6 Samskipnadsstrukturen, krav om tilknytning til studentsamskipnad

6.1 Gjeldende rett

Statlige og private universiteter og høyskoler skal være tilknyttet en studentsamskipnad, men det er åpnet for at departementet skal kunne gi private institusjoner fritak fra bestemmelsen dersom de kan tilby annet tilfredsstillende velferdstilbud, jf. lov om studentsamskipnader § 2. Begrunnelse for å gi de private høyskolene adgang til fritak fra tilknytningskravet er omtalt i forarbeidene til loven, der det pekes på at de ikke har samme grad av offentlig finansiering, samt at enkelte av dem har et særlig livssynsgrunnlag og at studentvelferden inngår som en integrert del av dette, slik at de bør ha anledning til å organisere studentvelferden innenfor egen organisasjon. Flere private institusjoner er blitt tilknyttet studentsamskipnad de senere årene, og i dag er det bare om lag 8 av 32 private institusjoner som er ikke tilknyttet en samskipnad.

Alle studenter ved utdanningsinstitusjoner som er tilknyttet studentsamskipnad skal betale en semesteravgift til samskipnaden. Den som ikke betaler semesteravgiften får ikke adgang til eksamen, jf. studentsamskipnadsloven § 12. Selv om den enkelte student formelt ikke er medlem i samskipnaden, omtales denne regelen av studentene ofte som en obligatorisk, tvungen medlemsavgift i samskipnaden.

Samskipnadsstyret fastsetter hvor stor semesteravgiften skal være, men departementet godkjenner alle vedtak som vedrører fastsettelse og økning av avgiften. Sammen med semesteravgiften kan det kreves inn bidrag til studentbasert internasjonalt hjelpearbeid. Dette bidraget skal være frivillig.

Det følger av studentsamskipnadsloven § 2 at departementet avgjør hvilken samskipnad den enkelte utdanningsinstitusjon skal være tilknyttet, og beslutter om samskipnader skal opprettes, legges ned eller slås sammen. I forarbeidene til bestemmelsen fremgår det at departementet skal fatte vedtak ut fra en samlet vurdering, hvor bl.a. eksisterende samskipnadsstruktur og økonomiske og geografiske forhold inngår. Institusjonenes og studentenes ønsker skal innhentes og være med på å danne grunnlag for departementets beslutning.

Det er store variasjoner mellom dagens 25 samskipnader når det gjelder størrelse (antallet studenter som er tilknyttet samskipnaden) og hvor mange utdanningsinstitusjoner som er tilknyttet samskipnaden. Omfanget på tjenestetilbudet og samskipnadens omsetning varierer tilsvarende.

6.2 Forslag i høringsbrevet

I høringsbrevet ble det foreslått å videreføre ordningen med obligatorisk tilknytning til studentsamskipnad for alle utdanningsinstitusjoner som omfattes av universitets- og høyskoleloven, det vil si har akkreditering som institusjon eller for studietilbud fra NOKUT. Videre ble det foreslått at departementet kan gi både statlige og private utdanningsinstitusjoner fritak fra kravet om tilknytning til studentsamskipnad, dersom institusjonen har annen tilfredsstillende velferdsorganisering, og hensynet til samskipnadsstrukturen taler for at det gis fritak. Departementet foreslo også å videreføre reglene om betaling av semesteravgift.

Det ble foreslått at vedtak om studentsamskipnadsstrukturen fortsatt bør fattes av departementet, etter nærmere angitte premisser, blant annet at de involverte partenes oppfatninger normalt skal tillegges vekt.

6.3 Høringsinstansenes merknader

Majoriteten av høringsinstansene foreslår at alle NOKUT-akkrediterte institusjoner skal være obligatorisk tilknyttet en studentsamskipnad, og at ingen har adgang til fritak. De fleste studentsamskipnadene ønsker obligatorisk tilknytning for alle utdanningsinstitusjoner, med mulighet for fritak i særskilte tilfeller. Et fåtall ønsker at det ikke skal være mulighet for fritak.

