6 Hovedpunktene i Våpenlovutvalgets innstilling og høringsuttalelser

6.1 Våpenlovutvalget

Våpenlovutvalget ble nedsatt av Justisdepartementet høsten 1995, og hadde følgende sammensetning:

Politiinspektør Tom Brunsell, Kriminalpolitisentralen (leder)

Førstestatsadvokat Siri S. Frigaard, Oslo statsadvokatembeter

Politiinspektør Roger Andresen, Oslo politikammer

Generalsekretær Unni Nicolaysen, Skytterorganisasjonenes Fellesutvalg

Avdelingsdirektør Magnar Aukrust, Justisdepartementet

Førstekonsulent Marianne Børseth, Justisdepartementet (sekretær)

Utvalget ble gitt følgende mandat:

«Utvalget skal foreta en total gjennomgang av gjeldende våpenlovgivning og fremme forslag som tar sikte på å forhindre ulovlig våpenbruk og som kan medvirke til en bedre kontroll med sivile våpen.

Utvalget skal spesielt vurdere :

• -

  straffeskjerpelse for overtredelse av våpenlovgivningen, deriblandt for besittelse/oppbevaring av ulovlige våpen.

• -

  regler for erverv av våpen og ammunisjon.

• -

  regler for oppbevaring av våpen og ammunisjon.

• -

  regler for transport og forsendelse av våpen og ammunisjon.

• -

  regler for import, eksport og handel med våpen og ammunisjon.

• -

  om det skal være straffbart å bære våpen på offentlig sted.

Utvalget skal videre vurdere behovet for forbud mot omsetning av enkelte typer våpen og ammunisjon, innføring av registreringsplikt for våpen som i dag kan omsettes fritt, herunder sterkere luft og fjærvåpen samt vurdere etterregistrering av hagler, lovlig ervervet før 1. oktober 1990.

Utvalget skal også vurdere og legge frem en skisse til gjennomføring av et tidsbegrenset nasjonalt våpenamnesti. Herunder skal utvalget vurdere:

• hensiktsmessigheten av et våpenamnesti

• hvilket omfang (hvilke våpen) amnestiet eventuelt skal omfatte.

• hvilke tiltak amnestiet skal omfatte, herunder frivillig innlevering av våpen, etterregistrering av våpen, straffrihet for ulovlig besittelse av våpen (formelt amnesti) og eventuelt påtalemessig amnesti.

• varighet av amnesti.»

En skisse til et tidsbegrenset våpenamnesti ble fremlagt i juni 1996 - som delinnstilling I. I delinnstilling II som ble overlevert den 10. januar 1997, har utvalget foretatt en gjennomgang av gjeldende våpenlovgivning med tilhørende bestemmelser og fremmet forslag om lovendringer som tar sikte på å forhindre ulovlig våpenbruk og føre til bedre kontroll med sivile skytevåpen.

Utvalget har konsentrert sine vurdringer omkring forslag til endringer i våpenloven, men har i noen utstrekning kommet med forslag til endringer i våpenforskriften.

I innstillingen er det gitt en relativ bred omtale og vurdering av gjeldende regler for å kunne erverve våpen. Dernest er spørsmålet om bedre kontroll med våpeneiere, samt nye skjerpede straffebestemmelser for forskjellige former for ulovlig omgang med skytevåpen, viet betydelig oppmerksomhet.

6.2 Krav for erverv av skytevåpen

Utvalget har foreslått å endre kravet til alder ved erverv av skytevåpen. Halvparten av utvalgets medlemmer, Siri S. Frigaard, Roger Andresen og Marianne Børseth, har foreslått å heve den alminnelige aldersgrense for erverv av hagle og rifle fra 18 til 21 år.

Etter disse medlemmers vurdering er det langt større fare for at modenheten ikke i tilstrekkelig grad er tilstede hos en 18-åring. Den andre halvpart av utvalget har gått inn for å beholde nåværende aldersgrense.

Utvalget er enstemmig i at aldersbestemmelsen for pistol og revolver på 21 år bør beholdes, men utvalget har foreslått at bestemmelsen om dette inntas i loven.

6.2.1 Dispensasjonsadgang

Våpenforskriftene har regler om dispensasjonsadgang som innebærer at personer ned til 16 års alder, i nærmere angitte tilfeller kan erverve skytevåpen. De av medlemmene som mener at aldersgrensen for erverv av gevær bør heves til 21 år har gått inn for at denne dispensasjonsadgangen fjernes.

