6 Klage
6.1 Klagenemnd
6.1.1 Gjeldende rett
Statlige institusjoner
Etter universitets- og høgskoleloven § 24 kan styret ved institusjonene oppnevne en klagenemnd som på styrets vegne skal avgjøre klager og behandle saker om utestenging og annullering av eksamen på grunn av fusk. Klagenemndens saksområde for øvrig fastsettes ved generell instruks gitt av styret. Videre er det lovfestet at klagenemnden ikke kan behandle ansettelsessaker som skal avgjøres av styret, eller klager på avskjed, oppsigelse, suspensjon eller ordensstraff. Klagenemnden skal ha fem medlemmer med personlige varamedlemmer. Leder samt varamedlem for denne skal ikke være ansatt ved institusjonen og må fylle de lovbestemte krav for lagdommere. Styret selv eller den oppnevnte klagenemnden sluttbehandler alle klager på enkeltvedtak som angår studentene, bortsett fra klager som gjelder utestengning og annullering.
Etter universitets- og høgskoleloven gjelder forvaltningsloven for de statlige institusjonenes virksomhet. Det er for disse institusjonene etablert ett særegent forvaltningssystem med hjemmel for behandling av enkeltvedtak i to instanser innen ett og samme forvaltningsorgan, jf. § 5 nr. 4 i universitets- og høgskoleloven. Styret kan behandle klage over vedtak truffet av andre som har fått delegert myndighet, i den utstrekning klagebehandlingen ikke er delegert til egen klagenemnd oppnevnt av styret. Tilsvarende avgjør avdeling/fakultet klage over vedtak truffet at grunnenhet/institutt. Dette systemet innebærer at departementet, som overordnet forvaltningsmyndighet, er klageinstans der styret fatter vedtak som første instans. Dette gjelder for eksempel enkeltvedtak knyttet til fusk, bortvisning og utestenging.
Private institusjoner
Etter privathøyskoleloven § 14a skal alle private høyskoler ha en klagenemnd med tre eller fem medlemmer, hvorav minst én student. Alle medlemmene skal ha personlige varamedlemmer. Leder og varamedlem for leder skal fylle de lovbestemte krav for lagdommere, og disse kan ikke være ansatt ved institusjonen. Klagenemnden behandler klager på enkeltvedtak og etter styrets bestemmelse også andre klager som angår studentene. Reglene i forvaltningsloven gjelder for private høyskoler i den utstrekning de fatter enkeltvedtak, jf. forvaltningsloven § 1. I privathøyskoleloven § 14 annet ledd er det presisert at visse angitte vedtak skal anses som enkeltvedtak. Dette gjelder bl.a. klage på eksamen, klage på opptak og klage på vedtak om bortvisning og utestenging.
Felles klagebehandling
For opptak gjennom den nasjonale opptaksmodellen i Samordna opptak (SO) har departementet med hjemmel i § 38 nr. 2 i universitets- og høgskoleloven oppnevnt en egen felles klagenemnd for opptak til grunnutdanninger. Denne klagenemnden har syv medlemmer med personlige varamedlemmer. Leder og nestleder må fylle de lovbestemte krav til lagdommere. Denne felles klageordningen gjelder ikke for vedtak om opptak på grunnlag av realkompetanse og vedtak om unntak fra krav om generell studiekompetanse. Den felles klageordningen gjelder heller ikke for søkere som har søkt studier der det er fastsatt spesielle opptakskrav som omfatter ferdigheter eller opptaksprøver etter regler fastsatt av den enkelte institusjon. For klage på slike vedtak henvises det til styret eller egen klagenemnd ved institusjonen.
6.1.2 Ryssdalutvalgets forslag
Utvalget foreslår å lovfeste at alle høyere utdanningsinstitusjoner skal ha et eget klageorgan med tre til fem medlemmer, hvorav minst ett medlem skal være student. Leder og varamedlem for leder i klagenemnden skal fylle de lovbestemte krav for lagdommere, og skal ikke være ansatt ved institusjonen. Klageorganet skal oppnevnes av styret og skal behandle alle klager over enkeltvedtak inklusive vedtak fattet av styret, og andre klagesaker for studentene etter styrets bestemmelse. Dette innebærer at klagenemnden ikke kan operere på vegne av styret. Utvalget mener at et slikt system vil medføre at departementet ikke lenger skal måtte behandle klager på vedtak fattet av institusjonene.
