4 Utenlandsk rett

4.1 Sverige

Sivile skytevåpen reguleres i Sverige av vapenlagen (1996:67), vapenförordningen (1996:70) og Rikspolisstyrelsens föreskrifter (RPSFS 1996:6), som avløste tidligere lovgivning på området. Det er krav om politiets tillatelse til å inneha skytevåpen eller ammunisjon, til å drive handel med skytevåpen og til innførsel av skytevåpen og ammunisjon.

For å få tillatelse til å inneha skytevåpen i Sverige stilles krav om behov og personlig skikkethet, deriblant at vedkommende har plettfri vandel og et kontrollert forhold til alkohol. Aksepterte behov er våpen til jakt, konkurranse og unntaksvis til egenbeskyttelse. Våpen til samling, antikke våpen samt våpen med affeksjonsverdi er også ansett som tilstrekkelig behov, men det kreves særskilt tillatelse dersom slike våpen skal benyttes til skyting.

Fra 1985 er det stilt krav til jegereksamen for erverv av skytevåpen til jakt. Jegereksamen består av en teoretisk og en praktisk prøve. En jeger kan anskaffe seg en såkalt våpengarderobe bestående av 6 våpen, uten at vedkommende må påvise noe særskilt behov for det enkelte våpen utover at hun eller han har tatt jegereksamen.

Tillatelse til å inneha pistol eller revolver til konkurranse forutsetter at vedkommende i minst 6 måneder har vært aktivt medlem av et skytterlag tilsluttet godkjent hovedorganisasjon.

Autoriserte vektere kan få tidsbegrenset lisens til å inneha våpen (oftest pistol) til egenbeskyttelse så lenge de er ansatt som vektere. Det er vaktselskapet som får tillatelse til å innha våpenet, selskapet låner deretter våpenet ut til sine vektere.

Våpen kan erverves til samling etter stort sett de samme regler som i Norge. Det stilles imidlertid ikke krav om at man må eie eller inneha en eldre samling av eldre, ikke-registreringspliktige våpen, slik tilfellet er i Norge. Det kan også gis tillatelse til å inneha automatvåpen dersom man har en sikker oppbevaring. Politiet kan ellers gi spesifikke krav til oppbevaring for hver enkelt samling.

Man må være 18 år for å kunne erverve pistol eller rifle, mens det er 20 års aldersgrense for automatvåpen. I begge tilfelle er det under bestemte vilkår adgang til å dispensere fra alderskravet.

Den som har rett til å inneha et skytevåpen kan låne ut dette for høyst to uker, under forutsetning av at utlån skjer til samme formål som våpnet ble ervervet til. Det er ikke tillatt å låne ut skytevåpen til en som kan komme til å misbruke våpenet.

Den som innehar skytevåpen eller ammunisjon må oppbevare dette nedlåst eller på like betryggende måte. Dersom våpenet ikke oppbevares i sikkerhetsskap eller på tilsvarende sikkert sted skal en vital del fjernes. Våpenet, den vitale delen og ammunisjonen skal oppbevares adskilt. Det er Rikspolisstyrelsen som stiller krav til våpenskapets standard. Politiet kan imidlertid for hver enkelt våpeneier gi særskilte pålegg om hvordan våpenet/våpnene skal oppbevares.

Tillatelse til å inneha skytevåpen kan tilbakekalles dersom innehaveren har misbrukt våpenet, har utvist uaktsomhet med våpenet eller vist seg ikke skikket til å inneha våpenet. Tilbakekall kan også skje dersom behovet for våpenet ikke lenger er til stede, eller det finnes annet saklig grunnlag for tilbakekall.

I den svenske lovgivningen eksisterer det i dag ikke et generelt forbud mot å bære våpen på offentlig sted, utover et forbud vedrørende kniv. Spørsmålet om innføring av et forbud mot å bære skytevåpen på offentlig sted har vært gjenstand for egen utredning, SOU 1996:50 Förbud mot vapen på allmän plats m. m. Utvalget foreslår der et slikt forbud.

Vapenlagen har differensierte straffebestemmelser. Den som innehar registreringspliktig skytevåpen uten tillatelse kan straffes med fengsel i inntil 1 år. Under skjerpende omstendigheter (grovt vapenbrott) er straffen fengsel fra 6 måneder til 4 år. Ved mindre alvorlige overtredelser, eller der det bare er utvist uaktsomhet, er straffen bøter eller fengsel i inntil 6 måneder.

