1 Proposisjonens hovedinnhold

1.1 Bakgrunnen for lovreguleringene

Volden har vist en stadig økende tendens de siste tiår, og antall registrerte voldsforbrytelser er mer enn femdoblet siden 1960. I de senere år er det vedtatt enkelte lovendringer som tar sikte på å forhindre ulovlig våpenbruk. I 1991 ble strafferammen for uforsiktig omgang med skytevåpen hevet fra tre måneder til ett år, og i 1993 ble det vedtatt et forbud mot å bære kniv på offentlig sted.

Mye tyder på at det er behov for å gå grundigere til verks for å demme opp for ulovlig våpenbruk. Bl. a. vil det være aktuelt å vurdere endringer i våpenlovgivningen på flere punkter. Dette gjelder bl. a. straffebestemmelsen for ulovlig besittelse og bruk av skytevåpen. Nåværende våpenlov er fra 1961. Det er derfor behov også for å oppgradere våpenlovens kontrollregler, herunder reglene for oppbevaring av skytevåpen.

Mot denne bakgrunnen nedsatte Justisdepartementet høsten 1995 et utvalg som skulle vurdere og fremme forslag til løsning av aktuelle problemstillinger. I delinnstilling I som ble avgitt i juni 1996, fremla utvalget en skisse til gjennomføring av et tidsbegrenset nasjonalt våpenamnesti.

I delinnstilling II som ble overlevert i januar 1997 fremmet utvalget forslag til endringer i våpenlovgivningen. Det er denne innstillingen sammen med høringsuttalelsene som er hovedgrunnlaget for proposisjonens lovforslag.

1.2 Formålet med lovendringene

Den overordnede målsetting for forslag til lovendringer vil være å forebygge ulovlige handlinger og ulykker ved bruk av skytevåpen. Selv om de mest alvorlige kriminelle handlinger som drap og ran allerede rammes av strenge straffer, er det også behov for å skjerpe straffen for annen omgang med skytevåpen som skaper utrygghet og fare for alvorlig skade.

Den forvaltningsmessige kontrollen må i første rekke rettes inn mot at tillatelser til å eie skytevåpen bare gis til personer som fyller bestemte krav til vandel og stabilitet i sin livssituasjon. Dessuten må det være en forutsetning at vedkommende er i stand til å etterleve krav til trygg behandling og sikker oppbevaring av skytevåpen.

Norge har lange tradisjoner når det gjelder bruk av skytevåpen, bl. a. i forbindelse med jakt og konkurranseskyting. En stor andel av befolkningen eier skytevåpen som blir benyttet til slike aktiviteter. Justisdepartementet er opptatt av at kontrollsystemene ikke må bli en unødvendig belastning for de lovlydige og ansvarsbevisste våpeneiere. På den annen side representerer skytevåpen spesielle risikomomenter, både i forbindelse med uforsiktig bruk, men også ved at de kan komme i hendene på kriminelle. Det er derfor rimelig at den lovlydige våpeneier pålegges klare plikter bl. a. med hensyn til oppbevaring.

Det understrekes også at kontrollregler og straffebestemmelser ikke alene er tilstrekkelig for å hindre ulovlig spredning og bruk av skytevåpen. Justisdepartementet vil derfor vurdere andre tiltak for å bedre kontrollen av skytevåpen på private hender. Her nevnes spesielt mulighet for etablering av et sentralt våpenregister og gjennomføring av et tidsbegrenset nasjonalt våpenamnesti.

1.3 Forslag til endringer i våpenloven

Våpenlovens rekkevidde m.v.

Våpenloven omfatter skytevåpen, deler av skytevåpen, samt ammunisjon. Selv om det delvis kan utledes av lovens eksisterende fullmaktbestemmelser, foreslår departementet at det inntas uttrykkelige regler om at Kongen kan forby bestemte typer skytevåpen eller bestemte typer ammunisjon fra sivilt bruk.

Departementet foreslår også en fullmaktbestemmelse slik at Kongen kan treffe bestemmelser om at deler til skytevåpen - utover piper og låskasser - helt eller delvis skal omfattes av våpenlovens kontrollsystem.

Tillatelser og tilbakekall av tillatelser.

Justisdepartementet foreslår opprettholdt de strenge krav som i dag gjelder for erverv av skytevåpen. Ettersom kravet til skikkethet beror på en vurdering av den enkelte søker, ser departementet ikke tilstrekkelig grunn til å heve den alminnelige aldersgrense for erverv av skytevåpen fra 18 til 21 år. Adgangen til å dispensere fra alderskravet foreslås innskjerpet. Aldersgrensen for erverv av pistol og revolver på 21 år uten mulighet for dispensasjon foreslås opprettholdt.

Departementet foreslår ellers at man opprettholder systemet for tilbakekall av våpenkort, bl. a. der våpeninnehaveren ikke lenger fyller de nødvendige vandelskrav, og at loven endres slik at politiet gis plikt til å tilbakekalle våpenkortet i sike tilfelle. Det foreslås også en særskilt hjemmel for politiet til å beslutte midlertidig innlevering av et skytevåpen når et forvaltningsvedtak om eventuelt tilbakekall er under vurdering.

