8 Godkjenning av fusjonsplanen (artikkel 9)

Artikkel 9 regulerer beslutningskompetansen ved fusjoner over landegrensene. Beslutningskompetansen er i utgangspunktet den samme som ved nasjonale fusjoner. Hovedreglen er at generalforsamlingen skal godkjenne fusjonen, men det åpnes for at styret kan treffe beslutningen på enkelte vilkår. Om direktivet og gjennomføringen i norsk rett på dette punkt het det i høringsnotatet (punkt 4.7 s. 15–16):

« Etter direktivet artikkel 9 nr. 1 skal beslutningen om godkjennelse av fusjonsplanen som hovedregel treffes av generalforsamlingen i hvert at de fusjonerende selskapene. I norsk rett følger dette av allmennaksjeloven § 13 – 3 annet ledd, som bør gis virkning også for fusjoner over landegrensene.

Artikkel 9 nr. 3 åpner for at generalforsamlingsbeslutning ikke er nødvendig i det overtakende selskapet dersom vilkårene i tredje selskapsdirektiv artikkel 8 er oppfylt. For norsk retts vedkommende er disse vilkårene gjennomført i allmennaksjeloven § 13 – 5, § 13 – 12 og § 13 – 13. Som følge av dette kan beslutning om fusjon i det overtakende selskapet på nærmere betingelser treffes av styret, jf. § 13 – 5. Det foreslås derfor at § 13 – 5, § 13 – 12 og § 13 – 13 gis tilsvarende anvendelse for fusjoner over landegrensene, jf. forslaget til § 13 – 25 annet ledd.»

Det følger av artikkel 16 at det i enkelte tilfeller skal etableres et særlig forhandlingsutvalg som skal forhandle med styrene i de fusjonerende selskapene om en avtale vedrørende de ansattes medbestemmelse, jf. nærmere om dette i punkt 2.2 og punkt 11. Om forholdet til artikkel 9 på dette punkt het det i høringsnotatet (s. 15):

«Artikkel 9 nr 2. åpner for at generalforsamlingen kan gjøre sin beslutning om fusjon betinget av at den senere godkjenner de ordninger for arbeidstakernes medinnflytelse i det overtakende selskapet som fastsettes etter artikkel 16. Denne adgangen foreslås regulert i § 13 – 30.»

Øvrige forhold vedrørende generalforsamlingens beslutning ble kommentert slik i høringsnotatet (s. 15–16):

«Direktivet inneholder for øvrig ingen særskilte bestemmelser om generalforsamlingens beslutning. Av direktivet artikkel 4 nr. 2, jf. nr. 1 bokstav b, følger at de nasjonale regler om beslutningsprosessen får anvendelse. Dette innebærer blant annet krav om at beslutningen om fusjon må treffes med flertall som for vedtektsendring, jf. allmennaksjeloven § 13 – 3 annet ledd.

Det faktiske grunnlaget for generalforsamlingens beslutning vil være den felles fusjonsplanen som er utarbeidet etter artikkel 5, styrets rapport etter artikkel 7 samt den uavhengige sakkyndige redegjørelsen etter artikkel 8.»

Landsorganisasjonen i Norge har merknader til forslaget:

«LO mener den foreslåtte bestemmelsen om vilkår for godkjenning av fusjonsplaner (§ 13 – 30) bør endres slik at generalforsamlingen får en plikt til å sette som vilkår for å godkjenne fusjonsplanen at en etterfølgende generalforsamling uttrykkelig godkjenner ordninger for arbeidstakerinnflytelse.»

Departementet kan ikke se at det vil være forenlig med direktivet å pålegge generalforsamlingen en plikt til å gjøre fusjonsvedtaket betinget av en senere godkjennelse av ordningene som fastsettes for arbeidstakernes medinnflytelse i det fusjonerte selskapet. Direktivet oppstiller en rett for generalforsamlingen i så måte, men ingen plikt. Et vesentlig poeng her er imidlertid at fusjonen ikke kan registreres før det er fastsatt ordninger for arbeidstakernes innflytelse, jf. forslaget til ny § 13 – 32 første ledd nr. 3 i allmennaksjeloven.

Departementets forslag om generalforsamlingens godkjenning av fusjonen er i samsvar med forslaget i høringsnotatet, jf. henvisningen til § 13 – 3 annet ledd i lovforslaget § 13 – 25 annet ledd nr. 2. Det samme gjelder ny § 13 – 30 om vilkår for godkjenning av fusjonsplanen.