10 Til de enkelte paragrafer

Til § 1 a

Det vises til kap. 3

Til § 2 første ledd bokstav h

Bestemmelsen gjelder både ved fordeling av arealverdier og ved fordeling av kostnader ved fellestiltak.

Når det gjelder byggeområde, vises det til plan- og bygningsloven §§ 20-4 nr. 1 og 25 første ledd nr. 1, jf. Ot. prp. nr. 56 (1984-85). Det vises videre til kap. 4.2.4.

Når det gjelder selve fordelingen og utloddingen, vises det til §§ 3 bokstav b, 28 annet og tredje ledd og § 29 a. Fordelingen av kostnader som utløses ved realiseringen av reguleringsplan eller bebyggelsesplan, reguleres av § 42 og kap. 8 i jordskifteloven.

Til § 2 første ledd bokstav i nr. 1 og 2

Når det gjelder byggeområder vises det til plan- og bygningsloven §§ 20-4 nr. 1 og 25 første ledd nr.1. Med nytt byggeområde i denne sammenheng menes: Område som i godkjent plan etter plan- og bygningslovens kap. VI eller VII er vedtatt brukt som byggeområde, men uten at utbygging etter planen er påbegynt. Dette kan imidlertid bety at det kan ligge noen bygninger fra før i planområdet.

Avbøting av ulemper ved ulike private felles tiltak, som f.eks. boligveier, lekeplasser, parkeringsplasser, som utløses ved realisering av reguleringsplan eller bebyggelsesplan, skjer ved bruk av virkemidlene i § 2.

Det vises til kap. 4.3.4.

Til § 3 bokstav b

Med «verdauken» menes netto verdiøkning. I henhold til § 1 a første ledd skal slik verdiøkning beregnes for hele skiftefeltet. Denne framkommer ved å summere nettobidraget til hver enkelt eiendom. Den enkelte eiendom skal ha andel av totalgevinsten ut fra sitt bidrag. Det vises til kap. 4.4.3.

Til § 5

Annet ledd første punktum regulerer kravet til kvalifisert flertall i de tilfeller kommunen har stilt vilkår om fordeling i medhold av plan- og bygningsloven § 26 første ledd femte punktum. Med «det området» menes den del av reguleringsplanen eller bebyggelsesplanen som omfattes av kommunens vedtak (vilkår) om fordeling. Når vilkårene i første punktum er oppfylt, kan jordskiftesak om fordeling fremmes for nevnte del av reguleringsplan eller bebyggelsesplan.

Når kommunen ikke har stilt vilkår om fordeling, knytter enighetsvilkåret seg til jordskiftekravet. Jordskiftesak om fordeling kan bare omfatte de som har krevd jordskifte.

Tredje og fjerde ledd regulerer kravskompetansen i saker etter § 2 første ledd bokstav i. I saker etter § 2 bokstav i nr. 1 kan jordskiftesak ikke fremmes for andre enn de som har krevd jordskifte. I saker etter nr. 2 knytter 2/3-vilkåret seg til byggeområdet. Når vilkårene er oppfylt kan jordskiftesak fremmes for hele dette byggeområdet.

Bestemmelsen i fjerde ledd er inntatt for å hindre omgåelse av 2/3-regelen. «Bestemmende innflytelse» er et begrep som nyttes i selskapsretten, for eksempel lov 13. juni 1997 nr. 44 om aksjeselskaper § 1-3. Det forutsettes at begrepet skal forstås på tilsvarende måte som i selskapsretten.

Til § 9 syvende ledd

Bestemmelsen gjelder for sammensetningen av jordskifterett og jordskifteoverrett ved behandlingen av saker etter § 2 første ledd bokstavene h og i.

Til § 19 tredje ledd

«Verdsetting» tas ut av bestemmelsen.

Til § 20 a

Bestemmelsen gjelder for den rettsendrende delen av jordskifterettenes saklige kompetanse, jf. § 2. Etter bestemmelsen plikter jordskifteretten å klarlegge om det foreligger nødvendige forvaltningsvedtak, f. eks. avkjørselstillatelser, som jordskifteplanen bygger på.

Innhenting av opplysninger fra forvaltningen må skje i en betryggende prosessform, bl.a. ved at forvaltningen anmodes om å komme med opplysninger i skriftlig form eller ved å redegjør for saken i rettsmøte.

Til § 25 tredje ledd

Uten at partene er enige kan ikke jordskifteretten endre kravet om geografiske avgrensing av saker etter § 2 bokstavene h og i. Dette gjelder både i spørsmål om utviding og innskrenking av jordskiftefeltet.

Til § 26 første ledd tredje punktum

Jordskifteretten kan i saker etter § 2 h bokstavene h og i ikke endre jordskiftekravet uten at partene er enige.

Til § 28 andre og tredje ledd

Andre og tredje ledd er spesialregler for sakstypene § 2 bokstavene h og i.