6.1.3 Høringsinstansenes merknader
De fleste høringsinstansene som har uttalt seg, er positive til at universitetene og høyskolene skal ha en klagenemnd. Enkelte er skeptiske til at en slik klagenemnd kan ha bare tre medlemmer med personlige varamedlemmer. De fleste anbefaler en større klagenemnd og viser spesielt til at et klageorgan som primært skal behandle saker som angår studentene, bør ha minst to studentrepresentanter. Universitetet i Oslo, Norges handelshøyskole og studentorganisasjonene sier i sine uttalelser at en klagenemnd bør ha fem medlemmer, hvorav to studenter.
Samordna opptak understreker at felles klagebehandling i opptakssaker fremmer likebehandling av søkerne, og at dagens ordning med felles klagebehandling i den nasjonale opptaksmodellen er en betydelig forbedring og forenkling både for søkere og for institusjonene. Før denne ordningen ble innført, var det vanlig at flere klagenemnder kunne behandle klage fra samme søker. Også flere av høringsinstansene som primært har uttalt seg om samordning av opptaket, har nevnt felles klagebehandling som et positivt element i den nasjonale opptaksmodellen.
Justis- og politidepartementet viser til at Utdannings- og forskningsdepartementet er klageorgan der institusjonens styre har fattet vedtak i første instans, og at utvalgets forslag innebærer at departementet fratas muligheten til en overordnet styring og utvikling av ensartet praksis gjennom virksomhet som klageorgan i spesielle saker. Som et alternativ til forslaget om at departementet ikke lenger skal behandle klager, foreslår Justis- og politidepartementetat det bør vurderes å opprette en felles klagenemnd som kan behandle klager over enkeltvedtak, som tidligere ble behandlet i departementet, og eventuelt også andre klagesaker. Høgskolen i Oslo mener at studentenes rettsikkerhet svekkes når klage på vedtak om utestenging etc. skal behandles endelig ved den enkelte institusjons klagenemnd.
6.1.4 Departementets vurdering
Departementet mener det er hensiktsmessig å lovfeste at alle universiteter og høyskoler skal ha en klagenemnd som skal behandle klager over enkeltvedtak og, dersom styrets ønsker det, andre klagesaker som gjelder studentene.
Selv om de private institusjonene i dag kan velge om en klagenemnd skal ha tre eller fem medlemmer, mener departementet at en klagenemnd skal ha fem medlemmer, hvorav to studentrepresentanter. I de tilfelle hvor klagenemnden skal behandle saker om annullering av eksamen og saker om bortvisning og utestenging, er det viktig at klagenemnden har en bredere sammensetning enn tre medlemmer. Dette innebærer en videreføring av dagens sammensetning etter universitets- og høgskoleloven.
Departementet ser at et pålegg om at det skal være fem medlemmer i en klagenemnd, alle med personlige varamedlemmer, kan være problematisk for enkelte mindre institusjoner. Departementet vil påpeke at det ikke vil være hindringer i veien for at enkelte institusjoner kan etablere klagenemnder i fellesskap av ressurshensyn.
Når det gjelder opptak gjennom SO, viser departementet til de positive erfaringene og mulighetene for likebehandling som den felles klagenemnda for den nasjonale opptaksmodellen innebærer. Departementet mener at høringsinstansene har uttrykt klare ønsker om at det i ny lov legges til rette for at denne klageordningen kan videreføres. Dette synes også å være i tråd med intensjonene fra Ryssdalutvalget, som har foreslått hjemmel for departementet til å fastsette forskrift om felles klagebehandling.
Etter departementets vurdering er det lite hensiktsmessig å videreføre ordningen i statlig sektor med at slike saker kan påklages til departementet. Departementet støtter forslaget fra Justis- og politidepartementet om å oppnevne en felles eller sentral klagenemnd som kan behandle klager over enkeltvedtak som angår studentene. En slik felles klagenemnd vil være egnet til å behandle saker både om skikkethetsvurdering og saker om utestengning fra utdanning med grunnlag i politiattest, som i dag ligger til egne nasjonale nemnder.
