12 Merknader til de enkelte bestemmelser

Til § 1

Bestemmelsen regulerer lovens virkeområde.

Første ledd slår fast at loven gjelder for lotterier, jf definisjonene i § 3. Bestemmelsen i annet punktum svarer til gjeldende lov § 1 annet ledd.

Annet ledd fastsetter at loven gjelder så langt den passer for mekaniske eller elektroniske innretninger som mot innskudd gir rett til spill uten mulighet for gevinst (underholdningsautomater).

Tredje ledd er en presisering av gjeldende lov § 2 første ledd annet punktum.

Bestemmelsen innebærer at lotterier på norske skip i rute mellom norsk og utenlandsk havn krever tillatelse, og at lotterilovens øvrige regler får anvendelse med mindre annet er særlig fastsatt i overenskomst med fremmed stat, eller det er gitt unntak i forskrift, jf forslaget § 1 femte ledd litra a og Budsjett-innst S nr 4 (1998-99) fra justiskomiteen om bevilgning på statsbudsjettet for 1999 vedkommende Justis- og politidepartmentet side 13.

Tredje ledd annet punktum svarer til § 2 annet ledd i gjeldende lov.

I fjerde ledd er det inntatt en presisering om at lotterier som har opphavssted eller salgssted utenfor Norge, må ha tillatelse dersom lotteriet retter seg mot personer bosatt i Norge. Slike lotterier kan formidles på ulike måter, f eks post, telefon, elektroniske signaler (herunder Internett) eller lignende. Oppregningen er ment å illustrere de vanligste formidlingsmåter for utenlandske lotterier og er ikke uttømmende. Bestemmelsene i lovens kapittel 4 får anvendelse så langt de passer.

Femte ledd gir Kongen myndighet til å unnta virksomhet som ellers omfattes av lotteriloven.

Femte ledd litra a gir Kongen kompetanse til helt eller delvis å unnta virksomhet som anses som lotteri i henhold til definisjonene i lovens § 3. I tillegg gis Kongen kompetanse til å unnta helt eller delvis fra lotteriloven spill på mekaniske eller elektroniske innretninger som mot innskudd gir rett til spill uten mulighet for gevinst (underholdningsautomater). Dessuten gis Kongen kompetanse til helt eller delvis å unnta virksomhet på norske skip som omfattes av loven. Siste alternativ svarer til gjeldende lov § 2 første ledd annet punktum.

Femte ledd litra b svarer i det vesentlige til gjeldende lov § 2 første punktum. Etter bestemmelsen kan Kongen i forskrift bestemme at loven helt eller delvis skal gjelde for Svalbard. I henhold til lov 17 juli 1925 nr 11 om Svalbard § 2 annet ledd vil lotteriloven ikke komme til anvendelse med mindre det blir særskilt fastsatt. Det vil her være behov for å vurdere i hvilken utstrekning loven bør gis anvendelse på Svalbard.

Til § 2

Denne bestemmelsen er ny og angir formålet med loven. Departementet har funnet det hensiktsmessig å ta inn en formålsbestemmelse for å tydeliggjøre de mål og hensyn loven skal ivareta.

Til § 3

Bestemmelsen svarer i det vesentlige til gjeldende § 1 første ledd litra a til e, men det er foretatt enkelte språklige endringer.

Litra a) Bestemmelsens materielle rekkevidde er uendret i forhold til gjeldende lotterilov, men definisjonen av lotteri er presisert til å omfatte konkurranser under forutsetning av at de tre vilkårene for lotteri er oppfylt.

Litra b) Definisjonen av lykkespill svarer til § 1 første ledd litra b) i gjeldende lov.

Gjeldende § 1 første ledd litra c, d og e er samordnet i § 3 litra c, slik at begrepet «gevinstautomat» anses å omfatte også varegevinstautomater og utbetalingsautomater. Samordningen er begrunnet i at varegevinstautomater og utbetalingsautomater er å anse som gevinstautomater.

Til § 4

Bestemmelsen er en videreføring av tilsvarende bestemmelse i gjeldende lov § 4, med enkelte tilføyelser, jf nedenfor.

Første ledd legger myndighet til å gi forskrift til departementet. Oppregningen er ikke uttømmende. Bestemmelsen inneholder lovens generelle forskriftshjemler (I tillegg inneholder loven forskriftshjemler knyttet til enkeltbestemmelser).

