10 Rett til innsyn i samboerens økonomiske forhold

10.1 Innledning. Gjeldende rett

For ektefeller gjelder at de har rett til innsyn i hverandres økonomi etter ekteskapsloven § 39. Samboere har ikke tilsvarende rettigheter. Dersom en gjenlevende samboer skal ha mulighet til å vurdere sin arverettslige stilling, vil han eller hun være avhengig av å få oversikt over den avdøde samboerens økonomi. Det vil for eksempel være avgjørende for å få klarhet i hvor stor gjeld avdøde hadde.

10.2 Høringsnotatet

Høringsnotatet viste til Samboerutvalgets drøftelser. Samboerutvalget gikk inn for en alminnelig innsynsrett i samboerens økonomi, og foreslo en regulering av dette i husstandsfellesskapsloven. I høringsnotatet punkt 10 uttalte departementet at det er gode grunner for å gi samboere innsynsrett i hverandres økonomi, men gikk inn for en noe mer begrenset rett enn det Samboerutvalget la opp til:

«Spørsmålet er imidlertid hvilken avgrensning av innsynsretten som vil være best egnet i forhold til de regler om arv og uskifte som foreslås her. Det finnes ikke regler som generelt angir når et samboerskap skal anses etablert. Et felles samboerregister kunne eventuelt løst dette problemet. Et annet spørsmål er hvordan den som skal gi innsyn, skal kunne vite om personen som krever innsyn, har rett til dette. Det er mulig at en dokumentasjon av folkeregistrert adresse ofte vil være tilstrekkelig, men man kan neppe basere en regel på dette. Det er heller ikke ønskelig at samboere må drive en utstrakt ’bevisføring’ overfor banker og ligningskontor mv. for å få de ønskede opplysningene.

Et alternativ vil være å gi en samboer som vurderer å overta felles bolig og innbo uskiftet, rett til innsyn i den avdødes økonomiske forhold i perioden fra dødsfallet til fristen for å begjære uskifteattest går ut. Forslaget om innsynsrett må her ses i sammenheng med at den gjenlevende samboeren etter forslaget her vil være ansvarlig for hele eller deler av avdødes gjeld (...) Samtidig vil den gjenlevende uansett ha mulighet til å få nødvendige opplysninger ved at det utstedes et proklama. Spørsmålet er om en innsynsrett i tråd med dette har særlig verdi i tillegg til proklamareglene og en eventuell mulighet til å få en skifteattest med formuesfullmakt utstedt av tingretten. En formuesfullmakt vil man typisk kunne bruke overfor bank, likningskontor mv. for å få relevante opplysninger om den avdødes økonomi.»

10.3 Høringsinstansenes syn

Følgende høringsinstanser har uttalt seg særlig om denne problemstillingen: Den Norske Advokatforening, Asland/familie- og arverettsgruppen, NTL-Skatt. Alle støtter forslaget.

NTL-Skatt er opptatt av at det er klare kriterier for hvem som kan kreve opplysninger:

«Da det ikke tas sikte på opprettelse av noe ’samboer-register’, må det etter vårt syn utelukkende være folkeregister-adressen ved dødsfallet som er avgjørende, samt at gjenlevende har, har hatt eller venter barn med avdøde. Da dette er opplysninger som ligningsetaten har direkte tilgang på (med unntak av hvem som venter barn med hvem), burde det være forholdsvis lett å håndtere for etaten.»

10.4 Departementets vurderinger

Etter departementets syn vil det være en forutsetning for en gjenlevende som vurderer å sitte i uskifte å kunne få oversikt over den avdødes økonomiske forhold. Dette hensynet kan i noen grad ivaretas gjennom rett til å utstede proklama, jf. skifteloven kapittel 12. Departementet mener likevel at det kan være behov for en innsynsadgang for gjenlevende samboere. I lovforslaget her er det lagt opp til et mer omfattende gjeldsansvar for gjenlevende samboere som vil overta et bo uskiftet, enn det som fulgte av høringsnotatet. Det innebærer at den gjenlevende har sterkere behov for å skaffe oversikt over den avdødes økonomi. Departementet viderefører forslaget i høringsnotatet om at en gjenlevende samboer som har rett til uskifte, skal ha innsynsadgang. Det innebærer for det første at samboerne må ha oppfylt samboerdefinisjonen, og at tilleggskravet om at samboerne har, har hatt eller venter felles barn, er oppfylt. Slik departementet vurderer det, kan det være usikkerhet om kravene er oppfylt i tilfeller der partene er samboere uten at de har samme folkeregistrerte adresse, og i tilfeller der de venter barn sammen uten at de har andre felles barn. Det kan da være vanskelig for en utenforstående part, for eksempel et ligningskontor, å avgjøre om det foreligger rett til innsyn. Den som krever innsyn, vil her ha bevisbyrden for at det foreligger et samboerskap som gir rett til innsyn. Har partene felles folkeregistrert adresse, vil dette innebære en sterk presumsjon for at partene er samboende etter lovforslaget.

Lovforslaget fremgår av § 28 g tredje ledd. Det vises for øvrig til merknadene til bestemmelsen.