1 Lov 9. juni 1961 nr. 1 om skytevåpen og ammunisjon m.v. med senere endringer

Kapittel I. Innledende bestemmelser.

§ 1.

Med skytevåpen forstås i denne lov:

1. A.

   våpen som med ladning av krutt eller annet drivmiddel, eller ved en mekanisk innretning kan skyte ut kuler, hagl eller andre prosjektiler,

2. B.

   våpen eller apparater for utskyting eller utsending av sprengladninger, gass, signallys, raketter e.l. (herunder flammekastere).

3. C.

   våpenimitasjoner o.l som forholdsvis lett kan gjøres om slik at skarp ammunisjon kan avfyres.

Et våpen anses likevel ikke som skytevåpen dersom det er gjort varig ubrukbart. Det samme gjelder dersom våpenet på grunn av alder eller konstruksjon ikke kan brukes som skytevåpen og heller ikke forholdsvis lett kan utbedres eller gjøres om slik at det kan brukes til å skyte med.

§ 2.

Med deler av skytevåpen (våpendeler) forstås i denne lov låskasser og piper. Innstikningspiper ansees dog bare som deler for så vidt de kan brukes i skytevåpen som er nevnt i § 5.

§ 3.

Med ammunisjon forstås i denne lov:

1. A.

   patroner bestående av prosjektil, hylse, drivladning og tennmiddel.

2. B.

   prosjektiler av enhver art bestemt for utskyting eller utsending ved de i § 1 nevnte skytevåpen,

3. C.

   hylser når de er forsynt med ladning eller tennmiddel,

4. D.

   håndgranater, bomber, raketter, miner o.l.

5. E.

   lys-, brann-, gift- og tåregassbokser,

6. F.

   gift- og tåregasser til bruk i de § 1 nevnte skytevåpen eller i ammunisjon som nevnt i denne paragrafs bokstaver a, b, d og e.

§ 4.

Denne lov gjelder ikke for skytevåpen, våpendeler eller ammunisjon som er bestemt for eller tilhører Forsvaret eller politiet. Heller ikke gjelder loven for ammunisjon som er bestemt for eller tilhører Sprengstoffinspeksjonen. Kongen fastsetter de bestemmelser som skal gjelde for Forsvarets anvendelse av ammunisjon.

§ 5.

For så vidt ikke annet er bestemt i eller i medhold av denne lov, gjelder loven ikke for:

1. A.

   apparater for slakting, signalpistoler og andre innretninger for signalgivning, rednings- og harpungeværer når de av vedkommende departement finnes utelukkende egnet for det oppgitte formål,

2. B.

   deler av våpen som er nevnt i denne paragraf, dog ikke innstikningspiper som kan brukes i disse skytevåpen,

3. C.

   ammunisjon som utelukkende kan nyttes i de skytevåpen som er nevnt i denne paragraf.

Departementet kan bestemme i hvilken utstrekning loven skal gjelde for luft- og fjærgeværer og luft- og fjærpistoler.

§ 6.

Kongen kan helt eller delvis gjøre unntak fra loven eller enkelte av dens regler for andre arter av skytevåpen, våpendeler eller ammunisjon enn de som er nevnt i § 5.

Kapittel II. Erverv m.v. av våpen og våpendeler.

§ 7.

Den som vil kjøpe eller på annen måte erverve skytevåpen eller våpendeler, må ha tillatelse fra politimesteren.

Tillatelse gis av politimesteren på søkerens bosted eller - hvis søkeren ikke har bopel i riket - av politimesteren på oppholdsstedet.

Tillatelse kan bare gis edruelige og pålitelige personer som har behov eller annen rimelig grunn for å ha skytevåpen, og som ikke av særlige grunner kan ansees som uskikket til det.

Tillatelse kan ikke gis til personer under 18 år uten særskilt samtykke fra vedkommende politimester. Tillatelse kan ikke gis til personer under 16 år. For bestemte arter skytevåpen og våpendeler kan Kongen fastsette høyere aldersgrense, likevel ikke over 21 år. Erverves skytevåpen eller våpendeler ved arv, kan vedkommende politimester dispensere fra aldersgrensebestemmelsene på de vilkår han finner nødvendig i hvert enkelt tilfelle.

