7 Ansattes forhold

7.1 Ansettelse

7.1.1 Gjeldende rett

Generelt

For ansatte ved statlige universiteter og høyskoler har universitets- og høgskoleloven kap. 8 særlige bestemmelser om ansettelsesforhold. Videre gjelder lov om statens tjenestemenn (tjenestemannsloven) og forskrifter til loven. En tjenestemann skal ansettes fast med mindre noe annet følger av lovens unntaksbestemmelser og forskriftene.

Lov om arbeidervern og arbeidsmiljø (arbeidsmiljøloven) gjelder for ansettelse ved private høyskoler. Hovedregelen er at ansettelsesforholdet skal være fast. Arbeidsmiljøloven § 58 A har hjemmel for ansettelse av øverste leder av virksomheten på åremål og om adgang for partene i arbeidslivet til å inngå tariffavtaler om midlertidig ansettelse av vitenskapelig personale. Etter privathøyskoleloven § 3 ansetter styret personalet i faglige stillinger.

Ansettelse i undervisnings- og forskerstilling

Etter universitets- og høgskoleloven foretas ansettelse i undervisnings- og forskerstilling av styret eller etter styrets beslutning, av underordnet organ eller ansettelsesutvalg. Styret bestemmer selv sammensetningen av et ansettelsesorgan. Studentene skal være representert med mindre styret enstemmig har bestemt noe annet. Ansettelsesorganet utlyser selv undervisnings- og forskerstillinger. Ansettelsen skjer på grunnlag av en innstilling. Innstillingen skjer ut fra en sakkyndig bedømmelse etter stillingsbeskrivelsen gitt i utlysingsteksten. I særskilte tilfelle kan ansettelsesorganet bestemme at kravet om sakkyndig bedømmelse kan fravikes for stillinger som ikke er førstestillinger eller professorstillinger. Departementet har gitt nærmere bestemmelser om kriterier for ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger, jf. rundskriv F-14-95 om felles stillingsstruktur for undervisnings- og forskerstillinger ved høyskoler og universiteter - reglement for opprykk til førsteamanuensis, førstelektor og førstebibliotekar, samt rundskriv F-015-02 om personlig opprykk til professor etter kompetanse.

Etter forskrift til tjenestemannsloven § 2 nr. 5 kan styret, når særlige grunner taler for det, foreta ansettelse i undervisnings- og forskerstilling uten forutgående kunngjøring. Slik ansettelse kan ikke foretas hvis mer enn ett medlem av styret motsetter seg dette.

Faglige ansatte ved private institusjoner må ha faglige kvalifikasjoner på samme nivå som faglige ansatte ved statlige universiteter og høyskoler, jf. privathøyskoleloven § 5.

Ansettelse på åremål

Etter universitets- og høgskoleloven § 30 kan departementet etter forslag fra styret, bestemme at rektor skal ansettes på åremål. Åremålsperioden er fire år. Ingen kan være ansatt som rektor i en sammenhengende periode på mer enn åtte år. Styret foretar utlysning og ansettelse av rektor.

Leder for avdeling og grunnenhet kan også ansettes på åremål, jf. universitets- og høgskoleloven § 30a. Åremålsperioden er fire år. Ingen kan være ansatt på åremål som leder ved avdeling og grunnenhet i mer enn tolv år. Styret avgjør om leder for grunnenhet eller avdeling skal velges eller ansettes. Styret foretar ansettelsen på grunnlag av innstilling fra innstillingsutvalg. Når særlige grunner taler for det kan styret foreta ansettelse uten forutgående utlysning.

Ansettelse i undervisnings- og forskerstillinger kan skje på åremål når tjenestemannen skal delta i prosjekt, jf. universitets- og høgskoleloven § 30 nr. 2.

Etter tjenestemannsloven § 3 nr. 3 fastsetter Kongen forskrift om en stilling skal være utdanningsstilling eller åremålsstilling. I forskriftens § 3 nr. 1 er det fastsatt at faglige lederstillinger kan besettes på åremål der det er særlig behov for faglig nyorientering. Undervisnings- og forskerstillinger kan besettes på åremål når skapende eller utøvende kunstnerisk kompetanse inngår som et vesentlig element i kompetansekravet. Åremålsperioden for slike stillinger skal som hovedregel være seks år og med adgang til fornyelse i ytterligere en gang for hver tjenestemann.

