8 Kommentarer til de enkelte lovbestemmelser

Til § 2 nytt annet ledd:

Det vises til de alminnelige merknadene under punkt 7.2.

Bestemmelsen tar sikte på å fange opp behov for kontroll med omsetningen av andre våpendeler enn piper og låskasser. Kontrolltiltak kan bli nødvendig både som følge av introduksjon av ny våpenteknologi, men også som følge av internasjonale avtaler. F. eks. kan norsk tilpasning til Schengen-konvensjonens regler om kontroll med skytevåpen og våpendeler gjøre det nødvendig å foreta enkelte tilpasninger.

Ved at fullmakten åpner for delvis anvendelse av loven, kan ordningen tilpasses det aktuelle behov på en fleksibel måte, og uten byråkratisering.

Til ny § 6 a:

Det vises til de alminnelige merknadene under punkt 7.2.

Bestemmelsen tar sikte på å gi en klar hjemmel for å nedlegge forbud mot våpen- og ammunisjonstyper som ikke bør finnes i det private marked. Dette kan f. eks. gjelde våpentyper av militær karakter, eller ammunisjon som ikke har noen fornuftig sivil anvendelse, og som representerer spesielle faremomenter. Også i dag reguleres dette delvis gjennom lovens tillatelsessystem. Adgangen til å nedlegge totalforbud vil imidlertid åpne for en mer konsekvent gjennomføring.

Henvisningen til «våpen eller lignende som ikke faller ikke under § 1», er tilsvarende dagens § 7 siste ledd og § 8 annet ledd som foreslås opphevet.

Til § 7 fjerde ledd første punktum:

Det vises til de alminnelige merknadene under punkt 7.3.3.

Bestemmelsene representerer en innstramming av gjeldende rett som gir en relativt vid adgang til å dispensere fra alderskravet for personer mellom 16 og 18 år. Se kommentar til § 7 fjerde ledd annet punktum.

Til § 7 fjerde ledd annet punktum:

Det vises til de alminnelige merknadene under punkt 7.3.3.

Bestemmelsen representerer en nyskapning forsåvidt som det oppstilles en forutsetning om at dispensasjon fra alderskravet bare kan gis når våpenet oppbevares av verge eller annen person som fyller de vanlige vilkår for å eie skytevåpen.

Bestemmelsen vil sikre at skytevåpen kan gå i arv også i de tilfeller der arvingen ikke er gammel nok til å overta et skytevåpen.

Til § 7 fjerde ledd tredje og fjerde punktum:

Det vises til de alminnelige merknadene under punkt 7.3.3.

Bestemmelsen i tredje punktum er en overføring av aldersbestemmelsen for erverv av revolver og pistol fra kgl. res. av 25. januar 1963 til våpenloven, uten realitetsendring. Fjerde punktum er en videreføring av hjemmelsbestemmelsen i nåværende tredje punktum.

Til § 8 nytt annet ledd:

Det vises til de alminnelige merknadene under punkt 7.3.5.

Bestemmelsen åpner for å gi tillatelser for et nærmere angitt tidsrom. Dette kan f. eks. være aktuelt der det gis tillatelse til erverv for helt spesielle formål og behovet er av kort varighet. Det kan også være forhold ved søkerens situasjon, slik som ustabil helse som begrunner et ønske om å revurdere tillatelsen etter en viss tid.

Til § 9 første ledd:

Det vises til de alminnelige merknadene under punkt 7.5.

Bestemmelsen representerer en innstramning i forhold til gjeldende regel, idet våpeninnehaveren alltid skal bringe med seg våpenkortet når våpenet føres med utenfor fast bopel eller lignende. Tilsvarende krav skal også gjelde for utlånserklæring, der våpen er lånt ut til annen person.

Bestemmelsen som sådan har først og fremst kontrollmessig betydning. Hvis vedkommende ikke kan dokumentere sin rett til å ha våpen, våpendeler eller ammunisjon med seg, skal gjenstandene tas i forvaring av politiet med mindre det er ubetenkelig å la vedkommende beholde våpenet. Det følger av dette at gjenstanden ikke kan fratas vedkommende dersom retten til besittelse kan bekreftes på annen måte. Her må man også anvende et alminnelig forvaltningsmessig skjønn. Etter omstendighetene vil det kunne være et uforholdsmessig inngrep å frata en person geværet under en skytekonkurranse, selv om det ikke umiddelbart kan bekreftes at vedkommende har våpenkort.