Følgende bestemmelser er nye:

Litra f

Departementet ser behov for at en kan sette nærmere krav i forskrift til alle aktørene som opptrer i lotterimarkedet, i tillegg til gjeldende bestemmelser i § 4 siste strekpunkt om krav til lotteriarrangør og lotterientreprenør. Det kan derfor stilles krav til lokalinnehaver og til produsenter og leverandører av utstyr til bruk i forbindelse med lotterivirksomhet. Det vil særlig være behov for godkjennelse av trykkerier for ulike former av loddsedler o l samt produsenter og leverandører av spilleautomater.

litra g

Bestemmelsen gir departementet hjemmel til å gi nærmere bestemmelser om krav til spillearkader.

litra h

Dette punktet svarer til gjeldende lov § 15. Bestemmelsen er flyttet fordi den er en generell forskriftshjemmel.

Gjeldende § 4 annet ledd er videreført. I tillegg er kontrollmyndighetens adgang til å kreve utgifter dekket, utvidet til å gjelde godkjenning av organisasjoner og foreninger m v i tillegg til godkjenning av spilleinnretninger, herunder automater, autorisasjon og registrering. Bestemmelsen gir departementet adgang til å fastsette gebyr for enkelttjenester, innkreve en årlig avgift og gi bestemmelser om refusjon av utgifter, jf avsnitt 11.2.

Til § 5

Bestemmelsen er ny og legger kompetanse til Lotteritilsynet som i dag er tillagt Justisdepartementet eller politiet.

Lotteritilsynet skal føre kontroll med at bestemmelser som er gitt i eller i medhold av loven blir overholdt, jf bl a eksempel på kontrollmyndighet i § 21.

Lotteritilsynet avgjør saker som er lagt til Lottertilsynet i eller i medhold av loven og er klageinstans for vedtak truffet av politiet. Departementet kan gi generelle pålegg til Lotteritilsynet, men kan ikke instruere Lotteritilsynet i enkeltsaker.

Lotteritilsynet skal ledes av en direktør som oppnevnes av Kongen. Departementet skal gi instruks for stillingen.

Til § 6

Lotterinemnda er et særskilt klageorgan og skal behandle klager over Lotteritilsynets vedtak. Det forventes at de foreslåtte lovendringene i forbindelse med etablering av godkjenningsordning for organisasjoner, autorisasjonsordning og adgang til å stille vilkår om omsetning m v for lotterier, vil medføre en økning av antall klagesaker i en overgangsperiode. Lotterinemnda er forutsatt gitt den kompetanse som følger med oppgaven som klageinstans, herunder adgang til på eget initiativ å omgjøre vedtak fattet i første instans av Lotteritilsynet, når vilkårene i forvaltningsloven § 35 for øvrig er til stede. Lotterinemndas stilling som klageinstans medfører en styringsmulighet over Lotteritilsynets praksis i enkeltsaker. Lotterinemnda har for øvrig ingen generell instruksjonsmyndighet overfor Lotteritilsynet.

I tredje ledd angis det at Lotterinemnda skal ha et sekretariat som foretar saksforberedelse og fremlegger sakene med en innstilling for Lotterinemnda. Sekretariatet skal ha ansatte medarbeidere på heltid og vil være kontaktleddet for henvendelser til Lotterinemnda. Videre vil sekretariatet ha praktiske oppgaver med utskriving av Lotterinemndas vedtak, årsrapport, statistikk, presedensarkiv etc.

Fjerde ledd angir forutsetningene for Lotterinemndas vedtaksmyndighet. For at Lotterinemnda skal være vedtaksdyktig, må alle medlemmene være til stede. Vedtak fattes som flertallsbeslutning. Avhengig av saksmengden må Lotterinemnda jevnlig tre sammen for å behandle de saker sekretariatet fremlegger.

I femte ledd gis departementet adgang til å gi regler om Lotterinemndas organisering av arbeidet, herunder bestemme at enkelte sakstyper kan avgjøres av nemndas leder eller nemndas sekretariat. Bestemmelsen omfatter enkle sakstyper som er egnet for en forenklet behandlingsmåte.

Til § 7

Godkjenning etter loven § 7 første ledd vil gjelde alle organisasjoner, foreninger og andre institusjoner og sammenslutninger som skal avholde et lotteri som krever tillatelse etter § 13.

