4 Utarbeidelse av fusjonsplan (artikkel 5)

Det følger av artikkel 5 i direktivet at styret eller ledelsen i de fusjonerende selskapene skal utarbeide en felles plan for fusjonen. Artikkel 5 oppstiller også detaljerte krav til innholdet i fusjonsplanen.

Om gjennomføringen av artikkel 5 i norsk rett het det i høringsnotatet(punkt 4.3 s. 13):

«Disse kravene [i artikkel 5] korresponderer delvis med kravene som er nedfelt i fusjonsdirektivet (direktiv 78/855/EØF) artikkel 5, og som for norsk retts del er gjennomført i allmennaksjeloven § 13 – 6 første ledd. For så vidt gjelder bestemmelsene i direktivet om fusjoner over landegrensene artikkel 5 bokstav a, b, c, e, f, g og h, ville disse være gjennomført også ved å gi allmennaksjeloven § 13 – 6 første ledd tilsvarende anvendelse for fusjoner over landegrensene. Ettersom direktivet forutsetter at det skal utarbeides en felles fusjonsplan for alle selskapene som deltar i fusjonen, er det imidlertid viktig at lovgivingen i de forskjellige statene ikke oppstiller ulike krav til fusjonsplanens innhold. Selv om en i norsk rett har gjennomført fusjonsdirektivet på korrekt måte, vil det kunne være avvik mellom norske regler og tilsvarende regler i andre EØS-stater. Til dette kommer at flere av kravene i artikkel 5 ikke har noen direkte parallell i allmennaksjeloven, jf. bokstavene d, i, j, k og l. Departementet foreslår derfor at kravene til utarbeidelse av fusjonsplan samles i en ny bestemmelse, og at denne utformes tett opp til direktivets ordlyd.»

Ingen av høringsinstansene har hatt merknader til gjennomføringen av artikkel 5 som sådan. Den Norske Advokatforening har imidlertid tatt til orde for at vedtekter og årsregnskap for alle selskapene som deltar i fusjonen, bør inntas som vedlegg til fusjonsplanen. Om forholdet til vedtektene heter det i høringsuttalelsen til Advokatforeningen:

«Av § 13 – 26 nr. 9 fremgår det at kun vedtektene for det overtakende selskap skal vedlegges fusjonsplanen. Selv om dette er de sentrale vedtektene i fusjonen, bør også vedtektene for de øvrige selskapene vedlegges. Det at aksjonærene blir eksplitt informert om vedtektene kan få betydning for stemmegivningen i forhold til fusjonsplanen. Dette bør derfor endres i lovforslaget.»

Når det gjelder regnskapene, uttaler Advokatforeningen:

«Regnskapene er et sentralt dokument for aksjonærenes mulighet til både å gjøre en egenkontroll av fusjonsplanen og selv danne seg en mening om fusjonen er interessant bl.a. i forhold til de involverte selskapers økonomiske utvikling den seneste tid. Advokatforeningen finner det derfor uheldig at så vidt viktige dokumenter ikke skal følge planen. Ut over en generell henvisning til at det er rettsteknisk viktig at regulativet følges best mulig, er dette ikke særskilt begrunnet i høringsutkastet. Dette skaper neppe problemer, da alle de øvrige EØS-land har krav om regnskapsførsel og årsregnskap. Advokatforeningen ber derfor vurdert om ikke § 13 – 8 også bør gjøres gjeldende for de internasjonale fusjonene.»

Både Den Norske Advokatforeningog Næringslivets Hovedorganisasjonmener at det bør oppstilles en plikt til å utarbeide fusjonsplanen på norsk, eller til å fremlegge en norsk oversettelse av planen. Advokatforeningen skriver i den sammenheng:

«For allmennaksjeselskapenes vedkommende følger det av asal. § 13 – 3 at fusjonsplanen skal meldes til Foretaksregisteret før planen behandles av generalforsamlingen. § 4 i Forskrift om registrering av foretak sier i denne sammenheng at dokumenter som skal registreres i utgangspunktet skal være på norsk. Dette vil til en viss grad sikre at det foreligger et norskspråklig dokument når planen kommer til generalforsamlingen i et allmennaksjeselskap. For aksjeselskaper inntrer derimot meldeplikten først når generalforsamlingen har godkjent planen, og da meldes bare beslutningen og ikke selve planen. Dermed foreligger det ingen garanti for at planen er på norsk når den fremlegges til behandling for generalforsamlingen i et aksjeselskap.

