1 Innledning

1.1 Proposisjonens hovedinnhold

Barne- og likestillingsdepartementet legger med dette frem forslag til nye saksbehandlingsregler for fylkesnemndene for sosiale saker. Saksbehandlingsreglene for fylkesnemnda er i dag regulert i sosialtjenesteloven kapittel 9 selv om hovedtyngden av de sakene fylkesnemndene behandler er saker etter barnevernloven. Barnevernloven kapittel 7 henviser til sosialtjenesteloven kapittel 9 og oppstiller også enkelte særregler for saksbehandlingen i barnevernsaker.

Fordi det store flertall av de sakene fylkesnemndene behandler er saker etter barnevernloven, foreslår Barne- og likestillingsdepartementet at de nye saksbehandlingsreglene for fylkesnemndene skal reguleres i barnevernloven. Med dette ønsker departementet også å markere at reglene om fylkesnemndenes saksbehandling skal ta utgangspunkt i barnevernsakene og de spesielle utfordringer nettopp disse sakene reiser for avgjørelsesorganet. Når det gjelder tvangssaker i barnevernet stilles det store krav til de private parters rettssikkerhet, samtidig som hensynet til å komme frem til løsninger som er til barnets beste er helt grunnleggende. Disse hensynene må være styrende - også i forhold til hvilke saksbehandlingsregler som skal gjelde.

Av denne grunn foreslår departementet også at fylkesnemnda for sosiale saker endrer navn til fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker, jf. nærmere om dette under pkt. 4.5.

Formålet med endringsforslaget er å legge til rette for en enhetlig og hensiktsmessig saksbehandling i fylkesnemndene i tråd med de grunnregler for god saksbehandling som gjelder for domstolene. Det er derfor også et mål med forslaget at den moderniseringsprosess som pågår for domstolene får virkning for fylkesnemndenes saksbehandling. Det legges således opp til aktiv saksstyring fra nemndsleders side med større vekt på saksforberedelse og kortere forhandlingsmøter, samt tilretteleggelse for at saksbehandlingens omfang skal stå i forhold til sakens tema. Det er således også et mål med de nye reglene at disse skal bidra til kostnadsbesparende og effektivitetsfremmende forenklinger.

1.2 Sammendrag

I kapittel 2 redegjøres det for bakgrunnen for endringsforslaget, herunder om Fylkesnemndsutvalgets mandat og generelt om høringen. I kapittel 3 omtales fylkesnemndene i dag, herunder gis en kort oversikt over gjeldende saksbehandling, samt tallmateriale og statistikk knyttet til fylkesnemndenes virksomhet. Kapittel 4 omhandler hovedprinsippene og rammene for departementets lovforslag. Høringsinstansenes hovedsynspunkter med hensyn til hovedprinsipper og rammer omtales, og det redegjøres for departementets vurdering av disse spørsmålene. I kapittel 4 omhandles også menneskerettslige spørsmål knyttet til forslaget. Videre omhandles utviklingspsykologisk perspektiv, samt lovtekniske forhold, herunder redegjøres det nærmere for departementets forslag om å innta saksbehandlingsreglene for fylkesnemndene i barnevernloven kapittel 7. Avslutningsvis i kapittel 4 redegjøres det for navnespørsmålet.

Kapittel 5 omhandler forslagene til nye saksbehandlingsregler for fylkesnemndene. I pkt. 5.5 omhandles forslaget til bestemmelse om hovedprinsipper for fylkesnemndenes saksbehandling. Forslaget innebærer bl.a. at saksbehandlingen i fylkesnemndene skal baseres på prinsippene om proporsjonalitet, konsentrasjon og aktiv saksstyring.

Forslaget om nemndas sammensetning i den enkelte sak omhandles i pkt. 5.7. Det foreslås at fylkesnemndas sammensetning skal tilpasses behovene i den enkelte sak. Etter forslaget skal hovedregelen være at fylkesnemnda i den enkelte sak skal ha tre medlemmer, men slik at nemnda kan utvides til fem medlemmer dersom sakens vanskelighetsgrad tilsier det.

I pkt. 5.9 drøftes spørsmål knyttet til partene, herunder hvem som er parter på henholdsvis den offentlige og private side, innkalling til forhandlingsmøte og uteblivelse, samt spørsmål om forklaringsplikt. Det foreslås at partsstatus i fylkesnemnda fortsatt skal avgjøres ut fra forvaltningslovens partsbegrep. I pkt. 5.9 foreslås også en begrensning når det gjelder hvem som kan kreve at det fastsettes samværsrett – og derigjennom gis partsstatus - etter vedtak om omsorgsovertakelse. I tillegg drøftes spørsmål knyttet til forening av saker.

