7 Sakkyndig redegjørelse for fusjonen (artikkel 8)

Direktivet har i artikkel 8 regler om sakkyndig redegjørelse for fusjonen. Som utgangspunkt skal hvert av selskapene innhente en rapport (redegjørelse) fra en eller flere uavhengige sakkyndige om fusjonen, jf. artikkel 8 nr. 1. Rapporten skal gjøres tilgjengelig for aksjeeierne senest en måned før generalforsamlingen skal ta stilling til fusjonen. Kravene til hvilke opplysninger rapporten skal inneholde, er de samme som ved nasjonale fusjoner, jf. artikkel 8 nr. 3 som henviser til tredje selskapsdirektiv artikkel 10 (2). I norsk rett følger kravene til redegjørelsens innhold av allmennaksjeloven § 13 – 10.

Som alternativ til at det utarbeides en sakkyndig rapport for hvert av selskapene, kan selskapene i fellesskap engasjere en eller flere sakkyndige til å gjennomgå fusjonsplanen og utarbeide en felles rapport for alle selskapene, jf. artikkel 8 nr. 2. Noen tilsvarende adgang har man ikke for nasjonale fusjoner.

Fra plikten til å utarbeide sakkyndig rapport(er) er det i artikkel 8 nr. 4 gjort unntak dersom samtlige aksjeeiere samtykker til at rapport ikke skal utarbeides. Med unntak av mor-datterfusjoner, jf. § 13 – 10, gjelder det ikke noe tilsvarende unntak etter norsk rett.

I høringsnotatet ble det foreslått regler om utarbeidelse av sakkyndig redegjørelse for fusjoner over landegrensene i allmennaksjeloven § 13 – 28. Når det gjelder kravene til redegjørelsens innhold, foreslo departementet at dette reguleres gjennom en henvisning til § 13 – 10. Om hvem som kan være sakkyndig, het det i høringsnotatet (punkt 4.6 s. 15):

«De sakkyndige må være oppnevnt av en domstol eller forvaltningsmyndighet i et av EØS-landene etter felles anmodning fra selskapene, eller de må være godkjent av denne myndigheten. Når det gjelder dette siste alternativet, kan ikke direktivet antas å kreve en særskilt godkjennelse i det enkelte tilfellet. Dette er også lagt til grunn for nasjonale fusjoner etter tredje selskapsdirektiv. Justisdepartementet antar at det i norsk rett vil være mest hensiktsmessig å velge godkjennelsesalternativet. Ved nasjonale fusjoner kan det benyttes statsautorisert eller registrert revisor som sakkyndig, jf. allmennaksjeloven § 13 – 10, jf. § 2 – 6. Statsautoriserte og registrerte revisorer er underlagt krav om godkjenning fra Kredittilsynet, jf. lov 15. januar 1999 nr. 2 (revisorloven) § 3 – 1 første ledd. Departementet foreslår tilsvarende løsning for fusjoner over landegrensene.»

Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) uttaler:

«I mange transaksjoner, ikke minst når børsnoterte selskaper er involvert, engasjerer selskapene oftest finansielle rådgivere som er norske eller utenlandske verdipapirforetak. Slike rådgivere kan være kompetente til å avgi sakkyndig redegjørelse ved fusjoner, og dette kan være både ressurs- og kostnadsbesparende for de selskapene som er involvert. Vi oppfordrer departementet til å foreslå en forskriftshjemmel lik den man har i asal. § 2 – 6 annet ledd tredje punktum. Slik forskriftshjemmel gjelder allerede ved nasjonale fusjoner, gjennom henvisningen fra asal. § 13 – 10 første ledd annet punktum til § 2 – 6.»

NHO uttaler også at det i proposisjonen bør stilles krav til hvilket språk den sakkyndige redegjørelsen kan utarbeides på.

Videre mener NHO at adgangen til å utarbeide en felles sakkyndig rapport for de fusjonerende selskapene også bør gjelde for nasjonale fusjoner og fisjoner. Forutsatt at selskapsdirektivene åpner for det, mener NHO også at unntaket i artikkel 8 nr. 4 bør gjøres gjeldende for nasjonale fusjoner.