I vurderingen av om en organisasjon skal godkjennes, vil man foruten å vurdere om organisasjonen er samfunnsnyttig og/eller humanitær, også se hen til bl a organisasjonens medlemsmasse, geografiske utbredelse, alminnelige tillit, økonomi, behovet for lotteriinntekter, organisasjonens muligheter til å skaffe seg midler fra andre kilder m v. En organisasjon kan således ha et samfunnsnyttig og/eller humanitært formål, men likevel ikke bli ansett for å være lotteriverdig. Dette er i overensstemmelse med tidligere forarbeider, jf Ot prp nr 58 (1993-94) om lov om lotterier m v og Innst O nr 9 (1994-95) fra justiskomiteen om lov om lotterier.

Vedtak om godkjenning er enkeltvedtak og kan påklages etter forvaltningslovens regler.

Lotterier som kan avholdes uten tillatelse vil ikke falle inn under en slik godkjenningsordning. Dette gjelder basarer, smålotterier og møtelotterier slik dette er definert i § 13 annet ledd, jf definisjonen av møtelotterier i § 12 annet ledd, som antas ikke å få stor betydning for markedsfordelingen. Det anses også som unødvendig tungvint å stille krav om godkjenning når lotteriet kan avholdes uten tillatelse. Forslaget er i overensstemmelse med departementets syn i Ot prp nr 58 (1993-94) om lov om lotterier m v side 22, hvor det ble uttalt at det bør skje en forenkling av reglene for lokale smålotterier. Dette sluttet justiskomiteen seg til, jf Innst O nr 9 (1994-95) fra justiskomiteen om lov om lotterier m v side 6.

Paragraf 7 første ledd annet punktum fastsetter at ved godkjenningen kan det fastsettes vilkår, herunder om omsetningsramme, øvre grense for antall lotteriformer og lotteritillatelser, øvre grense for antallet automater som kan oppstilles og hva slags automater som kan anvendes m v. Bestemmelsen innebærer bl a en videreføring av bestemmelsen i gjeldende lotterilov § 10 første ledd tredje punktum. Departementet antar at det regelmessig bør fastsettes slike vilkår for godkjenningen, for å sikre at formålet som nevnt i lotteriloven § 2 om en forsvarlig fordeling av inntektsmulighetene fra spill og lotterier blir oppfylt. Departementet fastsetter i dag regelmessig en øvre grense for antallet automater som kan oppstilles i forbindelse med godkjenningen.

I tilfeller hvor organisasjonen, institusjonen eller sammenslutningen i tillatelsen har fått adgang til å fordele midler til andre, kan tillatelsesmyndigheten sette som vilkår at mottaker bør godkjennes. Departementet tenker her på lotterier tilsvarende konseptet til EXTRA, jf den nærmere omtalen av spillet i avsnitt 5.2.5.

Her vil den alminnelige adgang til å fastsette vilkår i § 15 første ledd være tilstrekkelig hjemmel for å stille krav om at mottakeren av lotterimidler må godkjennes.

Etter § 7 annet ledd kan departementet gi det enkelte politidistrikt myndighet til å godkjenne lokale organisasjoner eller foreninger som skal avholde enkeltstående bingoarrangement i egen regi.

Til § 8

Myndigheten til å gi autorisasjon legges som hovedregel til Lotteritilsynet.

I annet ledd andre setning gis imidlertid departementet adgang til å delegere ansvaret til å autorisere lokalinnehavere for nærmere angitte lotterier til politiet.

Lotteriloven § 4 litra f gir departementet adgang til i forskrift å fastsette krav til produsent, leverandør, lotteriarrangør, lotterientreprenør og lokalinnehaver. Departementet vil bl a fastsette et krav om at entreprenørene oppretter en egen konto for de betrodde midlene, etter en modell i advokatforskriften om klientmidler.

Når det gjelder autorisasjon av lotterientreprenør, vil autorisasjon kunne bli nektet bl a dersom entreprenøren tidligere har brutt lotterilovgivningen og de betingelser som er satt for lotterivirksomheten, ikke kan fremlegge skatteattest for de siste 10 årene som viser at han har gjort opp sine skatter og avgifter, at han ikke er vederheftig eller dersom andre forhold gjør at han ikke har nødvendig tillit. Departementet vil imidlertid presisere at dette ikke er en uttømmende liste over når autorisasjon kan nektes.

Autorisasjon av lokalinnehaver kan nektes når lokalinnehaver tidligere har overtrådt lotterilovgivningen og de betingelser som er satt for virksomheten eller dersom andre forhold gjør at han ikke har nødvendig tillit. Det kan for eksempel være dersom lokalinnehaver har eller har hatt oppstilt ulovlige automater hos seg eller lokalinnehaver har mottatt en høyere andel av inntektene enn tillatelsens vilkår gir anledning til.

