4 Lovens formål

Husleieloven har som sitt direkte formål å regulere avtaler om leierett til husrom mot vederlag. Samtidig skal loven ivareta sentrale mål i boligpolitikken. Loven skal medvirke til at leiere av bolig kan ha en stor grad av botrygghet. Dette bygger på det overordnede målet om alle skal ha beskyttelse mot vilkårlig og urimelig behandling uavhengig av om de eier eller leier. Leiere av bolig skal blant annet være trygge for at de ikke blir sagt opp uten saklig grunn, eller at husleien ikke uten videre økes ut over det som kan anes som rimelig. Oppstår det konflikter, skal partene ha tilgang til organer som kan løse tvisten.

Loven har også som formål å medvirke til at det blir etablert et godt fungerende boligmarked. Skal utleiemarkedet, som en del av det totale boligmarkedet, fungere tilfredsstillende, må det være god balanse mellom de ulike interessene i markedet. Derfor kan det ikke ved utformingen av loven ensidig fokuseres på leierens interesser. Utleierens motivasjon for å leie ut må også ivaretas. Hans interesse vil som oftest være knyttet til økonomisk avkastning og en fleksibel og forsvarlig utnyttelse av den faste eiendommen. Departementet har derfor tatt tilbørlig hensyn til utleierens interesser ved utformingen av bestemmelsene. Oppfatter utleiesiden bestemmelsen som for strenge, vil en del utleiere avstå fra å leie ut, blant annet vil dette trolig gjelde private utleiere av lofts- og sokkelleiligheter. Lovbestemmelsene har derfor ikke til hensikt å gjøre utleievirksomheten ulønnsom eller unødig byrdefull.

Departementet har lagt vekt på at leieren ikke skal få en ubetinget og varig leierett, uten at han også oppfyller sine forpliktelser etter leieavtalen. Utleieren må ha en rimelig mulighet til benytte husrommet til andre formål. Han må også kunne leie husrommet ut for kortere tid uten at han blir forhindret i selv å gjøre bruk av husrommet igjen, under forutsetning av saklige grunner foreligger. Departementet har derfor veiet leierens behov for trygghet opp mot utleirens ønske om fleksibilitet.

Mange, både familier og enslige, vil komme til å bo i boliger som de selv ikke eier, enten varig eller for kortere perioder. Departementet har tatt sikte på å legge forholdene til rette for at leie av bolig kan være et godt alternativ til andelsboliger og eierboliger.

Når det gjelder den generelle utformingen av lovens bestemmelser, har departementet funnet grunn til å begrense partenes frihet til selv å komme til enighet om innholdet i den enkelte leieavtale. I et moderne samfunn har det blitt forholdsvis vanlig at lover - som også skal utfylle avtaleforholdet - har som formål å ivareta den svakeste partens interesser. Departementet mener at det ved leie av lokaler ikke vil være samme behov for å verne leieren. De sosiale hensyn gjør seg ikke gjeldende i like stor grad her, men det vil også være en del leiere av lokale som ikke har evne til å ivareta sine egne interesser. Enkelte bestemmelser foreslås derfor å være ufravikelige også ved leie av lokaler, selv om det legges opp til større avtalefrihet i slike tilfelle. Ved utforming av loven er det også lagt vekt på å harmonisere denne med annen sammenlignbar kontraktslovgivning, som kjøpsloven, avhendingsloven, bustadoppføringslova m fl.