Til § 10 første ledd:

Det vises til de alminnelige merknadene under punkt 7.3.4.

Endringen fra «kan» til «skal» tilkjennegir en plikt for politiet til å tilbakekalle våpenkortet når vedkommende ikke lenger anses edruelig og pålitelig eller av særlige grunner kan anses som uskikket til å ha skytevåpen.

Til § 10 nytt tredje ledd:

Det vises til de alminnelige merknadene under punkt 7.3.5.

Denne bestemmelsen vil åpne for en mulighet til å innarbeide rutiner for å tilbakekalle våpenkort hos mennesker som kommer på sykehus eller i annen institusjon, eller som av andre grunner ikke lenger er i stand til å ta hånd om sine våpen. Svært ofte vil dette gjelde eldre mennesker. Det må antas at et større antall skytevåpen faktisk blir disponert eller kan disponeres av andre slektinger, f. eks. der våpeneier er kommet på alders- eller sykehjem. Departementet antar at det ligger et ikke ubetydelig potensiale m.h.t. å sikre en forsvarlig kontroll av slike våpen. Siden man ikke har oversikt over alle virkninger av en målrettet innsats på dette området, vil det være fornuftig å gå skrittvis fremover f. eks. gjennom et prøveprosjekt. Det vil dessuten være nødvendig å la regler om dette først komme på høring.

Det foreslås også at Kongen kan bestemme en 70-års grense for fornyelse av våpenkort. Dette vil kunne være en praktisk måte å administrere et kontrollsystem på, i det det er personer i denne aldersgruppen og oppover som ofte vil være i en pleiesituasjon. Som for førerkort, kan det f. eks. etableres en ordning med tidsbegrensede tillatelser, f. eks. for 3 år av gangen. Det må også tas hensyn til at svært mange eldre mennesker er aktive, både som jegere og konkurranseskyttere og på annen måte.

Til § 10 nytt femte ledd:

Det vises til de alminnelige merknadene under punkt 7.3.6.

Bestemmelsen gir politiet adgang til å beslutte midlertidig innlevering under forberedelse av et ordinært innleveringsvedtak. Svært ofte blir det truffet vedtak om innlevering etter at eieren har begått en straffbar handling som hjemler straffeprosessuelt beslag av skytevåpen. Der det ikke er hjemmel for straffeprosessuelt beslag, vil det likevel ofte være et åpenbart behov for å ta våpenet ut av eierens besittelse, f. eks. der eieren er i mental ubalanse. Hittil har man måttet basere dette på ulovfestet nødrett.

Til § 27 a

Det vises til de alminnelige merknadene under punkt 7.4.1.

Bestemmelsen tar utgangspunkt i at den som har ansvar for skytevåpen, våpendeler og ammunisjon plikter å sørge for en forsvarlig oppbevaring. Videre gir den politiet en adgang til å kontrollere at plikten blir etterlevet.

Første ledd

inneholder en alminnelig regel om at skytevåpen med videre skal være nedlåst når det ikke er i bruk. Departementet har funnet det riktig å flytte denne regelen fra forskriften og inn i loven.

Forslaget forutsetter at de nærmere krav til oppbevaring må fastsettes i forskrift. Slike regler vil være av mer teknisk art og vil derfor være egnet for regulering i forskrift. Kravene til sikker oppbevaring må dessuten graderes i forhold til våpentyper, antall våpen osv.

Annet ledd

Det vises til de alminnelige merknadene under punkt 7.4.2.

Bestemmelsen er en nyskaping og gir direkte uttrykk for at politiet skal ha adgang til å foreta kontroll med oppbevaring. Uavhengig av hvor ofte politiet benytter seg av en slik adgang, vil den forebyggende effekt kunne bli stor. Den vil også kunne bidra til en ansvarliggjøring av våpeneiere og skape en disiplinert holdning til våpen generelt.