Departementet foreslår en fullmakt til departementet til å bestemme at også andre aktører må ha autorisasjon. Det kan være aktuelt å kreve at leverandører av automater skal være autorisert.

Vedtak om autorisasjon er et enkeltvedtak og kan påklages i tråd med forvaltningslovens regler.

Til § 9

I første ledd pålegges en organisasjon som i tillegg opptrer som lokalinnehaver eller entreprenør å organisere virksomhetene adskilt, organisasjonsmessig og regnskapsmessig m v, jf avsnitt 5.5.

Annet ledd pålegger lokalinnehavere, entreprenører og organisasjoner og foreninger som driver lotteri med gevinstautomater å opplyse om eierskap i andre foretak eller organisasjoner som driver slik virksomhet. Annet punktum pålegger aktørene som nevnt i § 9 annet ledd første punktum å melde fra til Lotteritilsynet dersom det skjer endringer i ethvert eierskap som omfattes av loven.

Det vises for øvrig til avsnitt 6.

Til § 10

Første ledd første punktum slår fast at den som er godkjent etter § 7 eller autorisert etter § 8, er regnskapspliktig etter lov 17 juli 1998 nr 56 om årsregnskaper (regnskapsloven), med mindre tilsvarende regnskapsplikt følger av annen lovgivning. Dette innebærer bl a plikt til å utarbeide årsregnskap og årsberetning.

I første ledd annet punktum stilles det krav om at dersom virksomhet som nevnt i første punktum inngår i annen næringsvirksomhet, skal lotterivirksomhetens inntekter og utgifter fremgå særskilt av regnskapene. På denne måten kan lotterimyndighetens regnskapskontroll gjennomføres så effektivt som mulig.

Tredje ledd gir departementet fullmakt til å gi forskrift om regnskapsplikten utover de regler som følger av regnskapsloven.

I fjerde ledd innføres revisjonsplikt etter revisorloven for alle entreprenører og organisasjoner som har regnskapsplikt etter paragraf 10. Henvisningen i lovteksten gjelder her både den gamle og den nye revisorloven, avhengig av ikraftsettingen av den nye revisorloven. Virksomhet som kun driver som lokalinnehavere, er unntatt fra revisjonsplikten.

I tredje ledd gis Lotteritilsynet adgang til å dispensere fra regnskaps- og revisjonsplikten. Dette vil antagelig særlig være aktuelt ved liten eller moderat lotterivirksomhet.

Det vises for øvrig til avsnitt 10.4.

Til § 11

Bestemmelsen gir hjemmel til å opprette et sentralt register for alle godkjenninger og autorisasjoner (Lotteriregisteret). Vedtak om tilbakekall og utestenging skal også registreres i Lotteriregisteret. Dette vil fungere på tilsvarende måte som når en konkurskarantene registreres i Konkursregisteret. De nærmere bestemmelsene om registeret vil bli fastsatt i forskrift. Det vises til nærmere omtale i avsnitt 4.2.3.

Videre opprettes et sentralt register for alle automater (Automatregisteret). Registeret gjelder for både gevinstautomater og underholdningsautomater. Ved registrering av den enkelte automat vil det bli gitt et registernummer, som vil bidra til å kunne identifisere den enkelte automat. Departementet vil vurdere å gi bestemmelser om, eventuelt sette som vilkår, at dette registernummeret påføres oppstillingstillatelsen fysisk på automaten, for eksempel i form av et oblat. Dette vil lette kontrolloppgavene for Lotteritilsynet og politiet. I automatregisteret registreres alle relevante opplysninger om automaten, herunder bl a automattype, serienummer fra produsenten, når den er typegodkjent, hvor den enkelte automat er oppstilt og hvem som er eier av automaten. Enhver endring meldes til myndighetene slik at registeret til en hver tid er fullstendig oppdatert.

Til § 12

Bestemmelsen tilsvarer gjeldende lov § 5, men det er foretatt en språklig endring, uten materiell betydning.

Til § 13

Ordlyden i første ledd er endret noe, men svarer i det vesentlige til gjeldende § 6 første ledd.

I annet ledd nevnes lotterier som er unntatt fra plikten til å søke om tillatelse. Adgang til å avholde lotteri med varegevinstautomater uten tillatelse faller bort.

Tredje og fjerde ledd tilsvarer gjeldende § 7 annet og tredje ledd.