For statlige universiteter og høyskoler er det gjort unntak fra kravet om fast ansettelse for utdanningsstillinger, jf. tjenestemannsloven § 3, nr. 2, bokstav e. Etter forskriften til loven § 3 nr. 3 bokstav d gjelder dette stipendiater, vitenskapelige assistenter og spesialistkandidater. Det kan også ansettes på åremål i postdoktorstilling.

Rektor ved private høyskoler kan ansettes på åremål etter arbeidsmiljølovens § 58A første ledd bokstav d. Styret ansetter rektor.

Midlertidig ansettelse i undervisnings- og forskerstilling

Tjenestemannslovens § 3 har regler om fast og midlertidig ansettelse. Ansettelsesforholdet er i utgangspunktet fast med mindre det er omfattet av en unntaksbestemmelse. Etter lovens § 3 nr. 2 kan tjenestemannen ansettes midlertidig blant annet for et bestemt tidsrom eller for å utføre et bestemt oppdrag eller som vikar.

Etter forskriftens § 5 kan det ansettes midlertidig i fast vitenskapelig stilling ved universiteter og høyskoler dersom det ikke har meldt seg søker som etter fastsatte vilkår eller sakkyndig bedømmelse er klart kvalifisert for fast ansettelse. Det er et vilkår at muligheten for midlertidig ansettelse er nevnt i kunngjøringen, at det ikke er sannsynlig at kvalifisert søker vil melde seg ved ny kunngjøring og at vedkommende forutsettes å ha mulighet for å skaffe seg den nødvendige kompetanse i løpet av ansettelsesperioden.

Det kan også nyttes midlertidig ansettelse i bistilling i inntil 20 prosent av full stilling for undervisnings- og forskerstillinger, jf forskrifter til lov om statens tjenestemenn §5b. Regler om varighet og fratredelse fastsettes av Utdannings- og forskningsdepartementet.

Ved de private høyskolene er det arbeidsmiljøloven som regulerer ansettelse. Hovedregelen er fast ansettelse i undervisnings- og forskerstillinger. Arbeidsmiljøloven åpner for midlertidig ansettelse på visse vilkår. Det gjelder vikarer og når arbeidets karakter tilsier det og arbeidet atskiller seg fra det som ordinært utføres i virksomheten. For private høyskoler gjelder i utgangspunktet ingen særregler om midlertidig ansettelse for utdanningsstillinger tilsvarende tjenestemannslovens § 3. Etter arbeidsmiljøloven § 58A annet ledd kan tariffpartene inngå tariffavtale om adgang til midlertidig ansettelse for en nærmere angitt arbeidstakergruppe som skal utføre kunstnerisk arbeid, forskningsarbeid eller arbeid i forbindelse med idrett. Det er inngått tariffavtale mellom Forskerforbundet og noen private høyskoler om adgang til midlertidig ansettelse av stipendiater når den ansatte skal kunne nytte arbeidstiden til kompetansegivende arbeid for å oppnå doktorgrad. Etter tariffavtalen kan også postdoktorer ansettes midlertidig når den ansatte skal bruke arbeidstiden til forskning som er relevant i forhold til å bygge opp professorkompetanse. Midlertidige arbeidsavtaler opphører som hovedregel ved det avtalte tidsrommets slutt eller når arbeidet er avsluttet.

7.1.2 Ryssdalutvalgets forslag

Ansettelse i undervisnings- og forskerstilling

Flertallet foreslår at de alminnelige regler i arbeidsmiljøloven, med de særregler som følger av forslaget til ny lov om universiteter og høyskoler, skal gjelde ved ansettelser m.m. ved institusjoner under loven. Mindretallets forslag innebærer at tjenestemannsloven og de alminnelige regler i arbeidsmiljøloven, samt de særregler som følger av mindretallets forslag til ny lov om universiteter og høyskoler, skal gjelde.