Et fåtall av universitetene og høyskolene har merknader til reglene om tilknytning til samskipnad. Høgskolen i Molde ber departementet vurdere om lovens intensjon kan ivaretas ved å la virkeområde og plikt gjelde for akkrediterte institusjoner etter lov og forskrift, da enkelte akkrediterte studietilbud kan være så spesielle at krav om tilknytning til studentsamskipnad vil være uhensiktsmessig. Videre peker høyskolen på at det bør være studentene som skal være tilknyttet en studentsamskipnad, og ikke institusjonen. Utover dette er det svært få høringsinstanser som kommenterer forholdet mellom den enkelte student og den obligatoriske semesteravgiften.

Studentparlamentetved UiO , Velferdstinget i Oslo , Velferdstinget i Trondheim,Norsk Studentunion og Studentenes Landsforbund er i mot at institusjoner kan få fritak fra å være tilknyttet en samskipnad. Høyres Studenterforbund mener at tilknytning til samskipnader ikke bør være obligatorisk, de ønsker likebehandling av statlige og private institusjoner.

Forslaget om å videreføre departementets myndighet til å fatte vedtak om samskipnadsstrukturen får bred støtte i høringsrunden. Mange understreker imidlertid at studentene, utdanningsinstitusjonene og studentsamskipnadenes synspunkter må inngå i vurderingen. Studentenes Landsforbund og Velferdstinget i Trondheim er i mot at departementet skal kunne legge ned eller slå sammen samskipnader uten styrets samtykke. De som uttaler seg om konkrete endringer i strukturen, er skeptiske til sammenslåing av mindre samskipnader.

6.4 Departementets vurdering

Valgfrihet for tilknytning til studentsamskipnad kan bidra til at samskipnadene arbeider aktivt for å være en attraktiv samarbeidspartner for universiteter og høyskoler, og institusjonene vil også kunne bli mer bevisst sitt ansvar knyttet til studentvelferd når de blir tvunget til å ta aktivt stilling til organiseringen av den. Obligatorisk tilknytning til samskipnad legger til rette for langsiktighet og forutsigbarhet i samskipnadens drift, og den sikrer studentenes innflytelse over eget velferdstilbud. Etter departementets vurdering skal disse forholdene tillegges mye vekt, og dette får støtte fra majoriteten av høringsinstansene. Departementet foreslår derfor å videreføre ordning med obligatorisk tilknytning til samskipnad for alle utdanningsinstitusjoner som omfattes av universitets- og høyskoleloven, dvs. som har akkreditering som institusjon eller for studietilbud fra NOKUT. Reglene om semesteravgift foreslås også videreført.

Departementet foreslår likevel at det kan gis fritak fra kravet dersom institusjonen har annen tilfredsstillende velferdsorganisering, og hensynet til samskipnadsstrukturen taler for fritak. De involverte parters mening skal innhentes før en slik vurdering, og disse skal tillegges vekt. Det er store forskjeller i størrelse, geografisk tilknytning og type utdanninger ved institusjonene, og enkelte steder kan forholdene ligge til rette for at velferdstilbudet blir av bedre kvalitet dersom utdanningsinstitusjonen kan velge hvordan dette skal organiseres. Også hensynet til en hensiktsmessig studentsamskipnadsstruktur kan i enkelte tilfeller tilsi at en utdanningsinstitusjon skal få fritak fra krav om tilknytning til studentsamskipnad. Det kan for eksempel være tilfelle der en utdanningsinstitusjon etablerer seg på et sted hvor det ikke finnes noen samskipnad. Det foreslås at adgangen til å få fritak skal gjelde både for statlige og private universiteter og høyskoler. Alle institusjonene er nå samlet i felles lov, og det legges opp til større likestilling mellom institusjonene. Departementet antar likevel at det ut i fra vilkårene for å få fritak vil være mest relevant med fritak for private institusjoner.

I spørsmålet om hvilken studentsamskipnad den enkelte utdanningsinstitusjon skal være tilknyttet, og om opprettelse og sammenslåing av studentsamskipnader er det nødvendig at de berørtes meninger tillegges vekt. Det er disse som kjenner de lokale forholdene best, og det vil legge til rette for oppslutning og legitimitet om endringen. Imidlertid kan det hende at de berørte partene ikke er enige, og da er det behov for at en «nøytral» part har avgjørende myndighet. Det kan også være behov for at endringen ikke bare vurderes i lys av lokale forhold, men at hensyn til den samlede samskipnadsstrukturen tillegges vekt. Det foreslås derfor at departementet fortsatt skal fatte vedtak om samskipnadsstrukturen.

Det vises til lovforslaget § 2 og § 4.