I pkt. 5.12 foreslås lovfestet mer omfattende krav til begjæring om tiltak fra barneverntjenestens side. I tillegg foreslås lovfestet de tema som særskilt bør tas med i et eventuelt tilsvar fra den private part. I pkt. 5.13 omhandles saksforberedelsen i fylkesnemnda. Det legges vekt på at saksforberedelsen skal være planmessig og målrettet, og at nemndsleder skal drive aktiv saksstyring.

I pkt. 5.14 foreslås det regler om at nemndsleder alene skal kunne fatte saksstyrende avgjørelser, samt avgjørelser om avvisning og heving. Slike regler mangler etter gjeldende rett.

I pkt. 5.15 foreslås regler om når forhandlingsmøte skal holdes, og når forhandlingsmøte skal kunne unnlates. Det foreslås bl.a. at en sak kan avgjøres uten forhandlingsmøte i saker som gjelder endring av et tidligere vedtak når dette anses ubetenkelig. Det foreslås også at fristen for å holde forhandlingsmøte fortsatt skal være fire uker. Pkt. 5.16 omhandler hvordan forhandlingsmøte skal gjennomføres. Det foreslås at tvistelovens regler om gjennomføring av hovedforhandling skal gjelde tilsvarende så langt det passer.

Det foreslås en hovedregel om at nemndas møter skal foregå for lukkede dører i pkt. 5.17. Etter forslaget kan nemndsleder gjøre unntak når partene begjærer det eller samtykker.

I pkt. 5.18 foreslås at tvistelovens bestemmelser om bevis i stor grad skal gjelde tilsvarende for nemndene.

I pkt. 5.19 foreslås regler om hva som skal være avgjørelsesgrunnlaget i saker for fylkesnemnda. Når det gjelder saker som avgjøres etter forhandlingsmøte foreslås at avgjørelsene skal treffes på grunnlag av behandlingen i møtet. I saker som avgjøres uten forhandlingsmøte, foreslås at avgjørelsesgrunnlaget skal være sakens dokumenter og eventuell bevisførsel i saksforberedende møte.

I pkt. 5.20 og 5.21 behandles ulike spørsmål knyttet til rådslagning og vedtak. Det foreslås at vedtak skal treffes snarest mulig og senest to uker etter at forhandlingsmøtet ble avsluttet, med mindre dette ikke er praktisk mulig. Det foreslås videre regler om en rekke forhold som etter gjeldende rett ikke er lovregulert. Reglene i tvisteloven om rådslagning og avstemning, retting av feil i vedtak og tilleggsvedtak foreslås gitt tilsvarende anvendelse så langt de passer.

Saksbehandlingen i akuttsaker omhandles i pkt. 5.23. Det foreslås å opprettholde dagens tosporede system som innebærer at alle akuttvedtak skal undergis legalitetskontroll av nemndsleder, samt en klageadgang for de private parter. Dersom vedtaket påklages skal vedtak i klagesaken, etter forslaget, foreligge innen en uke etter at fylkesnemnda mottok saken.

I kapittel 6 foreslås andre endringer i barnevernloven. I pkt. 6.1 omhandles forslaget om å innføre en sperrefrist på tolv måneder for å kunne kreve ny behandling av sak som gjelder samvær. Det foreslås også en begrensning i adgangen til å kreve ny behandling av sak om opphevelse av vedtak om omsorgsovertakelse dersom tilbakeføring tidligere er nektet under henvisning til barnets tilknytning til sine nye omsorgspersoner. I pkt. 6.4 foreslås en bestemmelse om at foreldrestøttende tiltak som har som formål å redusere atferdsvansker hos ungdom skal kunne gjennomføres uten barnets samtykke.

I kapittel 7 omhandles tvangsvedtak utenfor barnevernet. Det foreslås i det alt vesentligste å gi reglene for barnevernsakene tilsvarende anvendelse for saker etter sosialtjenesteloven og smittevernloven.

I kapittel 8 redegjøres det for administrative og økonomiske konsekvenser av forslaget. Kapittel 9 inneholder spesialmerknader til de enkelte bestemmelser i forslaget.