Vapenlagen har en særskilt straffebestemmelse om bøter eller fengsel i inntil 6 måneder for den som misbruker retten til å inneha skytevåpen ved å benytte dette til annet formål enn det som var grunnlaget for tillatelsen. Det samme gjelder overtredelser av de pålegg politiet kan ha fastsatt for den enkelte våpeneier.

Sverige planlegger for øvrig å etablere et sentralt databasert våpenregister. Det tas sikte på å legge forslaget frem for Riksdagen før sommeren.

4.2 Danmark

Skytevåpen, våpendeler og ammunisjonen reguleres i Damark av lov om våben og eksplosivstoffer av 11. august 1994 nr. 735, Justisministeriets bekendtgørelse nr. 712 av 29. august 1995 om våben og ammunition m.v. og Justisministeriets cirkulære av 29. august 1995 om våpen og ammunition m.v.

Det er krav om politiets tillatelse til å inneha skytevåpen, til å drive handel med skytevåpen og til innførsel av skytevåpen og ammunisjon.

Glattløpede haglgevær med pipelengde på minst 55 cm, ikke større kaliber enn 12, og som ikke kan inneholde mer enn maksimalt to patroner, kan likevel uten politiets tillatelse innehas og brukes av personer som enten har avlagt jegerprøve (innehaver av jagttegn) eller er medlem av særskilt godkjent skytterorganisasjon som har gitt medlemmet sin våpenpåtegning. Politiet må imidlertid ha gitt sitt samtykke til våpenpåtegningen. Erverv av pistol eller revolver kan enten skje ved politiets tillatelse eller tilsvarende våpenpåtegning som nevnt ovenfor.

For å få tillatelse til å inneha skytevåpen i Danmark stilles krav om behov og krav til vandel og personlig skikkethet. Det må ikke foreligger opplysninger som gjør det betenkelig å innvilge søknaden.

Tillatelse til å erverve hagler og rifler kan gis til

1. 1.

   Medlemmer av skytter- og jegerforeninger som har adgang til å benytte våpenet på foreningens skytebane.

2. 2.

   Skytter- og jegerforeninger for våpen til bruk for foreningens medlemmer. Det er en forutsetning at foreningen disponerer over skytebane der våpenet kan anvendes, og at såvel våpen som ammunisjon kan oppbevares forsvarlig.

3. 3.

   Foreninger som arrangerer figur- og skiveskyting. Det er tilsvarende krav om disponering av skytebane og krav til oppbevaring som nevnt ovenfor.

4. 4.

   Personer som har avlagt jegerprøve (som har jagttegn).

5. 5.

   Personer som har bruk for våpenet til ervervsmessig formål.

6. 6.

   Museer, offentlige samlinger og lignende.

7. 7.

   Personer som har særlig interesse i å inneha jaktvåpen, f. eks. med sikte på senere overdragelse til livsarvinger som på erverstidspunktet er under lovens generelle minstealder.

Ved tillatelse til erverv av våpen til øvelses- og konkurranseskyting er det en forutsetning at våpenet skal benyttes til De Danske Skytteforeningers, Dansk Skytte Unions og Dansk Firmaidrætsforbunds programmer og at våpenet er i overensstemmelse med organisasjonens tekniske spesifikasjoner. Organisasjonen må ved såkalt våpenpåtegning bekrefte at betingelsene er til stede.

Det gis også tillatelse til å erverve våpen til samling. Det gis da ingen særskilt tillatelse for det enkelte våpen, og det fastsettes ikke noen antallsbegrensning. Samlingen kan imidlertid bare omfatte våpentyper som er spesifisert i Justisministeriets circulære om våben og ammunition m.v. av 29. august 1995. Samleren er pålagt plikt til enhver tid å ha en ajourført liste over samlingen. Listen skal én gang pr. år sendes til politiet.

Det er gitt særskilte bestemmelser om særlig farlige skytevåpen. Dette gjelder

1. 1.

   Glattløpede haglgevær med løpslengde under 55 cm.

2. 2.

   Pistoler og revolvere.

3. 3.

   Halv- og helautomatiske våpen.

4. 4.

   Andre lignende særlig farlige skytevåpen.