Den del av utvalget som har gått inn for at aldersgrensen for erverv av hagle og rifle bør bli stående, Tom Brunsell, Unni Nicolaysen og Magnar Aukrust, går også inn for å beholde dagens dispensasjonsadgang.

Det foreslås forøvrig en innstramming og klargjøring av gjeldende utlånsregler for skytevåpen. Reglene foreslås imidlertid gjort så smidige at de fanger opp utlånsbehov hos yngre konkurranseskyttere.

6.2.2 Behovsgrunner

Utvalget legger opp til å opprettholde kravet om at søker skal ha behov for skytevåpen.

Når det gjelder reglene for erverv ut i fra affeksjonsgrunner, for bekjempelse av skadedyr og for egenbeskyttelse, mener utvalget at den forholdsvis strenge praksis som følges på disse områdene i dag bør opprettholdes.

6.3 Tidsbegrenset ervervstillatelse

Utvalget har videre vurdert om tillatelser til å inneha skytevåpen bør gis for begrenset tidsrom i det våpeneiers skikkethet og behov for våpen kan endre seg.

Flertallet av utvalgets medlemmer, Tom Brunsell, Unni Nicolaysen, Siri S. Frigaard, Roger Andresen og Marianne Børseth, har som ledd i å skjerpe kontrollmulighetene, foreslått at våpeninnehaveren må søke om fornyelse av tillatelsen hvert 5. år.

Utvalgets mindretall, Magnar Aukrust, dissenterte under henvisning til de betydelige administrative og økonomiske byrder dette vil medføre, uten at kontrollmuligheten øker i vesentlig grad utover det som kan oppnås på en langt enklere måte.

6.4 Oppbevaring

Utvalget foreslår innført klarere regler for privat oppbevaring av skytevåpen og ammunisjon. For å understreke betydningen og viktigheten av reglene om oppbevaring av skytevåpen går utvalget inn for at sentrale bestemmelser om dette skal inntas i våpenloven.

Utvalget legger stor vekt på at forsvarlig oppbevaring vil kunne hindre uønsket bruk av skytevåpen og motvirke at skytevåpen kommer på avveie. Det foreslås at skytevåpen, våpendeler og ammunisjon alltid skal oppbevares nedlåst. For våpenhandlere foreslås nåværende regler opprettholdt.

6.5 Politiets kontroll av privat oppbevaring

Utvalget foreslår å gi politiet adgang til å kontrollere at oppbevaring av skytevåpen skjer i tråd med gjeldende bestemmelser, også hos private. Slik hjemmel til kontroll hos private har man ikke i dag. Utvalget mener at en slik kontrolladgang vil gi en betydelig preventiv effekt, uavhengig av hvor ofte slike kontroller gjennomføres. Utvalgets flertall, Tom Brunsell, Unni Nicolaysen, Siri S. Frigaard, Roger Andresen og Marianne Børseth, har forutsatt at slik kontroll kan foretas uten forhåndsvarsel, men mindretallet, Magnar Aukrust, går inn for at kontroll i private hjem kun kan skje etter at eier er forhåndsvarslet.

6.6 Tilbakekall og forevisning av våpenkort

Utvalget har foreslått innstramminger. Utvalget mener formuleringen «politimesteren kantilbakekalle ..» i våpenlovens § 10 første ledd bør endres til « skaltilbakekalle ..» for på denne måte å signalisere en plikt for politiet til å tilbakekalle våpenkortet i visse tilfeller.

Utvalget har også foreslått at det i våpenloven § 10 annet ledd inntas en tilleggsbestemmelse om at våpenkort kan tilbakekalles dersom våpenet ikke blir oppbevart på forsvarlig måte.

Videre foreslås en generell plikt til å forevise våpenkort på politiets forlangende samt mulighet for politiet til å treffe vedtak om midlertidig innlevering av skytevåpen når forhåndsvarsel om tilbakekall av våpenkortet er gjort kjent for våpeneieren.

6.7 Nye straffebestemmelser

Utvalget har foretatt en vurdering av våpenlovens straffebestemmelser og sammenholdt disse med straffebestemmelsene i straffeloven som rammer ulike former for ulovlig våpenbruk. Det påpekes at våpenlovens strafferamme er meget lav, og at straffebestemmelsen ikke rammer det å bære skytevåpen på offentlig sted.

Det foreslås en skjerpelse av den generelle straffebestemmelse for overtredelse av våpenloven, i det formalovertredelser gis en strafferamme med bøter eller fengsel i inntil 6 måneder. Videre foreslås en strafferamme på bøter eller fengsel i inntil 2 år i forbindelse med ulovlig erverv, avhendelse, innehav eller innførsel av skytevåpen eller andre våpen forbudt i medhold av loven. Tilsvarende straff skal også kunne anvendes på personer som bærer kniv eller skytevåpen på offentig sted.

