7 Ikrafttredelses- og overgangsregler

Det er ikke nødvendig verken med lov- eller forskriftsendringer for så vidt gjelder hvem som skal nyte opphavsrettslig vern for databaser som er åndsverk.

Samtlige EØS-land er nå forpliktet til å gi databasevern til borgere fra andre EØS-land og selskap som har sete i slike land. I dag gis vårt katalogvern kun til rettighetshavere som har utgitt sitt arbeid i Norge. Vi må derfor endre disse kriteriene for vern i åndsverkloven § 58. Lovens § 59 gir hjemmel til ved forskrift å gi loven anvendelse på arbeider med tilknytning til en fremmed stat. Bruk av hjemmelen fordrer imidlertid gjensidighet, det vil si at vern i samme omfang gis i den fremmede stat for arbeider med tilknytning til Norge. Samtidig er vi ved EØS-avtalen forpliktet til - uavhengig av gjensidighet - å gi samme vern til borgere og juridiske personer i øvrige EØS-land som vi gir egne borgere/juridiske personer. Fordi vi ved forslaget til endringer i § 43 gir det nye, utvidede vernet til alle arbeider som i dag er omfattet av bestemmelsen, går vi noe lenger enn direktivet krever av medlemsstatene. Dette betyr at forutsetningen om gjensidighet i § 59 ikke er oppfylt, idet f eks Belgia ikke vil være forpliktet til å gi arbeider som ikke er databaser, slikt vern. Departementet foreslår derfor at vernets rekkevidde med hensyn til tilknytningskriteriet angis i loven, ved en endring i § 58.

Åndsverkloven § 60 vil innebære at endringene ved lovforslaget her vil gjelde allerede eksisterende databaser. På grunn av den forlengede vernetiden, og de nye kriterier for vern, vil dette bety en gjenoppliving av vernet for databaser som har falt i det fri etter gjeldende regler, men som ville vært vernet etter de nye bestemmelsene, samt vern for eksisterende databaser som pr i dag ikke har vært vernet. Dette er i samsvar med direktivets bestemmelser. Det gis samtidig overgangsbestemmelser for å sikre brukere mot urimelige konsekvenser av gjenoppliving. Dette i tillegg til åndsverkloven § 60 andre ledd, som gir regler om rett til å forføye over allerede fremstilte eksemplar selv om lovendringer gir vern til arbeider som hittil har vært fri. Det gis en særskilt overgangsbestemmelse til gjennomføring av direktivet art 14 nr 5 som innebærer at hvis en database er fremstilt ikke mer enn 15 år før 1 januar 1998, skal vernetiden være 15 år, regnet fra 1 januar 1998, det vil si at vernet utløper 1 januar 2013.

Lovendringen vil bli foreslått satt i kraft straks.