For erverv av slike våpen stilles strengere krav til vandel og skikkethet, idet vedkommende må være «absolutt pålitelig person» og våpenet bare kan benyttes til programmer særskilt godkjent av De Danske Skytteforeninger, Dansk Skytte Union og Dansk Firmaidrætsforbund. For erverv av pistoler og revolvere kreves at vedkommende har vært aktivt medlem av en skytterforening i minst 2 år. Har pistolen og revolveren større kaliber enn 9,65 mm, må søknaden forelegges Justisministeriet.

For å erverve særlig farlig skytevåpen må søkeren være fylt 20 år. Alderskravet er ellers 18 år. For pistoler og revolvere er det gitt særskilte regler om transporttillatelse for medlemmene, slik at disse kan transportere foreningens våpen i forbindelse med stevner og konkurranser. Vedkommende må ha fyllt 18 år og oppfylle vandelskravene.

Tillatelsen for våpensamlere er begrenset til 10 år, mens den for pistoler og revolvere er begrenset til 2 år. Tillatelsen er ellers begrenset til 5 år. Det må betales nytt gebyr ved hver fornyelse. Gebyret er for tiden DK 840.- for det første våpenet og DK 420.- for de neste.

Transport av skytevåpen må skje på forsvarlig måte, f. eks. under kontinuerlig tilsyn, eller tildekket i avlåsbart transportmiddel. Det er bare tillatt å transportere våpen mellom oppbevaringssted og brukssted, og transport i forbindelse med kjøp, salg og reparasjoner. Når våpen medbringes utenfor det sted det skal benyttes må våpenet være adskilt eller innpakket i etui e.l. Skytevåpen må ikke inneholde ammunisjon under transport. Det er ikke tillatt å transportere våpen i side- eller skulderhylstre.

Skytevåpen skal oppbevares forsvarlig og på sted der uvedkommende ikke kan få adgang til det. Dersom skytevåpen ikke oppbevares på et sikkert avlåst sted, eller fastlåst til mur eller liknende, skal låsen, sluttstykket eller forskjeftet fjernes og oppbevares nedlåst. Skytevåpen som omfattes av en samlerlisens kan oppbevares uten at en vital del fjernes, og i lokale som enten må være avlåst eller under oppsyn.

Det er særskilte regler for oppbevaring av våpen tilhørende skytter- og jegerforeninger. Ved oppbevaring av flere enn 25 skytevåpen skal oppbevaring finne sted i et støpt rom med ståldør, eller i særskilt godkjent sikkerhetsskap. Det må være installert innbruddsalarm med direkte forbindelse til døgnbemannet vaktselskap. Ved oppbevaring av inntil 25 skytevåpen skal våpnene oppbevares i sikkerhetskap, godkjent etter noe andre spesifikasjoner enn ved oppbevaring av flere enn 25 våpen. Lås og sluttstykkene skal fjernes og oppbevares i et annet sikkerhetsskap.

Under henvisning til sikkerhetsmessige forhold, herunder bl. a. mengden av oppbevarte våpen, bygningsmessige forhold, adkomstveier o. l., kan politiet stille ytterligere krav til skytter- og jegerforeningers oppbevaring av våpen. På bakgrunn av senere tids våpentyverier har Justisministeriet i rundskriv av 24. oktober 1996 til landets politimestre, anmodet om særskilt vurdering av behovet for å stille ytterligere krav til oppbevaring av skytevåpen og ammunisjon tilhørende skytter- og jegerforeningene.

Dersom skytevåpen kommer bort er innehaveren pålagt omgående å gi melding til politiet. Det samme gjelder tap av gyldig våpentillatelse, jegerbevis eller medlemskort i en skytter- eller jegerforening med såkalt våpenpåtegning.

Den danske våpenloven inneholder ellers bestemmelser om forbud mot, uten politiets tillatelse, å inneha blank- slag-, stikk-, støt-, eller sprayvåpen og kjemiske våpen. Det er ellers et generelt forbud mot å bære kniv på offentlig sted, medmindre dette skjer i forbindelse med ervervsutøvelse, jakt, sportsutøvelse eller andre aktverdige grunner.

Det er krav om tillatelse for ervervsmessig handel med skytevåpen. Vedkommende må oppfylle kravet til vandel og ha nødvendig kjennskap til våpen og våpenhandel. Vedkommende må oppbevare og forhandle våpnene på betryggende måte.

