Til lovforslaget del I - endringer i lov 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntjenester (barnevern­loven)

Til § 4-4 fjerde ledd

Endringen innebærer at det er inntatt nytt tredje til femte punktum. Foreldrestøttende tiltak som har som formål å redusere barnets atferdsproblemer bør først og fremst baseres på samtykke fra både foreldrene og barnet. Bestemmelsen åpner imidlertid opp for at slike tiltak i noen tilfeller skal kunne gjennomføres uten samtykke fra barnet selv. Dette gjelder når barnet har vist alvorlige atferdsvansker som beskrevet i barnevernloven § 4-24 første ledd, eller når barnet er i ferd med å utvikle slike atferdsvansker, jf. nytt tredje punktum. I det siste tilfellet forutsettes det at barnet er langt på vei mot å utvikle slike mer omfattende atferdsproblemer, slik at det er sannsynlig at alternativet på sikt vil være institusjonsplassering. Foreldrestøttende tiltak kan også gjennomføres uten barnets samtykke som ledd i avslutningen av et institusjonsopphold, jf. nytt fjerde punktum.

Vedtak om iverksetting av foreldrestøttende tiltak uten barnets samtykke skal fattes av fylkesnemnda.

Tiltaket må ha som formål å redusere barnets atferdsproblemer. Dette kan være tiltak som «Multisystemic Therapy» (MST), der hensikten er at foreldre skal ta i bruk mer hensiktsmessige strategier i håndteringen av problematferd hos barnet. De metoder og programmer som benyttes må ha det nødvendige faglige nivå, og de ansatte må ha en tilstrekkelig faglig kompetanse. Det tilligger fylkesnemndas ansvarsområde å påse at tiltaket holder et godt faglig nivå.

Det forutsettes at man har forsøkt å innhente barnets samtykke før tiltaket iverksettes. Etter barnevernloven § 6-3 skal barn regnes som part uavhengig av alder i «sak som gjelder tiltak for barn med atferdsvansker». Dersom barnet ikke gir sitt samtykke, vil altså fylkesnemndas vedtak være nødvendig uavhengig av barnets alder.

Foreldrestøttende tiltak uten barnets samtykke kan ikke ha en varighet utover 6 måneder. Denne fristen regnes fra tidspunktet fra fylkesnemndas vedtak, jf. nytt femte punktum.

Til oppheving av § 4-6 annet ledd annet punktum

Bestemmelsen oppheves som følge av at det gis nye regler om godkjenning av akuttvedtak i utkastet til § 7-22. Opphevingen innebærer ingen realitetsendring når det gjelder fristen for godkjenning av akuttvedtak i forhold til gjeldende rett.

Til oppheving av § 4-9 første ledd annet punktum

Bestemmelsen oppheves som følge av at det gis nye regler om godkjenning av akuttvedtak i utkastet til § 7-22. Opphevingen innebærer ingen realitetsendring når det gjelder fristen for godkjenning av akuttvedtak i forhold til gjeldende rett.

Til oppheving av § 4-15 tredje ledd siste punktum

Endringen innebærer at omsorgsplan for barnet ikke lenger skal sendes fylkesnemnda for eventuell uttalelse. Det hører under fylkesmannens tilsynsansvar, jf. § 2-3 tredje ledd, å føre kontroll med at den kommunale barneverntjenesten utarbeider omsorgsplan for barn som det er truffet vedtak om omsorgsovertakelse for. Hvordan kontrollen skal foregå vil det være opp til fylkesmannen å avgjøre, men det er forutsatt at gode rapporteringsrutiner vil være et mer egnet virkemiddel enn oversendelse av selve planen.

Til § 4-19 Samværsrett. Skjult adresse

Første og annet ledd er en videreføring av gjeldende rett. Endringen i tredje ledd og nytt fjerde og femte ledd innebærer en begrensning i forhold til gjeldende rett når det gjelder hvem som kan kreve at fylkesnemnda tar stilling til spørsmålet om samværsrett. Bortsett fra foreldrene er det bare personer som har en særlig tilknytning til barnet, enten gjennom slektskap eller på annen måte, som kan kreve at fylkesnemnda behandler sak som gjelder samværsrett.

Etter tredje ledd gjelder dette nå personer som har ivaretatt den daglige omsorgen for barnet i foreldrenes sted forut for omsorgsovertakelsen. Bestemmelsen vil bl.a. omfatte steforeldre eller andre personer barnet har bodd sammen med og som i tillegg har fungert som barnets omsorgspersoner forut for omsorgsovertakelsen. Det forutsettes at bestemmelsen bare vil bli benyttet der barnet har bodd sammen med vedkommende over tid, og barnet derfor har en sterk tilknytning til vedkommende. Kortvarige opphold som har mer preg av avlastning er ikke ment omfattet av bestemmelsen.

Etter fjerde ledd kan barnets slektninger, eller andre personer barnet har en nær tilknytning til, kreve at fylkesnemnda tar stilling til om de skal ha rett til samvær med barnet dersom foreldrene er døde. Er bare en av foreldrene død, gjelder retten til å kreve samvær slektningene til den av foreldrene som er død og andre barnet er nært knyttet til gjennom den av foreldrene som er død. Barnets slektninger eller andre barnet har nær tilknytning til kan også kreve at deres krav om samvær blir behandlet dersom foreldrene er nektet samvær med barnet eller dersom foreldrene bare er tilkjent et svært begrenset samvær. Er bare en av foreldrene nektet samvær, gjelder retten til å kreve samvær bare slektningene til den som er nektet samvær og personer barnet har en etablert tilknytning til gjennom vedkommende.

Retten til å få behandlet et krav om samværsrett etter fjerde ledd gjelder bare personer som kan dokumentere en nær tilknytning til barnet. Kan slik tilknytning ikke dokumenteres, kan saken avvises.

På samme måte som ved vurderingen av samværsspørsmålet i forhold til foreldrene etter første ledd, er det hensynet til barnets beste, jf. § 4-1, som skal være avgjørende for om det skal fastsettes samvær for andre enn foreldrene og eventuelt for omfanget av samværsretten.

I femte ledd er det innført en sperrefrist på 12 måneder for endringssaker om samvær. Sperren gjelder når saken har vært behandlet av fylkesnemnda eller domstolene de siste 12 månedene.

Det vises for øvrig til pkt. 6.1.

Til § 4-21 annet ledd

Endringen innebærer at det er inntatt et nytt annet punktum i annet ledd. § 4-21 annet ledd annet punktum har ingen parallell etter gjeldende rett. Bestemmelsen innebærer at når tilbakeføring tidligere er nektet under henvisning til § 4-21 første ledd annet punktum, kan den private part bare kreve ny behandling dersom det dokumenteres at det har skjedd vesentlige endringer i barnets situasjon siden fylkesnemnda eller domstolen sist behandlet saken. Formålet med bestemmelsen er å sikre ro og stabilitet rundt barn som det er truffet vedtak om omsorgsovertakelse for.

Til § 7-1 Fylkesnemndas stedlige virkeområde

Bestemmelsen angir nærmere fylkesnemndas stedlige virkeområde. Utvalget har ikke foreslått en tilsvarende bestemmelse.