NHO reiser i høringsuttalelsen dessuten spørsmål om på hvilket tidspunkt samtykket etter nr. 4 må foreligge.

Departementet er enig i at det kan være hensiktsmessig å gi hjemmel til å bestemme i forskrift at også andre yrkesgrupper enn statsautoriserte og registrerte revisorer kan opptre som uavhengig sakkyndig. Den tilsvarende hjemmelen i allmennaksjeloven § 2 – 6 for nasjonale fusjoner er pr. i dag ikke benyttet. Dersom forskriftskompetansen i fremtiden brukes for nasjonale fusjoner, vil det imidlertid kunne være naturlig å likestille fusjoner over landegrensene med nasjonale fusjoner også på dette punktet.

Departementet ser også behovet for regler som sikrer at en felles sakkyndig redegjørelse foreligger på et språk aksjeeierne forstår. Det vil antakelig relativt ofte kunne forekomme at redegjørelser for fusjoner hvor norske selskaper deltar, vil bli utarbeidet på engelsk eller på et annet fremmedspråk. Av hensyn til aksjeeierne bør redegjørelsen i slike tilfeller som hovedregel oversettes til norsk av autorisert translatør. Departementet mener likevel at det ikke er behov for oversettelse dersom redegjørelsen er utarbeidet på svensk eller dansk.

Når det gjelder spørsmålet om når samtykket etter fjerde ledd må foreligge, vil departementet bemerke at det er naturlig å forstå artikkel 8 nr. 4 sammenholdt med nr. 1 slik at samtykket må være gitt senest en måned før generalforsamlingen skal behandle planen. Direktivet oppstiller ikke noe formkrav for samtykket. Det innebærer at det er tilstrekkelig at samtykket gis muntlig. Av dokumentasjonshensyn kan det være hensiktsmessig at samtykket senere bekreftes i styre- eller generalforsamlingsprotokollen som godkjenner fusjonsplanen.

Departementet foreslår etter dette at det gis en hjemmel i ny § 13 – 28 annet ledd tredje punktum i allmennaksjeloven til i forskrift å bestemme at andre yrkesgrupper enn statsautoriserte og registrerte revisorer kan være uavhengig sakkyndig. Videre forslås det å innta en plikt til å oversette redegjørelser som er utarbeidet på et annet språk enn norsk, svensk eller dansk, i bestemmelsens tredje ledd tredje punktum. For øvrig er departementets forslag i samsvar med forslaget i høringsnotatet. Det vises til lovforslaget § 13 – 28.

Departementet foreslår ikke endringer i reglene om sakkyndige redegjørelser ved nasjonale fusjoner i denne proposisjonen. Tredje selskapsdirektiv artikkel 10, slik direktivet lyder pr. i dag, stenger for at det gjøres unntak fra plikten til å utarbeide sakkyndig redegjørelse for nasjonale fusjoner. Direktivet er imidlertid foreslått endret på dette punktet, jf. forslag til direktiv om endringer i tredje og sjette selskapsdirektiv (2007/0035 (COD), COM(2007) 91 final av 6. mars 2007) og Justisdepartementets høringsbrev 13. april 2007. Departementet vil komme tilbake til spørsmålet dersom endringen blir vedtatt. Det er da naturlig samtidig å vurdere endringer i aksjeloven.

Tredje og sjette selskapsdirektiv stenger derimot ikke for at medlemsstatene kan tillate at det utarbeides en felles sakkyndig redegjørelse ved nasjonale fusjoner og fisjoner. Vilkåret er imidlertid i så fall at de sakkyndige oppnevnes av domstol eller forvaltningsmyndighet etter felles anmodning fra selskapene, jf. tredje selskapsdirektiv artikkel 10 nr. 1 og sjette selskapsdirektiv artikkel 8 nr. 1. Etter departementets syn er det ikke hensiktsmessig å etablere et system for oppnevnelse av sakkyndige. Departementet foreslår derfor ikke endringer i allmennaksjeloven § 13 – 10 eller § 14 – 4 nå.