De private høyskolene er i dag egne rettssubjekter. De er således allerede omfattet av arbeidsmiljøloven. Utvalget foreslår at særbestemmelser om ansettelse i undervisnings- og forskerstillinger, i en ny lov om universiteter og høyskoler, skal gjelde for både de private og de statlige institusjonene.

Ansettelse på åremål

Flertallet foreslår at rektor ansettes av styret som institusjonens øverste leder. Flertallet foreslår at rektor ved de statlige institusjonene skal ansettes på åremål. Åremålsperioden skal være fire år og kan fornyes en gang. For de private høyskolene foreslår flertallet at styret selv bestemmer om rektor skal ansettes fast eller på åremål, og hvor lang en eventuell åremålsperiode skal være.

Mindretallet foreslår at rektor og prorektor ved de statlige institusjonene skal velges av institusjonens ansatte og studenter som i dag. Rektor og prorektor velges for fire år av gangen. Rektor er styrets leder og har det overordnede ansvar for ledelse av institusjonen. Ingen kan gjenvelges som rektor eller prorektor hvis vedkommende ville ha fungert i vervet i et sammenhengende tidsrom på åtte år ved den nye valgperiodens begynnelse. Styret kan bestemme at rektor skal ansettes på åremål for fire år om gangen. En ansatt rektor skal ikke være medlem av styret. Videre foreslår mindretallet at det som utgangspunkt skal være en universitets- og høyskoledirektør ved de statlige institusjonene. Universitets- og høyskoledirektøren ansettes av styret. Mindretallet mener at flertallsforslaget om lengden på åremålsperiodens lengde for rektor og daglig leder ved private institusjoner vil innebære en særbehandling av disse i forhold til statlige.

Utvalget foreslår at leder for avdeling og grunnenhet, undervisnings- og forskerstilling tilknyttet prosjekt og undervisnings- og forskerstillinger hvor skapende og utøvende kunstnerisk kompetanse inngår som et vesentlig element, kan ansettes på åremål, som i dag. Flertallet foreslår at åremålsperioden kan være fire til seks år. Ingen kan være ansatt i disse stillingene i mer enn tolv år. Mindretallet foreslår at åremålsperioden kan være inntil fire år, og at ingen kan være ansatt på åremål i disse stillingene i mer enn til sammen åtte år. For de statlige institusjonene innebærer utvalgets forslag i hovedsak en videreføring av gjeldende rett. For de private institusjonene er bestemmelsene nye og åpner for en videre adgang til ansettelse på åremål.

Utvalget foreslår for øvrig at det kan nyttes åremål for stilling som postdoktor, stipendiater og vitenskapelige assistenter. Departementet fastsetter regler om arbeidets varighet, innhold og adgang til fornyelse ved ansettelse på åremål som postdoktor, stipendiat og vitenskapelig assistent.

Midlertidig ansettelse i undervisnings- og forskerstilling

Utvalget foreslår at bestemmelsene i forskrift til tjenestemannsloven § 5 nr. 1, som gir adgang til midlertidig ansettelse i fast vitenskapelig stilling dersom det ikke har meldt seg kvalifisert søker, skal lovfestes i en felles lov. Det er forutsatt at vedkommende har forutsetninger for å skaffe seg de nødvendige kvalifikasjoner i løpet av ansettelsesperioden. For de private høyskolene innebærer bestemmelsen en utvidet adgang til midlertidig ansettelse i forhold til det som gjelder etter arbeidsmiljøloven.

7.1.3 Høringsinstansenes merknader

Ansettelse i undervisnings- og forskerstilling

Kun et fåtall av høringsinstansene uttaler seg om ansettelsesforhold.

Saksbehandlingsreglene for ansettelse i vitenskapelig stillinger kommenteres av enkelte private institusjoner. Det blir fremhevet at utlysning og ansettelse i slike stillinger må kunne ta hensyn til institusjonens verdigrunnlag, jf. arbeidsmiljøloven § 55D (bestemmelsen tilsvarer tidligere § 54A) som hjemler et unntak fra hovedregelen om at arbeidsgiver i utlysningen eller på annen måte ikke kan kreve at søkerne skal gi opplysninger om hvordan de stiller seg til religiøse spørsmål.