Første ledd bestemmer at det i hvert fylke skal være en fylkesnemnd for barnevern og sosiale saker. Videre kan departementet bestemme at flere fylker skal ha felles nemnd. Bestemmelsen er en videreføring av gjeldende regler i lov om sosiale tjenester §§ 9-1 og 9-2 fjerde ledd, og er også i tråd med den oppdeling som er foretatt i dagens fylkesnemndssystem.

Annet ledd første punktum fastslår at fylkesnemnda avgjør saker som reises av kommunene, jf. § 8-4, i det fylket nemnda omfatter. Dette er i tråd med gjeldende praksis, men har tidligere ikke vært presisert i loven. For å sikre en best mulig ressursutnyttelse av kapasiteten i nemndene, fastsetter annet ledd annet punktum at departementet kan bestemme at saker som reises i en eller flere kommuner skal avgjøres i en annen nemnd. Det forutsettes imidlertid at en slik ordning kun skal benyttes unntaksvis og gjelde for en avgrenset periode, når saksmengde eller andre kapasitetsmessige hensyn i en eller flere nemnder gjør dette hensiktsmessig. Videre forutsettes det at overføring av saker kun skal skje mellom nemnder som geografisk grenser til hverandre.

Det vises for øvrig til pkt. 5.2. i proposisjonen.

Til § 7-2 Fylkesnemndas sammensetning

Bestemmelsen regulerer fylkesnemndas generelle sammensetning og er i all hovedsak en videreføring av lov om sosiale tjenester § 9-2. Denne bestemmelsen ble endret ved endringslov 17. juni 2005 nr. 65.

Første ledd fastslår at hver fylkesnemnd, i tillegg til et utvalg av fagkyndige og et alminnelig medlemsutvalg, består av en eller flere ledere som fyller kravene til dommere. Kravene til fylkesnemndas ledere er endret slik at det skapes bedre sammenheng mellom de regelverk som benytter tilsvarende kriterier, jf. utlendingsloven § 38a og lov om psykisk helsevern § 6-2.

Bestemmelsen tilsvarer utvalgets utkast til NOU § 5 første til og med tredje ledd og er i samsvar med utvalgets forslag.

Det vises for øvrig til pkt. 5.4. i proposisjonen.

Til § 7-3 Hovedprinsippene for saksbehandlingen i fylkesnemnda

Bestemmelsen angir de grunnprinsipper som skal gjelde for saksbehandlingen i fylkesnemnda. Dagens lovgivning har ingen tilsvarende bestemmelse, og den skal bidra til å skape bevissthet om de sentrale hensyn som er ment å ivaretas gjennom saksbehandlingsreglene. Ved anvendelsen av reglenes mange skjønnsmessige vurderingstemaer, vil formålsbestemmelsen peke på de viktigste hensyn som gjør seg gjeldende ved skjønnsutøvelsen. Bestemmelsen er i noen grad bygget opp etter mønster fra tvisteloven § 1-1, men med visse tilpasninger i forhold til den sakstype fylkesnemnda skal behandle. Det legges likevel til grunn at saker for fylkesnemnda ikke skal behandles etter kvalitativt andre grunnprinsipper enn de saker som behandles av domstolen.

Første ledd angir de grunnleggende kvalitetskravene hvor sentrale elementer i kravet til rettferdig rettergang er fanget opp, jf. EMK art. 6 (1). Begrepet «lovens grunnleggende hensyn» peker særlig på hensynet til barnets beste.

Annet ledd angir de mest sentrale elementer i den konkrete saksbehandlingen.

Tredje ledd understreker nemndsleders ansvar for at saksbehandlingen skjer slik som forutsatt, herunder at behandlingen skal planlegges og ledes, og at det skal være et rimelig forhold mellom saken og den saksbehandling den blir til del.

§ 7-3 tilsvarer utvalgets utkast til NOU § 3 og er i det vesentligste i samsvar med denne.

Det vises for øvrig til pkt. 5.5. i proposisjonen.

Til § 7-4 Dokumentinnsyn

Bestemmelsen er en videreføring av gjeldende regler i barnevernloven § 7-1 bokstav d og sosialtjenesteloven § 9-5. Bestemmelsen er noe omformulert, blant annet ved at partenes rett til dokumentinnsyn blir uttrykt mer direkte, jf. første ledd, men uten at dette er ment å innebære noen realitetsendring.

I de fleste saker som reises for fylkesnemnda, får de private parter tilsendt et kopisett av sakens dokumenter fra barneverntjenesten i forbindelse med oversending av saken til fylkesnemnda. Dersom nemnda senere mottar eller innhenter ytterligere dokumenter, vil kopi normalt umiddelbart bli oversendt den private part. Partene trenger da ikke begjære dokumentinnsyn. Regelen har imidlertid betydning i de tilfellene der dokumentene av en eller annen grunn ikke er oversendt parten.

I tillegg angir bestemmelsen at det kun er partene (og deres advokater) som har innsynsrett.

I annet ledd er innsynsretten utvidet i forhold til forvaltningslovens regler, i det innsynsbegrensningene i forvaltningsloven § 19 første ledd bokstav c og annet ledd ikke gjelder. Denne utvidelsen gjelder bare de dokumenter som er oversendt fylkesnemnda. For øvrige dokumenter i barneverntjenestens besittelse, gjelder begrensningene i forvaltningsloven uavkortet, og eventuell begjæring om innsyn i disse dokumentene må rettes til kommunen.

Bestemmelsen er i samsvar med utvalgets utkast til NOU § 4.

Til § 7-5 Sammensetningen i den enkelte sak

Bestemmelsen regulerer fylkesnemndas sammensetning i den enkelte sak. Den legger opp til en mer differensiert og sakstilpasset ordning når det gjelder nemndas sammensetning enn det som følger av gjeldende rett. Hovedformålet er å tilpasse nemndas sammensetning til de reelle behov i saken uten at partenes rettssikkerhet svekkes.

Første leddførste punktum bestemmer at nemnda som hovedregel skal være sammensatt av ett medlem fra det fagkyndige utvalget og ett medlem fra det alminnelige utvalget i tillegg til leder. I henhold til annet punktum er nemndsleder etter en konkret vurdering gitt en adgang til å kunne utvide nemnda til fem medlemmer når sakens vanskelighetsgrad gjør dette nødvendig. Det kan for eksempel være særlige forhold knyttet til tema i den enkelte sak, eller det kan gjøre seg gjeldende et særlig behov for fagkyndighet, slik at hensynet til en forsvarlig saksbehandling tilsier en utvidelse av nemnda.

Nemndsleder alene kan beslutte at sammensetningen av nemnda i den enkelte sak skal fravike hovedregelen, og få en utvidet sammensetning på fem medlemmer. Partenes syn på spørsmålet om en utvidelse av nemndas sammensetning skal inngå i nemndsleders vurdering og tillegges vekt, men ikke være avgjørende for den beslutning som skal fattes.

Annet ledd fastsetter at dersom partene samtykker, kan nemndsleder alene uten fagkyndige eller alminnelige medlemmer realitetsbehandle saken. Det er et tilleggsvilkår at dette bare kan skje når hensynet til en betryggende saksbehandling ikke er til hinder for en slik løsning.

