14 Fusjon mellom morselskap og heleid datterselskap (artikkel 15)
Artikkel 15 har regler om forenklet fusjonsprosedyre ved mor-datterfusjoner. Fusjoner mellom et morselskap og et eller flere heleide datterselskap er regulert i artikkel 15 nr. 1. Ved slike fusjoner er det stilt færre krav til innholdet i fusjonsplanen. Videre gjelder ikke noe krav om utarbeidelse av sakkyndig redegjørelse eller noe krav om at generalforsamlingen i det overdragende selskapet skal godkjenne fusjonsplanen. Om gjennomføringen av artikkel 15 nr. 1 het det i høringsnotatet (punkt 4.13 s. 22):
«Tredje selskapsdirektiv artikkel 24 åpner for at EØS-statene kan innføre forenklede regler for nasjonale fusjoner med et heleid datterselskap. For norsk retts vedkommende er det gitt slike regler ved allmennaksjeloven § 13 – 24. Da reglene i direktivet om fusjoner over landegrensene artikkel 15 avviker noe fra det som gjelder etter tredje selskapsdirektiv og allmennaksjeloven § 13 – 24, foreslås det at grenseoverskridende mor-datterfusjoner undergis selvstendig regulering, jf. forslaget til § 13 – 37.»
Direktivet artikkel 15 nr. 2 åpner, i likhet med tredje selskapsdirektiv artikkel 29, for at forenklede regler kan gis ikke bare for fusjon med heleid datterselskap, men også der morselskapet eier 90 % eller mer av aksjene i datterselskapet. I norsk rett er denne adgangen ikke benyttet. Om dette heter det i Ot.prp. nr. 36 (1993–1994) s. 241:
«Når det gjelder tilfeller hvor morselskapet eier mellom 90 og 100 prosent av datterselskapets aksjer, mener departementet at morselskapet bør gå veien om tvungen overføring av de resterende aksjene etter utkastet §4 – 20.»
I høringsnotatet ble det lagt til grunn at dette synspunktet fortsatt hadde gyldighet. I den forbindelse ble det uttalt (s. 22–23):
«En aksjeeier som eier mer enn 90 % av aksjene i et selskap, vil kunne gjøre bruk av reglene i allmennaksjeloven § 4 – 25 om tvungen overføring av aksjer i datterselskap for å sikre seg 100 % av aksjene. Departementet mener derfor at det ikke er behov for å gi forenklede regler for de tilfellene der morselskapet eier 90 % av aksjene i datterselskapet.»
Den Norske Advokatforening er uenig i departementets vurdering:
«Advokatforeningen frykter at man med dette innfører en annen regel enn den som er vedtatt gjennom direktivet. Ved å kreve at selskaper som eier mer enn 90 % av datterselskapet først må igjennom prosessen i asal. § 4 – 25, lager man en regel som er mer omfattende enn den som følger av direktivets ordlyd. Advokatforeningen foreslår derfor at selskaper med over 90 % eierskap i det overdragende datterselskapet bør kunne benytte seg av den forenklede fusjonsprosedyren.»
Departementetforeslårforenklede regler til gjennomføring av artikkel 15 nr. 1 i samsvar med forslaget i høringsnotatet, jf. forslaget til ny § 13 – 36 i allmennaksjeloven.
Etter departementets oppfatning er det ikke hensiktsmessig å innføre en forenklet prosedyre for fusjoner der morselskapet eier mellom 90 og 100 % av aksjene i datterselskapet. Hensynet til mindretallsaksjeeierne taler mot forenklede fusjonsregler i et slikt tilfelle. Som nevnt i høringsnotatet, kan departementet heller ikke se at det er noe sterkt behov for å gi slike regler. Majoritetsaksjeeieren kan i disse tilfellene gå veien om tvangsinnløsning av aksjene i datterselskapet. Alternativet er å gjennomføre fusjonen etter de alminnelige regler som gjelder for andre fusjoner over landegrensene.
Når det gjelder høringsuttalelsen fra Den Norske Advokatforening, vil departementet bemerke at regelen i artikkel 15 nr. 2 ikke pålegger medlemsstatene noen plikt til å innføre regler om forenklet prosedyre i de situasjoner som er nevnt i bestemmelsen, med mindre det gjelder forenklede regler for nasjonale fusjoner. Tvert imot fremgår det av artikkel 15 nr. 2 at det i disse tilfellene stilles krav til rapporter fra uavhengige sakkyndige i den grad dette følger av nasjonal rett.