Til § 14

Første ledd i bestemmelsen tilsvarer gjeldende § 6 annet ledd, men det er foretatt en klargjøring i første setning slik at det fremkommer at det er organisasjonens virkeområde som er avgjørende for hvor lotteri i henhold til tillatelsen vil foregå.

Annet ledd gjelder myndighetenes vurdering ved tillatelse til spill og lotterier. Bestemmelsen innebærer at det innføres en plikt i hver sak til å vurdere hensynet til en samfunnsmessig forsvarlig vurdering av inntektsmulighetene fra spill- og lotterivirksomheten. Det skal foretas en konkret og helhetlig vurdering hvor flere hensyn skal ivaretas, herunder også forholdet til eventuelle spill utenfor Norges grenser.

Dette nye tredje ledd i bestemmelsen er kun ment som en presisering og synliggjøring av gjeldende rett. Det vises til avsnitt 7.2. Dersom utenlandske lotterier skal gis tillatelse til å drive lotterivirksomhet, forutsettes det at arrangøren har tilknytning til Norge av en viss varighet og styrke. En postadresse er alene ikke nok. Det kan kreves at arrangøren har forretningskontor, avdeling, e l i Norge. Oppregningen i lovteksten er ikke ment å være uttømmende.

Bestemmelsens fjerde ledd er en særregel for lotteri som tilbys via telekommunikasjon eller kringkasting. Det tenkes i dag særlig på Internett eller lignende. Oppregningen er ikke uttømmende og er også ment å dekke fremtidige formidlingskanaler. Bestemmelsen innebærer bl a at lotteri på Internett ikke tillates. Imidlertid kan det gjennom forskrift gitt av Kongen åpnes for lotteri på Internett.

Bestemmelsens femte ledd kan bl a innebære at den nasjonale organisasjonen kan nektes tillatelse, få redusert sin andel av lotterimarkedet, eller løpende tillatelser inndras, dersom den internasjonale grenen av organisasjonen introduserer eller driver et lotteri som selger lodd eller tar i mot innskudd fra personer i Norge uten at det foreligger tillatelse.

Til § 15

Bestemmelsens ordlyd er noe endret, men svarer til gjeldende lov § 13.

Til § 16

Bestemmelsens ordlyd er noe endret, men svarer til gjeldende lov § 11.

Til § 17

Bestemmelsen er ny og fastsetter 18 års aldersgrense for spill på gevinstautomater. Det er ikke meningen å innføre en bestemmelse som medfører at det kan reageres strafferettslig mot person under 18 år som har nådd den kriminelle lavalder som spiller på slik automat. Det er den ansvarlige for automatene, enten lokalinnehaver eller entreprenør som plikter å påse at bestemmelsen om aldersgrense overholdes.

Bestemmelsens annet ledd gir departementet en hjemmel for i forskrift å sette aldersgrense for deltakelse i øvrige lotterier som omfattes av denne loven.

Til § 18

Første ledd svarer til gjeldende lov § 8, men det er foretatt en språklig endring. Lotteritilsynet vil være det sentrale forvaltningsorgan på spill- og lotteriområdet. Trekninger for alle typer spill og lotterier er som hovedregel lagt til Lotteritilsynet, jf nærmere om Lotteritilsynets hovedoppgaver i avsnitt 4.2. Departementet kan delegere myndigheten til annen myndighet. Ved lotterier som nevnt i § 13 annet ledd foretas trekningen av arrangøren.

Til § 19

Bestemmelsen er endret når det gjelder alkoholholdige drikkevarer som premie eller gevinst i private smålotterier, for å bringe reglene i samsvar med alkoholloven § 8-6, annet ledd. Denne bestemmelsen ble vedtatt 16 mai 1997, men § 8-6 annet ledd, er i påvente av endring i lotteriloven ennå ikke trådt i kraft.

Til § 20

I første ledd er det foretatt en tilføyelse av begrepet «pyramidesalg», jf den nærmere omtale av begrepet pyramidesalg i avsnitt 10.7.1.

I annet ledd er det innført adgang for departementet til ved forskrift å gi nærmere bestemmelser om forbudet.

Til § 21

Bestemmelsen gjelder Lotteritilsynets kontrolladgang, jf bestemmelsen i § 5 som legger kontrolloppgaver til Lotteritilsynet. Bestemmelsen er en rammebestemmelse som vil måtte fylles ut med forskrifter fra departementet.

Lotteritilsynets oppgaver og rekkevidden av kompetansebestemmelsene er for øvrig beskrevet i avsnitt 4 og 8.