Tredje ledd gir nemndsleder en adgang til å avgjøre en sak alene dersom saken gjelder krav om endring i forhold til et tidligere vedtak eller dom. Det er imidlertid innført strenge vilkår for at nemndsleder i slike tilfeller skal kunne fatte en beslutning om å realitetsbehandle saken alene. Nemndsleder kan bare avgjøre saken alene i de tilfeller der dette fremstår som ubetenkelig hensett til sakens tema, vanskelighetsgrad, behovet for fagkyndighet, og hensynet til en forsvarlig behandling. Vilkårene for å kunne avgjøre endringssaker alene er de samme som vilkårene for å unnlate forhandlingsmøte, jf. § 7-14 annet ledd bokstav b. Det legges til grunn at partenes syn på spørsmålet om hvorvidt saken skal avgjøres av nemndsleder alene og eventuelt uten forhandlingsmøte vil være av betydning, men ikke avgjørende for nemndsleders beslutning.

Bestemmelsen avviker noe fra utvalgets utkast til tilsvarende bestemmelse, jf. NOU § 6.

Til § 7-6 Habilitet

Første ledd er en videreføring av gjeldende rett som innebærer at det gjelder de samme regler om inhabilitet for nemndsleder og medlemmer i fylkesnemnda som for dommere, jf. domstolloven kapittel 6. Dette innebærer at habilitetsspørsmål skal avgjøres som for domstolene.

Annet ledd er en presisering av første ledd. Det fremgår av bestemmelsen at tidligere befatning med partene eller samme sakskompleks i fylkesnemnda ikke i seg selv medfører inhabilitet. Uttrykket «i seg selv» gjør det klart at inhabilitet likevel etter en konkret vurdering kan inntre også i slike tilfeller. Dette vil for eksempel kunne forekomme der en leder eller et medlem har stilt seg bak en uttalelse som gir reell grunn til å tvile på om vedkommende makter å møte saken og partene med et åpent sinn med hensyn til de tema som står sentralt i den etterfølgende saken.

Bestemmelsen er i all hovedsak i samsvar med utvalgets utkast til tilsvarende bestemmelse i NOU § 7.

Det vises for øvrig til pkt. 5.8.

Til § 7-7 Innkalling av partene. Uteblivelse

Etter første ledd skal partene innkalles til forhandlingsmøte, om nødvendig ved forkynning. I de fleste tilfeller er innkalling uproblematisk fordi partene er kjent med at det vil bli reist sak, og ved at parten normalt er representert ved advokat. Forkynning kan være nødvendig dersom den private part ikke har advokat eller dersom advokaten ikke lykkes med å få kontakt med sin klient. I så fall gjelder reglene om forkynning av vedtak tilsvarende, jf. § 7-21. Ved forkynning gjelder en hovedregel om postforkynning etter domstolloven § 163a, men fylkesnemnda kan beslutte forkynning ved stevnevitne dersom den finner dette nødvendig for å sikre en forsvarlig forkynning. Domstolloven har regler om forkynning som gjelder tilsvarende så langt de passer, jf. § 7-21 tredje ledd. Dette innebærer at det gjelder regler om hvordan stevnevitne skal gå frem med sin forkynning, og for hva man skal gjøre når det ikke er mulig å få tak i parten m.v.

Dersom domstollovens regler om forkynning skal gjelde uavkortet, vil det i noen tilfeller oppstå problemer med å overholde fristene for å holde forhandlingsmøte i fylkesnemnda, jf. § 7-14 første ledd. Derfor bestemmer § 7-7 første ledd tredje punktum at unntakene fra varslingsplikten i forvaltningsloven § 16 tredje ledd gjelder tilsvarende. Dette innebærer at forkynning bl.a. kan unnlates dersom:

• det ikke er praktisk mulig

• parten ikke har kjent adresse og ettersporing av ham vil kreve mer tid eller arbeid enn rimelig i forhold til partens interesser og til betydningen av varslet

• vedkommende part allerede på annen måte har fått kjennskap til at vedtak skal treffes, og har hatt rimelig foranledning til å uttale seg.

Etter § 7-7 annet ledd kan en sak behandles selv om en privat part uteblir. Forutsetningen er at han eller hun er innkalt etter reglene i første ledd. Dette er en videreføring av gjeldende rett.

Bestemmelsen er i samsvar med utvalgets utkast til NOU § 8.

Til § 7-8 Advokater

Første ledd er i hovedsak en videreføring av gjeldende rett. Det fremgår av ordlyden at fylkesnemnda skal oppnevne advokat for den private parten, uavhengig av om parten har advokat fra før. Dersom parten allerede har advokat, er det i de fleste tilfeller naturlig at det er denne som blir oppnevnt. Hvem som kan oppnevnes som advokat vil bero på reglene i rettshjelpsloven. Det følger av rettshjelpsloven § 21 annet punktum at ved oppnevning av advokat «skal partens ønske være avgjørende». Det forutsettes imidlertid at fylkesnemndsleder i den enkelte sak har nær kontakt med den aktuelle advokaten for å påse at lovens saksbehandlingsfrister kan overholdes.

Advokaten skal omgående gjøres kjent med begjæring om tiltak med vedlagte dokumenter og gis frist for tilsvar etter § 7-11.

Departementet er i henhold til første ledd tredje punktum også gitt hjemmel til å gi nærmere bestemmelser om utvalg av advokater i akuttsaker, jf. § 7-23.

Etter annet ledd skal den offentlige part som regel være representert av advokat under saken. Dette er også en videreføring av gjeldende rett.

Bestemmelsen er i samsvar med utvalgets utkast til NOU § 9.

Det vises for øvrig til pkt. 5.10.4.

Til § 7-9 Talsperson

Bestemmelsen er en videreføring av gjeldende § 7-4 og innebærer ingen realitetsendringer i forhold til gjeldende rett.

Til § 7-10 Barneverntjenestens innledning til sak

Bestemmelsen er i hovedsak en videreføring av gjeldende regler.

Bestemmelsen slår fast at det er barneverntjenesten som skal utarbeide begjæring om tiltak, jf. § 7-11. Det er således barneverntjenesten som har i oppgave å utrede sakene for fylkesnemnda og forberede beslutningsgrunnlaget for de forslag som fremmes. Videre følger det av bestemmelsen at klager over vedtak om flytting skal forberedes for fylkesnemnda av barneverntjenesten etter bestemmelsene i forvaltningsloven § 33 første til fjerde ledd. Regelen om forberedelse av klage over flyttevedtak er en videreføring av gjeldende regler.

Bestemmelsen er innholdsmessig i samsvar med utvalgets utkast til NOU §§ 11 og 12.

Det vises for øvrig til pkt. 5.11.4.

Til § 7-11 Begjæring om tiltak. Tilsvar

Bestemmelsen regulerer nærmere hvordan en sak skal innledes for fylkesnemnda. Den skal bidra til å sikre at saksforberedelsen i barneverntjenesten og fylkesnemnda koordineres, og at saken behandles og avgjøres i tråd med de overordnede prinsipper for saksbehandlingen i fylkesnemndene, jf. § 7-3.