Straffen foreslås satt til bøter eller fengsel i inntil 4 år ved grov overtredelse av våpenloven. Når det skal vurderes om forbrytelsen skal ansees som grov skal det bl. a. legges vekt på om det gjelder særlig farlig skytevåpen, om våpenet er ladd eller om våpenet er uregistrert og bæres på offentlig sted. Under særdeles skjerpende omstendigheter foreslås at bøter og fengsel i inntil 6 år kan idømmes.

6.8 Høringsuttalelsene i korte hovedtrekk

Våpenlovutvalgets delinnstilling II ble sendt ut til følgende høringsinstanser:

• Departementene

• Riksadvokaten

• Statsadvokatene

• Økokrim

• Regjeringsadvokaten

• Politimestrene

• Sjefene for de sentrale politiorganer

• Norsk Politiforbund

• Politiembedsmennenes Landsforening

• Norsk Tjenestemannslag

• Etatsansattes Landsforbund

• Lensmannsetatens Landslag

• Norges Lensmannslag

• Det Frivillige Skyttervesen

• Norsk Forbund for Praktisk Skyting

• Norske Reserveoffiserers Forbund

• Norsk Svartkruttunion

• Norges Jeger- og fiskerforbund

• Norges Metallsilhuett Forbund

• Skytterorganisasjonenes Fellesutvalg

• Norges Sportsbransjeforbund

• Norsk Våpenhistorisk Selskap

• Norges Skytterforbund

• Norsk Våpeneierforbund

• Norges Skiskytterforbund

• Norges Bedriftsidrettsforbund

Det er i alt innkommet 66 høringsuttalelser til delinnstilling II

Følgende instanser har avgitt høringsuttalelse:

• Riksadvokaten

• Oslo statsadvokatembeter

• Hordaland statsadvokatembeter

• Hedmark og Oppland statsadvokatembeter

• Rogaland statsadvokatembeter

• Økokrim

• Regjeringsadvokaten

• Politimesteren i Oslo

• Politimesteren i Asker og Bærum

• Politimesteren i Drammen

• Politimesteren i Nord- Jarlsberg

• Politimesteren i Kristiansand

• Politimesteren i Rogaland

• Politimesteren i Stavanger

• Politimesteren i Haugesund

• Politimesteren i Hardanger

• Politimesteren i Bergen

• Politimesteren i Fjordane

• Politimesteren i Sunnmøre

• Politimesteren i Trondheim

• Politimesteren i Rana

• Politimesteren i Narvik

• Politimesteren i Troms

• Politimesteren i Romerike

• Kriminalpolitisentralen

• Politiets overvåkningstjeneste

• Politiets datatjeneste

• Politihøyskolen

• Forsvarsdepartementet

• Kommunal- og arbeidsdepartementet

• Nærings- og energidepartementet

• Barne- og familiedepartementet

• Planleggings- og samordningsdepartementet

• Miljøverndepartementet

• Sosial- og helsedepartementet

• Norsk Tjenestemannslag

• Norges Lensmannslag

• Teknologibedriftenes Landsforening

• Norges Skogeierforbund

• Det Frivillige Skyttervesen

• Norsk Forbund for Praktisk Skyting

• Norske Reserveoffiserers Forbund

• Norsk Svartkrutt Union

• Norges Jeger- og fiskerforbund

• Norges Metallsilhuett Forbund

• Norsk Våpenhistorisk Selskap

• Norges Skytterforbund

• Norsk Våpeneierforbund

Forøvrig er det kommet høringsuttalelse fra:

• Stavanger Pistolklubb

• Lillestrøm og Omegn Pistolklubb

• Gardermoen Flystasjon Skytterklubb

• Hordaland Våpenhistoriske Forening

• Rogaland Våpenhistoriske Forening

• Børsemakernes Landsforbund

• Scandinavian Ammunition Research Assosiation

• Herøy og Sande Jeger - og fiskerforening

• Lena Sportsskyttere

• Villreinrådet i Norge

Det har i tillegg innkommet høringsuttalelse fra 8 privatpersoner.

De av utvalgets forslag som har vekket flest motforestillinger har vært:

• forslag om heving av aldersgrensen for erverv av hagle og rifle til 21 år,

• forslag om innføring av tidsbegrensede ervervstillatelser,

• strengere regler om oppbevaring av skytevåpen

• forslag om hjemmel for politiet til å kontrollere at reglene om privat oppbevaring etterleves,

• straff for bæring av våpen på offentlig sted.