Ansettelse på åremål

De fleste av universitetene og høyskolene som har uttalt seg om ansettelse på åremål, mener at det fortsatt bør være adgang til dette. Et flertall av høringsinstansene mener at åremålsperioden bør være fire til seks år og maksimalt tolv år. Et mindretall støtter forslaget om at åremålsperiodens lengde skal være fire år og maksimalt åtte år. Universitet i Oslo foreslår at den enkelte institusjon selv bør fastsette åremålsperiodens lengde. Universitets- og høgskolerådet mener at rektor skal ansettes på åremål dersom man har ansatt rektor, og at det bør være like regler om åremålsansettelse av rektor for statlige og private institusjoner.

Abelia mener at statlige universiteter og høyskoler ikke bør være omfattet av tjenestemannsloven, for å gi virksomhetene større fleksibilitet og gjøre det lettere å omstille seg. De private institusjonene som har uttalt seg, mener at det bør være en utvidet adgang til å ansette på åremål for private institusjoner.

Flere arbeidstakerorganisasjoner er skeptiske til vide hjemler for åremål og midlertidig ansettelse. De mener at slike bestemmelser bør stå i tjenestemannsloven og arbeidsmiljøloven og ikke i lov om universiteter og høyskoler. Det vises blant annet til Arbeidslivslovutvalgets arbeid med å samle dagens regler for ansettelse og arbeidsmiljø i et felles lovverk. Flere arbeidstakerorganisasjoner støtter mindretallets skranker for åremål - fire år og maksimalt åtte år. Forskerforbundet sier seg bare uenig i bruk av åremålsansettelse på ett punkt, nemlig ved bruk av prosjektstillinger. Forskerforbundet mener mindretallets forslag om åremålsperiodens lengde for prosjektstillinger er bedre enn flertallets.

Midlertidig ansettelse i undervisnings- og forskerstilling

Svært få av høringsinstansene har uttalt seg om adgangen til midlertidig ansettelse. Høgskolen i Oslo påpeker at arbeidsmiljøloven har mer rigide bestemmelser om midlertidig ansettelser enn tjenestemannsloven, og mener at dette vil kunne skape problemer dersom institusjonene omdannes til selveiende institusjoner. Enkelte arbeidstakerorganisasjoner påpeker at hjemmelen til midlertidig ansettelse av søker som ikke er fullt kvalifisert, bør stå i tjenestemannsloven eller i en ny lov for arbeidslivet.

7.1.4 Departementets vurdering

Ansettelse i undervisnings- og forskerstilling

Reglene om utlysning og ansettelse ble vedtatt ved Stortingets behandling av Ot.prp. nr. 40 (2001-2002), jf. Innst. O. nr. 58 (2001-2002). De viktigste endringene var adgang for styret til å delegere ansettelser til et ansettelsesutvalg i visse saker og en begrenset adgang til å fravike kravet om sakkyndig bedømmelse.

Departementet foreslår reglene i universitets- og høgskoleloven videreført og utvidet til også å gjelde private institusjoner. Rammebetingelsene for de private og offentlige virksomhetene bør ved etableringen av et felles lovverk i større grad være like, og loven bør i størst mulig grad sikre virksomhetene samme mulighet for fleksibilitet og omstilling. Dette vil blant annet kunne bidra til større mobilitet mellom offentlige og private virksomheter. Felles bestemmelser om ansettelse ved private og statlige institusjoner i en ny felles lov vil også gjøre det samlede regelverket mer oversiktlig. Departementet foreslår ingen endringer i forhold til de regler om utlysning og ansettelse som nå er nedfelt i arbeidsmiljølovens § 54D.

Departementet foreslår videre at bestemmelsen i forskrift til tjenestemannsloven § 2 nr. 5 om ansettelse i undervisnings- og forskerstilling uten forutgående kunngjøring, inntas i loven. Bestemmelsen er ny for de private institusjonene.

I privathøyskoleloven § 5 er det fastsatt et generelt krav om at faglige ansatte skal ha de samme kvalifikasjonene som faglige ansatte ved statlige institusjoner. Forslaget vil derfor ikke innebære vesentlige endringer for de private institusjonene.

Det vises til lovforslaget § 6-3.