Kostnadene forbundet med en oversettelse vil neppe være et vesentlig argument mot en lovfestet rett til å kreve oversettelse. Dette fordi allmennaksjeselskapene sannsynligvis vil få kostnadene ved en eventuell oversettelse uansett, og fordi fusjonsplanen til et aksjeselskap i de færreste tilfeller er særlig omfattende.»

Departementets forslag til ny § 13 – 26 i allmennaksjeloven om utarbeidelse av fusjonsplan er i samsvar med forslaget i høringsnotatet.

Vedtekter og årsregnskap for de deltakende selskapene kan være viktige dokumenter for at aksjeeierne skal kunne ta stilling til fusjonen. Av hensyn til aksjeeierne er det derfor ønskelig at disse dokumentene følger med fusjonsplanen. For selskapene som deltar i fusjonen, vil et krav om fremleggelse av vedtekter og årsregnskap normalt ikke innebære noen vesentlig byrde siden dette er dokumenter som selskapene har utarbeidet fra før – uavhengig av fusjonen – og som dessuten er offentlig tilgjengelig informasjon.

Departementet foreslår på denne bakgrunn at det tas inn en henvisning til allmennaksjeloven § 13 – 8 nr. 1 og 2 i lovforslaget § 13 – 25 annet ledd nr. 4. Dette innebærer at vedtekter og årsregnskap, årsberetning og revisjonsberetning for de siste tre regnskapsår for samtlige selskaper som deltar i fusjonen, skal følge som vedlegg til fusjonsplanen i forbindelse med det norske selskapets behandling av fusjonsplanen. § 13 – 25 annet ledd gir bare saksbehandlingsregler for norske selskaper som deltar i fusjonen. Det er på dette punktet derfor ikke avgjørende om andre EØS-stater oppstiller tilsvarende krav i sin regulering av grenseoverskridende fusjoner. Vedtekter og regnskapsdokumenter må det dessuten uansett legges til grunn at utenlandske selskaper har utarbeidet, jf. blant annet fjerde selskapsdirektiv (78/660/EØF) som (med senere endringer) harmoniserer EØS-statenes regler om årsregnskap.

Departementet foreslår derimot ikke at det som vedlegg til fusjonsplanen også skal følge mellombalanser for selskapene, jf. kravet om utarbeidelse av mellombalanse ved nasjonale fusjoner i allmennaksjeloven § 13 – 8 nr. 3. Tiende direktiv om fusjon over landegrensene stiller ikke krav om at det skal utarbeides mellombalanser. Selv om det følger et slikt krav av tredje selskapsdirektiv om nasjonale fusjoner artikkel 11 nr. 1 bokstav c, kan det dermed ikke legges til grunn at andre EØS-stater vil oppstille et tilsvarende krav for fusjoner over landegrensene. I aksjeloven og allmennaksjeloven kan det bare oppstilles krav om utarbeidelse av mellombalanse for norske selskaper som deltar i fusjonen. Siden en mellombalanse vanligvis må utarbeides spesielt for fusjonen, vil en slik regel være mer byrdefull for selskapene enn et krav om at årsregnskap mv. og vedtekter skal vedlegges fusjonsplanen. Departementet ser ikke avgjørende grunner for å pålegge norske selskaper en slik særlig byrde sammenliknet med det som vil kunne gjelde for selskaper fra andre EØS-stater.

Når det gjelder språkkrav til fusjonsplanen, vil departementet bemerke at reglene i allmennaksjeloven § 13 – 13 vil gjelde tilsvarende for aksjeselskaper, jf. aksjeloven § 13 – 25 og allmennaksjeloven § 13 – 25 annet ledd nr. 5. For begge selskapsformer stilles det derfor krav om at fusjonsplanen meldes til Foretaksregisteret senest en måned før generalforsamlingen skal behandle planen. I henhold til forskrift 18. desember 1987 nr. 984 om registrering av foretak § 4 skal dokumenter for registrering være skrevet på norsk, med unntak av spesielle tilfeller hvor det kan kreves fremlagt autorisert norsk oversettelse. Departementet mener derfor at det ikke er behov for noen særskilt lovregel om språkkrav til fusjonsplanen.