8 Administrative og økonomiske konsekvenser

8.1 Kostnader knyttet til saksbehandlingen i fylkesnemndene for sosiale saker

Fylkesnemndene hadde i 2004 et totalt forbruk på 91,6 millioner kroner over daværende Barne- og familiedepartementets budsjett. Dette omfatter lønn til fylkesnemndsledere og sekretariat, godtgjøring til fagkyndige og alminnelige medlemmer, samt utgifter til varer og tjenester.

Det gis fri rettshjelp til privat part i saker for fylkesnemnda. Utgifter til fri rettshjelp i saker for fylkesnemndene utgjorde i 2004 om lag 88,4 millioner kroner over Justis- og politidepartementets budsjett. Barne- og likestillingsdepartementet har i dag ikke grunnlag for å beregne hvor stor reduksjon forslagene vil innebære for Justis- og politidepartementets budsjett.

I tillegg til statens kostnader har kommunene kostnader som relaterer seg til barneverntjenestens saksforberedelse og utgifter til advokater mv. i forbindelse med sakførselen i fylkesnemndene.

8.2 Beregningsgrunnlag - nøkkeltall

Rapporteringssystemet i fylkesnemndene i dag har svakheter. Det foreligger derfor ikke data som danner et tilstrekkelig godt nok grunnlag til å foreta nøyaktige beregninger av de økonomiske og administrative konsekvensene av departementets forslag til lovendringer. Fylkesnemndene har imidlertid fått utviklet et nytt elektronisk saksbehandlingssystem som vil være ferdig implementert i løpet av våren 2006. Systemet vil gi betydelig større registreringsmuligheter enn i dag. Datagrunnlaget vil forbedres både når det gjelder administrative og saksrelaterte data. Det forventes at det nye systemet etter en innkjøringsperiode vil utgjøre en klar forbedring i forhold til dagens datagrunnlag.

Departementets beregninger er dels basert på foreliggende data fra fylkesnemndene, dels på antatt realistiske forutsetninger, samt regnskapstall for 2004. Følgende nøkkeldata er lagt til grunn: antall saker behandlet med full nemnd (nemndsleder, 2 fagkyndige og 2 alminnelige medlemmer) i forhandlingsmøte, antall saker behandlet forenklet (nemndsleder og 2 alminnelige medlemmer), gjennomsnittlig møtetid, godtgjøring til nemndsmedlemmer mv.

I 2004 var det 1560 realitetsbehandlede saker i fylkesnemndene. 1100 av disse ble behandlet med full nemnd i forhandlingsmøte. Gjennomsnittstid i forhandlingsmøte var 11 timer. Departementet har lagt til grunn at nemndsmedlemmer gjennomsnittlig bruker tre timer til forberedelse, rådslagning, etterarbeid og reisetid.

Gjennomsnittlig kostnader pr. sak til nemndsmedlemmer i saker med full nemnd og forhandlingsmøte utgjør ut fra de gitte forutsetningene henholdsvis 20 000 kroner for fagkyndige medlemmer og 6 500 kroner for alminnelige medlemmer, totalt 26 500 kroner.

Av realitetsbehandlede saker ble 322 i samme tidsrom behandlet forenklet uten forhandlingsmøte. Det forutsettes en gjennomsnittlig møtetid på tre timer pr. sak.

Øvrige saker ble administrativt avgjort eller gikk for full nemnd uten forhandlingsmøte eller for begrenset nemnd med forhandlingsmøte. Siden dette utgjør et lite antall saker og medfører få kostnader, tas disse ikke med i beregningene.

8.3 Konsekvenser av departementets forslag

Departementets forslag til nye saksbehandlingsregler for fylkesnemndene skal bidra til forenkling, fleksibilitet, proporsjonalitet og konsentrasjon i saksbehandlingen, samt en mer aktiv saksstyring.

Etter departementets vurdering vil forslagene gi rom for effektivisering og kostnadsreduksjon uten at dette går på bekostning av de private parters rettssikkerhet. Også for kommunenes saksbehandling antas det at forslagene vil innebære effektivisering og kostnadsreduksjon uten at det er mulig å tallfeste dette. Det forventes blant annet at forslaget vil ha en positiv effekt i forhold til kommunens advokatutgifter gjennom mer målrettet saksforberedelse fra barneverntjenesten og fylkesnemnda, samt noe færre og mer konsentrerte forhandlingsmøter.

I tillegg til de mer generelle omlegginger av saksbehandlingen, fremmes det forslag til endringer i reglene om nemndas sammensetning gjennom å redusere bruken av fagkyndige og alminnelige medlemmer. Bruk av færre fagkyndige ved saksbehandlingen av den enkelte sak i fylkesnemnda, vil kunne frigjøre fagkyndige ressurser. Det er videre forslag om at nemndsleder i noe større grad skal kunne avgjøre saker alene, det er forslag om begrensninger i de private parters adgang til fornyet behandling i enkelte sakstyper, og forslag om endringer i saksbehandlingen av akuttsaker. Departementet antar at det er disse forslagene til endringer som først og fremst kan ha økonomiske og administrative konsekvenser. Beregningene nedenfor tar derfor utgangspunkt i disse forslagene.