Ansettelse på åremål

De private institusjonene har etter arbeidsmiljøloven i dag valget mellom å nytte fast ansettelse eller åremålsansettelse av institusjonens øverste leder (rektor). Flere private høyskoler har fast ansatt rektor i dag. Andre, for eksempel Handelshøyskolen BI, har rektor ansatt på åremål. Departementet mener at de private institusjonene fortsatt bør ha valgfrihet mellom fast ansettelse og åremålsansettelse. Selv om faglige grunner taler for å ha rektor ansatt på åremål, er det rimelig at de private institusjonene får opprettholdt dagens valgfrihet mellom fast ansettelse og ansettelse på åremål. Disse institusjonene er ikke underlagt statlig eierskap og er i varierende grad finansiert av staten. Det er derfor vanskelig å legitimere offentlige krav til hvordan institusjonenes ledelse skal rekrutteres.

Private institusjoner som velger å ansette øverste leder på åremål, bør imidlertid likebehandles med de statlige. Departementet mener at det bør være felles regler om åremålsperioden og adgangen til fornyelse dersom åremål nyttes. Hjemmelen for ansettelse av rektor på åremål for både private og offentlige institusjoner bør være fire år og begrenses til en sammenhengende periode på åtte år slik som i dag. Styrets funksjonstid ved de statlige institusjonene er fire år. Åremålsperioden for rektor bør derfor være sammenfallende. Det antas at et styre vil bruke seks til tolv måneder på å ansette en rektor slik at rektors åremålsperiode vil strekke seg noe inn i nytt styres funksjonstid. Dette etterslepet er en fordel, fordi det gir neste styre tid til å ansette ny rektor, eller eventuelt fornye sittende rektors åremålsperiode. Dersom åremålsperioden for rektor er seks år, vil dette være i utakt med styrets funksjonstid.

Departementet mener at leder av avdeling og grunnenhet bør kunne ansettes på åremål i perioder på fire år og maksimalt tolv år slik som i dag.

Arbeidslivslovutvalget drøfter i NOU 2004:5 om universitets- og høgskoleloven § 30 nr. 2 tilfredsstiller rådsdirektiv 99/70EF av 28. juni 1999 om rammeavtalen om midlertidig ansettelse inngått mellom EFF, UNICE og CEEP. Norge er gjennom EØS-avtalen forpliktet til å implementere direktivet. Arbeidslivslovutvalget legger til grunn at universitets- og høgskoleloven § 30 nr. 2 ikke ansees å tilfredsstille direktivets krav om begrensning av åremålsperiodens lengde. Hjemmelen til midlertidig ansettelse i undervisnings- og forskerstilling tilknyttet prosjekt ble vedtatt av Stortinget ved behandling av Ot.prp. nr. 40. Departementet er av den oppfatning at det fortsatt er behov for at institusjonene kan foreta åremålsansettelse i undervisnings- og forskerstilling tilknyttet prosjekt. Bestemmelsen må imidlertid bringes i samsvar med Norges forpliktelser etter EØS-avtalen. Åremålsperioden foreslås derfor begrenset til en periode på fire til seks år med en maksimumsgrense på tolv år.

Ryssdalutvalget foreslår at tjenestemannslovens regler om åremålsansettelse i stilling hvor skapende og utøvende kunstnerisk kompetanse inngår som et vesentlig element i kompetansekravet, stilling som vitenskapelig assistent, stipendiat, spesialistkandidat og postdoktor reguleres i en ny lov om universiteter og høyskoler. Også på dette punkt vil forslaget føre til en utvidelse av adgangen til åremålsansettelse for de private institusjonene. Departementet deler utvalgets oppfatning om at et felles regelverk for høyere utdanning bør gi like vilkår med hensyn til adgang til ansettelse på åremål. Det vises for øvrig til vurderingene ovenfor.

Det vises til lovforslaget § 6-4.

