17 Politiets behandling av gjenstander som tjener som sikkerhet for inndragningskravet

Utvalgetantar at politiet i dag har en viss adgang til å selge beslaglagte gjenstander som raskt kan bli ødelagt, men det er usikkert hvor langt denne adgangen går. Dette er også forutsatt i Økonomiinstruks for politi- og lensmannsetaten 19 desember 1997, vedlegg nr 1.

Utvalget foreslår en regel om at politiet skal kunne selge beslaglagte gjenstander før inndragningskravet er endelig avgjort hvis gjenstandene er utsatt for raskt å bli ødelagt eller forringet i verdi eller det er uforholdsmessig kostbart å ta vare på dem, se utkastet til straffeprosessloven § 213 første ledd nytt annet punktum. Det er etter forslaget et vilkår at retten samtykker i det enkelte tilfelle.

Statens Innkrevingssentralstøtter forslaget. Den Norske Advokatforening og Forsvarergruppen av 1977går imot og uttaler:

«Da formålet ved inndragningsbestemmelsene er angitt å være «nullstilling» av den domfeltes situasjon, er det intet grunnlag for å tillate politiet å selge gjenstandene før rettskraftig avgjørelse foreligger dersom den siktede motsetter seg dette. Formålet er ikke å berike statskassen mest mulig, og hvorvidt gjenstanden går til spille eller verdiforringes mens den er i beslag er irrelevant.

Det er også sterkt betenkelig å de facto fullbyrde en dom før den foreligger i rettskraftig stand, jfr også strpl § 452. Det vises til at et eventuelt salg/avhendelse er av irreversibel art dersom saken ikke skulle resultere i fellende dom.»

Siktede selv vil ofte være interessert i at beslaglagte gjenstander ikke ødelegges eller taper sin verdi. Problemet oppstår når han likevel motsetter seg salg. Etter departementets mening bør beslaglagte gjenstander kunne selges hvis de ellers vil bli ødelagt. Det er for eksempel tatt beslag i et varelager med fersk frukt, fisk eller lignende. Behovet for å kunne selge den eller de aktuelle gjenstander er størst ved beslag. Ved heftelse står man mer fritt i valget av hvilke formuesgoder som skal tjene til sikkerhet. Departementet foreslår likevel en tilsvarende ordning ved heftelse; først og fremst med sikte på tilfeller hvor det bare er formuesgoder med kort holdbarhetstid å ta sikkerhet i.

Departementet er ikke enig i at politiet også bør få adgang til å selge gjenstander som det er fare for vil bli mindre verdt på grunn av generelle verdisvingninger, eller som det vil være kostbart å ta vare på. Departementet viser her til den begrunnelse som Den Norske Advokatforening og Forsvarergruppen av 1977 har gitt.