8 Endringer i andre lover
8.1 Arbeidsrapporten
Et flertall i arbeidsgruppen foreslår at det tas inn to nye bestemmelser i plan- og bygningsloven. Det første endringsforslaget lyder:
«Når arbeidet med detaljplan begynner, skal forslagsstiller, når denne er en annen enn planmyndigheten selv, legge planspørsmålet fram for planmyndigheten og andre berørte myndigheter i møte. Myndighetene kan gi råd om hvordan planen bør utarbeides, herunder vurdere planområdets avgrensing, og kan bistå i planarbeidet. Myndighetene skal underrette om mulighetene for arealmekling og andre virkemidler i jordskifteloven.»
Forslaget bygger på utkast til §12-4 annet ledd i NOU 2003: 14 «Bedre kommunal og regional planlegging etter plan- og bygningsloven II., som lyder:
«Når arbeidet med detaljplan begynner, skal forslagsstiller, når denne er en annen enn planmyndigheten selv, legge planspørsmålet fram for planmyndigheten og andre berørte myndigheter i møte. Myndighetene kan gi råd om hvordan planen bør utarbeides og kan bistå i planarbeidet.»
Det andre endringsforslaget fra arbeidsgruppas flertall lyder:
«Krav om fordeling av arealverdier og kostnader med ulike felles tiltak innenfor planområdet.»
Flertallet foreslår dette inntatt som § 11-5 nytt nr. 13 i lovforslaget i nevnte utredning fra planlovutvalget.
Flertallet understreker i sine premisser behovet for å bli gjort kjent med bl.a. jordskiftelovens virkemidler, herunder arealmekling.
Når det gjelder forslaget om fordeling av arealverdier m.v., viser flertallet til at planlovutvalget foreslår at kommunen skal kunne stille krav om felles planlegging for flere eiendommer. Ved slik planlegging vil det etter flertallets mening ofte være behov for at arealverdier og kostnader med fellestiltak fordeles mellom de involverte parter. Et eksempel kan være der utbyggingsområdet samles på én eiendom, mens de andre grunneierne får lagt ut sine arealer til friluftsområder. Et annet eksempel er der en plan utformes slik at noen må ta en vesenlig større andel av veier, grøntområder, lekeplasser o.l. på sine eiendommer, framfor de andre i området.
De fleste av høringsuttalelsene er positive eller har ingen merknader. Det vises for øvrig til høringsuttalelser under kap. 2.4.
8.2 Departementets merknader
Departementet slutter seg også til arbeidsgruppas flertall om at planmyndighetene får hjemmel til å sette vilkår om fordeling av arealverdier og kostnader med ulike fellestiltak. Departementet viser til begrunnelsen til arbeidsgruppas flertall under kap.7.1. Departementet viser til at det ligger til kommunestyret å gi slike bestemmelser. Dersom kommunen gir bestemmelser om fordeling, vil det ligge til de berørte grunneiere å foreta fordelingen gjennom avtale. Oppnås det ikke enighet, vil et annet alternativ være voldgift. Et tredje alternativ vil være jordskifteretten. Dersom jordskifteretten skal forestå fordelingen, eventuelt etter forutgående arealmekling, forutsetter dette enten enighet eller 2/3 flertall blant grunneierne, som må eie minst 2/3 av arealet. Sistnevnte alternativ gjelder for de tilfeller kommunen har gitt bestemmelser om fordeling.
Departementet foreslår at kommunen gis hjemmel for å kunne sette krav om fordeling i reguleringsplan eller bebyggelsesplan ved at det tas inn et nytt femte punktum i § 26 første ledd i plan- og bygningsloven.
Departementet mener at flertallets forslag om plikt for private planforslagsstillere om å legge planspørsmålet fram for planmyndigheten m.v., best kan vurderes av Miljøverndepartementet i forbindelse med endringsprosesser i tilknytning til plan- og bygningsloven.