Søknad fra umyndig må være tiltrådt av verje.

Kongen kan gi forskrifter om skytterorganisasjoners og andre juridiske personer erverv av skytevåpen og våpendeler.

Kongen kan nedlegge forbud mot å kjøpe eller på annen måte erverve våpen eller liknende som ikke faller inn under § 1.

§ 8.

Enhver som vil eie eller inneha skytevåpen, skal ha tillatelse fra politimesteren (våpenkort). Bestemmelsene i § 7 annet-sjette ledd gjelder tilsvarende. For tillatelsen kan det settes som vilkår at adgangen etter § 11 til å overlate våpenet til andre ikke skal gjelde.

Kongen kan nedlegge forbud mot å eie eller inneha våpen eller liknende som ikke faller inn under § 1.

Den som vil foreta en vesentlig endring av et skytevåpens karakter eller beskaffenhet, eller som eier eller innehar skytevåpen som er vesentlig endret, må ha tillatelse fra politimesteren. Dette gjelder også skytevåpen som er nevnt i § 5.

§ 9.

Våpenkortet skal på forlangende av politiet vises fram for kontroll. Kan kortet under kontroll ikke straks vises fram, kan politiet gi pålegg om at kortet forevises innen en bestemt frist. Finner politiet at det er behov for det, kan politiet ta våpenet i forvaring inntil våpenkortet er forevist.

Gjelder våpenkortet for revolver eller pistol, skal vedkommende alltid ha kortet med seg når han bærer eller fører med seg våpenet. Har han ikke kortet på seg under kontroll, skal politiet ta våpenet i forvaring inntil kortet er forevist, med mindre politiet finner det ubetenkelig å la ham få ha våpenet hos seg.

§ 10.

Politimesteren kan tilbakekalle våpenkort hvis innehaveren ikke er edruelig og pålitelig eller dersom han av særlige grunner kan anses som uskikket til å ha skytevåpen.

Våpenkort kan tilbakekalles også hvis innehaveren ikke lenger har behov for eller annen rimelig grunn til å ha skytevåpen.

Blir våpenkort tilbakekalt etter første eller annet ledd, skal kortet og i tilfelle skytevåpenet straks innleveres til politimesteren. Denne kan beslutte at også våpendeler skal innleveres. Tilhører gjenstandene en annen enn innehaveren, skal de utleveres eieren, og ellers avhendes. Har slik avhendelse ikke funnet sted innen 3 måneder fra tilbakekallingen til en som har tillatelse etter § 7, skal politimesteren selge gjenstandene for eierens regning. Hvis salget ikke skjer ved offentlig auksjon, skal gjenstandene så vidt mulig takseres på betryggende måte.

Under de vilkår som er nevnt i første ledd, kan politimesteren beslutte at den som eier eller innehar skytevåpen som nevnt i § 5 eller deler av slike våpen, skal innlevere disse. Med gjenstandene forholdes som bestemt i tredje ledd.

Blir våpenkort tilbakekalt etter første ledd eller skytevåpen eller våpendeler besluttet innlevert etter fjerde ledd, kan politimesteren nedlegge forbud mot at vedkommende framtidig eier eller innehar skytevåpen, våpendeler eller ammunisjon som nevnt i § 5.

§ 11.

Dersom det ikke er satt vilkår som nevnt i § 8 første ledd tredje punktum, kan den som har våpenkort overlate våpenet til en annen person i inntil 4 uker. Revolver eller pistol kan dog aldri overlates til andre med mindre Kongen har bestemt noe annet.

Mottakeren må fylle vilkårene om minstealder etter § 7 fjerde ledd. Er han umyndig må verjen samtykke. Våpenet må ikke overlates til noen som har fått sitt våpenkort tilbakekalt i medhold av § 10 første ledd, eller som i medhold av § 10 femte ledd, eller § 15 er blitt forbudt å eie eller inneha våpen som nevnt i § 5, eller som for øvrig må antas å være uskikket til å inneha våpenet.