Overtredelse av våpenloven kan straffes med bøter eller hefte, eller under skjerpende omstendigheter med fengsel i inntil 2 år. Ved første gangs overtredelse for ulovlig besittelse av slag- og stikkvåpen vil det i utgangspunktet bli ilagt en bøtestraff. Det samme gjelder for ulovlig besittelse av skytevåpen på bopel. Under skjerpende omstendigheter har det blitt ilagt ubetinget fengselsstraff, som f. eks. ved uforsvarlig oppbevaring av ladd våpen, eller andre omstendigheter som f. eks. tilknytning til MC-miljøet der det er en nærliggende risiko for at våpenet vil bli brukt. Også i gjentagelsestilfelle kan det bli ilagt fengselsstraff for ulovlig besittelse av skytevåpen. For besittelse av skarpladd våpen på offentlig sted idømmes som utgangspunkt ubetinget hefte. Under skjerpende omstendigheter kan straffen være fengsel, som f. eks. i tilknytning til MC-miljøet der det er en nærliggende risiko for at våpnet vil bli anvendt til angrep eller forsvar i oppgjør mellom de ulike grupperinger. Fengselsstraff kan også bli anvendt dersom vedkommende tidligere er straffet for brudd på våpenloven.

På bakgrunn av den senere tids utvikling i de voldelige oppgjør i MC-miljøet har den danske riksadvokaten i skriv av 13. mai 1996 anmodet statsadvokatene om å få straffenivået skjerpet ved grovere overtredelse av våpenloven. Det er der bedt om at det nedlegges påstand om ubetinget fengselsstraff utmålt i måneder for personer med tilknytning til MC-miljøet og som har skytevåpen på offentlig sted. Høsten 1996 er det avsagt en rekke dommer av byretten der det er idømt fengsel i 40 til 60 dager for besittelse av skytevåpen på offentlig sted, også der hvor vedkommende ikke tidligere er straffet for brudd på våpenloven. Dette representerer en skjerpelse i forhold til tidligere rettspraksis. Noen av disse dommene er påanket til landsrettene med påtalemyndighetens påstand om ytterligere skjerpelse av den ilagte straff.

Under henvisning til de alvorlige overtredelser av bl. a. våpenloven som har funnet sted ved oppgjørene mellom de forskjellige grupperinger i MC-miljøet, har regjeringen 28. november 1996 fremsatt et lovforslag for Folketinget med skjerpelse av våpenlovens straffebestemmelser. Det er der foreslått at alternativet med bøte- eller heftestraff utgår ved ulovlig besittelse av skytevåpen under særlig skjerpende omstendigheter, herunder besittelse av skytevåpen med tilhørende ammunisjon på offentlig sted. Ved ulovlig våpenbesittelse på bopel eller andre ikke offentlige steder skal utgangspunktet fortsatt være bøtestraff, medmindre det foreligger andre skjerpende omstendigheter. I Justisministeriets begrunnelse er det vist til at hensikten ikke er å ramme personer som uten kriminell bakgrunn har innehatt ulovlig skytevåpen på bopel i en årrekke uten å benytte våpenet. Dette kan f. eks. gjelde personer som har arvet våpenet. I slike tilfelle er det ikke foreslått endringer i praksis, ved at fengselsstraff bare skal benyttes under skjerpende omstendigheter, f. eks. at våpenet er oppbevart uforsvarlig, herunder oppbevart ladd eller sammen med ammunisjon. Den foreslåtte nye bestemmelsen der eneste alternativ er fengsel i inntil 2 år, vil komme til anvendelse ved særlig skjerpende omstendigheter, f. eks. ved ulovlig våpenbesittelse i lokaler med tilknytning til MC-grupperinger. Det samme gjelder dersom vedkommende har skaffet seg våpnene på straffbar måte, f. eks. ved tyveri eller heleri. Det samme kan gjelde dersom det er tale om flere ulovlige våpen, særlig hvis dette f. eks. er revolvere, pistoler eller halvautomatiske våpen.

Dersom det er tale om helautomatiske våpen som maskinpistoler eller maskingeværer eller våpen som håndgranater e. l. vil forholdet kunne rammes av den foreslåtte § 192 a i straffeloven. Denne er foreslått å komme til anvendelse på den som i strid med våpenloven innfører, tilvirker, innehar, bruker eller overdrar våpen eller eksplosiver som på grunn av deres særlige farlige karakter er egnet til å forvolde betydelige skade. Straffen er foreslått å være fengsel i inntil 4 år.

Også i Danmark planlegges det etablering av et sentralt databasert våpenregister, men det er foreløpig ikke truffet beslutning om slik etablering.