Første ledd oppstiller nærmere krav til hvilke opplysninger begjæringen om tiltak skal inneholde og hvilke vedlegg som eventuelt skal følge begjæringen. Det legges til grunn at begjæring om tiltak tilsvarer stevning i en sak for domstolen, og den vil være en viktig del av det materialet som danner grunnlaget for nemndsleders tilrettelegging og videre behandling av saken.

I tillegg til betegnelse på nemnda, jf. bokstav a i bestemmelsen, skal det i henhold til bokstav b gis en oversikt over hvem som er parter, lovlige stedfortredere og advokater i saken. Det forutsettes i denne forbindelse at barneverntjenesten redegjør for foreldrenes rettslige posisjon i forhold til barnet og begrunner sitt forslag om hvem som er sakens parter.

Begjæringen om tiltak skal videre i henhold til bokstav d inneholde en saksfremstilling som setter sakens fakta inn i en kronologisk sammenheng. Det forutsettes at den fremstillingen som gis er oversiktlig og presis med relevante og nødvendige opplysninger. Det forutsettes også at sakens fakta relateres til de rettsregler nemnda skal vurdere.

I henhold til bokstav e skal begjæringen vedlegges de bevis som vil bli ført, herunder oppgave over vitner og sakkyndige som ønskes ført for fylkesnemnda, med angivelse av hva forklaringene gjelder.

I tilknytning til forslag til vedtak, som tilsvarer påstand i saken, skal det gis en kort oppsummerende redegjørelse for de faktiske omstendigheter som begrunner forslaget med henvisning til de rettsregler som kommer til anvendelse, jf. bokstav f. Det vises for øvrig til § 7-12 sjette ledd der det fremgår at nemndsleder ved avslutningen av saksforberedelsen kan kreve at sakens parter avgir oppdaterte redegjørelser.

Annet ledd fastsetter at det i begjæringen om tiltak også skal gis nødvendig informasjon slik at nemndsleder kan trekke opp en hensiktsmessig ramme for den videre behandling av saken, herunder nemndas sammensetning og fremdriftsplan for et forhandlingsmøte.

I henhold til tredje ledd kan nemndsleder, dersom begjæring om tiltak ikke tilfredsstiller de fastsatte krav, gi pålegg om retting og sette en kort frist for dette.

Fjerde ledd inneholder regler om tilsvar. Tilsvaret gir de private parter mulighet for kontradiksjon, og bidrar på samme måte som begjæring om tiltak til å trekke opp en hensiktsmessig ramme for saken.

Det fastsettes at de private parter umiddelbart skal varsles om begjæring om tiltak, og at det skal settes en kort frist for tilsvar, normalt ikke lenger enn ti dager. I tilsvaret forutsettes det redegjort for den private parts syn på begjæringen, egne bevistilbud og forhold av betydning for videre behandling og avgjørelsesform. Det legges til grunn at det skal inngis tilsvar, men at det ikke knyttes noen sanksjoner til manglende tilsvar.

Bestemmelsen avviker i noen grad fra utvalgets utkast i NOU § 13.

Det vises for øvrig til pkt. 5.12.4

Til § 7-12 Saksforberedelsen i fylkesnemnda

Bestemmelsen har ingen parallell etter gjeldende rett. Bestemmelsen skal bidra til realisering av de grunnleggende krav til saksbehandlingen som følger av § 7-3. Disse kravene vil nemndsleder kunne bidra til å oppfylle gjennom aktiv saksstyring fra saken kommer inn til fylkesnemnda til vedtak er fattet. Dette er særlig fremhevet i første ledd , hvor det vises til § 7-3.

Bestemmelsens annet ledd gir en oversikt over hvilke oppgaver nemndsleder skal ivareta under saksforberedelsen. Oversikten er ikke uttømmende.

Tredje ledd gir nemndsleder adgang til å pålegge kommunen å inngi en kortfattet kronologisk redegjørelse for de faktiske forhold eller for deler av dette. Slik kronologisk redegjørelse er forutsatt medtatt i begjæring om tiltak, jf. § 7-11 første ledd bokstav d, men nemndsleder kan med hjemmel i § 7-12 tredje ledd gi pålegg om utarbeidelse av slik redegjørelse for hele eller deler av de faktiske forhold dersom saksfremstillingen i begjæring om tiltak har mangler eller ikke er fullt ut tilfredsstillende. De private parter skal gis en frist til å angi hvilke deler av kommunens faktiske beskrivelse som aksepteres og hvilke deler som ikke godtas. Dersom den private part ikke godtar faktabeskrivelsen, kan nemndsleder anmode parten om å redegjøre for det faktiske forhold parten mener er riktig. Nemndsleder kan med hjemmel i tredje ledd også oppfordre partene til å samarbeide om redegjørelsen. Formålet med bestemmelsen i tredje ledd er å bidra til spissing av saken slik at bevisførselen kan konsentreres om det partene er uenige om og unødvendig bevisførsel kan unngås.

Fjerde ledd gir regler om forening av saker. Saker kan bare forenes til felles behandling dersom forening kan skje uten tilsidesettelse av taushetsplikt. Det vises for øvrig til pkt. 5.9.4.

Etter femte ledd kan nemndsleder innkalle til saksforberedende møte. Møtene kan bl.a. brukes til å oppnå klarhet med hensyn til på hvilke punkter det foreligger henholdsvis enighet og uenighet mellom partene. Saksforberedende møter kan derfor bidra til å gjøre den videre behandling av saken mer konsentrert ved at unødvendig bevisførsel og argumentasjon unngås. Møtene kan også brukes til å avklare saksbehandlingsmessige spørsmål, så som avklaring av hvilke vitner som vil møte, beramming m.m. I en del tilfeller kan det være aktuelt å holde saksforberedende møter som telefonmøter. Dette vil særlig kunne være aktuelt når møtet gjelder saksbehandlingen. I telefonmøter som bare gjelder saksbehandlingen, kan det i en del tilfeller være aktuelt at bare advokatene deltar i tillegg til nemndsleder.

I henhold til sjette ledd kan nemndsleder kreve at partene inngir en kort avsluttende redegjørelse for forslag til vedtak, de omstendigheter som begrunner forslaget og de rettsregler som kommer til anvendelse, samt de bevis partene vil føre. Bestemmelsen er ment å komme til anvendelse i saker der det i tiden som har gått siden begjæring om tiltak og tilsvar ble avgitt, har skjedd endringer av en slik karakter at en oppdatering er nødvendig.

Bestemmelsen avviker i noen grad fra utvalgets forslag i NOU § 14.

Til § 7-13 Saksstyrende avgjørelser. Avvisning og heving

Gjeldende rett har ingen tilsvarende bestemmelse.

Første ledd slår fast at det er nemndsleder som treffer avgjørelser om saksbehandlingen under saksforberedelsen. Regelen bygger på tvisteloven § 19-2 annet ledd. Saksstyrende avgjørelser forutsettes også å omfatte spørsmål om bevisavskjæring.

Annet ledd gir nemndsleder adgang til å fatte avgjørelser om avvisning og heving under saksforberedelsen alene. Dette er i samsvar med det som har vært praksis i fylkesnemndene i dag.

