9 Økonomiske og administrative konsekvenser

Proposisjonen inneholder flere forslag som har administrativ og økonomisk betydning. Særlig gjelder dette forslagene om å lovfeste gjeldende rett med hensyn til jordskiftelovens stedlige virkeområde samt å innføre nye sakstyper. I sum vil det synliggjøre jordskifterettens rolle i byer og tettsteder på en helt ny måte, og en må derfor regne med en økning i saksmengden som er noe større enn det de helt nye sakstypene i seg selv representerer. Det er grunn til å merke seg at flere kommuner er godt informert om hva lovendringene kan innebære, og at dette i seg selv kan føre til en økt bevisstgjøring om de nye mulighetene.

9.1 Økonomiske konsekvenser

Etter en gjennomgang av de henvendelser om slike saker som er kommet til jordskifterettene, mener en at det vil dreie seg om en økning på 30 ordinære jordskiftesaker pr år. Det innebærer en netto kostnad på i størrelsesorden 3,6 millioner kroner.

Arealmekling er en helt ny sakstype. Det er ganske store forventninger til hva slik mekling kan føre til. Rettsmekling er trolig den virksomhet som det er mest nærliggende å sammenligne med. Det er begrenset hvor mye tid som skal legges ned i hver sak med arealmekling. Det begrenser også kostnadene. Det er vanskelig å tenke seg at dette vil beløpe seg til mindre enn to årsverk til en kostnad av om lag 1,2 millioner kroner. Saksomkostningene ved rettsmekling reguleres av § 8 i rettsmeklingsforskriften. Partene betaler saksomkostningene, mens lønnskostnadene til dommer dekkes over ordinær driftsbevilgning.

Departementet tar sikte på å foreslå at det innføres samme kostnadsdekningsregler som for rettsmekling, men med unntak for de tilfeller jordskiftedommer er arealmekler. Det innebærer at partene i arealmeklingen finansierer meklingskostnadene med unntak av lønnskostnadene til dommer. Kostnadene med de to årsverka foreslås dekket ved gebyrøkning.

Det midlertidige kompetansebehovet for jordskiftedommere er på ca. 3 millioner kroner. Dette foreslås dekket gjennom en omprioritering innen jordskifterettenes ordinære kompetansebudsjett.

I sum utgjør dette en varig rammeøkning på om lag 4,8 millioner kroner. Dette foreslås dekket ved økning av partsgebyret med 2,5 millioner kroner og med økning av grenselengdegebyret med 2,4 millioner kroner. I sum utgjør dette om lag 4,8 millioner kroner. Med den usikkerhet som ligger i slike anslag, må dette sies å tilsvare merutgifter på ca 4,8 millioner kroner. Dekningen vil skje ved at partsgebyret, som i dag er 1,5 ganger rettsgebyret økes til 1,8 ganger grunngebyret. Dette gir 10 000 parter x 0,3 x 845 kroner = 2,5359 millioner kroner. Videre foreslås grenselengdegebyret som i dag er 2 ganger rettsgebyret pr. påbegynt 500 meter økt til 2,7 ganger rettsgebyret. Årlig klarlegges, innmåles og merkes ca. 2000 km. grenser. Dette gir 2000 x 1,4 x 845 kroner = 2,4700 millioner kroner. Departementet vil fremme budsjettforslag i samsvar med dette.

I denne sammenheng finner en det formålstjenlig å minne om at en sak for jordskifteretten skal utløse en privatøkonomisk gevinst og at bedre bruk av knappe arealer i byer og tettsteder innebærer betydelige samfunnsmessige økonomiske innsparinger (kapasitetsutnytting av vei, vann, kloakk og annen infrastruktur). Departementet viser for øvrig til «Silkosetrapporeten», «Rødsmoenrapporten» og Rapport Fylkesmannen i Vestfold-NLH 1994, «Vegjordskifte effekt og framdrift».

9.2 Administrative konsekvenser

Den forventede økte saksmengde vil kreve økt tilførsel av ressurser, tilsvarende ca. 8 årsverk. På grunn av økt ressurstilgang antas ikke den forventede økte saksmengde å få negative konsekvenser for øvrige saker når det gjelder saksbehandlingstid m.v. I det pågående arbeid med en totalgjennomgang av jordskifteloven vil departementet legge betydelig vekt på saksbehandlingsregler og rutiner som generelt vil føre til en mer kostnadseffektiv og tidsbesparende jordskifteprosess. Behovet for kompetanseheving for så vidt gjelder lovforslagene er behandlet ovenfor. De midlertidige kompetansehevende tiltakene vil være særlig innrettet mot de to nye sakstypene som er foreslått under lovens § 2. Tiltakene vil være av rettslig, økonomisk og teknisk art.

9.3 Andre konsekvenser

En kan ikke se at lovforslagene vil ha likestillingsmessige eller andre konsekvenser.