Til § 22

Etter denne bestemmelsen kan Lotteritilsynet stenge av lokaler eller beslaglegge innretninger dersom det er skjellig grunn til mistanke om overtredelse av bestemmelser gitt i eller i medhold av loven. Lotteritilsynets myndighet gjelder i lokaler der det er gitt tillatelse til lotterivirksomhet og i lokaler som etter sin art er tilgjengelig for allmennheten. Politiet plikter etter anmodning fra Lotteritilsynet å bistå ved avstenging eller beslag. Politiet skal snarest mulig varsles slik at saken kan undergis behandling som straffesak. Se avsnitt 8.1.3.2.

Til § 23

Bestemmelsen tillegger lotterimyndigheten hjemmel til å trekke tilbake godkjenningen, autorisasjonen eller tillatelsen ved gjentatte eller alvorlige brudd på bestemmelser i eller i medhold av loven eller vilkår fastsatt i medhold av loven. Bestemmelsen innebærer bl a en videreføring av bestemmelsen i gjeldende lov § 14 første ledd, men er i tillegg utvidet til å omfatte flere forhold. Bestemmelsen rammer brudd på lotteriloven, men også brudd på regnskapsloven, annen regnskapslovgivning og revisorloven, der det foreligger henholdsvis regnskaps- og revisjonsplikt etter § 10, jf merknadene til § 10.

Et tilbakekall av en autorisasjon overfor en entreprenør kan i praksis bli et næringsforbud dersom lotterivirksomhet er entreprenørens eneste forretningsområde. Det er derfor bare gjentatte eller alvorlige brudd på bestemmelsen som kan medføre et tilbakekall. Når det gjelder autorisasjon for lokalinnehaver, bør terskelen for å få autorisasjon være forholdsvis lav, men da bør det heller ikke så mye til for å trekke autorisasjonen tilbake. Man kan her trekke en sammenligning til skjenkebevillingene. I praksis har departementet ansett det som grovt dersom inntektene fra lotterivirksomheten fordeles i strid med lov, forskrift eller vilkår fastsatt i tillatelsen. En slik fordeling vil lett føre til at formålet med lotteriloven, at lotteriinntektene skal gå til et samfunnsmessig eller humanitært formål, ikke blir oppfylt.

Det vil være samme organ som har gitt tillatelsen, godkjenningen eller autorisasjonen som kan trekke denne tilbake. Da dette følger av alminnelig forvaltningsrett, har departementet ikke funnet det nødvendig å innta dette særskilt i bestemmelsen. Et enkeltvedtak om tilbakekall kan påklages til nærmeste overordnete myndighet. Lotteritilsynet er klageinstans over politiets vedtak, og Lotterinemnda er klageinstans over Lotteritilsynets vedtak. Dersom politiet er delegert myndighet til å godkjenne lokale organisasjoner eller autorisere lokalinnehavere, jf merknadene til § 7 og til § 8, fatter politiet vedtak om tilbakekall i første instans. Politiet fatter også vedtak om tilbakekall av tillatelse dersom politiet har gitt den opprinnelige tillatelsen.

Tilbakekall av en godkjenning medfører at lottertillatelsen(e) også må tilbakekalles. Dersom dette skulle vært uteglemt, må man imidlertid se på tillatelsene som bortfalt i o m at den generelle godkjenningen er bortfalt. Om tilbakekall av en eller flere enkeltstående lotteritillatelser vil få betydning for godkjenningen eller autorisasjonen, må vurderes konkret i hvert tilfelle.

Dersom en autorisasjon tilbakekalles, må tillatelsesmyndigheten vurdere i hvert enkelt tilfelle om tilbakekallet får betydning for foreningens eller organisasjonens tillatelse, jf § 15. Det må kreves en ny tillatelse dersom lokalinnehaverens autorisasjon trekkes tilbake, og organisasjonen ønsker å avholde lotteriet i et annet lokale.

Det presiseres at det skal mer til for å trekke tilbake en godkjenning eller en autorisasjon for entreprenør etter annet ledd enn for å trekke tilbake en enkeltstående tillatelse. En tillatelse kan tilbakekalles også der arrangøren eller de som opptrer på vegne av arrangøren ikke er å bebreide, for eksempel når arrangementet medfører alvorlige ordensproblemer. Et tilbakekall av en godkjenning eller autorisasjon etter annet ledd vil bare være aktuelt dersom noen av aktørene er å bebreide for ordensproblemene.