Tredje ledd har en regel om at avgjørelser om saksbehandlingen under saksforberedelsen kan omgjøres dersom hensynet til lovens formål tilsier det. Det legges til grunn at omgjøring skal kunne skje i situasjoner der dette er velbegrunnet ut fra hensynet til sakens opplysning, og således i ytterste konsekvens hensynet til barnets beste. Siden nemndsleder treffer sine avgjørelser under saksforberedelsen alene, er også nemnda når den er samlet gitt en adgang til å omgjøre disse avgjørelsene.

Bestemmelsen er i det alt vesentligste i samsvar med utvalgets utkast til NOU § 15.

Det vises for øvrig til pkt. 5.14.4.

Til § 7-14 Når forhandlingsmøte skal holdes

Bestemmelsen viderefører gjeldende hovedregel om at det skal holdes forhandlingsmøte før vedtak treffes, men unntakene er endret i forhold til gjeldende rett, jf. nærmere om unntakene i merknaden til annet ledd nedenfor.

Forhandlingsmøte skal holdes snarest og hvis mulig innen fire uker etter at fylkesnemnda mottok saken. Fristbestemmelsen er i samsvar med gjeldende rett.

I annet ledd fremgår unntakene fra hovedregelen om at det skal holdes forhandlingsmøte før vedtak treffes. Det kan for det første treffes vedtak uten forhandlingsmøte når sakens parter samtykker og hensynet til en betryggende saksbehandling ikke er til hinder for det, jf . annet ledd bokstav a . Tilleggsvilkåret «og hensynet til en betryggende saksbehandling ikke er til hinder for det» er nytt i forhold til gjeldende rett. Vilkåret innebærer at nemndsleder vil ha et ansvar for å vurdere om avgjørelsesgrunnlaget i saken er forsvarlig sett i forhold til å avgjøre saken uten forhandlingsmøte.

Etter annet ledd bokstav b kan forhandlingsmøte unnlates i saker som gjelder krav om endring i et tidligere vedtak eller dom. Tilleggsvilkåret er at nemndsleder finner unnlatelse av forhandlingsmøte ubetenkelig hensett til sakens tema, vanskelighetsgrad, behovet for sakkyndighet og hensynet til en forsvarlig behandling. Det er ikke et vilkår for å unnlate forhandlingsmøte i endringssaker at partene samtykker, men dette forutsettes å være et moment som skal tas med i den vurdering nemndsleder skal foreta. Hvorvidt det foreligger nye opplysninger av betydning i saken vil også være et slikt moment. Det forutsettes at nemndsleder foretar en helhetlig og samlet vurdering av situasjonen og forholdene i den enkelte sak. Bestemmelsen åpner for at endringssaker vil kunne avgjøres uten forhandlingsmøte i flere saker enn etter gjeldende rett.

Etter tredje ledd kan vedtak treffes på grunnlag av en kombinasjon av muntlig og skriftlig behandling. Vilkårene er de samme som vilkårene for å treffe vedtak på grunnlag av skriftlig behandling.

Bestemmelsen avviker i noen grad fra utvalgets forslag til NOU § 16.

Til § 7-15 Gjennomføringen av forhandlingsmøte

Første punktum fastslår at nemndsleder styrer forhandlingsmøtet og har et ansvar for å påse at møtet gjennomføres i henhold til de rammer, herunder tidsrammer, som er fastsatt forut for møtet. Etter annet punktum skal forhandlingsmøtet for øvrig gjennomføres på samme måte som en hovedforhandling etter tvisteloven § 9-15 så langt det passer. Dette innebærer bl.a. at forhandlingsmøtet skal innledes med at nemndsleder gir en kort redegjørelse for saken. Herunder skal nemndsleder redegjøre for partenes forslag til vedtak, kort om grunnlaget for forslagene og om hvilken bevisførsel som er bebudet. Det forutsettes at innledningsforedragene gjøres kortere enn i dag, bl.a. ved mindre omfattende opplesing av dokumenter, og ved at foredragene konsentreres om de sentrale og omtvistede deler av saken. Det vises for øvrig til pkt. 5.16.4.

Bestemmelsen avviker fra utvalgets forslag i NOU § 17.

Til § 7-16 Lukkede dører

Bestemmelsen oppstiller i første ledd en hovedregel om lukkede dører.

Annet og tredje ledd inneholder unntak fra hovedregelen i første ledd.

Etter annet ledd kan nemnda beslutte at møtet skal holdes helt eller delvis for åpne dører dersom partene begjærer det eller samtykker, og nemnda i tillegg finner det «ubetenkelig». Unntaket i annet ledd forutsettes sjelden å komme til anvendelse. Vilkåret «ubetenkelig» må tolkes strengt. Tvisteloven § 36-7 annet ledd annet punktum har en tilsvarende regel om adgangen til å beslutte åpne dører i saker om administrative tvangsvedtak. Også her er «ubetenkelig» et vilkår, og det er forutsatt i forarbeidene, jf. Ot.prp. nr. 51 (2004-2005) s. 502 at dette skal være en snever unntaksregel – en sikkerhetsventil.

I tredje ledd gis det adgang for nemnda til å tillate bestemte personer å være til stede, selv om møtet ellers går for lukkede dører - forutsatt at vilkårene i annet ledd er til stede. Bokstav a regulerer to typetilfeller: Den første situasjonen gjelder når en privat part, som støtte eller av andre grunner, ønsker å ha med seg en venn, et familiemedlem eller lignende. I en del tilfeller vil dette være ubetenkelig. Det må imidlertid tas tilbørlig hensyn til om dette vil være en belastning for det eller de barn saken gjelder. Videre må det tas hensyn til om utenforståendes tilstedeværelse vil gjøre det vanskelig for vitner å forklare seg fritt.

Den andre situasjonen i bokstav a gjelder personer som det er ønskelig er til stede «i opplæringsøyemed». Det forekommer at barneverntjenesten eller sosialtjenesten ønsker å ha med seg en saksbehandler, som senere selv skal representere kommunen i en sak for nemnda, for at vedkommende skal bli kjent med hvordan forhandlingsmøtet foregår. Å la en enkelt saksbehandler være til stede i opplæringsøyemed vil ofte være «ubetenkelig», mens tilstedeværelse av flere kan være betenkelig.

Bokstav b gir hjemmel for å la forskere være til stede under forhandlingsmøtet og rådslagningsmøtet i forskningsøyemed. Det antas at det ofte vil være ubetenkelig å la forskere være til stede under forhandlingsmøtet når partene samtykker til det. Imidlertid bør det normalt bare være tale om en eller to forskere – og sjelden flere.

At forskere også kan gis adgang til å være til stede under rådslagningsmøtet skiller denne unntaksregelen fra de øvrige. Rådslagningene skal normalt være et lukket forum der bare beslutningstakerne er til stede. Det har imidlertid en klar forskningsmessig interesse å kunne få kunnskap om beslutningsprosessene i fylkesnemnda. Åpenhet har betydning for nemndenes legitimitet og støtter opp under den politiske føringen om et åpnere barnevern.

Bestemmelsen er i samsvar med utvalgets utkast til NOU § 18.

Til § 7-17 Bevis

Bestemmelsen gir de fleste av tvistelovens bevisregler tilsvarende anvendelse. Ved at det gis en generell henvisning til tvistelovens bevisregler henvises det også til en del regler som det ikke vil være praktisk behov for i fylkesnemndene. Det er særlig dette det er tatt høyde for i formuleringen «så langt de passer».

