6 Mekling
I dette kapitlet behandles innføring av forskriftshjemler for rettsmekling og arealmekling.
6.1 Rettsmekling
I 1997 ble det innført en ordning med utvidet mekling, såkalt rettsmekling, ved de ordinære domstolene. Forskriften om rettsmekling trådte i kraft 1. januar 1997, og er gitt med hjemmel i tvistemålsloven § 99 a. Ordningen omfattet fem førsteinstansdomstoler, samt Agder lagmannsrett, og skulle vare ut 2003. Siden er ordningen utvidet, og omfatter 20 domstoler, og er forlenget til å vare ut 2005. Tvistemålsutvalget drøftet ordningen med rettsmekling i NOU 2001:32 «Rett på sak», og foreslår at ordningen blir lovfestet.
Da prøveordningen ble innført, jf. Ot. prp. nr. 41 (1995-96), var det for å oppnå:
Raskere behandling og mindre ressursforbruk
Økt mulighet for å oppnå forlik
Effektivisering av saksforberedelsen, også om forlik ikke ble oppnådd
Legge til rette for bedre kommunikasjon mellom partene
Få fram partenes underliggende interesser og behov
Tilrettelegging for bedre framtidig samarbeid mellom partene
6.1.1 Arbeidsrapporten
Flertallet foreslår at det innføres hjemmel for en forsøksordning med rettsmekling i jordskifterettene. Det foreslås at forsøksordningen inntas i en ny § 12 a i jorskifteloven, med slik ordlyd:
«Kongen kan gje føresegn om forsøksordning med utvida mekling i jordskifterettane».
Forslaget er begrunnet i de gode resultater som forsøksordningen ved de ordinære domstoler har gitt.
Flertallet vil innføre ordningen både for rettsfastsettende saker etter jskl. §§ 88 og 88 a, grensegangssak og rettsutgreiing og for de rettsendrede sakene etter jskl. § 2. I de sistnevnte sakene vil det være forberedende jordskiftedommer som tar stilling til om vedkommende sak egner seg for mekling.
Forslaget om å innføre en forsøksordning med rettsmekling får bred støtte av høringsinstansene. Justisdepartementet og Den norske Advokatforening legger til grunn at forsøksordningen må ta utgangspunkt i forsøksordningen for de ordinære domstolene. Dersom det i forbindelse med innføringen av en ny tvistelov gis nye regler om rettsmekling, mener Justisdepartementet at det må vurderes om de samme reglene skal gjelde for jordskifterettene.
6.1.2 Departementets merknader
Departementet viser til de gode resultater som forsøksordningen ved de ordinære domstolene har gitt. Departementet har merket seg at det foretas rettsmekling i ca. 42 pst. av de sivile sakene og at vel 80 pst. av disse ender i forlik. En har videre merket seg at gjennomsnittsvarigheten for et meklingsmøte er 3, 2 timer, mens anslag for hvor lang tid hovedforhandlingen ville tatt, er 15, 2 timer.
Departementet viser til at det ved enkelte jordskifteretter er kun en dommer. Når denne mekler, og meklingen ikke fører fram, må saken administreres av en settedommer fra en annen jordskifterett.
Departementet slutter seg til Justisdepartementets uttalelse og vil ta utgangspunkt i forsøksordningen ved de ordinære domstolene. En slutter seg også til vurderingen om at det må vurderes om jordskifterettene skal omfattes av rettsmeklingsregler i ny tvistelov.
Departementet er ikke enig med flertallet i arbeidsgruppa om at forsøksordningen også skal omfatte rettsendrende saker, § 2-sakene i jordskifteloven. Departementet er enig i prinsippet som forsøksordningen for de ordinære domstoler bygger på om at saken ikke kan gå til utenrettslig mekling etter at saken er fremmet.
Departementet legger til grunn at forsøksordningen med rettsmekling i jordskifterettene skal omfatte §§ 88 og 88 a, grensegangssak og rettsutgreiing. Departementet fremmer forslag om forskriftshjemmel for en slik ordning i ny § 89 b i jordskifteloven. Forskriften vil gjelde for alle jordskifteretter og jordskifteoverretter.