Den som overlater våpenet, skal gi mottakeren skriftlig bevitnelse med opplysning om til hvilket bruk og for hvilken tid våpenet er overlatt. Denne bevitnelse trer i stedet for våpenkort. Bestemmelsene i § 9 første ledd får tilsvarende anvendelse.

Regler om minstealder og skriftlig bevitnelse gjelder ikke hvis våpenet bare blir brukt i nærvær av og under direkte tilsyn av den som har våpenkortet.

Til den som selv har våpenkort eller som har fått overlatt skytevåpen med hjemmel i denne paragraf, kan våpendeler til vedkommende våpen overlates i inntil 4 uker.

Kongen kan gi særlige regler om transport av skytevåpen og våpendeler. Det samme gjelder for behandling og bruk av skytevåpen og våpendeler som tilvirker, forhandler eller reparatør innehar i forbindelse med sin virksomhet, eller som bedrifter, skytterorganisasjoner og andre juridiske personer har for utlån til sitt personale eller sine medlemmer.

§ 12.

På annen måte enn bestemt i § 11 må skytevåpen eller våpendeler ikke overlates til noen som ikke har tillatelse som nevnt i § 7.

Kapittel III. Erverv m.v av ammunisjon.

§ 13.

Den som vil kjøpe eller på annen måte erverve ammunisjon, må ha tillatelse fra politiet. Tillatelse gis av politiet på søkerens bosted eller - hvis søkeren ikke har bopel i riket - av politiet på oppholdsstedet. Vedkommende departement kan bestemme at tillatelse for visse slags ammunisjon kan gis av politiet andre steder. Bestemmelsene i § 7 tredje og fjerde ledd får tilsvarende anvendelse. Kongen kan gi forskrifter om juridiske personers erverv av ammunisjon.

Tillatelsen må omfatte et bestemt kvantum og kan ikke gjøres gjeldende for lengre tid enn 3 måneder.

Kongen kan gi særlige regler om skytterorganisasjoners formidling av ammunisjonskjøp for sine medlemmer.

Den som etter lov om eksplosive varer § 16 første ledd har tillatelse til å tilvirke eksplosiv vare for salg, kan uten tillatelse kjøpe ammunisjon som trengs til tilvirkingen, derunder til tilvirking som nevnt i lovens § 18 første ledd, samt ammunisjon av samme art som den tilvirkingstillatelsen omfatter. Likeså kan den som har tillatelse til å tilvirke eksplosiv vare etter nevnte lovs § 17 uten tillatelse kjøpe ammunisjon som trengs til tilvirkingen.

§ 14.

Til den som har våpenkort eller som har fått overlatt skytevåpen i medhold av § 11, kan ammunisjon til vedkommende våpen overlates i rimelige mengder. Denne bestemmelse gjelder likevel ikke omsetning av ammunisjon i næring, hvis ikke vedkommende næringsdrivende selv har overlatt våpenet i medhold av regler etter § 11, siste ledd.

For øvrig må ammunisjon ikke overlates til noen som ikke har tillatelse som nevnt i § 13 eller som ikke etter samme paragraf kan erverve ammunisjon uten tillatelse.

§ 15.

Under vilkår som nevnt i § 10 første ledd kan politimesteren beslutte at ammunisjon, herunder også ammunisjon som nevnt i § 5 bokstav c, skal innleveres. Reglene i § 10 tredje ledd gjelder tilsvarende. Politimesteren kan dessuten nedlegge forbud mot at vedkommende framtidig eier eller innehar skytevåpen, våpendeler eller ammunisjon som nevnt i § 5.

Det er ikke tillatt å eie eller inneha ammunisjon som er ervervet i strid med loven.

Kapittel IV. Handel med skytevåpen, våpendeler og ammunisjon.

§ 16.