Flere høringsinstanser går i mot forslaget om heving av aldersgrensen fra 18 til 21 år for erverv av hagle og rifle fordi en heving, etter deres mening, ikke vil ha noen kriminalitetsforebyggende effekt og at det vil ha negativ effekt for rekrutteringen til skyttersporten.

Når det gjelder forslaget om innføring av tidsbegrensede ervervstillatelser uttaler flere at ressursbehovet er for stort i forhold til den effekt man vil oppnå. Flere hevder at bedre rutiner ved det enkelte politidistrikt i forhold til dødsfallslister og domsregister vil kunne gjøre samme nytten.

De fleste høringsinstansene er enige i at reglene om privat oppbevaring av skytevåpen bør fremgå klarere og bli strengere enn det som gjelder i dag. At en vital del av våpenet skal kreves nedlåst for seg, mener mange er å gå for langt. I en del tilfeller vil det være umulig å skille den vitale delen fra våpenet, i andre tilfeller kan det være svært vanskelig og krevende. Det er en generell holdning at innlåsing i våpenskap bør være tilfredsstillende innlåsing for både våpen, våpendeler og ammunisjon.

De fleste høringsinstansene er skeptiske til at politiet skal ha adgang til å kontrollere om reglene om privat oppbevaring etterleves. Flere hevder at dersom politiet skal få en slik adgang, bør politiet i allefall gi et forhåndsvarsel før kontrollen foretas.

Noen høringsinstanser går imot forslaget om innføring av straff for bæring av våpen på offentlig sted. De mener at behovet for å innføre et forbud mot å bære våpen på offentlig sted ikke kan sammenliknes med forbudet mot bæring av kniv på offentlig sted som ble inntatt i strl § 352 a i 1993. Hva som regnes som aktverdig grunn er dessuten så skjønnspreget at det vil være vanskelig å avgjøre hva som vil rammes av straffebudet.

Flere høringsinstanser har ellers pekt på at magasiner etter en implementering av Schengenkonvensjonen, skal regnes som våpendel, og at dette vil være svært upraktisk. Dette fordi en våpeneier kan ha 8-10 magasiner pr. våpen, og magasiner må regnes som forbruksgjenstander.

En av høringsinstansene går sterkt i mot at det skal bli forbud mot dum-dum og pilspissprosjektiler til pistoler og revolvere. Høringsinstansen peker på at det i praksis ikke går an å sette skille mellom ammunisjon og prosjektiler til revolver/pistoler og rifler. Det finnes en rekke rifler hvor det benyttes ammunisjon som også kan benyttes i pistoler og revolvere. Til de fleste typer jakt er det påbudt med ekspanderende prosjektiler.

6.9 Behov for lovhjemmel for gjennomføring av våpenamnesti m.v.

Våpenutvalget har i delinnstilling I foretatt en vurdering av om en eventuell gjennomføring av et våpenamnesti vil kreve særskilt lovhjemmel. Utvalget har pekt på at et amnesti i formell betydning vil kreve særskilt lovhjemmel. Det kan imidlertid også gjennomføres f. eks. gjennom et påtaledirektiv fra Riksadvokaten om at overtredelse av våpenlovens bestemmelser, når det gjelder manglende registrering, ikke skal forfølges strafferettslig. Ut fra dette kan amnestiordningen også omfatte tiltak som ikke krever særskilt hjemmel, eller myndighetsbeslutning, som f. eks. å åpne for anonym innlevering av uønskede våpen.

Våpenutvalget har i forbindelse med gjennomføring av et våpenamnesti også foreslått at det innføres registreringsplikt på alle hagler uavhengig av når de er ervervet, og at det deretter gjennomføres en etterregistrering av samtlige uregistrerte hagler, f. eks. i forbindelse med et sentralt våpenregister. Utvalget legger til grunn at registreringsplikt for hagler ervervet før l. oktober 1990 krever lovendring.

Arbeidsgruppen for utredning av behovet for opprettelse av et sentralt databasert våpenregister har i sin innstilling av 20. juni 1995 pekt på at det er behov for en hjemmel for opprettelse av et sentralt databasert våpenregister. En slik hjemmel kan enten gis i våpenloven eller ved søknad om konsesjon hos Statens Datatilsyn.

Arbeidsgruppen har forøvrig pekt på det store potensialet for forbedring av kontrollen med skytevåpen som vil ligge i et sentralt våpenregister. Våpenlovutvalget har forutsatt etablering av et sentralt våpenregister som en viktig forutsetning for bl. a. etterregistrering av hagler.