1 Proposisjonens hovedinnhold

I denne proposisjonen foreslår Justisdepartementet endringer i lov 3. mars 1972 nr. 5 om arv m.m. (arveloven) og i enkelte andre lover. Formålet med lovforslaget er å styrke samboeres arverettslige vern.

Lovforslaget innebærer for det første at samboere med felles barn skal ha rett til arv etter hverandre direkte i kraft av loven. Det vil si at en gjenlevende samboer skal ha rett til arv selv om det ikke fremgår av et testament etter den avdøde. Etter forslaget skal denne retten til arv gjelde der partene har, har hatt eller venter barn sammen. Etter forslaget vil en gjenlevende samboers rett til arv i kraft av loven være begrenset til fire ganger folketrygdens grunnbeløp. Arv utover dette beløpet må ha grunnlag i testament. Det foreslås at den lovbestemte arven til en gjenlevende samboer skal gå foran livsarvingenes pliktdelsarv der boet ikke er stort nok til å dekke begge deler.

For samboere som ikke har felles barn, men som har vært samboende i fem år eller mer, foreslås det en adgang til å fastsette i testament at den andre parten i forholdet skal ha rett til en arv opp til fire ganger grunnbeløpet, som går foran eventuelle livsarvingers pliktdelsarv. Denne bestemmelsen er aktuell for samboere som ikke har felles barn, men som har særskilte livsarvinger. Samboere uten barn kan fritt disponere til fordel for hverandre ved testament.

For det annet foreslås det at en gjenlevende samboer gis rett til å sitte i uskiftet bo. Også retten til å sitte i uskifte er etter forslaget betinget av at samboerne har, har hatt eller venter barn sammen. Uskifteboet omfatter etter forslaget felles bolig og innbo samt bil og fritidseiendom med innbo som har tjent til samboernes felles bruk.

Både når det gjelder retten til arv og retten til å sitte i uskifte, er det ved den nærmere avgrensningen av hvem som etter forslaget skal regnes som samboere i lovens forstand, tatt utgangspunkt i at partene må leve sammen i et ekteskapslignende forhold. Både heterofile og homofile samboerskap omfattes.

Både for rett til arv og rett til å sitte i uskifte foreslås det at samboerne kan innskrenke eller utvide hverandres rettigheter ved testament. Reglene etter forslaget vil med andre ord være fravikelige.

Forslaget omfatter som nevnt bare samboerforhold som oppfyller visse kriterier. Bakgrunnen for dette er at regler om arverettigheter etter departementets syn bør begrenses til samboerskap som i så stor grad bærer preg av å være et livsfellesskap at det er rimelig å gi samboerne en rett som ellers bare tilkommer ektefeller. Forslaget gjelder videre begrensede arverettslige rettigheter. Det er dermed ikke tale om full likestilling med det som gjelder for ektefeller.

Departementet anser det som viktig at det i forbindelse med ikrafttredelsen av lovendringene gis omfattende informasjon om hvem reglene vil gjelde for, og hvilke rettigheter de vil gi.

Proposisjonen her er disponert slik: I kapittel 2 gjøres det rede for bakgrunnen for forslaget, herunder en oversikt over tidligere utredninger, samt høringsrunden. Kapittel 3 gir en oversikt over antall samboere i ulike aldersgrupper. I kapittel 4 gis en kort oversikt over gjeldende rett. I kapittel 5 gjennomgås kort rettstilstanden i Danmark, Sverige og Finland. Kapittel 6 gjennomgår de hensynene som gjelder på arverettens område og drøfter – på bakgrunn av høringsinnspill – det prinsipielle spørsmålet om samboere bør gis rettigheter etter arveloven. Kapittel 7 omhandler avgrensningen av hvem som skal regnes som samboere etter arveloven. Kapittel 8 gjelder samboeres rett til arv etter loven. Kapittel 9 gjelder samboeres rett til å sitte i uskifte. Kapittel 10 behandler samboeres rett til innsyn i hverandres økonomiske forhold. Kapittel 11 gjennomgår økonomiske og administrative konsekvenser av en lovendring som foreslått. Kapittel 12 inneholder merknader til endrede og nye bestemmelser i arveloven, samt til endringer i enkelte andre lover.