Den som vil drive handel med skytevåpen, våpendeler eller ammunisjon, må ha bevilling fra vedkommende departement. Dersom Kongen ikke annet bestemmer, gjelder dette også våpen som er omhandlet i § 5. Søknad om bevilling sendes politimesteren i det distrikt hvor søkeren akter å drive sin virksomhet.

Bevillingen kan begrenses til å gjelde nærmere bestemte arter skytevåpen og ammunisjon og ellers gjøres avhengig av vilkår som fastsettes av vedkommende departement.

Bevillingen skal inneholde opplysning om innehaverens navn og forretningssted, bevillingens omfang og de vilkår som gjelder for utøvelsen.

Den som etter lov om eksplosive varer § 16 første ledd har tillatelse til å tilvirke ammunisjon for salg, kan uten bevilling drive handel med slik ammunisjon av egen eller annens tilvirking som tilvirkingstillatelsen omfatter fra tilvirkingssteder eller fra oppbevaringssted som han har opprettet med tillatelse etter lovens § 22.

§ 17.

Bevilling kan bare gis til den som har handelsrett som kjøpmann, og som ansees skikket til å drive handel med skytevåpen og ammunisjon. Han må ha forretnings- og lagerlokaler som tilfredsstiller de til enhver tid gjeldende regler om oppbevaring av skytevåpen og ammunisjon.

Gis bevilling til en juridisk person eller til en forretningsdrivende som på grunn av forretningens størrelse eller andre omstendigheter ikke selv har den direkte daglige ledelse av denne del av virksomheten, kan bevillingen gjøres betinget av at det ved siden av forretningens ansvarlige leder oppgis en person som blir godkjent som daglig leder.

Kongen kan fastsette særlige regler om forretnings- og lagerlokalenes innredning og utstyr samt hvilke faglige kvalifikasjoner en bevillingsinnehaver eller daglige leder må ha.

§ 18.

Er bevillingshaver avgått ved døden eller gått konkurs, kan arvingene eller konkursboet utøve bevillingen inntil 1 år fra dødsfallet eller konkursens åpning. Melding om fortsatt utøvelse av bevillingen og om hvem som skal være daglig leder, må innen 1 måned sendes den myndighet som har gitt bevillingen. Det er et vilkår for fortsatt utøvelse av bevillingen at lederen blir godkjent.

§ 19.

Bestemmelsen i § 8 om våpenkort gjelder ikke for skytevåpen som bevillingshaver har for sin virksomhet når de beror på hans lager eller i hans forretning.

Reglene om tillatelse etter §§ 7 og 13, jfr. §§ 12 og 14 annet ledd, gjelder ikke for bevillingshavers kjøp av skytevåpen, våpendeler og ammunisjon for videresalg. Heller ikke gjelder de nevnte regler ved kjøp av ammunisjon for videresalg som foretas av tilvirker, som går inn under § 16 fjerde ledd. Kjøp som her nevnt skal meldes etter nærmere regler som gis av vedkommende departement.

Kapittel V. Tilvirking av skytevåpen, våpendeler og visse arter ammunisjon.

§ 20.

Den som vil tilvirke skytevåpen eller våpendeler for salg, må ha bevilling av vedkommende departement. Det samme gjelder den som vil tilvirke for salg ammunisjon som nevnt i § 3 for så vidt ammunisjonen ikke går inn under lov om eksplosive varer. Børsemaker med mesterbrev etter lov om mesterbrev i håndverk og annen næring, trenger ikke bevilling som nevnt i første punktum, men plikter før tilvirkningen tar til å sende melding til vedkommende departement.

§ 21.

Den som vil tilvirke skytevåpen eller våpendeler til eget bruk, må ha fylt 18 år og ha tillatelse fra politimesteren i det distrikt hvor han er bosatt. Det samme gjelder den som vil tilvirke til eget bruk ammunisjon som nevnt i § 3 for så vidt ammunisjonen ikke går inn under lov om eksplosive varer.

Bestemmelsene om våpenkort gjelder også for våpen tilvirket i medhold av første ledd.