Midlertidig ansettelse i undervisnings- og forskerstilling

Etter lov om universiteter og høgskoler § 30 nr. 4 er det fastslått at ansettelse i undervisnings- og forskerstillinger som hovedregel skjer ut fra en sakkyndig bedømmelse. Departementet kan gi nærmere bestemmelser om fremgangsmåte og kriterier for ansettelse og opprykk. I rundskriv F-14-95 er det fastsatt en felles stillingsstruktur ved universiteter og høyskoler. Det er lagt til grunn at det skal være en enhetlig stillingsstruktur for hele universitets- og høyskolesektoren med ulik vekt på de ulike stillingskategoriene. Det er i utgangspunktet lagt til grunn at faglige kvalifikasjonskrav ikke kan fravikes. Dersom det ved utlysning av en stilling likevel ikke melder seg søker som er klart kvalifisert, vil det i særlige tilfelle kunne være behov for midlertidig ansettelse av søker med lavere kompetanse. En slik hjemmel finnes i dag i forskriftene til tjenestemannsloven. Departementet mener disse bestemmelsene bør tas inn i en felles lov om universiteter og høyskoler og viser til det som er sagt om likebehandling av private og offentlige virksomheter ovenfor.

Departementet foreslår videre at bestemmelsen i forskrift til tjenestemannsloven § 5b om midlertidig ansettelse i bistilling inntil 20 prosent av full undervisnings- og forskerstilling inntas i loven og således også gjøres gjeldende for de private institusjonene. Regler om varighet og fratredelse fastsettes av departementet

Det vises til lovforslaget §§ 6-5 og 6-6.

Oppfølging av Arbeidslivslovutvalgets innstilling

Regjeringen har satt i gang et arbeid med å følge opp de forslag som fremmes i Arbeidslivslovutvalgets innstilling, jf. NOU 2004:5. Utvalget har anbefalt at det foretas en helhetlig gjennomgang av reguleringen av midlertidig ansettelse og åremål i universitets- og høyskolesektoren. Regjeringen vil vurdere det samlede regelverket om ansettelse ved universiteter og høyskoler i forbindelse med oppfølgingen av Arbeidslivslovutvalgets innstilling. Med bakgrunn i at det nå er viktig å få etablert en felles lov for private og statlige universiteter og høyskoler, viser departementet til at det i forslaget til ny lov om universiteter og høyskoler foretas de nødvendige lovendringer for å sikre et likt rammeverk for statlige og private institusjoner.

7.2 Likestilling

7.2.1 Gjeldende rett

Statlige institusjoner

Universitets- og høgskoleloven har flere bestemmelser for å fremme likestilling. Sektoren ble imidlertid fratatt et virkemiddel da EFTA-domstolen i januar 2003 slo fast at den lovhjemlede adgangen til å øremerke vitenskapelige stillinger for kvinner, jf. § 30 nr. 3, er i strid med EØS-avtalen og likebehandlingsdirektivet. På bakgrunn av EFTA-domstolens avgjørelse ble de statlige institusjonene orientert om at praksis med å utlyse stillinger kun for det underrepresenterte kjønn måtte opphøre. Samtidig ble Ryssdalutvalget bedt om å vurdere dommen og foreslå nødvendige endringer i loven.

Universiteter og høyskoler er pålagt å utarbeide handlingsplaner for likestilling og arbeide for å øke kvinneandelen innenfor de ulike stillingskategoriene.

Private institusjoner

Privathøyskoleloven inneholder ingen bestemmelser om likestilling.

7.2.2 Ryssdalutvalgets forslag

Ryssdalutvalget viser til at likestillingsloven ikke tillater forskjellsbehandling. Samtidig er det unntaksbestemmelser som gir adgang til særbehandling av det ene kjønn når dette vil fremme likestilling mellom kjønnene. Utvalget viser også til at EFTA-domstolen i sine premisser legger til grunn at regler som fraviker prinsippet om likebehandling mellom kjønnene, bare kan godtas dersom de er så fleksibelt utformet at de sikrer en balanse mellom behovet for å fremme det underrepresenterte kjønn og muligheten for kandidater av det annet kjønn til å få en objektiv vurdering av sine kvalifikasjoner. Prinsipielt må det være en mulighet for at den best kvalifiserte søkeren får stillingen.

