8 Økonomiske og administrative konsekvenser

I motsetning til hva som gjelder for flere andre land der EUs databasedirektiv gjennomføres i nasjonal lovgivning, er det for norsk retts vedkommende ikke nødvendig med vesentlige endringer i åndsverkloven for å bringe loven i tråd med direktivet. Dette henger som tidligere nevnt sammen med at vi har et vern i dag for databaser som ikke er åndsverk.

Ved innføringen av et annet kriterium for vern av databaser som ikke er åndsverk, vil imidlertid flere databaser enn tidligere kunne omfattes av en enerett. Samtidig utvides vernets omfang for den som har rettighetene til databasen. Allerede etter gjeldende rett gir imidlertid markedsføringslovgivningen og de ulovfestede prinsipper om beskyttelse mot illojal konkurranse en form for supplerende beskyttelse av næringsdrivendes investeringer mot andres illojale utnyttelse. Denne beskyttelsen er utformet ved generelle prinsipper som ikke er bundet opp til den gjeldende katalogregelens kriterier for en databases såkalte katalogvern, og er derfor allerede i dag prinsipielt anvendelig der det skjer en illojal utnytting av en database som er resultat av vesentlige investeringer. For så vidt gjelder omfanget av den eneretten som katalogregelen nå vil gi, er det dessuten opprettholdt avgrensninger i retten i samme omfang som for opphavsrettslig vernede databaser.

I forbindelse med høringen har så vel Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet og Universitetet i Oslo (med tilslutning fra andre universiteter og høyskoler) bemerket at gjennomføringen av direktivet vil gi merkostnader for universitetene som brukere, men at en er innforstått med disse omkostninger i den utstrekning de er en direkte følge av direktivet.

De særskilte overgangsbestemmelser i lovforslaget innebærer også en gjenoppliving av vernet for databaser som vil gi merkostnader for brukere, hva enten disse er private eller offentlige. Hvilket omfang dette vil ha er det vanskelig å ha en sikker formening om. Også databaser så langt tilbake som 1983 vil nå være vernet i henhold til den nye vernetiden. Der klarering ikke tidligere var nødvendig for utnyttelse, vil samtykke nå være nødvendig, hvilket vil bety økte kostnader. På den annen side vil departementet anta at etterspørselen etter de eldste databasene under enhver omstendighet sjelden vil være særlig stor hos brukerne, fordi innholdet ikke er oppdatert. De oppdaterte versjoner kan nyte særskilt vern med vernetid som fremdeles løper etter gjeldende rett, hvor brukeren avhengig av utnyttelsesmåten allikevel må ha samtykke.