6.2 Arealmekling
Med arealmekling menes utenrettslig mekling med grunneiere som bl.a. vil fremme private planforslag etter plan- og bygningsloven. Aktuelle spørsmål som tas opp til mekling, kan bl.a. være organisering av planarbeidet, f. eks. ved etablering av lag, fordeling av planskapte arealverdier og kostnader ved ulike felles tiltak og avbøting av planskapte ulemper.
Departementet er ikke kjent med at arealmekling er regulert i lov eller med hjemmel i lov verken i nasjonal- eller internasjonal rett.
6.2.1 Arbeidsrapporten
En samlet arbeidsgruppe foreslår innført hjemmel for en forsøksordning med arealmekling. Medlemmet Stensrud slutter seg i all hovedsak til forslaget.
Forslaget er inntatt i rapportens kap. 5.5 s. 51 flg., og gjelder bl.a.:
organisering av partene og videre arbeid
prinsipper for planen
fordeling av kostnader og inntekter mellom partene
avklaring og tilrettelegging av eiendomsforhold.
Gjennom arealmekling tas det sikte på at det skal oppnås enighet om prinsipper, planarbeid og gjennomføring av vedtatt plan.
Administrering av meklingen foreslås lagt til jordskifterettene, men med adgang til å utpeke andre enn jordskiftedommere til å opptre som meklere. Det foreslås atkommunen får hjemmel til å begjære arealmekling. Dette mener flertallet vil føre til at den i større grad vil kunne forutsette at grunneiere finner fram til samarbeidsløsninger. Kommunen vil etter forslaget ikke få være til stede under meklingen, med mindre den selv er grunneier.
Forslaget får bred tilslutning fra høringsinstansene. Enkelte jordskifteretter går mot forslaget. Sør-Rogaland jordskifterett uttaler bl.a.:
«Forslaget om arealmekling kan vi ikkje slutte oss til. For oss er det uklart om dette i det heile er ei oppgåve for domstolane. Særleg betenkt er vi over at ein i samband med «arealmekling» ikkje føreset at det er kravd, eller skal krevjast, sak for jordskifteretten. Såleis blir dette ein eigen sakstype. Til forskjell frå dei andre sakstypane i jordskifteretten, føreset ein ved arealmekling at denne ikkje skal realitetshandsamast om partane ikkje vert einige. Då er ein etter vårt syn farleg nær, eller over, grensa for kva domstolane skal drive med. Noko anna er det med rettsmekling som er foreslått tatt inn i jordskifterettane. Dette støtter vi fullt ut.
Vidare er vi noko uroa over at eit slikt sterkt band til ulike plantypar m.m. i samband med mellom anna arealmekling, vil gje omverda inntrykk av at jordskifteretten er ei forlenga arm av planstyresmaktene. Såleis er vi ikkje heilt sikre på om ordlyden i dei føreslegne §§ 2, bokstav h, 3, bokstav c og 5, andre ledd er tenlege.»
6.2.2 Departementets merknader
Departementet har merket seg at forslaget om å innføre en forskriftshjemmel for en forsøksordning med arealmekling, får stor oppslutning. Departementet vil derfor innføre en slik hjemmel i forslaget til ny § 89 b i jordskifteloven.
I det videre arbeid med forskriften vil departementet legge til grunn at jordskifterettene skal arbeide med domstolsoppgaver. Dette innebærer at forskriften ikke må inneholde bestemmelser som kan føre til funksjonsblanding.
Departementet viser til uttalelsen fra Sør-Rogaland jordskifterett og er enig i at krav om sak etter jordskifteloven § 2 bør være en forutsetning for slik mekling. I den forbindelse må departementet også vurdere om det er tilstrekkelig at en part skal kunne kreve mekling. Kommunenes rolle og møteplikten må også vurderes.
Departementets siktemål med arealmekling er bl.a. å kunne redusere hovedforhandlinger i oversiktlige rettsspørsmål, redusere sakskostnadene og ventetid samt å få en mer kostnadseffektiv domstol.
Departementet vil vurdere en forskrift om arealmekling nøye opp mot forskriften for rettsmekling, herunder spørsmålet om kostnader og gebyrer.
Departementet vil vurdere om arealmeklingsforskriften bør omfatte alle sakstypene under § 2.