5 Rettsstillingen i Danmark, Sverige og Finland

5.1 Danmark

I Danmark trådte en ny arvelov (lov nr. 515 6. juni 2007) i kraft 1. januar 2008. Den nye loven styrker gjenlevende ektefelles stilling, særlig i forhold til avdødes livsarvinger. Loven gir ikke gjenlevende samboer rett til arv eller uskifte. Etter dansk rett vil ikke samboere arve hverandre, uten at arverett fremgår av et testament. Det danske arvelovutvalget foreslo bestemmelser om arv for samboere (ugifte samlevende), jf. betænkning 1473/2006 s. 150 flg. og lovutkastet § 40, men dette ble ikke tatt med i den endelige arveloven. Ved den nye loven er det imidlertid vedtatt regler som forbedrer samboeres adgang til å opprette testament. Gjennom et utvidet samlevertestament kan samboere bestemme at de skal arve hverandre som om de var ektefeller. Vilkårene er at samboerne, på tidspunktet for opprettelsen av slikt testament, oppfyller betingelsene for å inngå ekteskap. Ved førstavdøde samboers bortgang må de ha levd sammen i de siste to årene. Alternativt kreves at samboerne har, har hatt eller venter barn sammen. Det er imidlertid ikke adgang til å bestemme at den gjenlevende skal kunne sitte i uskifte.

5.2 Sverige

I Sverige gjelder en egen lov om samboere, jf. Sambolag 2003:376. Loven inneholder først og fremst regler om deling av det felles hjem når samboerforholdet opphører i levende live eller ved død.

Etter gjeldende svensk rett kreves det at samboere tilgodeser hverandre i testament for at det skal være grunnlag for arverett. Dette innebærer at en gjenlevende samboer etter svensk rett verken har rett til arv eller annen rett til å disponere den avdødes formue videre uten at det foreligger testament. På dette området kan sambolagens vern minne om det vern som følger av husstandsfellesskapslovens regler.

Når det gjelder arv på grunnlag av ekteskap, er det en viktig forskjell på norsk og svensk rett. Svensk rett kjenner ikke ordningen med uskiftet bo som vi har i norsk rett. En ektefelle får etter svensk rett «fri förfoganderätt» over det avdøde etterlater seg. Den gjenlevende ektefellen får derved i sin livstid full bruksrett til det den avdøde etterlater seg, men han eller hun kan likevel ikke disponere over eiendelene ved testament. Motstykket til «fri förfoganderätt» er «full äganderätt». «Full äganderätt» innebærer at den gjenlevende fritt kan testamentere bort også det som utgjør arven etter den førstavdøde, i den grad dette ikke krenker arvingenes rett til pliktdelsarv («laglott»). Hvorvidt den gjenlevende ektefellen skal ha «full äganderätt» i stedet for «fri förfoganderätt», beror på om den førstavdøde har bestemt det i testament.

5.3 Finland

Heller ikke gjeldende finsk rett gir samboere arverett eller noen rett til å disponere over det avdøde etterlater seg. Det gjelder imidlertid en særlig regel for avdødes forlovede, som gir denne et krav på bidrag dersom det anses nødvendig. Samboere som ikke har forlovet seg, kan ikke gjøre gjeldende et slikt krav.

En arbeidsgruppe under det finske Justitieministeriet har foreslått at samboere etter en prøvning skal kunne tilkjennes bidrag, jf. Justitieministeriets arbetsgruppsbetänkande 2004:6. Formålet med en bidragsordning er ifølge en pressemelding til utredningen å «mildra den ekonomiska förändring som drabbar familjen när arvlåtaren avlider». Arbeidsgruppen anså det ikke mulig å gi samboere arverett etter loven. Det er uttalt i pressemeldingen at «[p]arter som vill ordna lika bra skydd för varandra i händelse av dödsfall som det som äkta makar har, måste alltså fortfarande upprätta testamente».