11 Økonomiske og administrative konsekvenser

11.1 Innledning

I NOU 1997:14 Spillet om pengene uttaler arbeidsgruppen på side 54:

«Forslag om opprettelse av et lotteritilsyn innebærer endringer av administrativ og økonomisk art. Lotteriloven § 4 siste ledd fastslår at Justisdepartementet ved forskrift kan bestemme at kontrollmyndighetens utgifter ved behandling av søknader, trekning, godkjenning og kontroll av spilleinnretninger, samt regnskapskontroll skal dekkes av lotteriarrangør eller annen rekvirent»... «Justisdepartementet har foreløpig ikke funnet å kunne gebyrbelegge annet enn lotteriautomatene. Ved opprettelse av et lotteritilsyn vil slike gebyrer kunne innkreves på en effektiv måte for alle automater. Utvalget har derfor funnet at opprettelsen av lotteritilsynet også i denne relasjon får økonomiske konsekvenser.»

Etter en nærmere gjennomgang av finansieringsgrunnlaget uttaler arbeidsgruppen på side 56:

«Arbeidsgruppen legger følgelig til grunn at alle utgifter forbundet med Lotteritilsynet og den øvrige lotteriforvaltning enkelt vil kunne bli dekket ved gebyrer og avgifter.»

Gjennomføringen av de aktuelle lovforslag vil føre til en omlegging av de administrative sider ved spill- og lotteriforvaltningen. I første rekke er det Justisdepartementets arbeid med behandling av klagesaker innen lotteriområdet som bortfaller. Dernest vil de øvrige departementer med ansvar for spillvirksomhet; Kulturdepartementet og Landbruksdepartementet, erfare at Lotteritilsynet kommer inn som en overordnet kontrollmyndighet for Norsk Tipping AS og Norsk Rikstoto. For alle departementer vil imidlertid lov- og forskriftsansvaret fremdeles være tilbake. De enkelte departementer vil imidlertid i ulik grad kunne ønske å delegere utredningsansvar til Lotteritilsynet.

Departementet legger ikke opp til noen redusert bemanning som en følge av opprettelsen i denne omgang. Det gjenstår et omfattende arbeid knyttet til utarbeidelse av en forskrift til lotteriloven og det vil også bli tatt hensyn til at andre store spørsmål i tilknytning til området vil bli vurdert utredet.

Opprettelsen av et lotteritilsyn vil innebære at politiet samlet sett frigjøres for en del forvaltningsmessige oppgaver som er tillagt etter gjeldende lotterilov. Lovforslaget pålegger samtidig politiet bistandsplikt til Lotteritilsynet. Departementet legger til grunn at politiets oppmerksomhet fortsatt må rettes mot lotterimarkedet som et ledd i kriminalitetsbekjempelsen.

11.2 Kostnader ved Lotteritilsynet

Lotteritilsynet er forutsatt organisert som et direktorat. Det er lagt opp til en bemanning som står i et rimelig forhold til de oppgaver som tillegges Lotteritilsynet. Det er imidlertid lagt stor vekt på at et såpass lite direktorat ikke selv skal bygge opp alle tjenester innenfor ansvarsområdet, men i stor grad basere seg på innkjøpte tjenester. Dette gjelder for registrene som skal opprettes og for kontroll med spesialområder som loddsedler og automater, hvor det er tale om bruk av Kripos og norske eller utenlandske spesialister innen området. Justisdepartementet har i noen tid benyttet seg av tjenester levert av det nederlandske justervesenet i forhold til kontroll av spilleautomater og arbeider nå med kjøp av slike tjenester fra et uavhengig institutt som også utfører slike tjenester for andre lands myndigheter.

Brønnøysundregistrene er forutsatt å bli en viktig samarbeidspartner og tjenesteleverandør for Lotteritilsynet, ved at Brønnøysundregistrene blir registerfører for Lotteriregisteret og Automatregisteret. Det er lagt opp til at Statens Innkrevingssentral skal forestå innkrevingen av gebyrene.