Bestemmelsens syvende ledd gir en hjemmel for departementet til å gi nærmere regler i forskrift om adgangen til tilbakekall, deriblant en hjemmel til å fastsette en såkalt utestenging for en avgrenset periode. Det vises til avsnitt 9.1.

Til § 24

Bestemmelsen gjelder pålegg om retting av ulovlig forhold og opphør og stenging av ulovlig virksomhet. Rekkevidden av bestemmelsen fremgår gjennom formuleringen «forhold i strid med bestemmelser gitt i eller i medhold av denne loven». Regelen tar dermed sikte på å dekke alle forhold som faller inn under denne lovens regler. Pålegg skal rettes mot den/de som er nærmest til å bære ansvaret for virksomheten. Dette kan være entreprenør, lokalinnehaver, organisasjon eller forening eller andre. Det skal settes en frist for når pålegget skal være gjennomført. Vedtak om pålegg kan påklages. Politiet har alminnelig plikt til å bistå Lotteritilsynet ved iverksetting av pålegg, jf avsnitt 8.1.3.2. Det vises for øvrig til avsnitt 9.2.3.

Til §25

Bestemmelsen gir adgang til å følge opp pålegg med administrativt forelegg med plikt til å etterkomme pålegg. Vedtak om forelegg forutsetter dermed et forutgående pålegg. Forelegget skal rettes mot den pålegget er rettet mot og må innholdsmessig tilsvare påleggets innhold. Det er viktig at forelegget angir nøyaktig hva adressaten skal gjøre. Vedtak om forelegg er i seg selv et enkeltvedtak, men er unntatt fra klageadgang. Den forelegget er rettet mot kan reise søksmål innen 30 dager fra forkynnelsen. Domstolsprøving av forelegg følger de vanlige regler for domstolsprøving. Hvis dette ikke gjøres, vil forelegget ha samme rettsvirkning som rettskraftig dom. Søksmålsfristen kan ikke endres av Lotteritilsynet. Utferdigelse av administrativt forelegg med hjemmel i denne loven er ikke straff og må skilles fra forelegg gitt med hjemmel i straffeprosessloven. Det vises for øvrig til avsnitt 9.2.3.

Til § 26

Bestemmelsen gir adgang for Lotteritilsynet til å fatte vedtak om tvangsmulkt. Tvangsmulkt forutsetter at det er gitt pålegg. Ileggelse av tvangsmulkt er et enkeltvedtak som kan påklages. Tvangsmulkt er ment som en motivasjon for adressaten til å etterkomme pålegg og er ikke straff. Dersom pålegget etterkommes innen fristen, kan ikke tvangsmulkt gis. Dersom klage over vedtak om tvangsmulkt gis oppsettende virkning, jf forvaltningsloven § 42 kan vedtak om tvangsmulkt ikke gis virkning før en eventuell klage over pålegget er avgjort. Dersom klage over vedtak om tvangsmulkt gis oppsettende virkning vil tvangsmulkten løpe, men ikke forfalle før klagen er avgjort i klagers disfavør. Det vises for øvrig til avsnitt 9.2.3.4.

Til § 27

Bestemmelsens første ledd er videreført fra gjeldende lov hva gjelder gjerningsbeskrivelsen og skyldkravet, og omfatter således handlinger og unnlatelser i strid med bestemmelser gitt i lotteriloven, i forskrift med hjemmel i loven, eller i form av vilkår for begunstigende vedtak etter loven. Skyldkravet er uaktsomhet. Medvirkning er straffbart. Strafferammen er hevet fra fengsel inntil tre måneder til fengsel inntil ett år. Bestemmelsen om at forsøk er straffbart er tatt med fordi forsøket ellers ville være straffefritt, idet overtredelse av første ledd av påtalemessige hensyn anses som forseelse, jf straffeloven § 49 annet ledd. Forsøk skal straffes mildere enn fullbyrdet overtredelse, jf straffeloven § 51.

Departementet nevner i annet ledd visse kriterier for grov overtredelse i lovteksten etter modell av ligningsloven § 12-2. Kriteriene er ikke ment å være uttømmende.

Ved de vanligste formuesforbrytelsene er det vanlig å knytte vurderingen av handlingens objektive grovhet bl a til det økonomiske omfang, d v s størrelsen på det beløp som er fravendt eieren. I rettspraksis opererer man således med et økonomisk skille ved ca kr 70 000,-. Overtredelse av lotteriloven vil ofte være dekket av ordinære straffebestemmelser. Praktiske tilfeller er bedrageri der gjerningsmannen foregir å drive lotteri til inntekt for et samfunnsnyttig formål, men tar pengene selv, eller tilfeller hvor automatentreprenøren underslår midler som skulle tilfalt organisasjonen. Lotterilovens straffebestemmelse får således bare praktisk betydning der forholdet ikke rammes av annen strengere bestemmelse.