Andre ledd gir den enkelte part et rettskrav på å få sin prosentvise andel av den netto nytteverdi som jordskifteretten må skape i henhold til § 1 a første ledd. Den prosentvise andelen framkommer ved å beregne netto nytten som eiendommen til den enkelte part bidrar med sett i forhold til samlet netto nytteverdi i skiftefeltet.

Tredje ledd første punktum regulerer prinsippet for verdsetting i saker etter § 2 bokstav h. Etter denne bestemmelsen skal hele jordskiftefeltet verdsettes som utbyggingsretter. På denne måten klarlegges bruttonytten i hele skiftefeltet, og til den enkelte part. Individuelle forhold, som: ulemper, jordskiftekostnader, investeringskostnader ved felles tiltak, vedlikeholdskostnader beregnes og fordeles i henhold til gjeldende rett.

Tredje ledd annet punktum, som gjelder for saker etter § 2 bokstav i, fastslår at beregningen av nytteverdien i jordskiftefeltet skal skje i samsvar med gjeldende rett (utenfor realsameie), jf. § 1 første ledd. Dette medfører at det er verdiøkningen i skiftefeltet som følge av jordskiftevirkemidlene i § 2 som skal legges til grunn.

Det vises til kap. 5.3.3.

Til § 29 a

Gjeldende § 29 a foreslås opphevet, jf. kap. 7.2.3.

Paragrafen gjelder bare for saker etter § 2 bokstav h.

Første ledd gir parter, som har en netto verdiandel, jf. § 28 andre ledd og tredje ledd første punktum, som får tildelt en eller flere hele utbyggingsretter, rett til å få disse utlagt på en nærmere bestemt måte. «Så langt råd er» skal utbyggingsrett utlegges på egen eiendom eller inntil egen eiendom. Et vilkår for at en kan få tildelt utbyggingsrett på egen eiendom er at vedkommende reguleringsplan eller bebyggelsesplan forutsetter slik arealutnyttelse på den bestemte eiendommen. Dersom dette vilkåret ikke er oppfylt vil vedkommende få tildelt sine rettigheter, tomter, på andre eiendommer. Jordskifteretten skal da, « så langt råd er» legge den inntil egen eiendom. «Så langt råd er» åpner for at jordskifteretten kan utøve nødvendig skjønn i tilknytning til hvilke eiendom utbyggingsretten skal legges til. Det vil være behov for skjønn bl.a. når to eller flere eiendommer har samme geografiske nærhet til en utbyggingsrett. Det samme gjelder når tildelingen forutsetter spesielt kostnadskrevende fellestiltak mv.

Det er kommunen som legger ut utbyggingsretter, tomter i reguleringsplan eller bebyggelsesplan. Jordskifteretten forestår verdsettingen og tildelingen av tomtene. Jordskifteretten er også delingsmyndighet, jf. kap.10. Når vilkåret om å få tildelt en eller flere tomter er oppfylt, regulerer paragrafens første ledd hvor de berettigede skal få tildelt tomt.

Andre ledd er en prioritetsregel for de tilfeller at flere eiendommer får andeler i en utbyggingsrett. Den eiendom som har størst andel i retten, kan kreve å få den utlagt i henhold til bestemmelsene i første ledd. Dersom den som har størst andel ikke gjør krav på dette, får den som har nest størst andel slik rett o.s.v.

Tredje ledd er en oppløsningsrett for de tilfeller flere eiere får andel i utbyggingsretten. Jordskifteretten kan, dersom partene er enige, oppløse det personlige sameiet. Jordskifteretten vil da overføre eiendommen til eneeie. Dette skjer ved at utbyggingsretten overføres mot et pengevederlag fastsatt av jordskifteretten som del av saken. Jordskifteretten vil være delingsmyndighet, jf. lovens kap. 10.

Det vises for øvrig til kap. 5.4.3.

Til § 34 a og 35 h

Bestemmelsene gjøres gjeldende for hele landet, jf. § 1 a. For øvrig gjøres det ingen endringer i gjeldende rett.

Til § 35 bokstav j

Bestemmelsen, som gjelder for private fellestiltak, er en presisering av gjeldende rett, jf. § 35 første ledd. Det stedlige virkeområde blir utvidet til å gjelde for hele landet, jf. § 1 a.

Til § 89 b

Andre ledd i bestemmelsen bygger på tvistemålsloven § 99 a andre ledd. Det vises forøvrig til kap. 6.

Lov 14. juni 1985 om plan- og bygningslov

Til § 26 første ledd femte punktum

Vilkår om fordeling kan gjelde hele eller nærmere bestemte deler av reguleringsplan eller bebyggelsesplan.

Til ikrafttredingbestemmelsen

Departementet ønsker at endringene kan settes i kraft så hurtig som praktisk mulig. Det er imidlertid behov for informasjonsarbeid. Videre vil departementet trenge nødvendig tid i arbeidet med forskrift om rettsmekling og arealmekling. Det er derfor behov for å ha mulighet for å sette de ulike endringer i kraft til forskjellig tid.