Etter gjeldende forskrift har man en slik kontrolladgang overfor våpenhandlere. I motsetning til våpenlovutvalgets flertall, har Justisdepartementet - i likhet med flere høringsinstanser - av prinsipielle grunner funnet det riktig å sette som betingelse for kontroll hos private at det gis forhåndsvarsel. I dette forutsettes at det går en viss tid fra forhåndsvarslingen til kontrollen finner sted. Justisdepartementet vil i forskrifter fastsette hvor lang tid det skal gå fra forhåndsvarsling til kontrollen kan foretas.

Til § 27 b:

Det vises til de alminnelige merknadene under punkt 7.6.

Bestemmelsen regulerer transport og bæring av skytevåpen. Ordinær transport var tidligere regulert i forskrifter, men det har ikke vært noe forbud mot å bære skytevåpen på offentlig sted. Ved å få dette inn i samme paragraf, får man tydeliggjort forholdet mellom ordinær og nødvendig transport av våpen, f. eks. transport til og fra en skytebane, og det å bringe med seg skytevåpen på offentlig sted uten aktverdig grunn.

Første ledd

legger til grunn at skytevåpen under transport skal være uladd og normalt tildekket. Det siste innebærer at våpen som f. eks. transporteres i bil ikke skal ligge synlig. Nærmere regler vil fortsatt måtte gis i forskrift.

Annet ledd

er ny og representerer et forbud mot å bære skytevåpen på offentlig sted. Et tilsvarende forbud mot å bære kniv på offentlig sted har eksistert noen år.

Til § 33:

Det vises til de alminnelige merknadene under punkt 7.8.

Bestemmelsen er bygget opp med trinnvise straffealternativer med h.h.v. bøter eller fengsel i inntil 3 måneder, bøter eller fengsel i inntil 2 år og bøter eller fengsel i inntil 4 år som maksimalstraff avpasset etter handlingens grovhet. I bestemmelsen viderefører man den nåværende straffebestemmelsen, som vil ramme vanlige overtredelser av loven. Overtredelser vil være forseelse, jfr. straffeloven § 2.

Det neste trinnet med en maksimal straff på fengsel i inntil 2 år forutsettes å skulle anvendes på alvorlige overtredelser som import og handel med skytevåpen i strid med lovens bestemmelser, samt bæring av skytevåpen på offentlig sted.

Straffeutkastet med 4 års fengselstraff forutsettes aktuelt på den organiserte og profesjonelle ulovlige handel med våpen, samt den mest samfunnsskadelige omgang med særlig farlige skytevåpen og våpen av militær karakter.

Første ledd første punktum

omfatter formalovertredelser av loven. Dette vil si overtredelser som ikke rammes av de strengere bestemmelsene i annet punktum eller annet ledd.

Første ledd annet punktum

rammer den som ulovlig innfører, avhender eller erverver skytevåpen eller ammunisjon. Bestemmelsen omfatter således ulovlig import og kjøp og salg av våpen. Erverv ved arv vil omfattes av første punktum. Det samme vil i utgangspunktet gjelde erverv ved gave. Erverv ved gave av flere våpen eller av stjålne våpen bør imidlertid omfattes av annet punktum. Det samme gjelder erverv ved arv eller gave av ulovlige våpen som håndgranater, bomber, raketter, miner e.l. eller spesielt farlige våpen som automatvåpen.

Annet punktum rammer videre den som uten aktverdig grunn bærer skytevåpen på offentlig sted, jfr. forslaget til § 27 b annet ledd. Det er ingen forutsetning at våpenet er ladd, eller lett kan lades.

Begrepet «uten aktverdig grunn» må avgrenses mot lovlig transport av skytevåpen.

Annet ledd

tar sikte på grove overtredelser av loven. Det skal legges vekt på hva slags våpen det gjelder, f. eks. ulovlige våpen som avsagde hagler, håndgranater, bomber, raketter, miner e.l. eller spesielt farlige våpen som automatvåpen, samt antall våpen. Videre skal det legges vekt på om overtredelsen er av organisert og profesjonell karakter.

Formuleringen «eller om handlingen av andre grunner er av særlig farlig eller samfunnskadelig art», vil bl. a. kunne ramme oppbevaring og bruk av f. eks. sprengvåpen eller andre særlige farlige våpen i f. eks. kriminelle MC-miljøer.