Tvisteloven kapittel 25 gir regler om sakkyndighetsbevis. I fylkesnemndene blir det i enkelte saker oppnevnt sakkyndige under saksforberedelsen for nemnda, men fristene for å holde forhandlingsmøte er begrensende i så henseende. Barneverntjenesten har ansvaret for å forberede saken, herunder sørge for sakkyndige utredninger der dette er påkrevet. Behovet for sakkyndighet forutsettes derfor normalt ivaretatt gjennom de sakkyndige utredninger barneverntjenesten har sørget for og ved nemndas sakkyndige medlemmer. I og med at fylkesnemnda har et ansvar for å sørge for at saken er tilstrekkelig opplyst før vedtak treffes, kan det imidlertid unntaksvis være behov for at nemnda oppnevner sakkyndige. I disse tilfellene kommer tvisteloven kapittel 25 til anvendelse. Tvisteloven § 25-6 har en egen regel om sakkyndige vitner, og i denne bestemmelsens annet ledd gis sakkyndige vitner adgang til å følge forhandlingene i sin helhet, og de kan tillates å stille spørsmål til parter, vitner og sakkyndige.

Også tvisteloven kapittel 26 om realbevis er gitt tilsvarende anvendelse. Føring av dokumentbevis skal derfor skje i samsvar med tvisteloven § 26-2. Det vises til pkt. 5.19.4.

Det er gjort unntak fra tvisteloven § 21-4, jf. § 7-17 bokstav a. Tvisteloven § 21-4 gjelder partenes sannhets- og opplysningsplikt. Denne bestemmelsen passer ikke for fylkesnemndene, da de private parter ikke har forklaringsplikt eller plikt til å bidra til sakens opplysning. Dersom en privat part velger å forklare seg, skal han eller hun oppfordres til å forklare seg sannferdig og opplyses om at falsk forklaring er straffbart.

Tvisteloven kapittel 23 om parters møte- og forklaringsplikt og kapittel 28 om bevissikring utenfor rettssak er ikke gitt tilsvarende anvendelse for fylkesnemndene.

Bestemmelsen er i det vesentligste i samsvar med utvalgets utkast til NOU § 19.

Til § 7-18 Avgjørelsesgrunnlaget

Når vedtak treffes etter at det er holdt forhandlingsmøte innebærer første ledd at vedtaket ikke kan bygge på annet enn det som er fremkommet under forhandlingsmøtet. Har partene inngitt skriftlige redegjørelser om de faktiske forhold, kan disse skriftlige redegjørelsene inngå i avgjørelsesgrunnlaget. For øvrig kan saksdokumenter ikke inngå i avgjørelsesgrunnlaget. Det vises for øvrig til pkt. 5.19.4.

Når saken avgjøres uten forhandlingsmøte, jf. annet ledd , vil avgjørelsesgrunnlaget normalt bare være sakens dokumenter med mindre det har foregått bevisførsel i et saksforberedende møte.

Avgjøres saken på grunnlag av en kombinasjon av muntlig og skriftlig behandling, vil avgjørelsesgrunnlaget være det som har fremkommet i forhandlingsmøtet, samt sakens dokumenter, jf. tredje ledd.

Når det gjelder avgjørelsesgrunnlaget i klager over akuttvedtak, vises til merknadene til § 7-23.

Bestemmelsen avviker fra utvalgets utkast, jf. utvalgets utkast til NOU § 20.

Til § 7-19 Vedtak

I første ledd innføres en ny og klarere frist for vedtak i fylkesnemnda. Fristen på to uker er imidlertid kun å betrakte som en ytre grense. Dersom det er mulig å fatte vedtak raskere, er det også plikt til det, jf. formuleringen «snarest mulig».

Det er gjort unntak fra fristen der det ikke er «praktisk mulig» å fatte vedtak innen fristen. Vilkåret «praktisk mulig» rommer i hovedsak to situasjoner: For det første kan det være at vedtaket er så arbeidskrevende at det ikke er mulig å få det ferdig innen fristen. En annen og nokså aktuell situasjon er at det kan vise seg umulig å få samlet alle nemndsmedlemmene for vedtaksmøte, eventuelt få fattet vedtaket pr. sirkulasjon, før fristen.

Annet ledd gir tvistelovens § 19-3 tilsvarende anvendelse for fylkesnemndene så langt de passer. Disse bestemmelsene er en videreføring av gjeldende regler i tvistemålsloven og blir anvendt tilsvarende i fylkesnemndene i praksis.

Tredje ledd viderefører gjeldende regler i barnevernloven § 7-1 bokstav h, jf. sosialtjenesteloven § 9-9, om at fylkesnemndsvedtak skal begrunnes som dommer, og at det i vedtaket skal gjøres oppmerksom på adgangen til rettslig prøving.

Fjerde ledd er formelt en ny bestemmelse for fylkesnemndene, men innebærer neppe noen realitetsendring. Undertegning kan skje i vedtaksmøte eller ved at vedtaket sendes på sirkulasjon mellom nemndsmedlemmene.

Bestemmelsen er i samsvar med utvalgets utkast til NOU § 21.

Det vises for øvrig til pkt. 5.20.

Til § 7-20. Retting av feil. Tilleggsvedtak

Bestemmelsen gir tvistelovens bestemmelser om retting av feil i vedtak og om tilleggsvedtak tilsvarende anvendelse for fylkesnemndene. Gjeldende rett inneholder ikke regler om dette.

Tvisteloven § 19-9 annet ledd har regler om hvilken betydning tilleggsavgjørelse og begjæring om slik har for «ankefristen». Dette må, ved tilsvarende anvendelse for fylkesnemnda, forstås som frist for å kreve rettslig prøving.

Bestemmelsen er i samsvar med utvalgets utkast til NOU § 22.

Det vises for øvrig til pkt. 5.21.

Til § 7-21 Forkynning av vedtak

Bestemmelsen innfører regler om forkynning av vedtak for fylkesnemndene, noe som ikke er regulert etter gjeldende rett.

Første ledd gir en hovedregel om postforkynning etter domstolloven § 163a. Det legges til grunn at dette er forkynning i brev med mottakskvittering eller i rekommandert brev.

Annet ledd gir hjemmel for forkynning ved stevnevitne når nemnda finner dette nødvendig for å sikre en forsvarlig forkynning. Dette vil kunne være tilfellet dersom den private part rent unntaksvis ikke har advokat og ikke svarer på nemndas brev. Videre kan forkynning ved stevnevitne være nødvendig når parten mangler kjent adresse eller der det ikke lykkes partens advokat å få tak i vedkommende.

Fjerde ledd gir domstollovens regler anvendelse så langt de passer. Dette innebærer bl.a. nærmere regler for stevnevitner og forkynning ved stevnevitner. Videre innebærer det regler om fremgangsmåten dersom man ikke får tak i parten.

Bestemmelsen avviker noe fra utvalgets forslag, jf. utvalgets utkast til NOU § 23.