Foruten en sentral organisasjon med ca 35 medarbeidere, inklusive Lotterinemndas sekretariat, er det forutsatt utbygget et inspektørkorps som skal stasjoneres over hele landet. Det er i hovedsak tale om deltidsansatte, som forestår det konkrete tilsynet i lokaler med spill og lotterivirksomhet og av innretninger som benyttes i virksomheten. Departementet antar at det i en viss grad vil være aktuelt å knytte tidligere polititjenestemenn til slike engasjementer, noe som er svært vanlig i andre land med tilsvarende organisering av kontrollarbeidet. Den vanlige betegnelsen for tilsvarende tilsyn i andre land er Gaming Board. Bransjen vil gjennom Lotteritilsynet oppleve en langt sterkere og tettere kontakt med tilsynsmyndigheten enn det som har vært praktisk gjennomførbart fra politiets og Justisdepartementets side.

Det er lagt opp til at kostnadene ved driften skal dekkes gjennom refusjon og gebyrer på de ulike tjenester for kontrollmyndighetene (jf avsnitt 8.1.3). Dette gjelder f eks gjennomføring av trekninger, søknader om godkjenning og registrering, autorisasjon, typegodkjenning av automater, godkjenning av skrapelodd m v.

For Norsk Tipping AS og Stiftelsen Norsk Rikstoto er det tale om de samlede utgifter knyttet til kontrollen. Det antas hensiktsmessig å fastsette gebyr for disse to institusjoner.

For den øvrige del av lotteribransjen legges det opp til fastsetting av gebyrer som gir kostnadsdekning for de enkelte tjenester. Departementet foreslår at det gis adgang til gjennom forskrift å fastsette gebyr for lotterier, slik det også tidligere er lagt opp til. For automatdriften innføres er gebyr i størrelsesorden kr 1000-1500,- pr automat pr år, som avspeiler de reelle utgifter knyttet til kontrollen med denne delen av lotteribransjen. Alle gebyrer forutsettes dekkes av entreprenørene og skal ikke berøre overskuddet til de lotteriverdige formål.

Samlet sett er det lagt opp til at utgiftene til Lotteritilsynet inklusive innkjøpte tjenester, bl a fra Brønnøysundregistrene og Statens Innkrevingssentral, vil utgjøre 45 millioner kroner. Gebyrene vil samlet være i minst samme størrelsesorden. Dersom aktiviteten opprettholdes på samme nivå etter avgiftsinnføringen, også når det gjelder antallet automater, kan inntektene bli noe høyere.

Etablering av Lotteritilsynet og Lotterinemnda vil medføre engangsutgifter på ca 15 millioner kroner. Departementet legger opp til at etableringskostnadene i sin helhet dekkes ved avgifter fra lotteriene.

11.3 Betydning for spill- og lotteribransjen

Spill- og lotteribransjen vil gjennom Lotteritilsynet få en tilsynsmyndighet som i langt større grad enn Justisdepartementet og formentlig de øvrige berørte departementer, vil kunne følge opp deres virksomhet. I samsvar med lovens intensjon er det lagt opp til at bransjen selv skal betale for tilsynsarbeidet. Praktisk sett vil Lotteritilsynet kunne følge aktivt med i den virksomhet som foregår, både hva angår det utstyr som benyttes og de sikkerhetssystemer som legges rundt all spill- og lotterivirksomhet. For etablerte virksomheter som Norsk Tipping AS og Stiftelsen Norsk Rikstoto, vil endringene bli beskjedne, siden Statskontrollen og Statens kontrollkomite for Norsk Rikstoto videreføres som en del av Lotteritilsynet.

For de private lotteriene vil tilsynet og oppfølgingen bli vesentlig forbedret. I forhold til automatene, vil det bli en tett kontroll som både sikrer at kun typegodkjente automater utplasseres, at de utplasseres i godkjente lokaler, at det er tilfredsstillende kontroll med drift, gevinstutbetaling, tømming m v og at det føres regnskap. Det vil være en hovedoppgave å føre kontroll med at bransjen avgir en vesentlig del av omsetningen til lotteriverdige formål, at driftsutgiftene i lotteridriften holdes på et akseptabelt nivå og at de lotteriverdige organisasjonene benytter midlene til de formål som organisasjonene er opprettet til beste for.