Etter utvalgets vurdering er det viktig at det i universitets og høyskolesektoren arbeides aktivt for å øke kvinneandelen i vitenskapelige stillinger. Spesielt gjelder dette på førsteamanuensis- og professornivå. Etter utvalgets vurdering bør det i loven fortsatt være bestemmelser som synliggjør institusjonenes forpliktelse til å arbeide for en jevnere fordeling mellom kjønnene i vitenskapelige stillinger. Utvalget foreslår derfor at det i loven inntas en bestemmelse som gir styret et særlig ansvar for å sørge for at institusjonene følger opp arbeidet med likestilling gjennom handlingsplaner og andre tiltak. Utvalget peker også på at det i dommen fra EFTA-domstolen vises til betydningen av retningslinjer for vurdering av kandidatenes kvalifikasjoner, og understreker at det i slike vurderinger vil være rom for å ta i betraktning faktorer som erfaringsmessig vil kunne bringe kvinnelige søkere i en mer fordelaktig stilling enn de kvalifikasjoner som tradisjonelt har vært vektlagt, og som i de fleste tilfeller har favorisert menn.

7.2.3 Høringsinstansenes merknader

Få høringsinstanser uttaler seg om utvalgets forslag om likestilling. Universitetet i Tromsøstøtter lovfestingen av handlingsplan for likestilling.

Barne- og familiedepartementet (BFD) er fornøyd med at behovet for å bedre kvinneandelen i vitenskapelige stillinger er utfyllende drøftet av utvalget. Det er videre tilfreds med den grundige behandlingen som likestillingshensynet har fått når det gjelder ansettelser. Samtidig understreker departementet at det ved ansettelser er viktig å ha bevissthet rundt å ikke automatisk prioritere søkere med et typisk mannlig karriereforløp.

BFD mener på bakgrunn av den relativt lave andelen kvinner i vitenskapelige stillinger «at § 6-2 i utvalgets utkast til lov, bør konkretiseres slik at det går klart fram at institusjonene skal arbeide for en jevnere kjønnsfordeling for alle stillingskategorier.»BFD viser for øvrig til at utvalget ikke har omtalt det forhold at det blant studentene «er til dels store variasjoner i de ulike institusjonsgruppene med hensyn til kjønnsfordelingen». BFD mener at det særlig i høyskolesektoren er «et markant kjønnsskille, og at det er viktig å drøfte ulike strategier for å oppnå en jevnere kjønnsfordeling innenfor en del studieretninger.»

7.2.4 Departementets vurdering

Departementet viser til at Regjeringen vil rette seg etter EFTA-domstolens avgjørelse knyttet til gjeldende bestemmelse i universitets- og høgskoleloven § 30 nr. 3 om utlysing av stillinger kun for det underrepresenterte kjønn, og at dette innebærer at bestemmelsen må oppheves. Departementet viser også til at det er få høringsinstanser som har kommentert utvalgets vurderinger og forslaget om å lovfeste institusjonens plikt til å sørge for likestilling mellom kjønnene for samtlige kategorier av stillinger, så langt dette er mulig.

Likestillingsloven § 1a andre ledd pålegger arbeidsgivere å arbeide aktivt, målrettet og planmessig for likestilling mellom kjønnene innenfor sitt virkefelt. Departementet mener det i en ny lov for universiteter og høyskoler er viktig å presisere at universiteter og høyskoler har et ansvar for likestilling mellom kjønnene. Departementet foreslår derfor en tilsvarende bestemmelsen som den som er oppstilt i likestillingsloven § 1a annet ledd, og at det presiseres at dette gjelder samtlige kategorier av stillinger ved institusjonen.

Departementet mener alle institusjonene bør utarbeide handlingsplaner for likestilling. Likestillingsplaner er imidlertid kun ett av flere virkemidler som institusjonene vil kunne benytte for å fremme likestilling. Departementet mener derfor at et lovfestet krav om likestillingsplaner kan gi signaler om at ansvaret for å fremme likestilling er begrenset til slike planer, og foreslår derfor at det ikke oppstilles et slikt krav. Departementet viser for øvrig til at samtlige statlige institusjoner i dag har slike handlingsplaner.