§ 22.

Kongen kan bestemme at skytevåpen og våpendeler som er nevnt i § 5, helt eller delvis skal være undergitt bestemmelsene i dette kapittel. Det samme gjelder for ammunisjon som er nevnt i § 5, for så vidt ammunisjonen ikke går inn under lov om eksplosive varer.

Kapittel VI. Innførsel og utførsel av våpen, våpendeler og ammunisjon.

§ 23.

Den som vil innføre eller utføre skytevåpen, våpendeler eller ammunisjon, må ha tillatelse fra vedkommende departement.

Tillatelsen skal angi varens art og mengde og gjelde for et bestemt tidsrom. Fristen kan etter søknad forlenges.

Kongen kan nedlegge forbud mot å innføre eller utføre våpen eller liknende som ikke faller inn under § 1.

§ 24.

Innførselstillatelse kan bare gis den som har bevilling til å drive handel med skytevåpen, våpendeler eller ammunisjon eller som kan drive handel med ammunisjon etter § 16 fjerde ledd. Innførselstillatelse kan også gis den som kan tilvirke skytevåpen, våpendeler eller ammunisjon etter § 20 og den som etter lov om eksplosive varer § 17 eller § 18 annet ledd kan tilvirke ammunisjon til forsøk.

Gjelder det inførsel bare til eget bruk, kan tillatelse likevel gis den som fyller vilkårene etter § 7 eller § 13.

Bestemmelsene om våpenkort gjelder også for våpen innført i medhold av annet ledd.

§ 25.

Kongen kan gi særlige regler for inn- og utførsel når det gjelder skytevåpen, våpendeler eller ammunisjon som:

1. A.

   norsk borger bringer med ved ut- og innreise i forbindelse med midlertidig opphold i utlandet.

2. B.

   norsk fangstekspedisjon bringer til og fra fangstfelter utenfor norsk territorialfarvann.

3. C.

   utenlandsk borger bringer med ved inn- og utreise i forbindelse med midlertidig opphold i landet.

§ 26.

Kongen kan bestemme at skytevåpen, våpendeler eller ammunisjon som er nevnt i § 5, helt eller delvis skal være undergitt bestemmelsene i dette kapittel.

Kapittel VII. Forskjellige bestemmelser.

§ 27.

Kongen kan treffe bestemmelse om kvalitetskontroll av skytevåpen og våpendeler. Det samme gjelder for ammunisjon som nevnt i § 3 for så vidt ammunisjonen ikke går inn under loven om eksplosive varer.

Skytevåpen, våpendeler og ammunisjon som er nevnt i § 5, kan besluttes underlagt kontrollen.

Skytevåpen, våpendeler eller ammunisjon som ikke blir godkjent ved kontrollen kan kontrollmyndigheten om nødvendig gjøre varig ubrukbare eller tilintetgjøre.

§ 28.

Kongen kan fastsette regler for kontroll med og godkjenning av skytebaner, herunder hvorledes en skytebane skal anlegges og utstyres.

Hvis en skytebane ikke tilfredsstiller de krav som er fastsatt med hjemmel i første ledd, kan politimesteren forby bruken av den.

§ 29.

Ingen må overdra eller overlate skytevåpen, våpendeler eller ammunisjon til person under 18 år uten særskilt samtykke fra vedkommende politimester. Slikt samtykke kan ikke gis når vedkommende er under 16 år.

Bestemmelsen i første ledd er ikke til hinder for at slike gjenstander, uten særskilt samtykke fra vedkommende politimester, overlates person under 18 år til kortvarig bruk under forsvarlig tilsyn, forutsatt at foreldrene eller den som har omsorgen for vedkommende samtykker i det. Bestemmelsen i første ledd er heller ikke til hinder for at slik person under 18 år i egenskap av ansatt gis befatning med skytevåpen, våpendeler eller ammunisjon, når de etter omstendighetene rimelige forsiktighetsregler blir iakttatt.

