8 Bør beviskravet for at det er oppnådd utbytte reduseres?

8.1 Gjeldende rett

Prinsippet om at rimelig tvil skal komme tiltalte til gode gjelder også ved spørsmålet om det er oppnådden vinning. Men hvis retten først finner at siktede har hatt en vinning, gjelder det mindre strenge beviskrav for spørsmålet om hvor storvinningen er. I slike tilfeller kan retten fastsette beløpet skjønnsmessig, jf straffeloven § 34 annet punktum. Retten kan da legge til grunn at vinningen har det omfang som den finner mest sannsynlig (se Straffelovrådets innstilling 11 mars 1970. Inndragning på grunn av straffbare handlinger s 14 og Rt 1984 s 522).

8.2 Utvalgets forslag

Inndragningsutvalget har vurdert om det bør innføres lempeligere beviskrav også for spørsmålet om det er oppnådd noen vinning (s 96-97). Effektivitetshensyn kunne tale for det. Men en slik regel vil etter utvalgets syn kunne ramme for hardt. Det er viktig å unngå at personer som ikke har hatt noen vinning, likevel blir idømt inndragning. Dessuten er det sjeldnere tvil om det er oppnådd noen vinning enn om vinningens omfang. Behovet for en slik regel vil bli ytterligere redusert hvis det innføres en bestemmelse om utvidet inndragning, slik utvalget går inn for. Utvalget foreslår derfor ingenregel om lempeligere beviskrav for spørsmålet om det er oppnådd en vinning.

8.3 Høringsinstansenes syn

Følgende høringsinstanser sier uttrykkelig at de er enig i at beviskravet for at det er oppnådd en vinning ikke generelt bør reduseres: Finansdepartementet, politimesteren i Oslo, Statens Innkrevingssentral, Straffelovkommisjonen, Den Norske Advokatforening, Politiembetsmennes Landsforening, Forsvarergruppen av 1977, Konkurransetilsynetog Skattefogden i Oslo og Akershus.

Trondheim byrett foretrekker en generell senking av beviskravene fremfor en regel om omvendt bevisbyrde for gjerningspersonen (se nedenfor).

8.4 Departementets syn

Justisdepartementet kan ikke se at behovet for generelt å senke beviskravet for hvorvidt det er oppnådd en vinning/et utbytte er så stort at det oppveier de rettssikkerhetsmessige betenkelighetene ved en slik løsning. Departementet er derfor enig med utvalget og de aller fleste høringsinstansene som har uttalt seg om spørsmålet, i at det ikke bør innføres en slik regel. Departementets syn gjør at sivilrettslige regler om berikelseskrav og om vinningsavståelse (jf særlig konkurranseloven 11 juni 1993 nr 65 § 6-5) fortsatt vil ha selvstendig betydning på dette punkt.