Etter departementets vurdering vil en samordning i større grad gi garantier for at like saker løses likt, og bidra til å bedre studentens rettssikkerhet. Det er imidlertid ikke gitt at én klagenemnd bør ha ansvar for alle typer klager. Departementet forslår derfor en hjemmel i loven som gjør det mulig å opprette en eller flere nasjonale klagenemnder.
Det vises til lovforslaget § 5-1.
6.2 Klage over formelle feil ved eksamen
6.2.1 Gjeldende rett
Statlige institusjoner
Etter universitets- og høgskoleloven § 51 kan en student som har vært oppe til eksamen eller prøve, klage over eventuelle formelle feil ved eksamen. Klage skal behandles av styret selv eller av styrets klagenemnd.
Hvis det er begått feil som kan ha hatt betydning for studentens prestasjon eller bedømmelse av denne, skal sensurvedtaket oppheves. Hvis feilen kan rettes opp ved ny sensur av innleverte arbeider, foretas en ny sensurering. Hvis ikke holdes en ny eksamen med nye oppgaver og nye sensorer.
Hvis det i klagebehandlingen fastslås at det er begått formelle feil, og det er rimelig å anta at dette kan ha hatt betydning for en eller flere kandidaters prestasjon, kan det bestemmes at det skal foretas ny sensurering eller holdes ny eksamen eller prøve.
Vedtak over klage på formelle feil ved eksamen kan ikke påklages videre.
Private institusjoner
Etter privathøyskoleloven § 6 annet ledd fastsetter høyskolens styre eksamensreglement og regler om klage på sensur. Reglementet skal i alt vesentlig svare til ordningen for statlige universitets- og høyskoleeksamener.
6.2.2 Ryssdalutvalgets forslag
Ryssdalutvalget foreslår at bestemmelsen i universitets- og høgskoleloven § 51 inntas i en ny lov. Bestemmelsen vil være ny for private institusjoner.
6.2.3 Høringsinstansenes merknader
Ingen av høringsinstansene kommenterer utvalgets forslag til bestemmelse om rett til klage over formelle feil ved eksamen.
6.2.4 Departementets vurdering
Departementet mener gjeldende bestemmelser om rett til å klage over formelle feil ved eksamen, bør videreføres uendret i en ny lov. Departementet er enig med utvalget i at bestemmelsene også bør gjøres gjeldende for private institusjoner, og viser til at dette i realiteten vil innebære en videreføring av de krav som i dag stilles også for disse institusjonene.
Det vises til lovforslaget § 5-2.
6.3 Klage over karakterfastsetting - rett til begrunnelse
6.3.1 Gjeldende rett
Statlige institusjoner
Etter universitets- og høgskoleloven § 52 er det oppstilt særlige regler for studenters rett til begrunnelse for og klage over karakterfastsetting. Studentene har krav på begrunnelse som skal gjøre rede for de prinsipper som er lagt til grunn for bedømmelsen, og for bedømmelsen av studentens prestasjoner. Loven oppstiller også rett til ny sensur innenfor visse angitte frister. Bedømmelse av muntlig prestasjon og vurdering av praksisopplæring eller lignende som etter sin art ikke lar seg etterprøve, kan ikke påklages. Karakterfastsetting ved ny sensurering kan heller ikke påklages.
Private institusjoner
Etter privathøyskoleloven § 6 annet ledd fastsetter høyskolens styre eksamensreglement og regler om klage på sensur. Reglementet skal i alt vesentlig svare til ordningen for statlige universitets- og høyskoleseksamener.
6.3.2 Ryssdalutvalgets forslag
Ryssdalutvalget foreslår at bestemmelsen i universitets- og høgskoleloven § 52 inntas i en ny lov. Bestemmelsen vil være ny for private institusjoner.
6.3.3 Høringsinstansenes merknader
Universitet i Oslo påpeker at det ikke bør være adgang til å kreve begrunnelse for karakterer som ikke kan forbedres. For øvrig kommenterer ikke høringsinstansene utvalgets forslag.
6.3.4 Departementets vurdering
Departementet viser til at bestemmelsene om klage over karakterfastsetting oppstiller meget viktige rettssikkerhetsgarantier for studentene. Departementet mener disse bestemmelsene bør videreføres uendret i en ny lov. Departementet viser også her til at dette i realiteten vil være en videreføring av de krav som i dag stilles til de private institusjonene.
Det vises til lovforslaget § 5-3.