Til § 7-22 Godkjenn ing av akuttvedtak

Bestemmelsen er i realiteten en videreføring av den godkjenningsordning for akuttvedtak som følger av gjeldende rett. En ordning med at nemndsleder skal foreta en legalitetskontroll av samtlige akuttvedtak er således opprettholdt.

Første ledd bestemmer at et akuttvedtak, jf. §§ 4-6 annet ledd, 4-9 første ledd og 4-25 annet ledd, skal oversendes fylkesnemnda for godkjenning umiddelbart etter at det er iverksatt. Det legges til grunn at den instans som har fattet akuttvedtaket etablerer gode rutiner for oversendelse til nemnda, og at dette skjer samme dag eller senest neste dag dersom vedtaket er fattet for eksempel om natten.

Nemndsleders godkjenning skal foreligge snarest, og om mulig innen 48 timer etter at fylkesnemnda har mottatt saken. Det skal gis en kort begrunnelse for avgjørelsen. Dersom det i henhold til annet ledd i bestemmelsen er innhentet ytterligere opplysninger, bør det redegjøres for dette i avgjørelsen.

Annet ledd fastslår at nemndsleders godkjenning i utgangspunktet skjer på grunnlag av det vedtak som foreligger. Det legges til grunn at det skriftlige materialet som foreligger på dette stadiet i saken, og som direkte kan knyttes til akuttsituasjonen, vil være svært begrenset. Det forutsettes derfor at det sjelden vil være aktuelt å innhente ytterligere opplysninger. Nemndsleder er likevel gitt en adgang til å innhente ytterligere opplysninger der dette er nødvendig for å ta stilling til selve godkjenningsspørsmålet. Det forutsettes at dette både kan omfatte skriftlige og muntlige opplysninger.

Godkjenningsordningen medfører at nemndsleder skal foreta en legalitetskontroll av det akuttvedtak som er fattet. Dette innbærer at nemndsleder skal foreta en prøving av om beskrivelsen av den faktiske situasjonen og begrunnelsen for vedtaket, synes å være i samsvar med lovens krav.

Bestemmelsen avviker fra utvalgets forslag, jf. utvalgets utkast til NOU kapittel 7 om etterprøving av akuttvedtak.

Det vises for øvrig til pkt. 5.23.4.

Til § 7-23 Klage over akuttvedtak

Bestemmelsen regulerer de private parters adgang til å klage over akuttvedtak til fylkesnemnda. Mye av kritikken mot dagens ordning med full fylkesnemndsbehandling av en klagesak, har vært rettet mot den lange saksbehandlingstiden og at klagesaken kommer opp først kort tid før hovedsaken. Det er derfor etablert en ordning som innebærer at saken undergis en noe enklere behandling enn det som følger av dagens klageordning. Det er således lagt avgjørende vekt på tidsmomentet ved behandlingen av disse sakene slik at det skal skje en rask avklaring.

Det fremgår av første ledd i bestemmelsen at de private parter kan påklage et akuttvedtak etter §§ 4-6 annet ledd, 4-9 første ledd og 4-25 annet ledd inn for fylkesnemnda. Klagen kan fremsettes skriftlig eller muntlig overfor nemnda. Fristen for de private parter til å påklage vedtaket følger forvaltningslovens regler og er således tre uker. Det forutsettes at det etableres rutiner i de enkelte fylkesnemnder for å kunne ta i mot denne type saker slik at saksbehandlingen kan skje raskt.

I henhold til annet ledd skal nemndsleder behandle klagesaken alene. Det skal holdes et kort muntlig forhandlingsmøte hvor partene får anledning til å redegjøre for sitt syn og til å tilby slik supplerende bevisførsel som nemndsleder tillater. Ved prøving av akuttvedtak er avgjørelsesgrunnlaget således mer begrenset enn ved behandling av saker i ordinært forhandlingsmøte, og det vil være opp til nemndsleder å ta stilling til hva som skal utgjøre avgjørelsesgrunnlaget i den enkelte sak.

Tredje ledd bestemmer at vedtak i klagesaken skal foreligge innen en uke etter at den kom inn til fylkesnemnda. Det legges til grunn at det i disse sakene vil være tilstrekkelig med en kort begrunnelse tilpasset sakens tema knyttet til akuttsituasjonen, jf. § 7-19 tredje ledd.

Bestemmelsen avviker fra utvalgets forslag, jf. utvalgets utkast til NOU kapittel 7 om etterprøving av akuttvedtak.

Det vises for øvrig til pkt. 5.23.4.

Til § 7-24 Rettslig overprøving

I forbindelse med Stortingets behandling av ny tvistelov ble det vedtatt en ny bestemmelse av rettsteknisk karakter i barnevernloven § 7-6. Denne bestemmelsen er videreført som § 7-24 i kapittel 7 om saksbehandlingsregler for fylkesnemnda. Hensikten med bestemmelsen er at reglene for rettslig overprøving fremgår direkte av hjemmelsloven selv. Tingrettens sammensetning fremgår av den nye tvisteloven § 36-4.

Det vises for øvrig til pkt. 5.24.

Til § 7-25 Forsøk med samtaleprosess

Bestemmelsen gir hjemmel for at departementet kan igangsette forsøk i en eller flere nemnder med at nemndsleder tar initiativ til en samtaleprosess med sikte på enighet mellom partene. Annet punktum gir departementet hjemmel til å fastsette nærmere regler om slike forsøk. Det vises til for øvrig til pkt. 5.13.4.

Til §§ 4-6 fjerde ledd, 4-9 tredje ledd, 6-9 annet ledd og 9-3 tredje ledd

Endringene er av teknisk karakter og innebærer kun justering av henvisninger til kapittel 7.

Til lovforslaget del II - endringer i lov 13. desember 1991 nr. 81 om sosiale tjenester m.v. (sosialtjenesteloven)

Til § 4A-11 annet og tredje ledd

Endringen i første ledd er en oppfølging av at fylkesnemnda har endret navn fra fylkesnemnda for sosiale saker til fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker.

Etter tredje ledd skal forhandlingsmøte holdes snarest og hvis mulig innen to uker i saker etter sosialtjenesteloven. Dette er en videreføring av gjeldende rett. Det vises til pkt. 5.15, til § 7-14 i barnevernloven og spesialmerknader til denne, samt pkt. 7.3 med omtale av endringen i sosialtjenesteloven § 4A-11.

Til § 6-2 annet og fjerde ledd og § 6-2a tredje og femte ledd

Om fylkesnemndas navn vises det til pkt. 4.5.

Endringen innebærer at henvisningen til hvilke regler som skal gjelde for saksbehandlingen i fylkesnemnda for saker etter sosialtjenesteloven er tatt ut av gjeldende §§ 6-2 og 6-2a, og samlet i ny § 6-4. Se merknader til denne.

For saksbehandlingsregler for fylkesnemndas behandling av akuttsaker, vises det til pkt. 5.23, samt til §§ 7-22 og 7-23 i barnevernloven og spesialmerknadene til disse bestemmelsene. Videre vises til omtalen av saksbehandling for saker etter sosialtjenesteloven §§ 6-2 og 6-2a i pkt. 7.3.

