4 Samarbeid og ansvarsdeling mellom utdanningsinstitusjon og studentsamskipnad

4.1 Gjeldende rett

Utdanningsinstitusjonenes ansvar for studentvelferd er nedfelt både i universitets- og høyskoleloven og studentsamskipnadsloven. I tillegg er det gitt utfyllende regler om samarbeidet mellom de to organisasjonene i forskrift om studentsamskipnader.

Universitets- og høyskoleloven § 4-3 fastsetter at styret ved institusjonen har det overordnede ansvar for studentenes læringsmiljø, og skal samarbeide med samskipnaden for å legge forholdene til rette for et godt studiemiljø og arbeide for å bedre studentvelferden på lærestedet. Etter lovendring i 2003 stilles det en rekke konkrete krav til læringsmiljøet, det er innført krav om at det skal være et læringsmiljøutvalg (LMU) ved institusjonene og at Arbeidstilsynet skal føre tilsyn med studentenes læringsmiljø. Det er ikke regler om at samskipnadene skal være med i LMU, men i praksis deltar samskipnadene ofte som observatør i utvalget.

Lov om studentsamskipnader gjelder for institusjoner som omfattes av universitets- og høyskoleloven, jf. lovens § 1. Utdanningsinstitusjonenes overordnede ansvar for studentenes læringsmiljø er fastsatt i § 3. I tillegg til det som følger av universitets- og høyskoleloven § 4-3, fremgår det her at ansvaret også omfatter å stille egne lokaler til rådighet for studentsamskipnaden (såkalt «fri stasjon»). Lokaler kan også gis til studentrettede tiltak som drives i regi av andre enn studentsamskipnaden. Utdanningsinstitusjonen har videre blant annet ansvar for å kreve inn semesteravgift som alle studenter skal betale til studentsamskipnaden, selv om avgiften i sin helhet går til studentsamskipnaden, og det er samskipnadens styre som fastsetter hva semesteravgiften skal brukes til.

4.2 Forslag i høringsbrevet

I høringsbrevet ble det foreslått å videreføre utdanningsinstitusjonens ansvar for studentvelferden og for å yte fri stasjon. Det ble foreslått videreført at fri stasjon også kan ytes til andre enn studentsamskipnaden som driver studentvelferdstiltak, men i merknad til bestemmelsen er det tatt inn at dette må skje i samråd med samskipnaden og etter en vurdering av om det totalt sett vil komme studentsamskipnaden og studentvelferden på stedet til gode.

Det ble pekt på at utdanningsinstitusjonens ansvar for å yte fri stasjon også bør tas inn i universitets- og høyskoleloven. Det ble pekt på behov for å gi nærmere regler om ordningen med fri stasjon, og at departementet bør fastsette regler om fri stasjon i forskrift.

Departementet viste til at LMU sitt virkeområde primært er det psykiske og fysiske læringsmiljøet ved utdanningsinstitusjonen, og ikke studentvelferd, og foreslo ikke å stille krav om at samskipnadene skal være representert i LMU.

Departementet understreket betydningen av et godt samarbeid mellom utdanningsinstitusjon og studentsamskipnad for å få til god studentvelferd, og mente det bør vurderes å stille konkrete krav til innhold og formene for samarbeidet. Det ble foreslått at departementet får adgang til å gi nærmere regler om samarbeidet i forskrift.

4.3 Høringsinstansenes merknader

Studentsamskipnadene og utdanningsinstitusjonene er positive til at nærmere regler om fri stasjon kan fastsettes i forskrift, men peker på at reglene bør åpne for variasjoner lokalt, blant annet knyttet til utdanningsinstitusjonenes bygningsmasse og institusjonenes prioritering av lokaler til studentvelferd vurdert opp mot andre behov ved institusjonene. Norsk Studentunion er svært positive til en avklaring av ansvarsforholdet mellom samskipnad og utdanningsinstitusjon, og understreker viktigheten av fri stasjonsordningen.

Samskipnadsrådet , samt flere studentsamskipnader , synes det er uheldig at utdanningsinstitusjonenes adgang til å yte fri stasjon også til andre enn samskipnadene foreslås videreført. De mener dette kan skape konkurranse mellom aktører som konkurrerer på ulike vilkår, særlig sett i sammenheng med forslaget om begrensninger i samskipnadenes adgang til å drive kommersiell virksomhet. En del høringsinstanser peker på at den foreslåtte merknaden til bestemmelsen, om at fri stasjon til andre skal skje i samråd med samskipnaden og etter en vurdering av om det totalt sett vil komme studentsamskipnaden og studentvelferden på stedet til gode, bør tas inn i loven.

Når det gjelder forslag om å fastsette regler for samarbeidet mellom utdanningsinstitusjon og samskipnad i forskrift, peker noen på at samarbeidet allerede er bra og at det ikke er behov for slike regler. Universitetet i Oslo mener at samarbeidet mellom institusjon og samskipnad bør utvikles i tråd med lokale behov, og at dersom dette skal forskriftfestes, bør det være på et overordnet nivå. Studentsamskipnaden i Oppland tror ikke det lar seg gjøre å endre et eventuelt dårlig samarbeidsklima med regler for møter m.v.

4.4 Departementets vurdering

Departementet mener det skal være adgang for utdanningsinstitusjonene til å yte fri stasjon til andre enn studentsamskipnadene, men kun til virksomhet som kompletterer det totale studentvelferdstilbudet og dermed ikke til virksomhet som er i direkte konkurranse med samskipnadens virksomhet. Utdanningsinstitusjonen plikter derfor å samrå seg med samskipnaden når den vurderer å gi fri stasjon til andre. For å slå fast disse prinsippene foreslår departementet at deler av den foreslåtte merknaden til bestemmelsen tas inn i lovteksten.

Departementet foreslår at det i forskrift kan fastsette nærmere regler om ordningen med fri stasjon og om samarbeidet mellom utdanningsinstitusjon og studentsamskipnad. Departementet har forståelse for argumentene om at en ikke kan regulere bort et dårlig samarbeidsklima, men mener visse regler for samarbeidet vil kunne være positive i en slik situasjon. Når det gjelder premissene for samarbeidet mellom samskipnad og utdanningsinstitusjon er det på det rene at det er store lokale variasjoner, noe som nødvendigvis må avspeiles i eventuelle forskriftsbestemmelser. Reglene skal ikke ha til hensikt å endre ordninger som fungerer godt i dag.

Det vises til lovforslaget § 4 og § 5.