1 Proposisjonens hovedinnhold

Kulturdepartementet legger med dette fram forslag til endringer i lov 12 mai 1961 nr 2 om opphavsrett til åndsverk m v (åndsverkloven) til gjennomføring av EUs direktiv om rettslig vern av databaser (96/9/EF).

EU vedtok det såkalte databasedirektivet 11 mars 1996. Direktivet er gjort til del av EØS-avtalen, vedlegg XVII om opphavsrett, ved Stortingets godkjenning 15 mai 1997 av EØS-komiteens beslutning nr 59/96 (jf St prp 36 for 1996-97, Innst S 182 for 1996-97).

Direktivet tar sikte på å harmonisere nivået for vern av databaser innen det indre marked. Formålet er bl a å stå styrket i konkurransen på det globale databasetjeneste-marked, og å sikre like konkurransevilkår innenfor fellesskapet.

Databaser er systematiserte samlinger av informasjon, og kan være svært verdifulle produkter i dagens informasjonssamfunn. Et stort og stadig økende tilfang av informasjon gjør det desto viktigere å kunne skille mellom relevant og ikke-relevant informasjon. Et produkt, som tilbyr komplett og strukturert informasjon om avgrensede områder tilpasset ulike brukeres behov, kan derfor møte stor etterspørsel. Det er vernet for slike produkter direktivet regulerer, idet vernet samtidig søkes balansert mot samfunnets åpenbare krav på tilgang til informasjon.

Direktivet gir et opphavsrettslig vern såvel som et investeringsmessig begrunnet særskilt vern for databaser. Gjeldende norsk rett gir allerede et utstrakt immaterialrettslig vern for databaser. Databaser kan være vernet som åndsverk hvis de fyller krav til verkshøyde, og de kan vernes etter den såkalte katalogregelen i åndsverkloven dersom de inneholder et større antall opplysninger.

Direktivet gjør det derfor etter departementets syn ikke nødvendig med omfattende endringer i åndsverkloven.

Det foreslås en endring i bestemmelsen om eksemplarfremstilling til privat bruk i § 12 slik at denne ikke lenger vil omfatte digital kopiering av databaser. Videre foreslås retten til fremføring av databaser ved undervisning i § 21 begrenset til undervisning som ikke er ervervsmessig. Det foreslås en bestemmelse i § 39h som skal sikre en rettmessig bruker av en database tilgang til dens innhold. Når det gjelder gjennomføringen av det særskilte investeringsmessig begrunnede databasevern, det såkalte sui-generis-vernet, foreslår departementet at dette skjer ved endringer i § 43 om vern for katalogarbeider. Det foreslås en utvidelse av vernets innhold til å omfatte eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring for allmennheten samt innføring av et alternativt vilkår for vern basert på om arbeidet er resultat av en vesentlig investering. Videre foreslås endringer i vernetiden for katalogarbeider, og en presisering av direktivets bestemmelse om bruk av uvesentlige deler av slike arbeider. Til slutt foreslås at det for arbeider etter § 43 skal gjelde de samme avgrensinger som for det opphavsrettslige vern. Det foreslås en endring i § 58 om hvem som skal nyte vern etter § 43, og i tillegg særskilte overgangsregler. Disse overgangsreglene innebærer bl a at visse arbeider som i dag er uten vern vil få vern etter § 43.

Direktivet og dets konsekvenser har vært gjenstand for analyse i nordiske departementale drøftelser om opphavsrett. De nordiske løsningsforslag til gjennomføring av direktivet er i all hovedsak ensartede. Hittil er det Sverige og Finland som har de nødvendige lovendringer i kraft.

Proposisjonen inneholder en gjennomgang av gjeldende retts vern av databaser, samt en gjennomgang av direktivet med departementets vurderinger av hvorvidt de enkelte direktivbestemmelser nødvendiggjør endringer i åndsverkloven. I tillegg tas enkelte temaer opp i kapitlet om generelle høringsuttalelser, der departementet knytter visse merknader til enkelte mer generelle problemstillinger som høringsinstansene har tatt opp i sine høringssvar.