Til § 6-4 Bruk av fylkesnemnda i saker etter §§ 6-2 og 6-2a

Det er etter gjeldende rett henvist fra §§ 6-2 og 6-2a til sosialtjenesteloven kapittel 9 som inneholder reglene for saksbehandlingen i fylkesnemnda. Saksbehandlingsregler for fylkesnemndas behandling av saker etter sosialtjenesteloven vil etter endringen i hovedsak fremgå av barnevernloven kapittel 7. Enkelte av bestemmelsene i barnevernloven kapittel 7 er imidlertid særbestemmelser for barnevernsaker og vil ikke gjelde for saker etter sosialtjenesteloven. § 6-4 første ledd henviser derfor til enkeltbestemmelser i barnevernloven kapittel 7 som skal gjelde for saker etter sosialtjenesteloven §§ 6-2 og 6-2a. Det vises til omtale av saksbehandlingsreglene i barnevernloven kapittel 7 i pkt. 5, samt pkt. 7.3 som omtaler hvilke av reglene i barnevernloven kapittel 7 som skal gjelde for saker etter sosialtjenesteloven.

Etter § 6-4 annet ledd skal forhandlingsmøte holdes snarest og hvis mulig innen to uker for saker etter sosialtjenesteloven. Det vises til pkt. 5.15, forslag til § 7-14 i barnevernloven og spesialmerknader til denne, samt pkt. 7.3.

Til § 6-5 Innledning til sak etter §§ 6-2 og 6-2a

Første ledd er en videreføring av gjeldende § 9-4 i sosialtjenesteloven om innledning til sak etter sosialtjenesteloven §§ 6-2 og 6-2a. Begrepet «forslag til tiltak» er imidlertid endret til «begjæring om tiltak», jf. tilsvarende endring i barnevernloven § 7-11. De forhold som er regulert i gjeldende § 9-4 første ledd annet og tredje punktum, er etter endringen regulert i § 7-11 første ledd i barnevernloven som etter forslaget skal gjelde tilsvarende for saker etter sosialtjenesteloven §§ 6-2 og 6-2a. Det vises til pkt. 5.11, utkast til § 7-11 i barnevernloven, samt særmerknader til denne.

Annet ledd er en videreføring av gjeldende § 9-4 tredje ledd.

Til § 6-6 Overprøving av fylkesnemndas vedtak

Bestemmelsen er en videreføring av sosialtjenesteloven § 9-10 slik den lyder etter endringslov 17. juni 2005 nr. 90.

Til § 8-6 annet ledd

Endringen er kun en teknisk konsekvens av at sosialtjenesteloven kapittel 9 oppheves og innebærer ingen realitetsendring.

Til oppheving av kapittel 9

Reglene om fylkesnemndenes saksbehandling fremgår etter gjeldende rett av sosialtjenesteloven kapittel 9. Kapitlet oppheves som en konsekvens av at fylkesnemndenes saksbehandling etter endringen er regulert i barnevernloven kapittel 7. Det vises til pkt. 4.4 om lovtekniske forhold.

Til lovforslaget del III - endringer i lov 5. august 1994 nr. 55 om vern mot smittsomme sykdommer

Til §§ 5-2 og 5-3

Endringene innebærer at henvisningen til § 7-7 er tatt ut idet § 7-7 ble opphevet ved lov 17. juni 2005 nr. 65, og endringene er således kun av teknisk karakter.

Til § 5-5 Forberedelse til tvangssak for smittevernnemnda

Endringen innebærer at begrepet «forslag til tiltak» er endret til «begjæring om tiltak», jf. tilsvarende endring i barnevernloven § 7-11. Det vises til pkt. 5.11, samt § 7-11 i barnevernloven og særmerknader til denne.

Til § 5-6 Oppnevning av fullmektig for den smittede m.m.

§ 5-6 første ledd er endret slik at ordlyden samsvarer med barnevernloven § 7-8 første ledd første og annet punktum. Dette innebærer ikke realitetsendringer i forhold til gjeldende rett.

Til § 5-7 annet ledd

Endringen er kun av teknisk karakter.

Til § 7-5 Smittevernnemndas myndighetsområde

Når det gjelder fylkesnemndas navn i første ledd , vises det til pkt. 4.5.

Endringen i annet ledd er en teknisk konsekvens av at saksbehandlingsreglene for fylkesnemnda skal fremgå av barnevernloven kapittel 7 og ikke sosialtjenesteloven kapittel 9. De generelle saksbehandlingsreglene skal som etter gjeldende rett gjelde i den utstrekning ikke annet fremgår av smittevernloven. Det vises til pkt. 5 for omtale av saksbehandlingen i nemnda, og pkt. 7.2 for omtale av saker etter smittevernloven.

Til § 7-6 første ledd

Endringen innebærer at smittevernnemndas generelle sammensetning skal følge de alminnelige regler for sammensetningen av fylkesnemnda, jf. barnevernloven § 7-2, og innebærer ingen realitetsendring. Det vises til pkt. 5.4, barnevernloven § 7-2 og særmerknader til denne, samt til omtale av saker etter smittevernloven i pkt. 7.2.

Til lovforslaget del IV - endring i lov 13. august 1915 nr. 5 om domstolene

Til endring i § 163a

Endringen innebærer at vedtak i fylkesnemnda, og om nødvendig innkalling til forhandlingsmøte i nemnda, skal forkynnes ved postforkynning etter § 163a. «Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker» er derfor tilføyd i oppregningen av organer som foretar postforkynning i domstolloven § 163a annet ledd.

Til lovforslaget del V - endringer i lov 13. juni 1980 nr. 35 om fri rettshjelp

Til §§ 11 første ledd nr. 2 bokstav a og 17 tredje ledd nr. 2

Endringene er kun en teknisk konsekvens av endringene i reglene om fylkesnemndenes saksbehandling. Endringene i rettshjelpsloven innebærer ingen realitetsendringer.

Til lovforslaget del VI - endring i lov 28. februar 1986 nr. 8 om adopsjon

Til § 1 første ledd

Endringen gjenspeiler kun endringen i fylkesnemndas navn og innebærer ingen realitetsendring.

Til lovforslaget del VII – endring i lov 17. juni 2005 nr. 90 om mekling og rettergang i sivile tvister

Til § 37-3 nr. 11

Endringen er nødvendig av lovtekniske årsaker for det tilfellet at endringene i barnevernloven i nærværende proposisjon trer i kraft før eller samtidig med tvisteloven.

Til lovforslaget del VIII - ikrafttredelse og overgangsbestemmelser

Bestemmelsen overlater til Kongen å bestemme når lovendringene skal settes i kraft. Når det gjelder ikrafttredelsestidspunkt, vil det bli sett hen til tvistelovens ikrafttredelse. Etter forslaget er tvisteloven gitt tilsvarende anvendelse for fylkesnemndene i en rekke spørsmål.

Bestemmelsen inneholder en uttrykkelig hjemmel for Kongen til å fastsette forskjellig ikrafttredelsestidspunkt for forskjellige bestemmelser, dersom dette skulle vise seg aktuelt.

Bestemmelsen gir en alminnelig hjemmel for Kongen til å fastsette overgangsregler. Dette vil være nødvendig for å bestemme i hvilken utstrekning de nye reglene skal gjelde for saker som allerede er fremmet for fylkesnemnda eller om de bare skal gjelde saker som fremmes etter lovens ikrafttredelse.