16 Økonomiske og administrative konsekvenser
I høringsnotatet (punkt 5 s. 24) er der redegjort slik for de økonomiske og administrative konsekvensene av lovforslaget for norske selskaper som omfattes av direktivet:
«Norske aksjeselskap og allmennaksjeselskap vil etter lovforslaget kunne fusjonere med andre tilsvarende selskap i EØS. Lovforslaget vil dermed gjøre det enklere å gjennomføre omstruktureringer på tvers av landegrensene og således også lette atkomsten for norske selskap til andre europeiske markeder. Direktivet må i den forbindelse antas å innebære både administrative og økonomiske besparelser i forhold til dagens ordning, hvor en konsolidering av virksomhetene må skje ved overtakelse av aksjer eller virksomhet i det overdragende selskapet, kombinert med oppløsning og avvikling av selskapet og eventuelt stiftelse av nytt selskap eller forhøyelse av aksjekapitalen i det overtakende selskapet.»
Staten blir i liten grad påført plikter etter lovforslaget. Oppgavene med kontroll og registrering av fusjonen vil imidlertid innebære en viss økning i arbeidsoppgavene til Foretaksregisteret. Det legges til grunn at eventuelle økte kostnader som utgangspunkt vil kunne dekkes innenfor eksisterende budsjettrammer. Dersom omfanget av fusjoner over landegrensene blir betydelig, vil lovforslaget kunne medføre behov for tilpasninger i registerets saksbehandlingssystemer. For øvrig er det ikke grunn til å tro at lovforslaget vil få nevneverdige økonomiske eller administrative konsekvenser for staten.
Næringslivets Hovedorganisasjon skriver i sin uttalelse:
«Forslaget om fusjoner over landegrenser vil kunne forenkle integrasjon av selskaper. Fusjon er imidlertid teknisk sett ganske komplisert allerede etter nasjonale regler, og vil være enda mer komplisert når man skal ta hensyn til ulike staters rett. Dessuten vil oppkjøp ved overtakelse av aksjer antagelig fortsatt være den raskeste måten å integrere selskaper på.»
Statistisk sentralbyrå uttrykker bekymring over virkningene for produksjonen av regnskapsstatistikk:
«Endringene synes imidlertid å kunne medføre at produksjonen av regnskapsstatistikk, herunder utenriksøkonomi blir mer krevende siden populasjonsoversiktene blir mer uoversiktlig. Dersom norske foretak som fusjoneres inn i et foretak i utlandet og fortsetter virksomheten i Norge registrerer den norske delen som et Norskregistrert utenlandsk foretak (NUF) i Foretaksregisteret i Brønnøysundregistrene, vil dette bidra til å gjøre statistikkarbeidet enklere. Det er ytterligere fordelaktig om slike NUF (alle NUF) hadde den samme rapporteringsplikten for regnskapsinformasjon som aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper.»
Adgangen til å fusjonere over landegrensene vil kunne føre til en økning i antallet internasjonale selskapsforhold. Departementet har derfor forståelse for synspunktene til Statistisk sentralbyrå. Departementet kan likevel ikke se at synspunktene kan ha avgjørende betydning for forslagene i proposisjonen.