Innehar person under 18 år skytevåpen, våpendeler eller ammunisjon uten å ha særskilt samtykke fra vedkommende politimester eller uten å være under forsvarlig tilsyn, kan politiet ta gjenstandene i forvaring. Gjenstandene utleveres etter anmodning av eieren eller - hvis dette er vedkommende person selv - av foreldrene eller den som har omsorgen for vedkommende. Er gjenstandene ikke forlangt utlevert innen 1 år, kan politiet bestemme at de skal selges for eierens regning eller tilintetgjøres.

Kongen kan fastsette regler om oppbevaring av og rådighet over skytevåpen, våpendeler og ammunisjon.

Bestemmelsen i denne paragraf gjelder også skytevåpen, våpendeler og ammunisjon som er nevnt i § 5.

Kongen kan beslutte at bestemmelsene i denne paragraf skal gjelde for våpen eller liknende som ikke faller inn under § 1.

§ 30.

Vedtak som etter denne lov er truffet av politimesteren, kan påklages til vedkommende departement.

Er vedtaket truffet av lensmannen, kan det påklages til politimesteren, hvis avgjørelse kan påklages videre til departementet.

§ 31.

Kongen kan gi nærmere forskrifter til gjennomføring og utfylling av reglene i denne lov.

Kongen kan fastsette gebyr for bevilling til handel med skytevåpen, våpendeler eller ammunisjon. Det samme gjelder for inn- og utførselstillatelser og kvalitetskontroll samt for tillatelse til erverv av skytevåpen og våpendeler.

Kongen kan gi bestemmelser om at eier eller innehaver skal betale utgiftene med å få skytevåpen, våpendeler eller ammunisjon tilintetgjort eller gjort ubrukbare.

§ 32.

Med de endringer Kongen bestemmer av hensyn til de stedlige forhold, gjelder denne lov også for Svalbard.

For forsendelser av skytevåpen, våpendeler og ammunisjon mellom Norge og Svalbard kan Kongen fastsette særlige regler uavhengig av bestemmelsene i denne lovs kapittel VI.

Kapittel VIII. Straff, inndragning m.v.

§ 33.

Overtredelse eller medvirkning til overtredelse av denne lov eller regler som er gitt i medhold av loven, straffes med bøter eller fengsel i inntil 3 måneder, medmindre forholdet rammes av strengere straffebud.

På samme måte straffes:

1. A.

   foreldre og andre som har omsorg for person under 18 år dersom de, uten forsvarlig tilsyn, lar slik person uten særskilt samtykke fra vedkommende politimester ha eller bruke skytevåpen, våpendeler eller ammunisjon, herunder slike som nevnt i § 5.

2. B.

   den som viser uforsiktighet eller forsømmelse med å sette i verk eller utføre tilsyn som nevnt i § 29 annet ledd første punktum.

§ 34.

(Opphevet ved lov 26 jan 1973 nr 2.)

§ 35.

Bevilling gitt i medhold av lovens kapitel IV eller V kan kalles tilbake av den myndighet som har gitt den, hvis innehaveren ikke lenger fyller vilkårene for å få bevilling, eller hvis han overtrer de regler som gjelder for utøvelsen av bevillingen.

Kapittel IX. Ikrafttredelses- og overgangsbestemmelser.

§ 36.

Denne lov trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.

Fra samme tid oppheves: - - - -

Kongen kan gi regler om:

1. 1.

   i hvilken utstrekning og innen hvilken frist de som ved lovens ikrafttreden innehar autorisasjoner eller tillatelser gitt i medhold av lov av 28 juni 1927, må søke ny bevilling eller tillatelse i henhold til denne lov.

2. 2.

   på hvilken måte og innen hvilken frist de som ved lovens ikrafttreden eier eller innehar skytevåpen, skal gi melding om dette og i tilfellesøke om tillatelse etter § 8, og om de nærmere vilkår for å gi tillatelse i disse tilfelle samt om hva som skal gjøres med våpnet dersom søknad om slik tillatelse ikke blir sendt eller blir avslått.