovfeste et subjektivt ansvar med omvendt bevisbyrde for passasjerskade utover 100 000 SDR gjennom en henvisning i luftfartsloven § 10-22 nytt annet ledd til bestemmelsen om ansvarsgrunnlag i § 10-20.

Det er bare en av høringsinstansene som har uttalt seg på dette punktet. Braathens SAFE har uttalt:

«Med henvisning til forordningens artikkel 3 nr 2 vedrørende oppheving av ansvarsbegrensningen, men uten å regulere ansvarsgrunnlaget over SDR 100 000 direkte, er Braathens enig i at dette klart bør komme fram i luftfartsloven.»

Etter en nærmere vurdering har departementet kommet til at et subjektivt ansvar med omvendt bevisbyrde for skade ut over 100 000 SDR, trolig følger av forordningen artikkel 3 nr 2 sammenholdt med artikkel 3 nr 1 bokstav a. At dette kan anses regulert ved forordningen er imidlertid så tvilsomt at en slik regel for sikkerhets skyld bør lovfestes. Dette er foreslått gjennomført i en ny § 10-17 a annet punktum.