Tidsbegrensede våpentillatelser.

Justisdepartementet finner ikke grunn til å foreslå en ordning med tidsbegrenset våpentillatelse, f. eks. til 5 år som foreslått av våpenlovutvalgets flertall. Justisdepartementet antar at en slik ordning vil ha marginal nytteverdi i forhold til någjeldende system der politiet på ethvert tidspunkt kan beslutte tilbakekall av våpentillatelse i forbindelse med dom for straffbar handling, eller der politiet forøvrig får opplysninger som indikerer at grunnlaget for våpentillatelsen er bortfalt. På denne måten vil et system med tidsbegrensede tillatelser også bli oppfattet som en unødvendig byråkratisk og kostbar foranstaltning.

Departementet antar derimot at det kan være betydelige kontrolleffekter å hente ut av et bedre system for oppfølging av våpeninnehavere bl. a. i forbindelse med flytting og dødsfall. Ved etablering av et sentralt databasert våpenregister vil rutinene kunne følges opp på en langt mer effektiv måte. I tillegg til dette antar departementet at det kan være behov for å vurdere tilbakekall av våpentillatelser der våpenbesitteren på grunn av en endret livssituasjon ikke lenger har behov for skytevåpen, og samtidig vil kunne ha problemer med å innfri kravene til en trygg og kontrollert oppbevaring. Dette vil særlig gjøre seg gjeldende i forhold til eldre mennesker, eller andre som f. eks. på grunn av sykdom eller tilsvarende kommer i en pleiesituasjon. I dagens samfunn omfatter dette et betydelig antall mennesker, og det må derfor også antas at et større antall våpen rent faktisk kan disponeres av mennesker som i utgangspunktet ikke er gitt tillatelse.

Justisdepartementet foreslår derfor en kontrollordning hvor våpentillatelsen utløper ved fylte 70 år. Deretter kan den fornyes for kortere perioder, slik ordningen er for førerkort. Her må det selvfølgelig tas hensyn til at mange mennesker er aktive utover denne alderen, både som jegere og som konkurranseskyttere.

Siden dette vil være en nyordning som det er behov for å skaffe seg noe erfaring med, foreslår departementet en fullmaktsbestemmelse hvor kongen kan gi nærmere forskrifter om opphør av våpentillatelse grunnet sykdom, alder o. l. Videre foreslås også fullmakt til å kreve søknad om fornyelse for personer som har fylt 70 år. En slik ordning forutsettes utprøvd nærmere, f.eks. i forbindelse med gjennomføringen av et tidsbegrenset våpenamnesti.

Oppbevaring av skytevåpen.

Justisdepartementet legger vekt på at det skal stilles bestemte krav til eier av skytevåpen, bl. a. vedrørende oppbevaring og utlån.

For å kunne gjennomføre en effektiv kontroll foreslås også regler om at våpenbesitter skal kunne dokumentere retten til å bære våpen ved våpenkort eller utlånserklæring. Utlån til personer under 18 år for gevær - under 21 år for pistol og revolver - skal bare kunne skje i kontrollerte situasjoner.

Justisdepartementet legger i sitt forslag til lovendringer særlig vekt på de strenge krav som må stilles til våpeneieren i forbindelse med oppbevaring av skytevåpen. Bestemmelsen om oppbevaring av våpen og ammunisjon foreslås forenklet og flyttet fra våpenforskriften til våpenloven. Videre foreslås en uttrykkelig hjemmel for politiet til å kunne kontrollere oppbevaringen av våpen i private hjem. Dette skal imidlertid kun skje etter forhåndsvarsel. Departementet er opptatt av at en slik adgang vil kunne ha en forebyggende effekt, og at det kan være et virkemiddel til å skape gode holdninger og vaner til trygg oppbevaring av skytevåpen. For våpenhandlere m.v. foreslås at man opprettholder nåværende ordning om at politiet kan foreta kontroll uten forhåndsvarsel.

Endelig foreslås en regel om at våpen skal transporteres tomt for ammunisjon og under full kontroll. Ut over dette foreslås et direkte forbud mot å bære skytevåpen på offentlig sted.

Straffebestemmelsen.

Justisdepartementet foreslår at strafferammen for formalovertredelse av våpenloven som er bøter eller fengsel i inntil 3 måneder beholdes. Det såkalte knivforbud i straffeloven foreslås ikke flyttet til våpenloven.

Videre foreslås en ny straffebestemmelse som skal ramme ulovlig omsetning av skytevåpen. Her foreslås den øvre strafferammen satt til 2 år, og bestemmelsen foreslås også å skulle omfatte ulovlig bæring av skytevåpen på offentlig sted.

Det foreslås endelig en straffebestemmelse med strafferamme på 4 år rettet mot den kriminelle organiserte og profesjonelle omgang med skytevåpen.

Etterregistering av hagler

Eventuell etterregistrering av hagler kan bestemmes av Kongen ved endring av forskrift. Departementet vil senere vurdere spørsmålet om innføring av registreringsplikt på hagler ervervet før 1. oktober 1990, men forutsetter at dette ikke gjennomføres før det er etablert et sentralt databasert våpenregister.