En viktig forskjell mellom tradisjonell vinningskriminalitet og avholdelse av lotteri uten tillatelse er at det ved sistnevnte handling ikke er noen bestemt person, organisasjon e l som påføres skade. Forutsatt at spillerne kjenner til at automaten er ulovlig og likevel velger å spille på den, kan heller ikke de sies å ha lidd tap. Den økonomiske skade består i at lotterimarkedet som helhet unndras midler som ellers ville kunne fordeles til lotteriverdige formål. Bruken av de økonomiske grenseverdier, som rettspraksis har oppstilt ved for eksempel tyveri, passer derfor ikke like godt for vurdering av handlingens alvorlighetsgrad etter lotteriloven.

Ved avgjørelsen av om overtredelsen skal regnes som grov, skal det som ett av alternativene særlig legges vekt på om handlingen gjelder et betydelig beløp.

Departementet er noe usikker på hvordan en økonomisk grense mellom simpel og grov overtredelse vil bli fastlagt i praksis. Dersom beløpet er i grenseland mellom simpel og grov, kan andre momenter medføre at handlingen anses som grov. Departementet ønsker imidlertid ikke å legge sterke føringer på rettsanvendelsen på området idet avgjørelsen av hva som skal anses som «betydelig beløp» bør avklares gjennom rettspraksis.

Ved siden av handlingens økonomiske omfang vil en rekke omstendigheter kunne bidra til å gjøre overtredelsen grov. Handlingen må for eksempel anses grov dersom lotteriet retter seg mot allmennheten eller en større krets av personer, i motsetning til en liten eller lukket krets. Det må antas at deltagelse i ulovlige lotterier til en viss grad skjer til fortrengsel for spill til inntekt for lotteriverdige formål. Skadevirkningen øker derfor i takt med utbredelsen og tilgjengeligheten av det ulovlige lotteri. Eksempelvis vil en ulovlig automat på en flyplass eller tilsvarende beferdet sted, nå et betydelig større publikum og ha langt større omsetning enn en automat oppstilt i en lokal kiosk. Et ulovlig forhåndstrukket lotteri som selges over et stort område, vil på samme måte utgjøre et større problem enn et lotteri som selges på et avgrenset område.

Vurderingen vil ellers variere med typen lotteri. Lotteri som bevisst retter seg mot barn, bør etter departementets mening vurderes strengere enn andre tilfeller. Dette er derfor nevnt særskilt i lovteksten. Eksempelvis vil ulovlig oppstilling av automater i miljøer hvor barn og unge kan spille uten tilsyn, kunne ha særlig uheldige virkninger. Etter departementets oppfatning bør det videre reageres strengt der arrangøren beviselig har utnyttet spilleavhengighet eller annen svakhet hos enkeltpersoner.

Handlingens straffverdighet vil videre variere med i hvilken grad overskudd tilfaller et samfunnsnyttig eller humanitært formål i tråd med lovens forutsetning. Dersom virksomheten er rent kommersiell, er departementet av den oppfatning at den strengere strafferamme alltid bør anvendes. Av andre skjerpende omstendigheter nevnes at tillatelsesmyndigheten føres bak lyset med uriktige eller ufullstendige opplysninger, eller lotteriet tjener til å finansiere annen straffbar virksomhet eller har tilknytning til organisert kriminalitet.

Bestemmelsen viderefører gjeldende lovs strafferamme på fengsel inntil tre år for overtredelse av forskrift etter § 15, (forbud mot spesielle lotteriformer eller besittelse av lotteriinnretninger m v) og for overtredelse av forbudet mot pyramidespill, m v, jf gjeldende lov § 16.

I tredje ledd angis at påtalekompetansen ved overtredelse etter første ledd (simpel overtredelse) er lagt til politiet, mens statsadvokaten har kompetansen ved grov overtredelse.

I fjerde ledd angis at ved overtredelse av § 10 gjelder straffebestemmelsen i regnskapsloven § 8-5.

Til § 28

Bestemmelsen er en ikrafttredelse- og overgangsbestemmelse. Kongen gis myndighet til å fastsette overgangsbestemmelser.