Nemndas sammensetning

Departementets forslag til hovedregel er at nemnda ved behandling av enkeltsaker skal bestå av nemndsleder og ett medlem fra det fagkyndige og ett fra det alminnelige utvalget. Hvor sakens vanskelighetsgrad gjør det nødvendig, kan nemnda settes med to medlemmer fra hvert av utvalgene. I beregningen av mulige innsparinger som følge av dette forslaget, er det tatt utgangspunkt i de 1100 sakene som ble behandlet i full nemnd med forhandlingsmøte i 2004. Det er forutsatt at 60 prosent av sakene vil bli behandlet etter departementets forslag til hovedregel, og de øvrige 40 prosentene med en nemndsammensetning som i dag. Det er de sakene som i dag tar lengst tid, som trolig vil gå i full nemnd.

Innsparing basert på disse forutsetningene beregnes til å utgjøre om lag 6 millioner kroner. Ved beregning av innsparinger i saker som i dag behandles forenklet, er det forutsatt at disse vil kunne bli behandlet av nemndsleder alene etter forslaget. Dette vil utgjøre en innsparing på om lag 900 000 kroner. Totalt vil forslagene til endringer i nemndas sammensetning ved behandling i den enkelte sak ut fra de gitte forutsetninger kunne gi innsparinger på anslagsvis 6,9 millioner kroner.

Etterprøving av akuttvedtak

I 2004 behandlet fylkesnemndene 1034 saker om foreløpig godkjenning av akuttvedtak. Nemndsleder skal etter departementets forslag, som i dag, alene foreta en legalitetskontroll i disse sakene.

Klager på akuttvedtak skal etter departementets forslag behandles av nemndsleder alene. Behandlingen etter gjeldende rett skjer med full nemnd i forhandlingsmøte. Ved beregningen legges følgende forutsetninger til grunn: 50 prosent av totalt 144 innkomne klager i 2004 realitetsbehandles, dvs. om lag 70 saker, og nemndsmedlemmer godtgjøres gjennomsnittlig for åtte timer ved klagesaksbehandlingen av disse sakene.

Dette vil innebære en innsparing på om lag 1,2 millioner kroner knyttet til akuttvedtakene.

Endringssaker

Departementet foreslår at nemndsleder skal kunne avgjøre saker med krav om endring i forhold til tidligere vedtak eller dom alene, og uten at det holdes forhandlingsmøte, dersom dette er ubetenkelig i den enkelte sak. Det er ikke særregler for behandling av endringssaker i dag. Dette dreier seg først og fremst om endringer av vedtak om samvær og tilbakeføring av barnet. Departementet går videre inn for å innføre en 12 måneders frist for private parters adgang til å kreve ny prøving av tidligere vedtak om samvær.

Det foreligger ikke data for samlet antall endringssaker i fylkesnemndene. På bakgrunn av dette, samt at det er vanskelig å forutse hvor stor andel av sakene som blir behandlet av nemndsleder alene, er det ikke grunnlag for å foreta beregninger knyttet til dette forslaget. Det er imidlertid grunn til å anta at det vil ligge muligheter for innsparinger her, bl.a. må det antas at det blir fremmet noen færre krav om endringer enn i dag.

Proporsjonalitet, konsentrasjon og saksstyring

Når det gjelder forslagene om mer generelle omlegginger av saksbehandlingen, er konsentrasjon, proporsjonalitet og aktiv saksstyring viktig. Departementet legger til grunn at innsparingen her vil ligge i redusert tidsbruk i forhandlingsmøte, og at dette forutsettes å kunne utgjøre om lag 10 prosent reduksjon i første omgang. Omlegging av saksbehandlingen vil måtte gjennomføres over noe tid, og det må påregnes opplæring for fylkesnemndslederne.

Basert på de tall som ellers er lagt til grunn, vil dette kunne gi en årlig besparelse på om lag 1,5 millioner kroner.

Administrative konsekvenser for fylkesnemndene

Ressursbesparelser som følge av reduksjon i antall forhandlingsmøter, varigheten av disse, samt mindre administrasjon knyttet til nemndsmedlemmer, antas å bli oppveid av noe mer saksforberedende arbeid for fylkesnemndene. Det legges derfor til grunn at forslagene samlet ikke får ressursmessig betydning for bemanningen i nemndene, verken for fylkesnemndslederne eller sekretariatet.

8.4 Oppsummering

Barne- og likestillingsdepartementets forslag kan med utgangspunkt i tall for 2004 gi innsparinger på om lag 9,6 millioner kroner. Det gjøres oppmerksom på at beregningene er basert på usikre tall, og således er ment som eksempler på hvordan innsparingen kan bli, basert på de gitte forutsetninger. Det må videre understrekes at omlegging av saksbehandlingen og dermed innsparingen, må antas å skje over noe tid.