I enkelte studier er det stor overvekt av søkere av det ene kjønn. Departementet viser i denne sammenheng til at det i gjeldende forskrift om rangering av søkere til grunnutdanninger ved universitetene og høyskolene, er en hjemmel som gir departementet myndighet til å bestemme at det for enkelte utdanninger skal gis ett eller to tilleggspoeng ved opptak for søkere av det kjønn som er klart underrepresentert blant studenter eller yrkesutøvere fra vedkommende utdanning. I praksis har det hittil vært institusjonene selv som har vurdert behovet for slike vedtak, og departementets rolle har i stor grad vært koordinerende. Det vises blant annet til gjeldende bestemmelser om tilleggspoeng for kvinnelige søkere til ingeniør- og maritime utdanninger, og at det fra og med opptaket i 2004 er fastsatt en ordning med tilleggspoeng for mannlige søkere til studiene ved Norges veterinærhøgskole. Med utgangspunkt i forskrift og likestillingslovens bestemmelser om at kvinner og menn har samme rett til utdanning, kan ikke departementet se at det er behov for å regulere bestemmelser som skal fremme likestilling blant studenter ytterligere.

Departementet foreslår for øvrig at likestillingsloven § 21 om representasjon av begge kjønn i offentlige utvalg skal gjelde for både statlige og private institusjoner, jf. pkt 8.3.4 om forholdet til annen lovgivning.

Det vises til lovforslaget § 6-2.

7.3 Enerett til bruk av visse stillingstitler

7.3.1 Gjeldende rett

Vern av titler på undervisnings- og forskerstillinger er hjemlet i § 57 i universitets- og høgskoleloven. I nr. 1 er stillingsbetegnelsen professor vernet ved at den bare kan nyttes om stillinger på høyeste vitenskapelige eller kunstneriske nivå ved institusjoner som går inn under loven. Det har til nå vært departementet som har avgjort nivået.

Etter nr. 2 er det hjemmel for å verne også andre titler på undervisnings- og forskerstillinger.

Etter nr. 3 kan departementet gi institusjoner som tilbyr høyere utdanning og forskning eller kunstnerisk utviklingsarbeid, rett til å bruke tittel som er vernet etter nr. 1 og 2. Institusjoner som er godkjent etter privathøyskoleloven, kan bruke tittel som er nevnt i nr. 1. Det vil si at institusjoner utenfor loven må søke om å få bruke tittelen professor, mens private høyskoler som er godkjent etter privathøyskoleloven, uten videre kan bruke tittelen professor. Det er fastsatt at bedømmelsen ved institusjoner som har eller får rett til å bruke vernet tittel etter nr. 3, i det vesentlige skal være den samme som ved institusjon som går inn under loven.

7.3.2 Ryssdalutvalgets forslag

Ryssdalutvalget foreslår å videreføre lovfestingen av rett til bruk av visse stillingstitler for institusjoner som har akkreditering under ny lov. Videre foreslår utvalget at departementet kan bestemme at professortittelen og annen beskyttet tittel skal kunne benyttes av andre institusjoner som ikke er under loven, men som tilbyr høyere utdanning eller driver med forskning eller kunstnerisk utviklingsarbeid av tilsvarende nivå på ett eller flere fagfelt, såfremt NOKUT bekrefter tilstrekkelig nivå.

7.3.3 Høringsinstansenes merknader

Det er bare to høringsinstanser som har kommentert forslaget fra utvalget om å videreføre bestemmelsen om enerett for bruk av visse stillingstitler. Kristne friskolers forbund og Menighetssøsterhjemmets høyskoleforeslår begge å endre ordlyden i bestemmelsen slik at det kommer klart frem at også høyere utdanningsinstitusjoner som har akkrediterte studietilbud, men som ikke er akkreditert som institusjon, skal kunne nytte professortittelen.

7.3.4 Departementets vurdering

Departementet viser til at utvalgets forslag til bestemmelse om enerett til bruk av visse stillingstitler er en videreføring av universitets- og høgskoleloven § 57, som også gjelder for private institusjoner som er godkjent etter privathøyskoleloven. Bestemmelsen gjelder også for private institusjoner som bare har akkreditering for enkeltstudier. For å unngå eventuelle misforståelser har departementet derfor endret ordlyden i bestemmelsen i tråd med høringsinstansenes forslag.

Det vises til lovforslaget § 6-7.